SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hvedutvalg fr barn g unge har møte Trsdag 27. nvember 2008 kl. 10.00 i møterm v/barn- g unge sektr i Markveien 26. Eventuelle frfall meldes til tlf. 78455193. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 52/08 08/4646 BUDSJETT 2009 53/08 08/4647 ØKONOMIPLAN 2009-2012 54/08 08/1751 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I ALTA ORGANISERING Alta rådhus, plitisk sekretariat, 21. nvember 2008. Ott Erik Aas leder Trunn Gallavara sekretær Alta kmmune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
BUDSJETT 2009 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 08/4646 Saksnr.: Utvalg Møtedat 52/08 Hvedutvalg fr barn g unge 27.11.2008 37/08 Hvedutvalg fr drift g miljø 26.11.2008 91/08 Hvedutvalg fr kultur g næring 26.11.2008 111/08 Hvedutvalg fr helse- g ssial 26.11.2008 161/08 Frmannskapet 28.11.2008 / Kmmunestyret Innstilling: 1. Det fremlagte frslag til Alta kmmunes driftsbudsjett fr 2009 basert på øknmiplanfrutsetningene, vedtas med samlet nett ramme til sektrene på 727,729 milliner. 2. Nett rammene frdeles slik mellm sektrene: 3. Rammetilskudd g skatt er budsjettert med basis i regjeringen Stltenbergs frslag til statsbudsjett. Endringer sm følge av eventuelle endringer sm følge av Strtingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes nett 98,444 mill til dekning av renter g avdrag, g brukes nett 5,063 mill av fnd ut ver den bruk g avsetning til fnd sm inngår i sektrenes rammer. 5. Det avsettes 9,5 milliner av årets driftsmidler til investering. Side 2 av 23
6. Investeringsrammen fr 2009 fastsettes til 124,095 mill.kr. herav frmidlingslån/ startlån på 20 mill.kr g avdrag på frmidlingslån 4,777 mill. 7. Alta kmmunes skattøre fr 2008 skal være lvens maksimumssatser. 8. Eiendmsskattesatsen skal være 0,7 % fr verker, bruk g næringseiendmmer, g 0,2 % fr bliger, fritidseiendmmer m.v. 9. Avgifter vedr. vann, avløp g renvasjn (VAR-mrådet) gis prsentvis disse endringer: Årsavgift vann 6 % Tilknytningsavgift vann 0 % Årsavgift avløp. 12 % Tilknytningsavgift avløp 0 % Renvasjn... 4 % Årsavgift slam.. 9 % Feieavgift 6 % Leie vannmåler endres til: Qn 2,5 Qn 6-10 DN50 Kr 277 Kr 463 Kr 1 593 10. Freldrebetaling i barnehagene videreføres med kr 2 330. Det frutsettes at økningen i statstilskuddet dekker pp fr den manglende prisjusteringen av freldrebetalingen. 11. Freldrebetalingen i SFO økes med 4,5 %. 12. Prisen på parkering videreføres på dagens nivå. Kmmunestyret ber m en utredning vedr. utvidelse av mrådene med parkeringsavgift til å mfatte Elvebakken, Bssekp g Gamle Sentrum i løpet av første halvår 2009. 13. Fr alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 4,5 % dersm det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår 2008. 14. Kmmunestyret frventer at helsefretakets bidrag til finansiering av sykestua blir frbedret med minimum 2 milliner krner årlig. Side 3 av 23
15. Kmmunestyret delegerer til Frmannskapet å gdkjenne frdeling av virkningen av de resterende lkale frhandlinger fr 2008, g virkningen av lønnsppgjøret fr 2009 fra sektr 109 Reserver til de øvrige sektrer. 16. Kmmunestyret gir fr øvrig sin tilslutning til de endringer sm er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 17. I henhld til plan- g bygningslvens 20-1 rulleres kmmuneplanens handlingsdel i 2008. Kmmunestyret vedtar fkusmrådene fr periden 2009-2012, ref kapittel 6 i budsjettdkumentet. Frmannskapet gis fullmakt til å vedta tiltakene når de freligger tidlig på nyåret 2009 18. Lånepptak. Kmmunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet fr 2009 på i alt 124,095 mill.kr. delegere til rådmannen å freta lånepptak på i alt 74,552 mill.kr. I tillegg kmmer pptak av lån til videre utlån (frmidlingslån) på 20 mill.kr. 19. Kmmunestyret gir fr øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Vedlegg: Rådmannens frslag til budsjett 2009 g øknmiplan 2009-2012 Andre saksdk.: Vurdering: Driftsbudsjett Rådmannen legger med dette frem sitt frslag til budsjett fr 2009 g øknmiplan fr periden 2009-2012. Årets budsjettarbeid har vært preget av at kmmunens OU prsess har medført flytting av budsjettmidler i et mfang sm er betydelig større enn i et nrmalår. Dette medfører blant annet at de rammene sektrene får tildelt fr 2009-2012 ikke er sammenlignbare med rammene fr tidligere år. Samtidig med dette har vi tatt i bruk en ny prgram mdul fr budsjett g øknmiplan. Videre har veksten i rentenivået kmbinert med kmmunens høye g raskt vksende gjeld medført at det har vært betydelig mindre rm fr å finansiere nye tiltak i drifta enn på mange år. I innspurten av budsjettarbeidet har vi pplevd en ur i finansmarkedet g i verdensøknmien sm frplanter seg inn i kmmuneøknmien. Etter en kraftig vekst i rentenivået gjennm 2008 er nå renten på vei ned igjen, men freløpig er den ikke lavere enn frutsatt i øknmiplan 08-11. Flere vedtak m økt lånepptak i 2008 på til sammen 55 milliner, g budsjettert lånepptak i periden 2009-2011 på nivå med frutsetningene i gjeldende øknmiplan gir økte kstnader til renter g avdrag i frhld til øknmiplan 08-11. Side 4 av 23
