Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 13.10.2010 Tidspunkt: 10:00 Rådhuset, Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, Vibeke Nikolaisen, telefon 75 55 50 12, e-post: vibeke.nikolaisen@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 29.09.10 Orientering om statsbudsjettet og fremdrift i rådmannens budsjettbehandling. Side 1
Saksliste Saksnr Innhold PS 10/129 Tertialrapport 2/2010 med budsjettreguleringer PS 10/130 Utvidelse av utskrivningsområdet for eiendomsskatt PS 10/131 Kommunebarometer for 2009 PS 10/132 Økt bruk av tiltak i barnevernet PS 10/133 Vestvatn skianlegg - status PS 10/134 Amundsen eiendom As - opsjon på kjøp av tomt Kvalvikodden PS 10/135 Kaier på Valen - godkjenning av avtalesett for overdragelse og utvidelse av kaier PS 10/136 Skjenkebevilling i Restaurant Smak PS 10/137 Endring av salgsbevilling for Coop Mega City Nord og Coop Mega Mørkved PS 10/138 Møteplan 2011. PS 10/139 Referatsaker RS 10/19 Referat - AU-møte 10.september 2010 RS 10/20 Startlån og tilskudd 2010 - årets midler brukt opp Bodø, 6. oktober 2010 Odd-Tore Fygle Ordfører Linda K. Storjord formannskapssekretær Side 2
Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.09.2010 50108/2010 2010/1358 3 210 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/129 Formannskapet 13.10.2010 Bystyret 28.10.2010 Tertialrapport 2/2010 med budsjettreguleringer 1. Sammendrag Tertialrapport 2 gir en oppdatert oversikt over kommunens økonomi pr 31.8. Budsjettregulering er foreslått der hvor det er nødvendig. Avdelingenes tertialrapporter følger denne rapport som utrykte vedlegg. Tjenesteavdelingene melder om et samlet problem på mellom 53,5 og 54,5 mill kr (før tiltak). Rådmannens vurdering etter tiltak er et merforbruk på mellom 31 og 37 mill kr og er vist i kolonne til høyre, og sammenliknet med 1 tertial: 1. tertialrapport 2. tertialrapport 2.tertialrapport Før tiltak Etter tiltak Sentraladministrasjon balanse 0,5 mill 0,5 mill Grunnskole balanse balanse balanse Barnehage balanse 1,5 mill 1,5 mill OK-øvrig balanse -3 mill -3 mill Pleie- og omsørg -15-20 mill -19-22 mill -15-20 mill HS-øvrig -12-13 mill -17-18 mill -17-18 mill Eiendom balanse balanse balanse Teknisk avdeling balanse -14,5-15,5 mill balanse Interne bedrifter balanse 2 mill 2 mill Sammenlignet med prognose pr 1 tertialrapport er dette en svak forverring for blant annet sosialtjenesten og barnevernet. For pleie og omsorg viser regnskapet en svak forbedring, slik at prognosen fra forrige tertial er blitt mer realistisk. Rammeområde 8 har samlet sett frie midler på ca 18 mill kr som foreslås anvendt til dekning av erstatningskrav og økt reguleringspremie. Det er da ingen kjente reserver som kan bidra til å dekke eller redusere et mulig merforbruk. Det endelige regnskapsresultatet vil imidlertid avhenge av endelig avregning for skatt- og rammetilskudd og føring av premieavviket. Et positivt premieavvik har kommunen budsjettert avsatt til fond, men dersom regnskapsresultatet blir negativt må dette strykes. Det betyr uansett at kommunen har et driftsnivå som ikke er i tråd med inntektsforutsetningene. Samlet prognose for kommunen anslås til å bli et merforbruk på mellom 31-37 mill kr. Postering av et positivt premieavvik vil kunne endre dette til balanse. Side 3
2. Budsjettgjennomføring og budsjettregulering 2.1 Sentraladministrasjon Budsjettgjennomføring er samlet sett under kontroll. Microsoft revisjon har avdekket lisensavvik på noen databaseservere som medfører økt lisenskostnad på 0,25 mill kr. Denne og andre innmeldte utfordringer forsøkes løst innenfor egne budsjettrammer. Sentraladministrasjon forventer et mindreutgift ved årets slutt på inntil 0,5 mill kr. Investeringer 9962 IT systemer: Prosjektet har merforbruk på 0,7 mill kr pga forsert fremdriftsplan. Finansiering tas i forbindelse med årsavslutningen. 2.2 Grunnskole Regnskapet viser at grunnskole ligger lavt i forbruksprosent sammenlignet med i fjor. Dette vil ta seg opp i løpet av høsten pga flere forhold, bl a som følge av statlige satsinger innenfor tidlig innsats, leksehjelp og fysisk aktivitet i skolen. I tilegg gjøres det store utbetalinger til kommuner som har fosterhjemsbarn fra Bodø. Bodøsjøen skole har ungdomstrinn med større bygg og høyere månedlig forbruk fra i høst. Det forventes balanse for sektoren samlet sett. Investeringer Prosjekt 9027 Skoleløsning Saltvern : Fløy E (klasserom), underetasje fløy J (mediatek) og områder i fløy A/B er overlevert og satt i drift i løpet av vårhalvåret. Anbudsdokumenter for fløy G og I er under utarbeidelse. En investeringsplan med ca. 65 prioriterte punkter ferdigstilles medio august. Det arbeides ut fra en ramme på 14,5 mill kr i 2010. 4,5 mill kr er overført fra 2009. 5 mill kr er bevilget for 2010 og formannskapet har framskyndet ei bevilgning for 2011 til bruk i 2010. Ved utgangen av august var det brukt 6,3 mill kr. Prosjekt 9015 Opprustning skolegårder: Det gjenstår ca 0,6 mill kr fra tidligere års bevilgninger. Hvis to tippemiddelsøknader på allerede fullførte prosjekter innvilges, vil det være totalt ca 0,95 mill kr til disposisjon. Midlene brukes til å ferdigstille allerede igangsatte prosjekter og i verksette tiltak på skoler hvor det ikke er kommet i gang noe opprustning av utearealet. 2.3 Barnehage De fleste barnehagene har nøktern drift og venter også i år å styre mot et mindreforbruk. Aktiviteten øker noe i høsten på grunn av merinntak som finansieres av økt statstilskudd. Bystyret vedtok i sak 10/35 utvidelse av barnehagekapasitet med 182 småbarnsplasser. Tiltakene har en årlig merkostnad på 29,4 mill kr og finansieres av statstilskudd, skjønnsmidler og foreldrebetaling. Det er usikkert om ny finansieringsordning fra årsskiftet ivaretar vekst ved å finansier økte plasser. På grunn av at noen tilskudd til private barnehager skal klagebehandles hos Fylkesmannen, er det usikkert hvor stor den samlede utbetalingen til private barnehager blir. Barnehagene styrer mot mindreforbruk på 1,5 mill kr. Det foreslås følgende budsjettreguleringer: Lønns- og driftskostn. bhg, økt utg kr 12 266 000,- Statstilskudd bhg, økt innt bhg kr 7 366 700,- Foreldrebetaling, økt innt bhg kr 2 450 000,- Skjønnsmidler, økt innt bhg kr 2 450 000,- Side 4
