17-06-201514-04-2008 1



Like dokumenter
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Jo Halvard Halleraker

Vannkraft og miljø i Europa - eksempler fra et utvalg land. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Norsk vann i en Europeisk ramme

Vanndirektivet hjemme og ute

Jon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Miljømål og unntak Omforente miljømål for planperioden

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

Økologisk klassifisering og miljømål

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Interkalibrering av klassegrenser. Steinar Sandøy, DN

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Risiko miljøtilstand 2021?

Hvem er ansvarlig for å følge opp? Hvilke utfordringer har vi i samarbeidet?

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Miljømål for vatn med fysisk påverknad

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Overvåking som følge av Vannforskriften

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Water Framework Directive (WFD)- Characterisation work in Norway

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Midtveisrapportering av gjennomføring av tiltaksprogram til regionale vannforvaltningsplaner i Norge (2009 pilotplaner for utvalgte vannområder).

VANN FRA FJELL TIL FJORD

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Overvåkingsveileder for vann

Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa

Overvåking av vann og vassdrag

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Norges vassdragsog energidirektorat

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Unntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning

Forbedringer i vannforvaltningen

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vanndirektivet. Vassdragsseminar NVE DN november Anders Iversen, DN

EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring

Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN

1 Atle Harby, CEDREN

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår

Vannområdeutvalgets Administrative gruppe

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Årsrapport 2011 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM kopi til ansvarlig FK.

Vannforskriften i en kortversjon

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Overvåkingsveileder for vann

Høringsuttalelse til den regionale vannforvaltnings-planen for Finnmark (Roof Report)

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Miljøfaglige oppgaver hos FM

Tiltaksrettet overvåking

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Handlingsprogram 2016

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

FoU- og kompetansebehov for framtidens helhetlige vannforvaltning. Jo H. Halleraker (DN) Ingrid Nissen (FoU koordinator i MD)

intern evaluering i direktoratene

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

Status of implementing WFD in Norway

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.

Hydromorfologi videreutvikle verktøy og veiledning i Norge. Jo H. Halleraker

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet

Utkast til saksframlegg deltakelse i Nordre Fosen vannområde

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim

Vann-Nett og Vannmiljøsystemet

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010

Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken

Medvirkning i vannforskriftsarbeidet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge. Anders Iversen, prosjektleder

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.

Transkript:

Detaljert prosjektbeskrivelse og budsjett til prosjektetet Harmonisering og operasjonalisering av EUs vanndirektiv i Norden med fokus på innsjø, elver og sterkt sterkt modifiserte vannforekomster Summary: This project include arranging and reporting two workshops with participants from authorities, managements and relevant R&D involved in developing guidelines and implementation of the water framework directive (WFD) in the Nordic countries. The main aims are exchanging knowledge and experience regarding organisation and implementation processes. The project will focus on river/lakes within the Northern GIG, and for these water bodies an assessment and comparison of established ecological classification systems, monitoring methodologies, environmental standard setting and mitigations for comparable water types will be carried out. A compiled report will be made, including an analysis of pro s and con s regarding the WFD related methods and systems established in the countries involved. Further, possible mutual R&D needs for the Nordic region to meet the main objectives of WFD for regarding river/lakes will bee identified. Bakgrunn Implementeringen av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) har startet noe forskjellig i de ulike Nordiske landene, og organiseres forskjellig pga ulik forvaltningstradisjon og lovverk. I de Nordiske landene har vi mange sammenfallende utfordringer ift naturtyper og inngrep, og skiller oss delvis ut ift resten av Europa. Norge og Island har kommet kortere enn de øvrige Nordiske landene med implementeringen av vanndirektivet. I Norge startet implementeringen av Vanndirektivet for fullt i 2007, og det er mange faglige utfordringer som skal på plass. Samtidig har arbeidet med interkalibrering av klassegrenser i regi av EU ift å fastsette grenseverdier for biologiske kvalitetselementer (BKE) i ulike vanntyper kommet kortere enn forutsatt. Den 1. fasen av interkalibreringen skal være tilgjengelig sommeren 2007, og det antas nå at det ikke vil foreligge omforente grenseverdier for mange BKE (f.eks. fisk, bunndyr i ferskvann) som kan anvendes direkte i Norden. Således skal det fastsettes en foreløpig naturtilstand som basis for å vurdere om tiltak bør iverksettes for å nå minst god økologisk tilstand i vannforekomstene i den første planperioden. Interkalibreringsarbeidet vil gå inn i en ny fase 2008 2012, der de uløste klassifiseringsgrensene må fastsettes. Flere av de Nordiske landene samarbeider faglig med Storbritannia og Skottland om interkalibrering da det er sammenlignbare vannforekomster her (Northern GIG). Nasjonale systemer er etablert (eks. Sverige) mens andre land har systemer under utvikling vinteren 2007/08 (eks. Norge). Hovedutfordringene har vært valg av prøvetakingsmetode, indikatorarter, analysemetode. I utgangspunktet har forskere møttes, og tatt med seg eksisterende datasett basert på sine sære metoder mer enn at det har vært utvekslet erfaringer og kalibrert metoder mellom land. Sistnevnte er trolig mer fruktbart, og kanskje noe som et nordisk samarbeid kan medføre i større grad. I sterkt modifiserte vannforekomster skal minst godt økologisk potensial være malen. I slike forekomster skal det gjøres avveininger mellom samfunnsnytten av inngrepet ift den økologiske tilstanden. Dette gir nye føringer, og ulike metodiske tilnærminger er lansert av EU kommisjonen. En harmonisering og utveksling av erfaringer, særlig for vannforekomster påvirket av vannuttak (vannkraft), elveforbygninger og havner vil være nyttig. En workshop der relevante fagmiljøer og forvaltningsorganer fra de Nordiske land møtes er behøvelig og trolig veldig nyttig for å sikre en god implementeringen av Vanndirektivet i de Nordiske landene. 17-06-201514-04-2008 1

Mål med prosjektet Gjennom økt kontakt, nettverksbygging og ved å arrangere to workshoper, skal dette prosjektet bidra med naturfaglig kunnskapsutveksling for en god implementeringen av vanndirektivet (rammedirektivet for vann) i de nordiske land, spesielt mellom involverte forvaltningsinstitusjoner med fokus på: a. Utveksle erfaringer med implementeringen av Vanndirektivet for ferskvann (overflatevann) i de deltagende nasjonene b. Videreutvikling og tilpasning av biologiske klassifiseringssystemer for fastsetting av økologisk tilstand med vekt på vanntyper i Northern GIG, og utveksling av eksempler på vellykkede miljøforbedrende tiltakspakker for å oppnå godt vannmiljø. c. Valg av egnede indikatorarter, metoder og parametere som bør velges og benyttes i overvåking av vanntyper innen Northern GIG. d. Utveksle erfaringer med å fastsette miljømål og finne avbøtende tiltak økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster, med vekt på vannkraft og andre fysiske inngrep på rennende vann. Spørsmål som workshopene skal forsøke å belyse: Hvilke erfaringer og hva er status for implementeringen av Vanndirektivet for innsjø, elver og sterkt modifiserte vannforekomster i de deltagende nasjonene? Hvilke grenser skal settes ift å definere økologisk tilstand for vanntyper innen Northern GIG for Norden? Hvilke indikatorarter, metoder og parametere bør velges for overvåking og fastsette miljøtilstand i innsjø/elver Northern GIG? Hva er sentrale og åpenbare kunnskapshull som de nordiske landene må tette gjennom felles FoU innsats? Aktiviteter: Vi legger opp til å arrangere 2 workshoper, der forvaltningsinstitusjoner er hovedmålgruppe. Workshop nr 1: Den første skal være en 2 dagers samling i Trondheim (Norge) i februar/mars 2008, der utvalgte representanter for forvaltning og fagmiljøer i de Nordiske landene samt enkelte andre sentrale bidragsytere i Europa inviteres. Direktoratet for naturforvaltning har hovedansvaret for denne workshopen. Workshopen legges opp med en åpen del, som får preg av seminar, og en mer lukket del (workshop). Seminardelen gjøres åpen slik at dette kan arrangeres i tilknytning til en av de planlagte nasjonale samlingene der Vannregionmyndighetene deltar, og får presentert nyttige erfaringer på organisering og faglig tilnærming til implementeringen fra våre nordiske naboland. Tema inndeling på Workshop nr 1 -, fokus på innsjø, elv innen Northern GIG: Bolk 1: Status for implementeringen av EU s rammedirektiv for vann i utvalgte land 1 - om organisering av arbeidet - om utarbeidede av veiledere - om klassifisiering av miljøtilstand Bolk 2: Faglige anbefalinger ift biologiske klassifiseringssytemer - Hvordan fastesette dårlig til meget god tilstand for de biologiske kvalitetssystemer i ulike vanntyper? 17.06.201514.04.2008 Side 2

