Høringsuttalelse til den regionale vannforvaltnings-planen for Finnmark (Roof Report)

Transkript

1 Finnmark fylkeskommune / Finnmárkku fylkkagielda Fylkeshuset 9815 Vadsø Trondheim, Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/8338 Saksbehandler: Anders Iversen Høringsuttalelse til den regionale vannforvaltnings-planen for Finnmark (Roof Report) Vi viser til høringsbrev for overordnet kapittel til den regionale vannforvaltningsplanen for Finnmark vannregion og grensevassdragene (Roof Report) og oversender med dette Miljødirektoratets høringsuttalelse. Uttalelsen er gitt kapittelvis med henvisning til kapittelinndelingen i Roof Report. Vannområdene Tana, Neiden og Pasvik inngår i den Norsk-finske vannregionen. Norge og Finland har utarbeidet regionale planer for områdene på hver sin side av grensen. I tråd med avtalen mellom Norge og Finland er det utarbeidet et overordnet kapittel, Roof Report, som blir vedlegg til de regionale planene i de to landene. I Roof report sammenlignes metodikk og organisering og skildres samarbeidet om gjenstående utfordringer. Karakteriseringen i Tana, Neiden og Pasvik, grenseområdene i den norsk-finske vannregionen, viser at miljøtilstanden noen steder er vurdert ulikt. Generelt er vassdragene vurdert til å ha noe bedre tilstand på finsk side av grensen, i tillegg er det ulik tilnærming til vannforekomstinndeling. I tillegg til ulik metodisk tilnærming til klassifisering, vil ulik vurdering av fremmed art kunne ha betydning for risikovurdering i disse områdene. Generelt om begrepsbruk i dokumentet Merk at norsk oversettelse av Water Framework Directive IKKE er «vannrammedirektivet». Vi har siden 2007 i samråd med vårt departement brukt: Langform: EUs rammedirektiv for vann eller Kortform: Vanndirektivet. Dette er gjennomført i vannforskriften som gjennomfører direktivet i norsk rett. Vi ber derfor om at «vannrammedirektivet» endres til «EUs rammedirektiv for vann» eller «vanndirektivet» gjennomgående i dokumentet. Vi synes også «gjennomføre» er et mye lettere forståelig og riktig norsk enn «implementere», og ber om at dette byttes ut gjennomgående i dokumentet. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 Innspill til kapitlene i dokumentet: 1 Bakgrunn: Dokumentasjon av samarbeidet: Avsnitt nr. 3 på side 3 beskriver kort det Norsk-finske samarbeidet. Vi mener dette bør suppleres med et vedlegg med møtelogg som dokumenterer møter, med informasjon om dato, deltakere og hovedtema. Direktoratsnivå har også deltatt under veis. 6 Karakterisering og klassifisering: Ulikheter: Intensjonsavtalen (MoU) mellom Norge og Finland sier i pkt 4 at departementene skal informeres skriftlig om vesentlige ulikheter som har stor betydning for å oppnå miljømålene. Videre understreker MoU-en i punktene 5 og 7 at ulikheter knyttet til karakterisering og klassifisering skal spesifiseres og forklares. Vi synes ulikhetene og konsekvensene av disse kunne framkomme tydeligere (spesifiseres) i kapittel 6. Eventuell uenighet om risiko og tilstand for laks i Tana bør fremkomme. Dette bør tas videre og beskrives punktvis som utfordringer som det må jobbes med å avklare i kapittel 12. Inndeling i vannforekomster En har hatt ulik tilnærming til inndeling av vassdragene i vannforekomster på norsk og finsk side av grensen. På norsk side er alle elvesegment som inngår i NVEs elvenettverk, også sidevassdrag, inkludert i elvevannforekomstene og karakterisert. På finsk side er det karakterisert elver med nedbørsfelt over 100 km2 samt 60 mindre elver med nedbørfelt fra under 10 til 100 km2. Alle innsjøer over 100 ha er karakterisert, mens innsjøer over 50 ha er typifisert og foreløpig klassifisert. Miljøtilstand Det benyttes ulike prinsipper for klassifisering på norsk og finsk side av grensen. I Norge benyttes «one out all out» -prinsippet der det kvalitetselementet som har dårligst tilstandsklasse blir styrende for den samlede miljøtilstanden til vannforekomsten. Finland benytter en noe annen praksis med en samlet ekspertvurdering av påvirkningene. Dette kan resultere i ulike tilstandsklasser for like påvirkninger på hver side av grensen. Miljøtilstand i felles/tilgrensende vannforekomster Finland har klassifisert flere felles vannforekomster til å ha høyere tilstand enn Norge. Anarjohka, Neiden og Munkelva er vurdert til å ha god økologisk tilstand i Norge, mens disse anses å ha svært god tilstand i Finland. Skiehččanjohka/Kietsimäjoki er vurdert til å ha moderat tilstand i Norge og god tilstand i Finland. Klassegrenser for jern, mangan og KOF Miljødirektoratet vil bemerke at klassegrenser for jern, mangan og KOF som stod i den tidligere versjon av klassifiseringsveilederen ikke lenger er gjeldende etter retningslinjer gitt i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann (publisert i februar 2014). Dersom klassifisering av tilstand er basert på disse parameterne kan endringene i klassifiseringsveilederen medføre endra tilstand for disse vannforekomstene. 2