2.4 OK-øvrig (fellesadministrasjon, bibliotek, flyktning, barnevern, helsesøster, kultur, familiesenter og kulturkontoret) Fellesadministrasjon forventer et mindreforbruk ca 0,5mill kr. Bibliotek: Forventer balanse. Flyktningkontor: Bosetting følger plan, men det ventes færre familiegjenforente enn tidligere år. Dette kompenseres likevel av ekstrautbetalinger knyttet til enslige mindreårige og inntektene blir derfor omtrent som budsjettert. Lavere bosetting gir noe lavere utgifter på introduksjonsprogrammet, selv om sosialhjelpsutgiftene er noe høye. Forventet mindreforbruk er på ca 2 mill kr. Barnevern: Opprinnelig merforbruk var i 1. tertial estimert til 8,8 mill kr som ble nedjustert på grunn av interne omdisponeringer på 4,8 mill kr og ekstra bevilgning på 1 mill kr. Det er fortsatt utgiftsvekst, hovedsakelig knyttet til tiltak utenfor hjemmet samt noe overtidsbruk. Forventet merforbruk pr i dag er på 6 mill kr på tross av omdisponeringene gjort tidligere i år. Dette vil i stor grad avhenge av tiltaksbruk på slutten av året. Helsesøstertjeneste: Forventer et mindreforbruk på ca 0,2 mill kr. Kulturkontoret har utfordringer i driften som forsøkes løst innenfor budsjettrammen. Det forventes balanse ved årets slutt. Familiesentrene: Forventer mindreforbruk på ca 0,3 mill kr på grunn av åpning Tverlandet familiesenter senere enn planlagt. De fleste kontorene forventer balanse eller mindreforbruk. Barnvernets prognose er forverret på tross av tiltak iverksatt tidlig på året. Forventet mindreforbruk for OK øvrig er samlet på 3 mill kr. 2.5 Pleie- og omsorg Regnskapet viser et merforbruk på 15,6 mill kr, hvor lønn utgjør 7,6 mill kr, driftsutgifter 4,2 mill kr og inntektssvikt 3,8 mill kr. Merforbruk på lønn flater ut i forhold til første tertial, der merforbruket var 8,2 mill kr. Siden forrige tertialrapport har det vært fokus på å holde nede utgiftene til vikar og dette ser ut til å virke. En positiv utvikling i sykefraværet bidrar også til å holde merforbruket nede. Det er viktig at det fortsatt holdes fokus på å holde utgifter til vikar og overtid nede. Videre må utgifter til vedlikehold og kompetansetiltak holdes på et absolutt minimum. Ytterligere tiltak må sees i sammenheng med budsjettprosessen for 2011. På driftssiden har avdelingen et merforbruk på 4,2 mill kr. Regnskapstall fra tidligere år viser at driftsutgiftene øker mot slutten av året, slik at merforbruket her, totalt for 2010, sannsynligvis vil komme på 6-10 mill kr. Prognosen fra forrige tertial, som ble satt etter en vurdering av tiltak, ser ut til å opprettholdes. Det betyr at vi ser at tiltakene i noen grad virker. Prognose fra 1 tertial på -15-20 mill kr opprettholdes. Dersom positiv trend fortsetter, kan denne bli lavere. 2.6 HS-øvrig (kommunaldirektør, NAV, helsekontoret, kjøkkendrift, tildelingskontoret, avlastning, dagrehabiliteringer) HS- øvrig har et betydelig og økende merforbruk pr utgangen av august. Helsekontoret har stabil drift. Side 5
Dag Rehabilitering har merforbruk på 0,6 mill kr som skyldes lønn. Tildelingskontoret har merforbruk for omsorgslønn og ressurskrevende brukere innen ruskapittelet på 1,5 mill kr. Kontoret har redusert nivået på omsorgslønn og andre driftsutgifter, men dette er ikke nok til å dekke opp merforbruket. Kommunaldirektør har et budsjettproblem på til sammen 4,74 mill kr hvorav 1,1 mill kr skyldes transport av brukere. Det er påbegynt arbeid med gjennomgang av avdelingens rutiner knyttet til transport av brukere og det skal utarbeides grunnlag for ny avtale for samme område, men vil trolig ikke gi vesentlig effekt for regnskapet i 2010. Kjøkkendriften har inntektssvikt på 1 mill kr. NAV har et økende merforbruk til sosialhjelp som pr i dag er på 7,8 mill kr. NAV sitt langsiktige virkemiddel for å redusere utbetalinger til sosialhjelp er kvalifiseringsprogrammet. Kvalifiseringsprogrammet ble iverksatt fra årsskiftet 2010. Det har vært i drift i for kort tid til at tiltaket per 2.tertial har gitt effekt i regnskapet. Tiltak som NAV har iverksatt og som vil gi effekt i 2010 er styrking av personalet i antall og kompetanse. Styrking av personell gjøres med omdisponering av egne ansatte. NAV har også iverksatt gjennomgang av rutiner knyttet til utbetaling av sosialstønad, og overføring av innkrevingsoppgave for sosiale lån til Kemneren. Avlastning har et estimert merforbruk på 2,3 mill kr knyttet til støttekontakt og privatavlastning. Merforbruk hos NAV medfører at prognosen øker til mellom -17og -18 mill kr. 2.7 Eiendomskontoret Eiendomskontorets drift er i all hovedsak i tråd med regulert budsjett. Fra 1.oktober blir nytt boligkontor etablert. Dagens boligseksjon i eiendomskontoret utgjør størstedelen av medarbeidere i den nye virksomheten. Eiendomskontoret vil fra årsskiftet ha ansvar for periodisk vedlikehold av boligmassen, mens boligadministrasjon og oppfølging av leietakere vil ligge i det nye kontoret. Vedlikehold av bygningsmassen følger Tiltaksplan for vedlikehold av bygg 2010-2013. Hittil i år har fem skader i bygningsmassen utløst bruk av forsikringsordningen. Dette har gitt økte utgifter og inntekter gjennom forsikringsoppgjør. Hendelsene gir ingen nettoeffekt for budsjettrammen. Innenfor boligdrift foretas det tilpasninger av budsjett. Tilpasningene påvirker ikke budsjettrammen for boligdriften. Utgifter til innleide boliger blir lavere likeså reduseres husleiene. Kald vinter ga høyere utgifter til strøm. Store ødeleggelser i noen leiligheter samt flere forsikringssaker medfører omprioritering i bruk av midler innenfor eget budsjett. Eiendomskontoret forventer balanse ved årets slutt. Investeringer Mangel på næringsarealer påvirker kommunens mulighet til å imøtekomme søknader om næringstomt. I løpet av året har er det håndgitt to tomter på Kvalvikodden. Det er derfor viktig at arbeidet med ny adkomst og byggemodning av Kvalvikodden prioriteres. For inneværende år forventes tomtesalgsinntektene å være ca 1,2 mill kr lavere enn budsjettert. Markedssituasjonen er bedre enn i 2009 med flere deltagere i anbudskonkurransene og gunstigere priser for byggherren. Det er fortsatt veldig vanskelig å få utbedret mangler og reklamasjoner på overtatte prosjekter. Det er en klar tendens at byggherren må bruke større ressurser for å sikre at det planlegges og bygges inn gode nok kvaliteter i prosjektene. Sterkere fokus på offentlige anskaffelser med kompliserte regler og lav terskel for å klage medfører stadig mer krevende og forlengede kontraheringsprosesser med påfølgende økt tidsforbruk og forsinkelse i prosjekter. Side 6