- Videreutvikling og tilpasning av biologiske klassifiseringssystemer for fastsetting av økologisk tilstand som grunnlag for utarbeiding av tiltaksplaner. - Felles FoU behov for de nordiske landene Bolk 3: Overvåking av biologiske kvalitetselementer - Anbefalte metoder - Anbefalte parametere i et utvalg vannforekomster - Kunnskap om dose-respons mellom inngrep og biologi o Fysiske inngrep Miljøbasert vannføring o Biologiske påvirkningsfaktorer - Felles FoU behov for de nordiske landene Bolk 4: Økologisk potensial i Sterkt modifiserte vannforekomster Hvilken metodisk tilnærming er best? Mulige foredragstema (UK): Linking science and decision-making: features and experience from environmental river flow setting relevant for implementation of WFD Eksempler Vannkraft og miljø Kostandseffektivitet ved avbøtende tiltak i regulerte vassdrag - Utvikling av metodikk for å fastsette miljømål med tiltaksanalyse for sterkt modifiserte vannforekomster i ferskvatn anvendt for Aurautbygginga - Erfaringar frå Norske regulerte vassdrag - Erfaringar frå svenske studier - Finländska exemplar på metodik för starkt modifierade vattenförekomster Tema for workshop nr 2 (Helsinki, Finland i sept/okt 2008 evt jan/febr 2009) Formatert: Norsk (bokmål) Worskhop nr 2 planlegges avhold i Helsinki, Finland i høsten 2008 evt vinteren 2009. Hovedansvaret for denne oppfølgende workshopen blir Finnish Environmental Institute. Tema 1: Status med implementering og verktøy siden sist for de representerte landene Tema 2: Faglige anbefalinger ift biologiske klassifiseringssytemer - Hvordan fastesette dårlig til meget god tilstand for de biologiske kvalitetssystemer i ulike vanntyper? o Ferskvann - Kunnskap om dose-respons mellom inngrep og biologi o Fysiske inngrep Miljøbasert vannføring o Biologiske påvirkningsfaktorer Tema 3: Overvåking av biologiske kvalitetselementer - Anbefalte metoder - Anbefalte parametere og indikatorarter i et utvalg vanntyper - Første eksempler på tolkning av resulater ift tiltaksanalyser 17.06.201514.04.2008 Side 3