Regjeringen anslår realveksten i frie inntekter fr Alta kmmune til å bli ca 5,7 % fra regnskap 2008 til budsjett 2009. Fratrukket deflatr på 4,5 % gir det en realvekst på 1,2 %, eller ca 8 mill. Når så utgiftene til renter g avdrag øker med ca 17,9 milliner, g lønnsppgjøret blir dyrere enn frutsatt uten at det kmpenseres med økte inntekter, så er det krevende å få kmmuneøknmien i balanse. Hvis vi ser på våre egne knkrete tall, så har vi følgende bilde: Ved behandlingen av freløpige rammer vedtk kmmunestyret å ikke prisjustere driftsutgifter. Rådmannen har lagt ut prisjustering av driftsutgifter knyttet til husleier, kntraktsfestede avtaler g på andre driftsutgifter hvr det er vanskelig eller umulig på krt sikt å unngå prisvekst. Det er likevel slik at sektrene samlet sett er underkmpensert i frhld til faktisk frventet prisvekst. Nedgangen i realdispnible midler til drift er dermed større enn ppsettet venfr. Til trss fr frventet økning i eiendmsskatt på 20 milliner fra 2009 er det derfr nødvendig å saldere budsjettet med 6 milliner i innsparing ved vakanser g å belaste bufferfndet med ca 6,1 milliner krner fr å kmme i balanse i 2009. Mt slutten av øknmiplanperiden vil kmmune gradvis gjenvinne handlingsrmmet, frutsatt at det ikke iverksettes nye lånefinansierte investeringer eller nye driftstiltak ut ver det sm ligger i øknmiplanen. Selv m handlingsrmmet blir frbedret, så vil vi ikke nå målsettingen m nett driftsresultat på 3 % i planperiden 2009-2012, men nett driftsresultat vil gradvis frbedres fra 2011. De eneste større nye større tiltak sm det er satt av midler til i drifta i planperiden 2009-2012 er bygningsmessig drift Saga skle med 2 milliner fra 2009, g tilskudd til Badeland med 4 milliner fra 2010. Øknmiplan 2008-2011 hadde en nett bruk av bufferfnd på ca 1,2 mill i planperiden. Det var budsjettert bruk av 10 mill i 2008, g avsetning i 2009-2011 av til sammen 8,8 mill. I øknmiplan 2009-2012 brukes det ytterligere 6,1 mill av bufferfndet i 2009 g 1,8 mill i 2010. Da vil bufferfndet på det nærmeste være tømt. Øknmiplanen frutsetter avsetning til bufferfnd på 7,7 mill i 2011 g 18,1 mill i 2012. Selv med disse avsetningene vil bufferfndet ved utgangen av planperiden bare være på ca 28 milliner. Dette er en svært liten buffer i frhld til en ttaløknmi på ca 1,2 milliarder. Side 5 av 23
Det er høsten 2008 gjennmført en grundig ressursanalyse av pleie g msrgsavdelingen. Freløpige analyser tyder på et betydelig ptensial fr å endre på ressursbruken fra innbyggere nederst i msrgstrappa til å gi mer hjelp g støtte til de sm trenger mer hjelp i hjemmet. En slik endret ressursbruk frventes å redusere behvet fr permanente sykehjemsplasser. De sparte ressursene må brukes til økt innsats innenfr msrgsbliger. Utbyggingen på Vertshuset er et skritt i riktig retning i frhld til dette. Rådmannen har i sitt budsjettfrslag lagt inn en styrking av helse g ssialsektrens ramme med 19 milliner krner. Helse g ssialsektren har vkst med ca 10 % årlig de siste årene. 2008 ligger an til en ne lavere vekst, ca 7 %. Det er ikke rm fr at helse g ssial kan frtsette en slik vekst i periden 2009-2012 med mindre kmmunestyret gjennmfører betydelige innstramminger i alle øvrige sektrer i kmmunen, eller inntektene til kmmunen øker betydelig ut ver frutsetningene i budsjettet. Sektrene har arbeidet med detaljering av budsjettet fr 2009 parallelt med rådmannens arbeid med budsjett g øknmiplan. Rådmannen frutsetter at samtlige sektrer i sin endelige detaljering sørger fr å tilpasse aktiviteten til tildelt ramme. Reglene fr bkføring g bruk av mmskmpensasjn fra investeringer blir endret fra 2010 slik at en stigende andel av mmskmpensasjn fra investeringer pliktes avsatt til investeringsfrmål. I rådmannens budsjettfrslag er dette innarbeidet slik: I vedleggsdelen til budsjett g øknmiplan følger en detaljert versikt ver alle tiltak sm er tatt med. Rådmannen viser gså til den enkelte sektrs kmmentarer i budsjettet. Følgende større sektrvergripende endringer/frutsetninger er lagt inn i driftsbudsjettet: Det tas høyde fr en samlet lønnsvekst på 5 % fra 2008 til 2009. Overhenget, sm er lagt inn i sektrenes rammer er beregnet til 2,3 %, slik at det avsettes 2,7 % til å frdele i frbindelse med lønnsppgjøret våren 2009. 2,7 % av ca 730 milliner blir 19,7 mill. Avsetningen justeres til 20 mill. Frventet inntekt fra premieavvik pensjn, 28,7 mill er lagt inn sm inntekt i sektr 109. Økningen på 10,2 mill fra 2008 er brukt til å styrke sektrene pensjnsbudsjetter jf. Budsjettregulering 1/08. Etter eksisterende regler vil kmmunen framføre premieavvik i frhld til frventet langsiktig pensjnskstnad ver 15 år. Rådmannen vil påpeke at dagens bkføringsregler påfører kmmunen en likviditetsbelastning når årets premie verstiger langsiktig kstnad. Denne belastningen kan ikke lånefinansieres. Hvis vi får Side 6 av 23