Prosjekter med merforbruk/merkostnad 9276 Barnas Hus barnehage: Vedtatt kostnadsramme 18,35 mill kr. Det er registrert et merforbruk på ca. 0,1 mill kr. Barnehagen ble overtatt i august 2007. Garantitiden er over. Gjenstår noen mindre restarbeider. Merforbruket dekkes ved tilsvarende mindre forbruk på ansvar 9232 Jentoftsletta barnehage. 9395 Vebjørn Tandbergs vei 7:Vedtatt kostnadsramme 64,4 mill kr. Prosjektet har pr i dag et merforbruk, men det vil påløpe ytterligere noen kroner. Det foreslås at dette tas opp i regnskapsavlutning for 2010. 9546 Tverlandet kunstgressban :Vedtatt kostnadsramme på 10,9 mill kr. Det er registrert et merforbruk på ca. 0,03 mill kr. Merforbruket foreslås dekket med tilsvarende mindre forbruk på ansvar 9232 Jentoftsletta barnehage. 9549 Kunstgresspakken 2009 (Løpsmark, Limyra og Stordalen):Vedtatt kostnadsramme for de tre prosjektene er 22,185 mill kr. Limyra og Stordalen kunstgressbaner er iht. budsjett. Sluttoppgjør er nå gjennomført også på Løpsmark kunstgressbane. Det blir et merforbruk på 0,95 mill kr. Merforbruket foreslås dekket av tilsvarende mindre forbruk på ansvar 9550 Kunstgresspakken 2010. Alle banene ble ferdigstilt i september 2009. 9575 Hunstad kirke: Vedtatt kostnadsramme 57,5 mill kr. Kvalitetssikring av prosjektet har vist at kostnadene blir 68,75 mill kr. Det er avdekket mangelfull prosjektering som er nå rettet opp. Denne prosessen har tatt en del tid, slik at antatt ferdigstillelse er endret fra desember 2011 til mai 2012. Rivingsentreprisen ventes oppstartet i desember 2010, og bygging i februar 2011. 9300 Tiltakspakke: Små bygningsmessige tilpasninger i HS-bygg. Vedtatt kostnadsramme 1,5 mill kr i 2009. Endelig ferdigstilles 2010. Merforbruk er på 0,3 mill kr. Foreslås regulert mot 9236 Brannoppgradering 0,1 mill kr og mot 9232 Jentofsletta barnehage 0,2 mill kr. 9510 ENOVA (enøktiltak):tilskudd fra ENOVA til energisparende tiltak i kommunens bygningsmasse. Kostnadsramme 6,3 mill kr. Ferdigstilt august 2010. Forbruk er 0,3 mill kr mer enn budsjett. Foreslås regulert mot 9236 Brannoppgradering. Prosjekter med mindre forbruk 9232 Jentoftsletta barnehage:vedtatt kostnadsramme 17,4 mill kr. Reserve 0,15 mill kr. Barnehagen ble overtatt i oktober 2008. Det foreslås overført 0,1 mill kr til ansvar 9276 Barnas Hus, 0,03 mill kr til ansvar 9546 Tverlandet kunstgressbane og 0,2 mill kr til ansvar 9510 ENOVA. 9390 Hovdejordet - nytt sykehjem felt B4:Vedtatt kostnadsramme 355 mill kr. Husbanken har gitt tilsagn om 48,4 mill kr i investeringstilskudd til prosjektet. Bodø kommune er klaget inn til KOFA for å feilaktig ha avlyst første anbudskonkurranse. Ny anbudskonkurranse er nå gjennomført. Byggearbeidene startet i juni. Forventet ferdigstillelse juli 2012. Noen entrepriser kontraheres i september. Kostnadsrammen kan deretter reguleres betydelig ned. 9550 Kunstgresspakke 2010(Alstad, Bankgata 11 og Bankgata 7):Vedtatt kostnadsramme for de tre prosjektene til sammen er 14,3 mill kr. Gjenstående reserve er ca. 1 mill kr. Banene er overtatt i september 2010. Mindre forbruk på 0,95 mill kr foreslås omprioritert til å dekke merkostnadene på ansvar 9349 Kunstgresspakken 2009. 9929 Terminalkai Nord: Vedtatt kostnadsramme 55 mill kr. Forprosjekt er avsluttet. Ca. 1,35 mill kr er brukt. Prosjektet er lagt på is og 53,65 mill kr gjenstår. Prosjekt og ansvarsnummer foreslås avsluttet. Side 7
9236 Brannoppgradering: Vedtatt kostnadsramme 56 mill kr med 7 mill kr i 2010. Forventet forbruk i år er 1 mill kr mindre enn budsjettert. Det foreslås overført 0,46 mill kr til ansvar 9300 Tiltakspakke og 0,16 mill kr 9510 ENOVA. Resterende bevilgning 0,54 mill kr foreslås overført til 2011. 9366 Kjøp av flyktingboliger: Vedtatt kostnadsramme 22 mill kr. Det planlegges kjøp av boliger for 20 mill kr for 2010. For alle kjøp søkes det om tilskudd fra Husbanken. 9371 Høglia oppbygging etter brann::bevilgning på 5 mill kr. Det planlegges brukt ca 3 mill kr i 2010. Prosjekter med endret fremdrift 9380 Årnesveien 4 (rus/psykiatriboliger):vedtatt kostnadsramme 30 mill kr. Prosjektet omfatter ombygging av tidligere Bodin sykehjem til 16 rus/psykiatriboliger og sonebase for oppfølgingstjenesten for rus og psykiatri. Husbanken har gitt et tilskudd på 12 mill kr. Det er tidligere meldt at prosjektet skal ferdigstilles i løpet av 2011. Dette er blitt forsinket pga av endringer i nøkkelpersonell i prosjektet. Fremdriftsplanen er fortsatt litt usikker, men det arbeides mot følgende delfrister: Prosjekteringsstart september 2010, byggestart mai 2011 og ferdigstillelse mars 2012. 9544 Trafikksikkerhetssenteret på Bratt n: Vedtatt kostnadsramme 17 mill kr. Finansiering er på plass med ulike tilskudd. Dette skal dekke både bygget og innholdet i bygget. Forprosjekt er utarbeidet. Det er tidligere rapportert byggestart høst 2010, men det ser nå ut til å bli vår 2011. 9218 Ventilasjon Kirkhaugen: Vedtatt kostnadsramme 6 mill kr. Det er brukt 1 mill 2010 til oppgradering av ventilasjon i gym.salen. Resten ca 5 mill kr, vil ikke bli aktivert i 2010 som følge av usikkerhet rundt fremtidig bruk av bygget. Oppgradering avventes inntil konklusjoner for fremtidig bruk av Kirkhaugen foreligger. Gjenstående midler foreslås overført til 2011. Andre prosjekter 9242 Bodøsjøen skole byggetrinn 2:Vedtatt kostnadsramme 84,9 mill kr. Gjenstående reserve ca. 1,63 mill kr. Nybygg og VA-anlegg er ferdigstilt. Ombygging av eksisterende skole pågår, ferdigstilles januar 2011. 9368 Utvikling av nye Vollsletta: Vedtatt kostnadsramme 2,0 mill kr. Utredningen vil bli lagt frem for Bystyret i møte 28. oktober etter forutgående behandling i HSkomiteen og formannskapet. 9466 Utvidelse av Kirkhaugen barnehage: Det er konkludert med at det ikke lar seg gjøre å utvide Kirkhaugen barnehage i 2011 uten at det utløser krav om utbedringer av bygget i størrelsesorden 50 mill kr. Oppgaven endres derfor til å vurdere konsekvenser av å konsolidere dagens virksomhet i bygget, kontra å fylle ledig areal i bygget og oppdatere det til dagens krav. 9487 Rådhuskvartalet: Vedtatt kostnadsramme 1,5 mill kr. Prosjektet er flyttet over til drift da dette dreier seg om en driftsoppgave som må finansieres med driftsmidler. Videreføring av prosjektet vil bli vurdert i forbindelse med budsjettprosessen. 9493 Kaier på Valen: Vedtatt kostnadsramme 32 mill kr. Prosjektering er fullført og prosjektet er klart til anbudsutsendelse. Det legges opp til at byggearbeidene skal foregå i perioden aprilseptember 2011 når det er lavsesesong. Side 8