3 Fremmed art Deler av Tana er vurdert til å være i risiko grunnet forekomst av den fremmede arten kvitfinna steinulke (Cottus gobio). I følge Veileder 01:2011a skal risikovurdering ved forekomst av fremmed art knyttes til effekten denne har på kvalitetselementene i vannforekomsten. Ifølge NINA (T.Hesthagen, pers. medd.) er kvitfinna steinulke blitt spredd av mennesker til Nord-Finland. Den har videre spredd seg til deler av Tanaelva. Det er lite erfaringer med kvitfinna steinulke i laksevassdrag, men den kan være en potensiell konkurrent til ungfisk av laks når artene finnes på de samme elvestrekningene. På dette grunnlaget bør vannforekomster med kvitfinna steinulke ha maksimalt god tilstand og settes i risiko. I den finske planen oppgis fremmede skadelige arter til å innebære en klar økologisk risiko. Oversikt over fremmede skadelige vannlevende arter i planen inkluderer bekkerøye, pukkellaks og canadarøye. Overfiske av anadrom laksefisk Sju vannforekomster er i Vann-Nett oppgitt til å være i risiko og å ha moderat tilstand som følge av overfiske av atlantisk laks i vassdraget (tabell 2). TABELL 1 VANNFOREKOMSTER HVOR FISKE ER OPPGITT TIL Å VÆRE EN VESENTLIG PÅVIRKNING. KILDE: VANN-NETT, MARS 2015 VannforekomstInavingrad Vannforekomst- Påvirkn- Påvirknings- Kommentar R Skiehččanjohka Fiske Middels Utryddelse av arten laks i denne vannforekomsten antas å ha sin årsak i overbeskatning i andre vannforekomster nedstrøms R Iškorasjohka Fiske Stor grad Overbeskatning er årsak til at laksen er R Noaiddátjohka Fiske Stor grad Overbeskatning er årsak til at laksen er R Vuottašjohka Fiske Stor grad Overbeskatning er årsak til at laksen er R Rágesjohka Fiske Stor grad Overbeskatning er årsak til at laksen er R Mollešjohka Fiske Stor grad Overbeskatning er årsak til at laksen er R Njuolasjohka Fiske Stor grad Overbeskatning er årsak til at laksen er Med unntak av Skiehččanjohka som er ei grenseelv, er alle disse vannforekomstene på norsk side av grensen. Vurdering av disse sidevassdragene stemmer overens med resultat av overvåking i regi av den finsk-norske overvåkingsgruppa. Vurdering av tilstand av anadrom laksefisk i Tana etter krav i vannforskriften Miljødirektoratet har nylig gjennomført en tilstandsvurdering av anadrom laksefisk i et utvalg norske vassdrag. Metodisk er det tatt utgangspunkt i Vitenskapelig Råd for Villaks sine vurderinger av gytebestandsoppnåelse for atlantisk laks i vassdrag der det finnes tilstrekkelig med data fra gytefisktellinger, evt. ungfiskundersøkelser og fangstatistikk. I tillegg har informasjon tilgjengelig i 3