flere år hvr den betalbare premien verstiger den langsiktige kstnaden kan det bli nødvendig å bevilge midler til å styrke kmmunens likviditetsreserve. Kmmunebudsjettet er saldert med frventet innsparing ved vakanser på 6 milliner krner årlig fra 2009. Gjennm 2009 fretas det en gjennmgang av rganisasjnen fr å finne permanent inndekning fr en stillingsreduksjn tilsvarende 6 milliner krner årlig. Inntil stillinger er avviklet permanent frutsettes tilsvarende beløp inndekket gjennm vakanser. Arbeidsgivers pensjnskstnad er innarbeidet i sektrenes budsjettrammer med et nivå på 16,67 % fr Vital, 9,9 % fr statens pensjnskasse g 19,4 % fr sykepleierdningen i KLP. I tillegg er det ut fra budsjett fra pensjnsleverandørene frutsatt inntektsføring av premieavvik på ca 28,7 milliner. Denne inntekten er budsjettert i sektr 109 reserver. Budsjettet fr 2009-2012 er satt pp ut fra en frutsetning m at man får avsluttet regnskapet fr 2008 i teknisk balanse. Regnskapsrapprt fr 3. kvartal signaliserer at dette er en krevende frutsetning. Om nett driftsresultat: Nett driftsresultat viser slik utvikling i planperiden: Under punkt 10.10 er det gitt en spesifisert versikt ver de elementene sm til sammen gir kmmunens nett driftsresultat. Kmmunen har gjennm de siste årene med lave renter bygget pp selvkstfnd. Når nå rentene stiger g investeringene, særlig innenfr avløp øker, brukes selvkstfndene til å avdempe veksten i gebyrnivået fr de samme tjenestene. Vi har ikke anledning til å ppretthlde stre selvkstfnd ver tid. Selvkstfndene er egentlig abnnentenes midler, nett driftsresultat bør derfr krrigeres fr selvkst fr å være et gdt mål på hvr str del av årets inntekter sm ikke brukes til årets utgifter. Fr å nå 3 % nett driftsresultat må vi nå et resultat på vel 34,5 milliner. Da må enten inntektene økes, eller utgiftene reduseres med nærmere 30 milliner i frhld til rådmannens budsjettfrslag fr 2009. Ser vi periden 2009-2012 under ett, så mangler det 93 milliner krner (vel 23 mill årlig) på å nå gjennmsnittlig 3 % nett driftsresultat. Likestillingslvens krav m redegjørelse fr likestillingsaktiviteten i virksmheten vil det bli nærmere redegjrt fr i årsmelding 2008. Side 7 av 23
Fr øvrig viser rådmannen til innstillingen g spesifikasjnene av det enkelte tiltak i det tekniske budsjettvedlegget. Rådmannens frslag til budsjett 2009 g øknmiplan 2009-12 er utarbeidet i faste 2009 priser, g rådmannen frutsetter at staten kmpenserer fr den reelle lønns g prisvekst i øknmiplanperiden. Med andre rd: ingen skjulte effektiviseringskrav fra statens side gjennm underregulering av lønns g prisvekst. Investeringsbudsjett Rådmannen har frtsatt arbeidet med å legge investeringsbudsjettet m fra å være et finansieringsbudsjett til å være et frbruksbudsjett. I budsjett 2009 g øknmiplan 2009-2012 er dette i hvedsak på plass, men det krever større grad av kntinuerlig ppfølging enn tidligere, g kmmunestyret må trlig årlig i nvember eller desember fatte vedtak m mpriritering mellm år fr å fange pp at ulike prsjekter har frsert eller frsinket framdrift i frhld til pprinnelig vedtatt plan. Etter 2010 vil behvet trlig avta, etter sm investeringsnivået blir betydelig avdempet. Rådmannens frslag til investeringsbudsjett fr 2009-2012 viser kun de prsjekter sm har bevilgning disse årene. I tillegg til disse vil det gså bli arbeidet med å fullføre en del prsjekter sm er ferdig finansiert i 2008, men hvr ne arbeid gjenstår. Rådmannens frslag til investeringsbudsjett fr 2009 er strt, g det er ikke usannsynlig at en større eller mindre del av nen av prsjektene sm er ppført i budsjett 2009 vil måtte verføres til 2010 ved budsjettjustering i løpet av 2009. Budsjett 2009 Rådmannens kmmentarer Prsessen med å utarbeide budsjett fr 2009 g fr øknmiplanperiden 2009 2012 startet gjennm Kmmunestyrets tildeling av Freløpige budsjettrammer 2009. Budsjettarbeidet fr 2009 baserer seg i str grad på Kmmunestyrets vedtak i sak 86/08 av 23.06.08 g 10.09.08. I tillegg legger Regnskapsrapprt 3/2008 føringer vedrørende budsjettarbeidet. Rådmannen har i samarbeid med sektrlederne gjennmført en prsess/drøfting i de respektive sektrene hvr det er utarbeidet frslag til innsparingstiltak. På grunn av tidsaspektet har det i liten grad vært tid til å kvalitetssikre alle frslagene. Det ble spesielt fkusert på følgende frhld: Reduksjn i stillinger (vurdere spesielt administrative stillinger) Side 8 av 23
Vurdere å fjerne tilbud Vurdere reduksjn i tilbud Omrganiseringer sm gir innsparingseffekt i egen/den kmmunale rganisasjnen Generelle kutt (stehøvel) Annet Prsessen førte til innsparinger i størrelsesrdenen 12,5 mill. Ut ver dette frventer rådmannen at et økt fkus på arbeidet med sykefravær vil ha et innsparingsptensial ut ver de beløp sm er signalisert fra sektrene. I 2009 vil den kmmunale vikarplen være fullt perativ. I tillegg vil vedtaket m å vurdere inndragning av enhver stilling sm blir vakant, ver tid gi ytterligere innsparing. Det er behv fr ytterligere innstramminger fr å kmme i balanse fr 2009. Det ttale innsparingsbehvet i 2009 er på ca 20 mill. Rådmannen har tatt utgangspunkt i inneværende øknmiplan, g innarbeidet de endringer fra 2008 til 2009 sm følger av denne. I tillegg er tiltakene (styrkningene) i statsbudsjettet innarbeidet. Andre grunnleggende frutsetninger er: Anslaget fr skatt g rammetilskudd er i henhld til frutsetningene fra regjeringen i statsbudsjettet. Anslaget fr Alta kmmune er en vekst på 1,2 %. Endringene i finansieringsmdellen fr kmmunene innebærer blant annet at det fra 2009 er beflkningstall pr. 30.06 året før budsjettåret sm brukes til utmåling av rammetilskudd. Fr Alta kmmune er rammene basert på at kmmunen har en beflkningsvekst på nivå med landsgjennmsnittet fra 01.01 til 30.06 (1,2 %). Det er frutsatt at antall psykisk utviklingshemmede sm er innrapprtert fra Helseg ssialsektren legges til grunn ved utmåling av