9927 Kulturkvartalet; kulturbygg, parkeringsanlegg, gater og byrom: Kostnadsramme 1181 mill kr. Reserve ca 118 mill kr. Flytting av parkeringsanlegg til kvartal 99 med byggestart feb/ mars 2011 utredes. Bygging av konsert/ teaterhus startes i april/mai 2011 og bygging bibliotek årsskiftet 2011/12. Hus og anlegg planlagt ferdig ved årsskiftet 2013/ 2014. Deretter innflytting og innkjøring av anlegg planlagt ferdig 1. april. Åpning mai 2014. 9140 Dr.gt 15 ny heis: Vedtatt kostnadsramme 1,5 mill kr. Utskiftning som følge av myndighetskrav. Arbeidene ferdigstilles innen utgangen av 2010. 9204 Bankgata skole varmeanlegg: Vedtatt kostnadsramme 9 mill kr. Ferdigstilles høst 2010. 9235 Sentral driftskontroll: Vedtatt kostnadsramme 2 mill kr. Foreløpig avslutning av prosjektet i 2010. 9238 Oppgradering el.anlegg: Vedtatt kostnadsramme 18 mill kr med bevilgning av 3 mill kr i 2010. Prosjektet søkes videreført i økonomiplanperioden 2011-2014. 9243 Skoler, oppgradering toaletter: Vedtatt kostnadsramme 6,4 mill kr med bevilgning av 5,4 mill kr i 2010. Planlagte oppgaver for 2010 blir utført. 9299 Anskaffelse av forvaltningssystem(fdv): Vedtatt kostnadsramme 1,7 mill kr med bevilgning av 0,52 mill kr i 2010. Fra 2011 går forvaltningssystemet(fdv) over i driftsfase og finansieres ved bruk av driftsmidler. Det foreslås følgende budsjettreguleringer: Forsikringer, økt innt/økt utg kr 1 500 000,- Husleie, red utg kr 1 100 000,- Strøm, økt utg kr 400 000,- Løpende vedlikehold, økt utg kr 250 000,- Husleieinntekter, red innt kr 350 000,- Ref. strøm, red innt kr 100 000,- Bruk av vedlikeholdsfondet, red innt kr 200 000,- Tomtesalg 9421, økt innt/økt avs til tomteutb fond kr 800 000,- Tomtesalg 9441, red innt/red avs til tomteutb fond kr 600 000,- Tomtesalg 9410, red innt/red avs til tomteutb fond kr 700 000,- Tomtesalg 9402, red innt/red avs til tomteutb fond kr 1 500 000,- 9276 Barnas Hus barnehage, økt utg kr 100 000,- 9546 Tverlandet kunstgressbane, økt utg kr 30 000,- 9549 Kunstgresspakken 2009, økt utg kr 950 000,- 9300 Tiltakspakke, økt utg kr 160 000,- 9510 ENOVA, økt utg kr 300 000,- 9232 Jentoftsletta barnehage, red utg kr 330 000,- 9550 Kunstgresspakke 2010, red utg kr 950 000,- 9236 Brannoppgradering, red utg kr 260 000,- 2.8 Teknisk avdeling Byggesakskontoret forventer svikt i gebyrinntektene på anslagsvis 1-2 mill kr. Her er det imidlertid usikkerhet m.h.t. sakstilgang resten av året. Budsjettet innenfor veivelikeholdet er anstrengt. Som vanlig hersker det usikkerhet m.h.t. hva en tidlig forvinter vil bringe. Det må påregnes en underdekning innenfor området på 2-3 mill kr. Innenfor vann og avløpssektoren rapporteres det om for forbruk og inntekter i tråd med budsjettet. Erstatningssaken vedrørende Ripnes båthavn er Side 9
avklart. Bodø kommune er dømt til å betale 8.9 mill kr i erstatning som inkl forsinkelsesrente og saksomkostninger utgjør 11.5 mill kr. Kommunaldirektøren antyder et negativt resultat ved årets slutt på 3-4 mill kr dersom utgifter vedrørende erstatningssak Ripnes båthavn på 11,5 mill kr kompenseres. Rådmannen foreslår å dekke beløpet, men krever da at avdelingen oppnår balanse på de øvrige områdene. Investeringsbudsjettet Det er behov for følgende endring: Bodø kommune er innvilget tilskudd til fortau i Ripnesbakken i Saltstraumen. Som følge av at ervervet drar ut i tid, er prosjektet forsinket. For at Bodø kommune skal sikre seg tilskuddet i 2010, har Statens vegvesen godkjent at tilskuddet overføres til fortau i Hunstadringen. Det foreslås følgende budsjettreguleringer: Erstatningssak, Ripnes båthavn, økt utg kr 11 500 000,- 9671 Fortau Ripnesbakken, red utg kr 1 000 000,- 9690 Fortau Hunstadringen ved barneskole, økt utg kr 1 000 000,- 2.9 Interne bedrifter Bodø bydrift: Evalueringen av organisasjonsmodellen går sin gang, en rapport skulle etter planen ha vært ferdig til sommerferien, men er enda ikke ferdig. Kommunalteknikk foretok kutt i den inngåtte driftskontrakten for vei med 1 mill kr i sommer, enkeltoppdrag har til dels kompensert for dette og når anleggelse av ny sentrumsterminal kommer i gang vil også det hjelpe på. Oppdragsmengden er tilfredsstillende ut året, med unntak av på anlegg der det enda er uavklart. Det forventes balanse ved årets slutt. Bodø byggservice: Renhold har et oversudd. Det jobbes stadig med forbedring av rutiner som gir rasjonelle løsninger. Dette vil komme bestillerne til gode ved reduserte priser i 2011. Bodø byggservice forventer et overskudd på ca 2 mill kr ved årets slutt. 2.10 Rammeområde 8 (fellesinntekter/utgifter) Skatt- og rammetilskudd: Så langt ser det ut at budsjettet til skatt- og rammetilskudd vil holde. Renteinntektene/utgiftene: I budsjett 2010 er det antatt et rentenivå på 3,5 %, men faktisk rentenivå er betydelig lavere. Beregnete renteutgifter er redusert med 28,7 mill kr basert på faktisk rentenivå, og med høyde for en mulig renteoppgang på 0,25 %-poeng. Renteinntekter reduseres tilsvarende med 12,7 mill kr basert på snitt rente på NIBOR på 2,5 %. Det er også tatt høyde for lavere avkastning på kommunen plasseringer. Kapitalkostnader VAR: Teknisk avdeling opplyser at kapitalinntekt fra VAR område blir 8 mill kr lavere enn tidligere beregnet pga lavt rentenivå. Finansforvaltning Kommunens finansforvaltning utøves ihht vedtatte finansforvaltningens reglement. Oppnådd avkastning måles i forhold til 3 mnd NIBOR. Den totale avkastningen på kommunens plasseringer er pr 31. august på 1,91 % mens 3 mnd NIBOR er beregnet til 2,45 %. Avkastningen fordeler seg med: 2,45 % bankinnskudd, 3,08 % høyrentekonto, 2,15 % fond, -13,39 % aksjefond og -5 % grunnfondsbevis og 2,45 %. Side 10