4 lakseregisteret, revisjonsprosjektet (NVE og Miljødirektoratet) og gjeldende fiskereguleringer vært brukt som supplerende kunnskap i den endelige vurderingen. Rapport som beskriver tilstandsvurderingen forventes offentliggjort innen kort tid. Både for Tana samlet og for de enkelte sidevassdrag er gytebestandsmålet langt fra oppnådd som vurdert i rapport fra Vitenskapelig råd for Laksefisk Miljømål og unntak: Når det gjelder omtalen av sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) på side regner vi med at føringene fra departementshold fra november 2014 vil medføre oppdatering av denne delen av planen, ref. pågående ny høring av deler av den norske planen. 9 - Tiltaksprogram: Det er bra at man har synliggjort at man i denne perioden er enige om å koordinere tiltak mot gyro og påvirkning fra avløp. Tabell 2 (vesentlige vannforvaltningsspørsmål) viser at det er flere påvirkninger og tiltak man er enige om, herunder vannkraftregulering, fremmede arter, fiskevandringshindre og forurensing fra metallurgisk industri i Russland. Det bør derfor forklares hvordan man ser for seg å koordinere tiltak ift disse påvirkningene i fremtiden, og spesifiseres hva som er årsaken til ulikhetene mellom de to landenes vurderinger av vesentlige vannforvaltningsspørsmål og tiltaksprogrammer (tabell 6). Her er en beskrivelse av overfiske som påvirkning og eventuelle tiltak viktig å belyse. Eventuell uenighet om påvirkning og tiltak for laks i Tana bør fremkomme. Dette bør også tas med videre i kapittel 12 om gjenstående utfordringer. Forslag til formulering på side 28 Flomdirektivet: Her bør formuleringen være at «flomdirektivet er ikke er tatt inn som del av EØS-avtalen, og derfor ikke gjennomført i Norge». Forslag til formulering på side 29 Havstrategidirektivet: Her bør formuleringen være at «havstrategidirektivet er ikke er tatt inn som del av EØS-avtalen, og derfor ikke gjennomført i Norge». Direktiver «vedtas» aldri i Norge, men i EU Medvirkning og høring: I dette kapittelet bør det gå fram hvordan det er tilrettelagt for høring på tvers av grensen, dvs. hvordan finske dokumenter er gjort tilgjengelig for høring på norsk side, og omvendt, jamfør veileder 03:2010 Medvirkning og samråd. Ettersom de nasjonale prosessene for vedtak og godkjenning er ulike mellom de to landene, vil det også i kommende perioder være begrenset mulighet for å samkjøre fristene fullstendig. 4

5 Kontakt med Russland: Vannregionen strekker seg inn i Russland. Dette nevnes kort i innledningen i kapittel 2. Vi savner en beskrivelse av hva som er gjort for å informere og forsøke å få til samarbeid med Russland, ref. vannforskriftens 32 (WFD art. 3.5). Det norske planutkastet sier noe mer om dette. Dette synes ekstra viktig når det understrekes at langtransportert forurensing fra industriutslipp i Russland har stor innvirkning på vannkvaliteten i deler av vannregionen (side 6 og 8), og at det er behov for samarbeid med Russland knyttet til fiskevandringshindre, havbruk og oppdrett. Dersom Russland har observatørstatus i Grensevassdragskommisjonen, så bør dette eventuelt nevnes. Kart og illustrasjoner: Noen generelle innspill til bruken av kart i dokumentet Kart 1 kunne være mer pedagogisk dersom det var lettere å se avgrensningen av vannområdene, samt landegrensene. Slik sett er kartet på side 20 i planutkastet for Finnmark bedre. Kart 3 viser 3 ulike symboler for overvåkingsstasjoner, men tegnforklaringen er på finsk. Denne bør oversettes. Kart 4 7 synes å vise hvilke vannforekomster som er overvåket i Norge, og ikke overvåkingsstasjonenes plassering. Vurder å bruke samme tilnærming som på det finske kartet, og helst lage et felles kart over hele vannregionen til endelig versjon Referanser og vedlegg: Vi synes følgende er relevante referanser som bør foreligge som elektroniske vedlegg til planen, både med tanke på offentlig informasjon og med tanke på rapportering til ESA og EU-kommisjonen: o Avtale om norsk-finsk vannregion fra o Intensjonsavtalen (MoU) fra o Avtale om grensevassdragskommisjonen (1980). Ta gjerne kontakt med oss for spørsmål i forbindelse høringsuttalelsen. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Yngve Svarte avdelingsdirektør Line Fjellvær seksjonsleder 5

6 Kopi til: ELY-keskus Lappland Fylkesmannen i Finnmark Statens hus, Damsveien 1, 9815 Vadsø 6