rammetilskuddet. Det øremerkede psykiatritilskuddet (ca 13 mill) innlemmes i de frie inntektene fra 2009. Det er frutsatt at Alta kmmune ikke taper på denne mleggingen. Arbeidsgivers andel av pensjnskstnadene er ppjustert fra 14,22 % til 16,67 % fr Vital, g fra 14,8 % til 19,4 % fr sykepleierdningen i KLP. Satsene fr lærerne i Statens Pensjnskasse er videreført med 9,9 %. Det er tatt høyde fr mleggingen av reglene fr bkføring av mmskmpensasjn fra investeringer sm gradvis innføres (20 %) fra 2010, slik at dette inntektsføres i investeringsregnskapet. Fra 2014 skal all investeringsmms inntektsføres i investeringsregnskapet. Kmmunal deflatr er lagt inn med 4,5 %. Til trss fr betydelig vekst i frie inntekter er de øknmiske utsiktene fr Alta kmmune, sm fr mange andre kmmuner, betydelig mer krevende enn på mange år. Side 9 av 23
Hvedårsakene til at Alta kmmune nå er kmmet i en meget presset øknmisk situasjn kan ppsummeres av følgende: Høyt lånefinansiert investeringsvlum ver flere år. Rente g avdragsbelastningen har steget dramatisk de siste årene. Nett utgifter til renter g avdrag er frdblet fra 44 mill i regnskap 2006 til 89,7 mill i vedtatt øknmiplan fr 2009. Lønns- g pensjnsutgiftene har økt betydelig ut ver inngangsverdiene i budsjett 2008 (anslag lagt inn i henhld til statsbudsjettet) Fr 2008 blir lønnsppgjøret 10,5 mill høyere enn budsjettert. Utgiftsveksten innenfr Helse- g ssial har årlig vært på ca 10 %, ne ttaløknmien til kmmunen ikke lengre klarer å bære. Sykefraværet har ver tid vært fr høyt. Gjennmsnittlig fravær ligger i dag på 11 %. Så høyt fravær vil ver tid gå utver kvaliteten på tjenestetilbudet, g føre til økte persnalkstnader. Sm det framgår av Regnskapsrapprt 3/2008 er Alta kmmunes øknmiske situasjn bekymringsfull. Kmmunen er fr tiden i en underskuddssituasjn. Gjennm div. budsjettekniske grep klarer vi å kmme ut i tilnærmet balanse inneværende år. På bakgrunn av Kmmunestyrets vedtak av 22.09.08 har rådmannen iverksatt en innstramningsprsess i sektrene sm i sum skal gi innsparingstiltak sm gjør at budsjettet fr 2009 skal kmme i balanse, g gi kmmunen øknmisk handlingsrm i løpet av øknmiplanperiden. Denne prsessen innehlder elementer av stillingsreduksjner, effektiviseringer, reduksjn i kvalitet/tilbud g tilnærmet investeringsstpp. Statsbudsjettet fr 2009 vil bare i marginal grad bøte på disse utfrdringene. Krisen i internasjnale finansmarkeder har frsterket seg kraftig etter at Statsbudsjettet fr 2009 ble lagt frem i september. Dette har gså slått kraftig inn i det nrske finansmarkedet. Utviklingen førte til at Statistisk sentralbyrå har valgt å publisere nye prgnser fr nrsk øknmi. Anslaget på BNP-vekst fr fastlands Nrge fr neste år ble nedjustert med 0,6 prsentpeng g arbeidsledighetsraten ble ppjustert med 0,4 prsentpeng. Med de nye vekstanslagene synes det sm m nrsk øknmi fremver vil være i en såpass klar knjunkturnedgang, at den allerede i løpet av 2009 kan gå inn i en lavknjunktur. Hvrdan utviklingen faktisk vil bli de neste årene har str betydning fr kmmune Nrge. Fr Alta kmmune vil fr eksempel endringer i rentenivået ha str betydning. En merkbar rentenedgang i løpet av 2009 vil ha psitiv betydning fr ttaløknmien vår. På den annen side vil en skattesvikt sm følge av knjunkturnedgang ramme ss negativt. Den siste tids utvikling viser at Alta kmmune i løpet av kmmende øknmiplanperide må gjenvinne den øknmiske handlefriheten, inkludert å bygge pp buffere til å ta ufrutsette utgifter g/eller kmpensere fr inntektssvikt. Side 10 av 23
Fr å ppnå denne handlefriheten freslår rådmannen å innføre tilnærmet full investeringsstpp i øknmiplanperiden. Dette vil medføre at vi kan begynne å betale ned på gjelden fra 2010. I tillegg freslås det økte inntekter gjennm innføring av et nytt eiendmsskatteregime, samt innstramninger i driften. På grunn av den stramme øknmiske situasjnen har sektrene ulike utfrdringer med å tilpasse driften innenfr tildelte rammer fr 2009. Etableringen av en Barn g unge tjeneste vil på sikt gi en bedre samrdning av ressursbruken til barn, unge g familier med særskilte behv. Dette vil med str sannsynlighet gi en mer effektiv bruk av ressursene, g et mer likeverdig tilbud. Tjenesten er nå samlkalisert i Markveien. Ut ver dette har Barn g unge sektren utfrdringer mht språkpplæring. Sektren pplever en sterk økning i antall fremmedspråklige elever g en økning i antall språk. Sektren ønsker/vurderer en ny rganisering av dette tilbudet. En av hvedutfrdringene er å skaffe kvalifisert undervisningspersnale. Regjeringen har i St. melding nr. 31 Kvalitet i sklen varslet frslag m ny bestemmelse sm gir kmmunene ansvar fr å frsterke pplæringen i lesing g regning på 1-4 trinn. I frslaget til statsbudsjett fr 2009 har regjeringen lagt inn en økning i kmmunens frie inntekter på 1,6 mill til denne styrkningen. Det sies samtidig at tidligere bevilgning til innkjøp av nye læremiddel (samme beløp) videreføres. Utfrdringen fr Alta kmmune er å finne rm fr disse styrkningene innenfr økningen av de frie midlene fr 2009. På lik linje med Helse- g ssialsektren pplever sektren en økning i antall barn sm har behv fr frsterkede tiltak. I januar 2009 vil sektr ta i bruk Saga skle. Fra samme tidspunkt blir driften ved Transfarelv skle avviklet. Alta kmmune vil vider ta i