Likvide midler på til sammen 659,4 mill er fordelt på 222 mil bank (kommunens konsernkonto i Sparebank 1 Nord Norge), 200 mill kr høyrentekonto Nordlandsbanken, 228,3 mill kr fond og 9,1 mill kr grunnfondsbevis i Sparebank 1 Nord Norge. Fondsplassering består av DnB NOR likviditet 20(IV)(pengemarkedsfond) 25,5 mill kr, Storebrand likviditet (pengemarkedsfond) 13,8 mill kr, Alfred Berg likviditet (pengemarkedsfond) 56,7 mill kr, diskresjonær portefølje Storebrand (obligasjoner/pengemarkedsfond) 100,1 mill kr og Storebrand verdi 32,2 mill kr. Verdier til verdipapirer er oppgitt i bokført verdi pr 1.1 2010. Markedsverdi pr 31. august er som følger: DnB NOR likviditet 26 mill kr, Storebrand likviditet 14 mill kr, Alfred Berg likviditet 57,6 mill kr, diskresjonær portefølje Storebrand 101,1 mill kr, Storebrand verdi 29,3 mill kr og grunnfondsbevis Sparebank 1 Nord Norge 8,7 mill kr. I forhold til markedsverdi pr 1. januar 2010 har markedsverdi pr 31. augaust redusert med 0,7 mill kr. Dette skyldes i all hovedsak redusert markedsverdi til aksjefond Storebrand verdi og grunnfondsbevis Sparebank 1 Nord Norge Tabellen under viser hvordan likviditeten er fordelt i forhold til tillatt risiko. Plassering pr Beløpsgrense 31.08.2010 Risikoklasse for samlebeløp markedsverdi 1 Ingen 2 Maks 50 % 63,99 % 3 Maks 30 % 14,56 % 4 Maks 10 % 15,18 % 5 Maks 5 % 6,26 % 6 Max 5 % 0,00 % For mer informasjon om risikoklasse vises det til kommunens finansreglement Risikoklasse er sortert fra 1- lav risiko til 6-meget høy risiko. I presentasjon av risikoeksponering brukes det opptrekk prinsipp. Det betyr at hvis ramme for en risikoklasse ikke er oppbrukt flyttes det ubrukt ramme til lavere risikoklasse. I tilegg i følge reglementets punkt 6.5 vurderes fordelingen av midler mellom risikoklassevurderes i forhold til et gjennomsnitt av kommunens overskuddslikviditet inntil 12 måned om gangen. Gjennomsnittet er høyere enn avlest likviditet pr 31.08. Det betyr at både risikoklasse 5 og 4 innenfor tillatte risikorammer. Kommunens gjeldsportefølje er på 2,5 mrd fordelt med 217 mill kr startlån og 2,3 mrd vann- og avløp og øvrige investeringer. 55 % av porteføljen er på fast rentevilkår, mens 45 % er flytende rentevilkår. Dette er i tråd med kommunens rentepolicy hvor det sørges for at ca halvparten av gjeld er på fastrente. Rådmannen har valgt noe høyere andel av fastrente pga lavere rentenivået. For hele portefølje er snittrente 4,11 %. Dette fordeler seg med 4,77 % fast og 2,74 % flytende rente. Løpetid på portefølje er 19,5 år. Øvrige forhold: Egenkapitalinnskudd KLP: KLP har i 2009 hatt et godt driftsresultat og 4,5 mill kr er overført kommunens premiefond hos KLP. Regningen for 3 kvartal er tilsvarende redusert. Denne økning betyr imidlertid at egenkapital må tilsvarende økes og kommunen må skyte inn 4,5 mill kr. Pga statlige regler om bokføring av pensjonskostnader er det ikke mulig å anvende oppnådd besparelse til egenkapital. Det foreslås derfor å bruke 4,5 mill kr av disposisjonsfondet til å finansiere dette. Økt reguleringspremie Bodø kommunale pensjonskasse: Som følge av økt reguleringspremie øker kommunens totale pensjonskostnader med 9,1 mill kr. Kommunen har et stort premiefond i Bodø kommunale pensjonskasse, men dette kan ikke anvendes til å betale pensjonsforpliktelser pga spesielle regnskapsregler om bokføring av disse. Det foreslås derfor å bruke besparelse vedrørende streik til å finansiere dette. Side 11
Beregning av konsekvenser av streik: Det er foretatt endelig beregning av vårens streik. Nettoeffekt for kommunen er 9,4 mill kr etter at det er justert for tapte inntekter og noen merkostnader. Forsikringer, tilbakeført overskudd fra Gjensidige: Kommunens forsikringsselskap Gjensidige betaler ut deler av overskuddet for 2009. Kommunens andel er på 967 000 kr. Lønnsoppgjør: Lønnsoppgjør for 2010 er ikke ferdig. En foreløpig beregning av konsekvenser viser imidlertid at budsjettet vil holde. Ekstraordinært innfrielse av lån: En forutsetning i budsjett 2010 er å anvende resterende statstilskudd fra HS reformen til å betale ned gjeld. Rådmannen ber om at dette budsjetteres konkret med 6 830 270 kr. Omdisponering av midler mellom fond, prosjekt 9549 Kunstgresspakken (Løpsmark, Stordalen, Limyra). Bystyret vedtok å finansiere deler av prosjektet med kapitalfond. Kapitalfond har ikke midler og det foreslås at resterende bevilgning på 671 000 kr finansieres med disposisjonsfond. Ansvarlig lån Bodø Glimt: Bystyret vedtok i oktober 2009 å gi et ansvarlig lån til Bodø Glimt på 3,5 mill kr mens vedtaket ble effektuert først i 2010. Fordi vedtaket ikke ble effektuert i samme år da det ble vedtatt må dette formelt vedtas på nytt. Administrasjonen ber om nytt vedtak. Ekstraordinær nedbetaling av Nordlandsbad lån, bruk av spillemidler: Kommunen har fått til sammen 22 424 000 kr i spillemidler til Nordlandsbadet og midlene skal uavkortet brukes til å betale ned gjeld til samme prosjekt. Hittil har lånet hatt faste rentevilkår og ekstraordinær nedbetaling var ikke mulig å foreta. Nå er renten endret til flytende og administrasjonen ber om fullmakt til å foreta ekstraordinært nedbetaling på 22 424 000 kr av lånet. Det foreslås følgende budsjettreguleringer: Renteutgifter, red utg kr 28 700 000,- Renteinntekter, red innt kr 12 700 000,- Kapitalinntekter VAR, red innt kr 8 000 000,- Egenkapitalinnskudd KLP, økt utg kr 4 500 000,- Bruk av disposisjonsfond, økt innt kr 4 500 000,- Reguleringspremie BKP, økt utg kr 9 132 841,- Besparelse på streik, red utg kr 9 421 700,- Tilbakeført overskudd fra Gjensidige, økt innt kr 967 000,- Ekstraord.innfrielse av lån, økt utg kr 6 830 270,- Statstilskudd, økt innt kr 6 830 270,- Bruk av kap fond, red innt kr 671 000,- Bruk av disp fond, økt innt kr 671 000,- Ekstraordin.avdrag, Nordlandsbadet lån, økt utg kr 22 424 000,- Spillemidler Nordlandsbadet, økt innt kr 22 424 000,- 3. Konklusjon og anbefaling En gjennomgang av felles inntekter og utgifter viser tilgang til nye midler på til sammen 18,4 mill kr. Dette foreslås brukt i til å finansiere erstatningssak Ripnes båthavn og økte reguleringspremie. Det er da ingen kjente reserver til dekning av et eventuelt underskudd. I saken foreslås det brukt 7,4 mill kr av disposisjonsfond til å finansiere innbetaling av egenkapital til KLP, fullkompensere erstatningssak Ripnes båthavn og fullfinansiere prosjektet Side 12