- Prinsippene for etablering av referansestasjoner og annen overvåking i de ulike land samt erfarenheter av ekologiska övervakningsprogram och metodik. Tema 4: Sterkt modifiserte vannforekomster - Utveksling av erfaringer med metodikk for utarbeidelse av miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster Tema 5: Oppsummering av kunnskapsstatus og felles FoU behov - Hva trengs mest av økt kunnskap for god implementering av EUs vanndirektiv i Nordisk ferskvann? Sluttprodukt 1) En summarisk rapport planlegges ferdigstilt til 4 måneder etter workshop 2 er arrangert. Den kommer til å bli publisert på våre respektive hjemmesider, samt NMR sine nettsider. 2) Konklusjonene fra prosjektet vil også bli publisert på relevante møter/seminarer i inn og utland. 3) Utarbeidelsen av en felles FoU strategi ift de prioriterte temaene. Budsjett: Planlegger å dekke inntil 20 representanter til deltagelse på workshopene over dette prosjektet. Deltagere som får reisestøtte på hver ws: Sverige: ca 5 stk. fra Naturvårdsverket, utvalgte av Vattenmyndigheterna og relevante forskningsinstitusjoner Finland: ca 5 deltagere fra Finnish Env Inst, og andre relevante myndigheter og FoU miljø Island/Danmark: 1-2 repr fra forvaltning UK/Skottland: Invitere en gjesteforeleser til å være med på den første workshopene, til å formidler erfaringer og avklaringer i sitt landområde. Norge: ca 5 deltagere fra DN, SFT og utvalgte vannregionmyndighet, samt FoU miljø får støtte til å delta Utgifter i 1000 DKR Workshop 1 (Trondheim, No) Felles Norge Sverige Finland Island/DK UK Sum Forv FoU Forv FoU Forv FoU Forv FoU Reiser 5 10 20 15 25 15 20 20 130 Losji 5 5 5 5 5 5 5 5 40 Timegodgj 30 30 30 30 120 Øvrig (lokaler, middag, lunsj, kaffe) 20 20 Sum 2007 20 10 45 25 50 60 50 25 25 310 Workshop 2 (Helsinki, Fi) Reiser 25 25 15 15 5 5 20 20 130 Losji 5 5 5 5 5 5 5 5 40 Timegodgj 30 30 40 30 130 Øvrig (lokaler, middag, lunsj, kaffe) 20 20 Rapportering, uforutsett 20 20 Sum 2008 40 30 60 20 50 50 40 25 25 340 Delsummer 07 + 08 60 40 105 45 100 110 90 50 50 650 Forv.= Forvaltning, myndighetsinstitusjoner (Direktoratet for naturforvaltning - DN, Naturvärdsverket i Sverige etc.). FoU = Forsknings- og Utredningsinstitusjoner, inkl konsulenter. 17.06.201514.04.2008 Side 4

Finansiering: Vi søker støtte om inntil 240 000 DKR i 2008 og 270 000 DKR i 2008/2009 av NMD og NFK gruppene under NMR. Søkerne er fleksible for tidspunktet for workshop nr 2 ift hvilket budsjettår prosjektet skal ferdigstilles. Minst 65 000 DKR både er iberegnet som egeninnsats til dekning av deltagelse på workshopene. Under workshop 1 vil det også bli invitert representanter fra alle vannregionene i Norge som kan delta på den åpne delen av møtet, anslagsvis 50 000 DKR. Dette vil bli dekket av de involverte myndighetene i Norge, og er ikke inkludert i tabellen over. I tillegg kan DN og SYKE bidra med inntil 30 000 DKR i egenfinansiering for deltagelse av egne ansatte begge år. Arrangører: Steinar Sandøy, Signe Nybø, Jo H. Halleraker (kontaktperson og prosjektleder), Direktoratet for naturforvaltning, Norge Jon Lasse Bratli, Statens forurensingstilsyn (SFT), Norge Ansa Pilke (kontaktperson), Heidi Vuoristo, Seppo Hellsten Finnish Environment Institute (SYKE) P. O. Box 140, FIN-00251 Helsinki, Finland Mikaela Gonczi, (kontaktperson), Naturvärdsverket. Sverige 17.06.201514.04.2008 Side 5