bruk en ny barnehage (Oterfaret), samt at Stiftelsen Betania vil ta i bruk en ny g utvidet barnehage ved Furuly. Dette medfører at driften ved nen av de midlertidige barnehagene kan avvikles. Kmmunen har full barnehagedekning. Helse- g ssialsektren har fått økt sin ramme fr 2009 med 19 mill. Dette skal kmpensere fr de reelle driftsutgiftene sektren har, samt at det er tatt høyde fr 2 nye ressurskrevende brukere. Utfrdringen fr sektren blir å finne dekning fr ytterligere 3 b-tiltak sm skal iverksettes i 2009. Rådmannen har engasjert ekstern knsulent (Devld AS) fr å analysere kstnadene innenfr pleie- g msrg. Siktemålet med en slik gjennmgang er bl.a. å få et grunnlag, kunnskap g en plattfrm fr å gjennmføre endringer i ressursbruken. Arbeidet så langt har synliggjrt et betydelig mstillingsptensial innenfr sektrens rammer. Når endelig prsjektrapprt freligger (ca 1. desember) må arbeidet med å endre på pririteringene, samt bygge pp alternative tilbud starte fr fullt. Ne kan gjøres på krt sikt, mens det på andre mråder må brukes mer tid på mstillingen. Sektren vil i 2009 jbbe videre med OU-prsjektet, sm tar fr seg den framtidige rganiseringen av sektren sm følge av at barnevern, helsesøstertjenesten, habilitering g barn Side 11 av 23
g ungeavdelingen er verført til Barn g unge sektren. I tillegg vil ssialtjenesten, rus g flyktningtjenesten bli samlkalisert g rganisatrisk underlagt NAV Alta fra 9. februar 2009. Sektren vil i 2009 ta i bruk ettervernsbligene i Sandfallveien g msrgsbligene ved Vertshuset. Ut ver dette vil det bli ei str utfrdring å kunne innfri kravene fra Stiftelsen Betania vedr. kjøp av sykehjemsplasser på dagens nivå. Innenfr Kultur- g landbrukssektren sitt ansvarsmråde vil det i 2009 skje endringer mht til lkalisering av bibliteket, Altalabben g fiskeveterinærene. Sektren er i kntraktsfrhandlinger med nye utleiere. Sektren klarer å drifte de nye lkalene innenfr tildelt budsjettramme. Det er avsatt midler på investeringsbudsjettet fr å kunne ta i bruk Naustet i Hjemmeluft. Istandsetting av dette lkalet gjør at Museet får mulighet til å utvikle utstillingene innenfr dagens bygningsmasse. En eventuell utvidelse av selve museet er ikke tatt med i øknmiplanen. Når det gjelder Drifts- g utbyggingssektren er hvedutfrdringen at det ikke er avsatt tilstrekkelig med midler til drift g vedlikehld av den kmmunale eiendmsmassen. Sektren vil i 2009 få ansvaret fr drift av nye bygninger, samt at det ikke er avsatt tilstrekkelig med midler til løpende g planlagt vedlikehld. Rådmannen har i investeringsbudsjettet fr 2009 freslått å avsette 4 mill. til planlagt vedlikehld på større bygg. Dette vil bøte litt på vedlikehldsetterslepet, men er langt fra tilstrekkelig. Alta kmmune har en frhldsvis ny eiendmsmasse. Standarden på de fleste byggene er i dag tilfredsstillende, men ver tid kan vi ikke frtsette med et vedlikehld sm er på et minimumsnivå. Dette vil frringe verdien av eiendmsprteføljen til kmmunen. Sektren har i tillegg utfrdringer på miljøsiden g behandlingskapasiteten vedr. private reguleringsplaner på grunn av knapp bemanning. Det jbbes med å finne løsninger på disse mrådene innenfr sektrens budsjettramme. På Rådhuset vil det skje fysiske mlegginger i løpet av 2009. Sentral IKT g Skatteavdelingen flytter til Altagård. De frigjrte arealene vertas av Kultur- g landbruksadministrasjnen g lønn- g persnalavdelingen. I tillegg vil nen arealer bli fysisk ppgradert. Sentral stab må gjennmføre innsparingstiltak fr å hlde seg innenfr tildelt ramme. Prsesser pågår. Det er høsten 2008 gjennmført en prsess (plitisk/administrativt) m hva sm skal pririteres i frhld til Alta Vil samfunnsdelen. Dette er innbakt i budsjettdkumentet. Hvedfkusmrådene er behldt fr 2009, men det er fretatt en ttal rullering av tiltakene innenfr de 6 fkusmrådene. Rapprtering til plitisk nivå i frhld til kmmuneplanens handlingsdel g virksmhetsplanene vil skje i et samlet dkument. Side 12 av 23
Alta kmmune har videre nå fått på plass et helhetlig målstyringssystem. Dette er innarbeidet i budsjettdkumentet g skal sikre at kmmunen kan måle utviklingen ver tid på nen utvalgte mråder. Høsten 2008 er prsessen med rullering av kmmuneplanens arealdel g kmmunedelplan fr Alta by startet pp. I tillegg skal ny reguleringsplan fr Alta sentrum vedtas i løpet av 2009. Dette er stre g tunge planprsesser sm vil ta mye ressurser, men sm vil sette kmmunen i stand til å ha en planmessig tilnærming til framtidige utfrdringer g muligheter. Side 13 av 23