Kunstgresspakke 2009. Det foreslås også brukt 6,8 mill kr av gamle statstilskudd til HS bygg og 22,4 mill kr av spillemidler til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. For tjenesteområde er beregnet merforbruk på mellom 53,5 og 54,5 mill kr. Etter foreslåtte budsjettreguleringer forventes et negativt resultat på mellom 31-37 mill kr. Da er alle kjente reserver på rammeområde 8 anvendt. Dersom kommunen skal kunne unngå underskudd i regnskapet for 2010 må det settes inn mer omfattende tiltak, men dette synes ikke realistisk. Regnskapsføring av et positivt premieavvik vil kunne bedre regnskapsresultatet, men medfører samtidig et betydelig svekkelse av kommunens økonomi på lengre sikt. 4. Forslag til innstilling 1. Bodø bystyret tar tertialrapport 2/2010 til orientering 2. Det foreslås følgende budsjettreguleringer: Drift: Økte utgifter/reduserte inntekter Lønns- og driftskostn. bhg, økt utg kr 12 266 000,- Forsikringer,økt utg kr 1 500 000, Strøm, økt utg kr 400 000,- Ref. strøm, red innt kr 100 000,- Bruk av vedlikeholdsfondet, red innt kr 200 000,- Erstatningssak, Ripnes båthavn, økt utg kr 11 500 000,- Renteinntekter, red innt kr 12 700 000,- Kapitalinntekter VAR, red innt kr 8 000 000,- Reguleringspremie BKP, økt utg kr 9 132 841, Reduserte utgifter/økte inntekter Statstilskudd bhg, økt innt bhg kr 7 366 700,- Foreldrebetaling, økt innt bhg kr 2 450 000,- Skjønnsmidler, økt innt bhg kr 2 450 000,- Forsikringer, økt innt kr 1 500 000,- Husleie, red utg kr 1 100 000,- Løpende vedlikehold, økt utg kr 250 000,- Renteutgifter, red utg kr 28 700 000,- Besparelse på streik, red utg kr 9 421 700,- Tilbakeført overskudd fra Gjensidige, økt innt kr 967 000,- Investeringer: Økte utgifter/reduserte inntekter Tomtesalg 9421, avs til tomteutb fond kr 800 000,- Tomtesalg 9441, red innt kr 600 000,- Tomtesalg 9410, red innt kr 700 000,- Tomtesalg 9402, red innt kr 1 500 000,- 9276 Barnas Hus barnehage, økt utg kr 100 000,- 9546 Tverlandet kunstgressbane, økt utg kr 30 000,- 9549 Kunstgresspakken 2009, økt utg kr 950 000,- 9300 Tiltakspakke, økt utg kr 160 000,- Side 13
9510 ENOVA, økt utg kr 300 000,- 9690 Fortau Hunstadringen ved barneskole, økt utg kr 1 000 000,- Egenkapitalinnskudd KLP, økt utg kr 4 500 000,- Ekstraord.innfrielse av lån, økt utg kr 6 830 270,- Bruk av disp fond, økt innt kr 671 000,- Ekstraordin.avdrag, Nordlandsbadet lån, økt utg kr 22 424 000,- Reduserte utgifter/økte inntekter Tomtesalg 9421, økt inntekt kr 800 000,- Tomtesalg 9441, red avs til tomteutb fond kr 600 000,- Tomtesalg 9410, red avs til tomteutb fond kr 700 000,- Tomtesalg 9402, red avs til tomteutb fond kr 1 500 000,- 9232 Jentoftsletta barnehage, red utg kr 330 000,- 9550 Kunstgresspakke 2010, red utg kr 950 000,- 9236 Brannoppgradering, red utg kr 260 000,- 9671 Fortau Ripnesbakken, red utg kr 1 000 000,- Bruk av disposisjonsfond, økt innt kr 4 500 000,- Statstilskudd, økt innt kr 6 830 270,- Bruk av kap fond, red innt kr 671 000,- Spillemidler Nordlandsbadet, økt innt kr 22 424 000,- 3. Bodø kommune vedtar på nytt PS 09/151 Ansvarlig lån til Bodø Glimt. Saksbehandler: Kornelija Rasic Svein Blix rådmann Karin B. Sveen økonomisjef Trykte vedlegg: <Budsjettreguleringsskjema> Utrykte vedlegg: <Regnskapsrapporter pr 31.08.10 fra avdelingene vedrørende drift og investeringer> Side 14
BUDSJETTREGULERING 2010 Reg.nr: Hjemmel: Inntekter Utgifter Konto Art Avd. Fun TekstØkning (-) Reduksjon (+) Økning (+) Reduksjon(-) Drift Økte utgifter/reduserte inntekter 10100 2300 201 8 750 000 11270 2300 201 3 516 700 12307 4010 222 1 500 000 11800 5000 265 400 000 12301 5000 265 250 000 16300 5000 265 350 000 19493 5000 265 200 000 erstatn sak 11 500 000 15100 8700 870 1 016 000 19000 8900 870 12 700 000 15910 8907 345 8 000 000 14700 8950 180 9 132 800 15400 8950 120 Red utgifter/økte inntekter 17020 2300 201-7 366 700 16010 2300 201-2 450 000 18100 2300 201-2 450 000 17700 4010 222-1 500 000 11900 5000 265-1 100 000 17704 5000 265-100 000 15000 8900 870-29 616 000 10590 8950 180-9 421 700 18900 8950 120-967 000 19400 8950 120-2 344 100 Investeringer Økte utgifter/reduserte inntekter 32300 9300 261 160 000 39100 9300 870-160 000 32300 9510 222 300 000 39100 9510 870-300 000 35491 9421 315 800 000 36700 9421 315-800 000 32300 9276 221 100 000 39100 9276 870-100 000 32300 9546 380 30 000 39100 9546 870-30 000 32300 9549 380 950 000 Side 15
Inntekter Utgifter Konto Art Avd. Fun TekstØkning (-) Reduksjon (+) Økning (+) Reduksjon(-) 39100 9549 870-950 000 32300 9690 334 1 000 000 37700 9690 334-1 000 000 34700 9750 180 4 500 000 39400 9750 180-4 500 000 35210 9750 870 6 830 300 38100 9750 870-6 830 300 39400 9549 380-671 000 35210 9750 386 22 424 000 37020 9750 386-22 424 000 Red utgifter/økte inntekter 32300 9236 120-260 000 39100 9236 870 260 000 35491 9441 315-600 000 36700 9441 315 600 000 35491 9410 315-700 000 36700 9410 315 700 000 35491 9402 325-1 500 000 36700 9402 325 1 500 000 32300 9232 221-330 000 39100 9232 870 330 000 32300 9550 380-950 000 39100 9550 870 950 000 32300 9671 334-1 000 000 37700 9671 334 1 000 000 39490 9549 380 671 000-54 943 100 19 261 000 81 159 800-45 477 700 0 Side 16
Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2010 47974/2010 2010/7726 232 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/130 Formannskapet 13.10.2010 Bystyret 28.10.2010 Utvidelse av utskrivningsområdet for eiendomsskatt Sammendrag Gjennom det takseringsarbeidet av alle eiendommer utenfor nåværende eiendomsskattesone som bystyret har initiert, gis bystyret gjennom denne saken grunnlag for eventuelt å kunne fatte vedtak om å skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen i tilknytning til budsjettbehandlingen for 2011. Taksering av alle eiendommer er nå i det alt vesentlige gjennomført. På grunnlag av takstgrunnlaget er det foretatt en beregning av den totale skatteinngang. Selv om det fortsatt gjenstår noen avklaringer, mener rådmannen likevel at grunnlaget for analysen er godt nok for å gjøre eventuelle vedtak om området for utskriving av eiendomsskatt skal utvides. Saksopplysninger Bystyret vedtok i forbindelse med budsjettet for 2010 å legge til rette for å kunne innføre eiendomsskatt for alle eiendommer i kommunen fra og med 2011 ved at alle eiendommer utenfor nåværende skattesone skulle takseres. Videre vedtok bystyret at det skulle legges frem en sak for formannskapet hvor følgende skulle belyses: Differensiering av bunnfradrag og promillesatser mellom dagens område for eiendomsskatt og nytt område. Muligheten for å differensiere mellom boligbebyggelse og fritidsbebyggelse ved hjelp av bl.a. sonefaktor. Inntektspotensialet ved bruk av ulike modeller for beregning av eiendomsskatt. Inntil 2007 hadde kommunen kun hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt i område som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang og/eller på verk og bruk. En endring av eiendomsskatteloven åpnet for at kommunen nå kan velge om den vil skrive ut eiendomsskatt for et nærmere avgrenset område utbygd på bymessig vis eller om den vil skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen. Begrunnelsen for lovendringen var at det ville gi mulighet for å minske avgrensningsproblemene ved utskriving av eiendomsskatt og skape større likhet i skattleggingen i den enkelte kommune. I det følgende gjennomgås de punktene som bystyret ba om få nærmere belyst: Det følger av eiendomsskatteloven 12 bokstav d at det er anledning til å skrive ut skatt etter lavere satser i områder som klart har mindre bypreg enn andre områder. De samme prinsipielle betenkeligheter som er nevnt i forbindelse med omtalen av lovens 7 bokstav d under avsnittet nedenfor om utvidelse av skattesonen gjør seg også gjeldende i forhold til 12 d. Det må imidlertid være samme bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer i hele kommunen. Side 17
Det kan derimot, etter fritt skjønn, vedtas ulik skattesats for bolig- og fritidseiendommer i hele kommunen i forhold til næringseiendommer/verk og bruk, men det vil trolig være i strid med lovens intensjon dersom spriket mellom skattesatsene blir for stort. Det er fullt mulig, og nærmest nødvendig, å benytte ulike sonefaktorer for boligbebyggelse og fritidsbebyggelse, så fremt det gjenspeiler faktiske forskjeller i markedsverdi. Sonefaktor vil være et hjelpemiddel for å komme frem til korrekt takst. Det er ikke uvanlig at fritidsboliger i deler av kommunen kan ha høyere omsetningsverdi enn boliger i samme område. I rammene for takseringen har skattetakstnemnda fastsatt sonefaktorer slik som det fremgår av vedlagte kart. Analysen av inntektspotensialet har som nevnt ennå noen mangler. Eiendomsskattenemnda har ennå ikke fastsatt endelig takst for alle eiendommene, og erfaringsmessig blir for øvrig inntektsgrunnlaget noe redusert etter behandling av klager. Vurderinger Utvidelse av skattesonen Dersom bystyret velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, er hovedregelen at samtlige eiendommer må skattlegges. Det gjelder også ubebygde tomter som også er eiendomsskattepliktig, mens eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogbruk er gitt obligatorisk fritak for eiendomsskatt etter loven. I forbindelse med takseringsarbeidet har det blitt klarlagt at ubebygde grunneiendommer ikke tidligere er blitt taksert. Det er derfor nå gjennomført slik taksering. Adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen reiser spørsmål om det er anledning til å frita utvalgte områder i kommunen fra eiendomsskatt. Eiendomsskattelovens 7 åpner for at bygning og grunn i visse luter av kommunen kan fritas. Lovforarbeidene tilsier at bestemmelsen først og fremst er myntet på områder som i liten grad har nytt godt av kommunal aktivitet og investeringer. Ordlyden er generell og tilsier at bystyret i alle fall må påvise en saklig begrunnelse for å frita et område etter dette alternativet. Likebehandlingshensyn må i så fall vurderes, og bystyret må påse at samtlige områder hvor eventuell fritaksgrunn gjør seg gjeldende blir fritatt. Teknisk avdeling har benyttet ekstern kompetanse til takseringen. Takseringen har skjedd i samsvar med takstsystemet som ble benyttet ved forrige alminnelige taksering. Skattetakstnemda har følgelig videreført de samme sjabloner og retningslinjer som ved forrige alminnelige taksering og takstene er derfor i rimelig grad tilpassa det eksisterende takstnivået i kommunen. Ved å innføre eiendomsskatt i hele kommunen vil det ut fra foreliggende oversikt medføre en økning på vel 2400 boligeiendommer og 2200 fritidseiendommer som det kan utskrives eiendomsskatt på. Det er allerede innført eiendomsskatt for verk og bruk i hele kommunen. Øvrige næringseiendommer i dette området er svært begrenset. Forsiktig estimert vil samlet økt eiendomsskatt utgjøre ca. 6, 5 mill kroner med dagens skattesats. Bunnfradrag og satsstruktur For å gi bystyret et best mulig beslutningsgrunnlag, vil rådmannen nedenfor drøfte bruken av bunnfradrag og sammenstille hvordan forskjellige kombinasjoner av skattesats og bunnfradrag gir utslag i noen eksempler. Beregnet eiendomsskatt for en eiendom vil avhenge av skattesats, takstgrunnlag og eventuelt bunnfradrag. I Bodø gis det i dag bunnfradrag med kr. 300 000. Eiendomsskatten er i utgangspunktet en proporsjonal skatt, dvs at eiendomsskatten som andel av takstverdien er lik for alle eiendommer i kommunen. Bunnfradraget for boliger og fritidsboliger fører til at eiendomsskatten for boliger med lave takster blir relativt sett lavere enn for boliger med høye takster og for annen fast eiendom. Bunnfradrag fører med andre ord til at eiendomsskatten blir Side 18
progressiv, og kan bidra til at den virker omfordelene. I hvilken grad bunnfradraget faktisk virker omfordelende, avhenger av flere faktorer og kan i en del tilfeller gi uheldige utslag og skape utilsiktede skjevheter. Rådmannen mener derfor at bunnfradraget i mindre grad er egnet som fordelingspolitisk virkemiddel. Det må sees i sammenheng med at etter regelen for bunnfradrag skal det gis bunnfradrag for hver boenhet. Dermed skal utleieboliger og fritidsboliger også ha bunnfradrag. Det kan føre til at boliger med flere utleieenheter og en stor andel fritidsboliger helt slipper eller får svært lav eiendomsskatt. For å illustrere dette er det nedenfor laget en oppstilling over følgene av bunnfradrag for tre boliger med ulikt antall boenheter, men med samme takstverdi samt tre utvalgte fritidsboliger med ulik takst, alle med gjeldende skattesats 3,9 promille. Tabell 1: Bunnfradrag Takst 300 000 0 100 000 500 000 A Bolig 1 boenhet 2 000 000 6 630 7 800 7 410 5 850 B Bolig 2 boenheter 2 000 000 5 460 7 800 7 020 3 900 C Utleiebygg 5 boenheter 2 000 000 1 950 7 800 5 850 0 D Liten hytte 35 m2 300 000 0 1 170 780 0 E Middels hytte 50m2 360 000 234 1 404 1 014 0 F Stor hytte 65m2 420 000 468 1 638 1 248 0 Tabellen viser at uten bunnfradrag blir eiendomsskatten lik for alle tre boligene. Med bunnfradrag som i dag kommer eneboligen uten hybel absolutt dårligst ut, mens den minste fritidseiendommen