Sak 53/08 ØKONOMIPLAN 2009-2012 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 08/4647 Saksnr.: Utvalg Møtedat 53/08 Hvedutvalg fr barn g unge 27.11.2008 36/08 Hvedutvalg fr drift g miljø 26.11.2008 90/08 Hvedutvalg fr kultur g næring 26.11.2008 110/08 Hvedutvalg fr helse- g ssial 26.11.2008 162/08 Frmannskapet 28.11.2008 / Kmmunestyret Innstilling: Kmmunestyret gdkjenner at følgende budsjettfrutsetninger legges til grunn i øknmiplanen fr 2009-12: 1. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en beflkningsvekst på 1,18 % årlig i planperiden. Beflkningsveksten fr hele landet frutsettes å bli 0,84 % årlig i planperiden. 2. Nrd-Nrge tilskuddet frutsettes prisjustert hvert år i planperiden. 3. Skjønnstilskudd frutsettes videreført på nivå med tildelingen fr 2009. 4. Pensjnskstnad er innarbeidet med ca 18,67 % fr Vital, 11,9 % fr Statens pensjnskasse, g 21,4 % fr sykepleierdningen i KLP (alle inklusive 2 % medlemsandel) Premieavvik i frhld til frventet langsiktig pensjnskstnad framføres etter reglene fr føring av pensjnskstnader. 5. Kmmunestyret frutsetter at det gjennm 2009 fretas en gjennmgang av rganisasjnen fr å finne permanent inndekning fr en stillingsreduksjn tilsvarende 6 milliner krner årlig. Inntil stillinger er avviklet permanent frutsettes tilsvarende beløp inndekket gjennm vakanser. 6. Renter g avdragsbelastning er innarbeidet med 5,5 % rente på nye lån fra 2009, g gjennmsnittlig avdragstid på 30 år. 7. Investeringene i periden 2009-2012 beløper seg til ttalt 346,480 mill. kr. Herav utlån g avdrag på lån til videreutlån 101,255 mill. kr. 8. Det er lagt til grunn fr planperiden at driftsmidler til investering skal utgjøre minimum 20 %, 40 %, 60 % av mttatt mmskmpensasjn fra investeringer i årene 2010-2012. Opptrappingen frtsetter i 2013 til 80 % g fra 2014 inntektsføres mmskmpensasjn fra investeringer i investeringsregnskapet. 9. Det frutsettes at staten dekker reell lønns g prisvekst i øknmiplanperiden. Fr mregning av renter g avdrag til faste 20089 priser frutsettes det at den gjennmsnittlige lønns g prisvekst i kmmunen (kmmunal deflatr) blir på minimum 4,5 %. 10. Kmmunestyret gir fr øvrig sin tilslutning til de endringer sm er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. Side 14 av 23
Sak 53/08 11. Kmmunestyret gir fr øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 12. Øknmiplanen er utarbeidet i faste 2009 priser. Vedlegg: Rådmannens frslag til budsjett 2009 g øknmipkan 2009-2012 Andre saksdk.: Vurdering: Se saksframlegg i saken m budsjett 2009 Side 15 av 23
Sak 54/08 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I ALTA ORGANISERING Saksbehandler: Jan H. Pettersen Arkiv: C03 &20 Arkivsaksnr.: 08/1751 Saksnr.: Utvalg Møtedat 93/08 Hvedutvalg fr kultur g næring 26.11.2008 54/08 Hvedutvalg fr barn g unge 27.11.2008 / Administrasjnsutvalget Innstilling: 1. Med bakgrunn i Strtingsmelding. nr. 8. (2007-2008) Kulturell skulesekk fr framtida ber Alta kmmune å få tildelt direkte midler til Den kulturelle sklesekken. 2. Hvedutvalget fr Kultur- g næring g Hvedutvalget fr Barn- g unge gdkjenner at det pprettes en 50 % stilling sm krdinatr g anbefaler verfr Administrasjnsutvalget at stillingen pprettes. Administrasjnene får fullmakt til å finne kstnadsdekning innen egne rammer fr stillingen. 3. Stillingen tillegges Kultur- g landbrukssektren g rganiseres til Alta kulturskle. 4. Det skal utarbeides årlige handlingsplaner fr Den kulturelle sklesekken. Det skal gså etableres samarbeid med Finnmark fylkeskmmune sm skal kvalitetssikre at tilbudene har et gdt faglig nivå. 5. Det pprettes ei styringsgruppe fr Den kulturelle sklesekken i Alta bestående av: - leder Kultur- g landbrukssektr - leder Barn- g ungesektr - næringssjef Sekretariatsfunksjnen legges til Kultur- g landbrukssektr 6. Det pprettes et Fagråd på 5 persner sm skal gdkjenne tilbud i Den kulturelle sklesekken i Alta. Vedlegg: - Den kulturelle sklesekken i Alta kmmune Tilbud fr skleåret 2008/2009. - Brev dat. 09.10.2008 fra Finnmark fylkeskmmune, Kultur- g idrettsavdelinga Den kulturelle sklesekken i Finnmark direkte tildeling til kmmunene. Ikke vedlagt: - Kultur g næring handlingsplan fr kulturnæringer fr Alta kmmune 2008-2010 Side 16 av 23
Sak 54/08 Vedtatt i Hvedutvalget fr kultur g næring 15.01.2008 sak 2/08. Aktuelt: Kultur- g kirkedepartementet utarbeidet Strtingsmelding nr. 38 Den kulturelle sklesekken (2002 2003) g Utdannings- g frskningsdepartementet utarbeide Strtingsmelding nr. 39 Ei blt til lyst m kunst g kultur i g i tilknytning til sklen (2002 2003). Følgende sitat fra Strtingsmelding 38 beskriver hvedintensjnen fr Den kulturelle sklesekken (DKS): Den kulturelle skulesekken er ei viktig kulturplitisk satsing, sm har sm sitt fremste mål å gje brn i grunnskulen ein kulturell kapital g ein kulturell kmpetanse sm vil gjere dei betre i stand til å møte utfrdringane i samfunnet. Kunnskap m g frståing fr kunst g kultur er viktig g grunnleggjande kunnskap sm det er viktig at brn g unge får med seg. T Strtingsmeldinger gir prfil g retning fr arbeidet innenfr rammen fr Den kulturelle sklesekken sm en nasjnal rdning g følgelig fr Finnmark sm regin g Alta sm kmmune. Alta kmmunes midler har vært brukt til innkjøp av prduksjner/frestillinger av lkale g sentrale aktører. I 2007 fikk Finnmark fylke tilført kr. 4.776.848,- til DKS, av dette fikk Alta kmmune kr. 298.000. Dette utgjør 6,24 % av de midler sm er tilført fylket. Finnmark fylkeskmmune får tildelt midler etter antall elever, gegrafi g møte mellm ulike kulturer. I følge fylkeskmmunen er dette samme frdeling sm gjøres av andre midler fra Staten g sm frdeles fra Fylkesmannen g utgjør etter dette pplegget 21,8 % av grunnlaget. Dersm vi frutsetter at de samme kriterier gjelder fr Alta kmmune, skulle vi hatt kr. 1.098.675,- til kjøp av tilbud fr elevene i Alta sklene. Alta kmmune har pr. 01.10.2008 2.889 grunnskleelever. Dette utgjør 28,5 % av alle grunnskleelevene i Finnmark. Dersm tilskuddet til Alta hadde fulgt samme sats m elevandelen utgjør, ville Alta kmmune ha fått +/- 1,5 mill kr. til tiltaket. Side 17 av 23