helt slipper eiendomsskatt. Ved bunnfradrag på 500 000 vil eiendomsskatten for utleiehuset helt falle bort. Tabell 2: Bunnfradrag Ingen 100 000 300 000 500 000 Skattesats 2,9 3,4 3,9 4,4 4,9 5,4 A Bolig 1 boenhet 5 800 6 800 7 800 8 360 8 330 8 100 B Bolig 2 boenheter 5 800 6 800 7 800 7 920 6 860 5 400 C Utleiebygg 5 5 800 6 800 7 800 6 600 2 450 0 boenheter D Liten hytte 35 m2 870 1 020 1 170 880 0 0 E Middels hytte 50m2 1 044 1 224 1 404 1 144 294 0 F Stor hytte 65m2 1 218 1 428 1 638 1 408 588 0 Tabellen over viser hva som skjer når skattesatsen endres. Her ser man tydelig at eneboligen uten hybel kommer ennå dårligere ut når satsen og bunnfradraget øker. Dersom bunnfradraget settes for høyt, kan det føre til at boliger med flere boenheter får svært lav eller helt slipper eiendomsskatt. Som det fremgår av eksemplene og kommentarene over, er bunnfradrag ikke et særlig treffsikkert og egnet virkemiddel for å oppnå gode fordelingsvirkninger. Ordningen med bunnfradrag fører dessuten til bortfall av en betydelig skatteinntekt, i år beregnet til 23,6 mill kroner, som må kompenseres med høyere skattesats enn om man ikke hadde bunnfradrag. Dersom bunnfradraget tas bort, kan skattesatsen reduseres til tilnærmet 3,1 promille med samme skatteinntekt som i år. Så lenge eiendomsskatten kun har omfattet byutviklingsområdet har det vært et lite innslag av fritidseiendommer som er berørt av eiendomsskatten. Hvis det blir skrevet ut skatt i hele kommunen, blir denne problemstillingen forsterket ved at bunnfradraget vil omfatte både boliger og fritidsboliger. Det kan da bli sett som en urimelig konsekvens at bunnfradraget medfører at mange fritidseiendommer helt blir fritatt eller får bare en relativt meget lav eiendomsskatt. Side 19
Dersom bunnfradraget tas bort, kan ikke skatten økes samme året. Konklusjon og anbefaling Etter eiendomsskattelovens 10 må spørsmålet om utskriving av eiendomskatt i hele kommunen behandles i forbindelse med budsjettbehandlingen. Forslag til innstilling 1. Bystyret tar utredningen om utvidelse av utskrivingsområdet for eiendomsskatt til orientering. 2. Bystyret tar stilling til om eiendomsskatt skal innføres i hele kommunen i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2011. Saksbehandler: Henrik K. Brækkan Svein Blix rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Trykte vedlegg: Kart med soneinndeling Utrykte vedlegg: Ingen Side 20
Utvidelse av endomskatteområde Soneinndeling og faktorer 04.10.2010 Side 21
Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.10.2010 54940/2010 2010/214 212 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/131 Formannskapet 13.10.2010 Bystyret 28.10.2010 Kommunebarometer for 2009 Sammendrag Vedlagt følger kommunebarometeret for 2009 for Bodø kommune. Dette er en analyse laget av kommunal rapport på bakgrunn av KOSTRA-data for kommunene. Saken legges fram til orientering. Saksopplysninger KOSTRA informasjon vedr både økonomi og aktivitetsdata rapporteres årlig til SSB. Vi ser stadig oftere at staten eller media interesserer seg for denne type data. Databasen er offentlig og tilgjengelig for alle som ønsker det, og muliggjør blant annet sammenlikninger mellom kommuner og over tid. Vi viser til årsmeldinga som de senere år har vært vedlagt et lite hefte med relevante KOSTRA-tall for siste år, sammenliknet med tidligere år og med gruppe 13. Det er interessant å se hvordan andre vurderer vår kommune utfra våre tall. Det er imidlertid slik at man må ta noe forbehold om registreringsfeil og andre feilkilder. Men i hovedsak konkluderer analysen med at Bodø har et høyt nivå på tjenesteområdene spesielt pleie-og omsorg og skole. Når vi kommer dårligere ut på økonomi skyldes det spesielt at vi har veldig høy lånegjeld. Rapporten taler for øvrig for seg selv, og det er der gitt noe mer utførlig informasjon om både feilkilder og konklusjoner. Vurderinger Bodø rangeres som nr 74 av 429 kommuner. Det er meget bra. Vi får høyeste skår 6 for grunnskole og pleie og omsorg. Laveste skår for barnevern med 2. Økonomi får 3 som følge av høy lånegjeld. Samlet vurdering er på 5. Samlet sett viser kommunebarometeret at vi har gjennomgående bra tjenester og høy kompetanse på de fleste områdene. For øvrig ønsker ikke administrasjonen å tolke eller analysere resultatene nærmere. Konklusjon og anbefaling Kommunebarometeret for 2009 tas til orientering. Forslag til innstilling Kommunebarometeret for 2009 for Bodø kommune tas til orientering. Side 22
Saksbehandler: Karin Bjune Sveen Svein Blix rådmann Karin Bjune Sveen økonomisjef Trykte vedlegg: 1 Kommunebarometer 2009 for Bodø kommune Side 23
Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune (versjon II): 1804 Bodø Rangering Kommunebarometeret 74 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 89 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 101 % av landsgjennomsnittet NB: Plassering er korrigert etter at Kommunal Rapport har fått korrekte tall for sekkeposten administrasjon Sektor (vekt) Karakter Indeks Plassering Pleie og omsorg (25) 6 122 70 Grunnskole (25) 6 129 39 Barnevern (10) 2 74 338 Barnehage (10) 4 100 210 Sosialhjelp (10) 4 111 156 Administrasjon (5) 5 115 79 Kultur og nærmiljø (5) 4 117 153 Økonomi (10) 3 83 277 Samlet uten hensyn til inntekt Samlet 5 112 76 5 109 96 Hva betyr tallene? Karakter: 1-6. 6 er best, 1 er dårligst. Det er tilnærmet like mange kommuner på hver karakter. 6 betyr at kommunen er blant den beste sjettedelen. 1 betyr at kommunen er blant den dårligste sjettedelen. Indeks: Viser hvor godt eller dårlig kommunens nøkkeltall er, i forhold til de andre kommunene. Skalaen går fra 0 til 250 i hver kategori. Den er noe avkuttet i topp og bunn for hvert enkelt nøkkeltall, for å redusere problemet med ekstreme utslag. 0 = kommunen er blant de 5 prosent dårligste 100 = kommunen er midt mellom de dårligste og de beste 150-250 = kommunen er blant de 5 prosent beste Plassering: Rangerer kommunen i forhold til alle andre. Det er inntil 429 kommuner som er rangert. Nordland fylke Alle kommuner med karakter innen hver enkelt sektor. RANG PO GSK BV BH SOS ADM NÆR ØK 1824 Vefsn 59 6 4 3 5 4 5 4 5 1804 Bodø 76 6 6 2 4 4 4 3 1827 Dønna 92 4 6 6 5 6 1 1 4 1868 Øksnes 101 2 3 2 6 6 3 2 1 1812 Sømna 113 5 3 6 3 4 5 2 4 1865 Vågan 119 5 6 3 2 1 5 2 2 Utarbeidet av Kommunal Rapport Side 24