Sak 54/08 Det vil være viktig fr Alta å få hånd m vår relative andel av midlene til Den kulturelle sklesekken. Midlene kan ikke brukes til administrasjn, men skal uavkrtet gå til innkjøp av undervisningspplegg g prduksjner fr barn g unge i grunnsklen. Ny strtingsmelding nye muligheter. Strtingsmelding. nr. 8. (2007-2008) Kulturell skulesekk fr framtida åpner nå fr at kmmuner sm ønsker det, skal kunne få en rdning med direkte tildeling av midler til DKS. Dette kmmer etter at rdingen har vært evaluert. Det har vært satt fkus på hvrdan DKS har vært gjennmført g hvrdan pengen har vært brukt. Vilkåret er at kmmunen er i stand til å sikre prinsippene fr rdningen samt at det er enighet mellm kmmunen g fylkeskmmunen m hvrdan rdningen skal gjennmføres. Det vises i den frbindelse til brev dat. 09.10.2008 fra Finnmark fylkeskmmune sm vedlegges saken. Sentrale føringer: Alta kmmune vil rette seg etter de føringer sm er lagt fr direktetildeling av midler. Alta kmmune er pptatt av at det først må fattes et prinsippvedtak m at Alta kmmune kmmer inn i mdellen med direktetildeling. Gjennm lkale handlingsplaner har vi allerede gjennm DKS-Alta utviklet tilbud innen musikk g litteratur, Steinalderuke ved Verdensarvsenteret Alta museum IKS (VAM) g vi ser gså mulighet fr å utvikle nye tilbud innen fr eksempel Altasaken/Altaaksjnen Skiferdrifta g dens histrie mv. Gjennm dagens rdning er det allerede etablert en styringsgruppe hvr sektrlederne i Barn- g ungesektren g Kultur- g landbrukssektr utgjør styringsgruppa med leder fr Kultur- g landbrukssektr sm leder fr styringsgruppa. Det er etablert en felles arbeidsgruppe mellm begge sektrene med følgende representasjn i dag: Kultursklerektr Nestleder ved Kultur- g landbrukssektren Rektr ved en av de stre grunnsklene Repr. fra administrasjnen Barn- g ungesektren Verdensarvsenteret fr bergkunst Alta museum IKS v/museumspedaggen Det vil bli etablert en Fagrådsgruppe i Alta med faglig kmpetanse innenfr et bredt felt. Vi ser ingen prblemer med å rekruttere fagpersner fra lkalmiljøet/lkale institusjner i Alta kmmune. Vi ser fr ss at vi kan rekruttere medlemmer til et Fagråd fra bl.a.: Alta kulturskle Musikk i Finnmark Ensemble Nr Side 18 av 23
Sak 54/08 Alta biblitek Verdensarvsenteret fr bergkunst Alta museum IKS Alta kunstfrening SKINN Nrd-Nrsk kunstnersenter Høgsklen i Finnmark (scenekunst, dans, drama, film) Det frutsettes at vedkmmende sm ansettes av Alta kmmune fr å administrere rdningen, vil delta på nasjnale DKS-samlinger fr alle kulturuttrykk, g vi frutsetter at vi frtsatt skal spille på lag med fylkeskmmunen g den kmpetansen de besitter. Det reginale samarbeidskntret RSK-vest sm er samlkalisert med Barn- g ungesektren er gså en viktig samarbeidspart fr ss. Arbeidsgruppa er representert i nasjnalt nettverk gjennm museumspedaggen. Dette frutsettes videreført. Hun har deltatt på samlinger fr den kulturelle sklesekken i regi av ABM-utvikling g Den kulturelle sklesekken siden museet fikk dirkete midler til arbeid med kulturarv-delen i sklesekken i 2003, g har fremdeles sitt daglige arbeid ved museet knyttet pp mt den kulturelle sklesekken. I 2008 representerte museet, sm ett av tre museer i Nrge, samarbeid med den kulturelle sklesekken på reginale seminarer i Alta, Trndheim g Drammen. Seminarene var rettet mt DKS-ansvarlige i kmmuner g fylker, skleledere g andre. Her deltk gså sekretariatet fr den kulturelle sklesekken g leder ved Nasjnalt senter fr kultur g kultur i pplæringa. Dette vil bli videreført. I periden 2006 2008 var hun med i Finnmark fylkeskmmunes fagråd fr den kulturelle sklesekken Siden 2003 g frtsatt er hun med i Alta kmmunes arbeidsgruppe fr den kulturelle sklesekken. Museumspedaggens deltakelse lkalt, reginalt g nasjnalt har gitt henne kntaktnett g kmpetanse knyttet til den kulturelle sklesekken generelt g fr mrådet kulturarv spesielt. I den grad rdningen gså utvides mt videregående skle vil vi etablere samarbeid mt Finnmarks største videregående skle sm ligger i Alta Alta videregående skle. Den kulturelle sklesekken i Alta kmmune Vi viser til de punkt i fylkeskmmunens brev sm spesielt etterspørres. 1. Det vil bli pprettet et eget fagråd slik det er redegjrt fr venfr. Hvis ønskelig er det ikke ne i veien fr at rådet kan gdkjennes av fylkeskmmunen. Vi vil selvfølgelig sikre brei kmpetanse i fagrådet. Vi viser til kmmunen egen plan fr Kultur- g næring, der kmmunen i år har etablert et eget bygg Klekkeriet sm stilles til dispsisjn fr persner innen feltet Kulturnæringer. Dette er prfesjnelle aktører innen et bredt fagfelt. Side 19 av 23
Sak 54/08 Vi ønsker å dra dette miljøet inn i arbeidet med å utvikle nye tilbud innen DKS, g ser gså fr at dette miljøet vil være med å utvikle tilbud sm kan tilbys lkalt, reginalt g nasjnalt. 2. Det er en frutsetning at Alta kmmune ppretter en 50 % administrativ stilling til tiltaket. Bidraget fra sektrene vil i tillegg være sm i dag. 3. Vi vil sørge fr at alle skler, gså distriktssklene, skal ha likeverdige tilbud. Det er viktig med tilrettelegging både på den enkelte skle g gjennm frestillinger utenfr selve sklen. Vi tillater ss å påpeke at dette har ikke fylkeskmmunen klart å gjennmføre. Dersm Alta kmmune selv ønsker å rganisere g drifte DKS, gir den nye rdninga en mulighet fr at kunstnere bsatt i vår kmmune (g andre) kan skape kulturarbeidsplasser gjennm at Alta kmmune sm bestiller kan - etterspørre prduksjner innen ulike kunst- g kulturuttrykk - stimulere til at kunstnerne får slgt sine prduksjner både i Alta g ellers i Finnmark/Nrd-Nrge/Nrge - være med på å utløse samarbeidsmidler fra andre rganisasjner. I møte mellm Fylkesmannens- g rådmannens ledergruppe i høst ble det bl.a. påpekt at i en del sammenhenger kunne Alta kmmune ha en strebrr-rlle. Dette er et felt hvr vi gså kan gi tjenester/frestilligner til mkringliggende kmmuner. Jeg viser fr øvrig til planen Kultur g næring handlingsplan fr kulturnæringer fr Alta kmmune 2008 2010 vedtatt av Hvedutvalget fr kultur g næring i møte 15.01.2008 sm sak 2/08. Etter min vurdering vil Den kulturelle sklesekken kunne bidra til utvikling av kulturnæringer hs ss. Fr at kmmunen skal kunne få tilskuddet direkte, må det freligge et plitisk vedtak med en helhetlig plan fr gjennmføring av sklesekken. Slik det har vært hittil har Finnmark fylkeskmmune satt av en del av tilførte midler til ulike prsjekt sm ttalt sett skulle gi et variert tilbud til kmmunene i fylket. Fylkeskmmunen har i liten grad plassert sine bestillinger i Vest-Finnmark. Både på reginalt g lkalt nivå er det viktig å skape en lkal frankring slik at alle kan ppleve et eierskap til tiltakene. Hver kmmune i fylket har utarbeid en plan fr den lkale kulturelle sklesekken. I det kmmende skleåret vil fylkeskmmunen styrke sin veiledenderrlle g mtivere kmmuner til interkmmunalt samarbeid m planer g prsjektaktiviteter. Side 20 av 23
Sak 54/08 DKS Finnmark er pptatt av at kreativ kmpetanse g evne til å være nysgjerrig er viktig fr lærelysten g evnen til nyskaping hs mennesket. Dette er en grunnleggende visjn fr arbeidet videre med grunnlaget g retningen fr DKS i Finnmark. Vi må i det videre arbeidet ta høyde fr eventuelle endringer sm følge av evalueringen av DKS. Ingen av de tilførte midler kan benyttes til administrasjn. Det vil ikke være mulig å hente hjem arbeidet med DKS uten at det stilles ressurser til dispsisjn. I dag har rdningen vært fulgt pp av kultursklen. Fr at kmmunen skal kunne administrere DKS selv, må det etableres en 50 % stilling. Fr fremtida vil det være naturlig at denne legges til administrasjnen på kultursklen. Mål g prinsipper: Det er et mål er at alle elever i grunnsklen i Alta kmmune skal kunne delta på minst t frskjellige tilbud fra Den kulturelle sklesekken årlig. I prinsippet skal elevene ha fått tilbud innen alle de ulike kulturuttrykkene i løpet av 1. 10 klasse. I praksis betyr det at et kulturuttrykk ligger fast på samme klassetrinn hvert år. Fr eksempel 1.kl. litteratur, 3.kl. scenekunst sv. Gjennmføring av Den kulturelle sklesekken i Alta kmmune: Alta kulturskle har sekretariatet fr Den kulturelle sklesekken i kmmunen, herunder gså sekretariatsansvar fr Fagrådet g Styringsgruppa. Leder samrdner alle tilbud g har ansvaret fr gjennmføring. Krav fra departement g fylkeskmmune: Dersm kmmunen skal få direkte tildeling av midlene, stilles det krav fra Departementet m samarbeid mellm kmmune g fylkeskmmune. Det må gså være en plitisk frankret plan sm viser hvrdan arbeidet med DKS skal frankres i kmmunen. Alta kmmune har diskutert en slik løsning med Finnmark fylkeskmmune v/fylkeskultursjefen i møte 21.10.2008. Det var ikke merknader til kmmunens ønsker m å ta hjem rdningen. Det ble i møte vist til departementets krav, behvet fr tett g gd dialg, kvalitetssikring g faglig innhld til tilbudene. Dette skal etterkmmes. Side 21 av 23
Sak 54/08 Det var ingen frhld sm skulle tilsi at kmmunen ikke selv kan drive rdningen. Samarbeid med andre sektrer/rganisasjner/enkeltpersner: I en ny rganisering er det viktig så tidlig sm mulig å etablere samarbeid mt ulike kultur- g kulturnæringsmiljøer. Jeg viser her bl.a. til: - Klekkeriet kulturnæringer i Bssekp - Alta kunstfrening - Alta kulturskle - Verdensarvsenteret fr bergkunst - Alta museum sm alle vil kunne være ptensielle leverandører til tilbud til Den kulturelle sklesekken. Jeg kan bare nevne at prsjekt fra vårt mråde kan være fr eksempel bergkunsten, Altaelva både histrien g histrien m utbygginga, skifernæringa.a.. Jeg vil gså anta at nen prsjekt kan frankres i kmmuneplanens samfunnsdel Alta vil. Organisering I fellesmøte mellm Næringssjefen, leder Barn- g ungesektr g leder Kultur- g landbrukssektr var det enighet m at stilling øremerket DKS legges til Alta kulturskle g rganisatrisk rapprterer til leder. Det pprettes ei styringsgruppa sm skal følge pp at tiltaket skjer i henhld til departementets g fylkeskmmunens bestemmelser. Øknmiske knsekvenser: Kstnad å drifte en 50 % stilling anslås til kr. 300.000,- på årsbasis, g må dekkes av Alta kmmune. Vurdering: Med bakgrunn i Strtingsmelding. nr. 8. (2007-2008) Kulturell skulesekk fr framtida åpnes nå fr at kmmuner sm ønsker det, skal kunne få en rdning med direkte tildeling av midler til DKS. Administrasjnen mener at tida nå er inne fr at Alta kmmune ber m å kmme inn i rdningen med direkte tildeling. Dette vil gi ss mulighet til større ressurser g til aktivt å plassere bestillinger hs kunstnere g rganisasjner i vårt nærmråde g i reginen. Vi vil gså kunne medvirke til å utvikle tilbud til andre kmmuner. En slik rdning vil gså være med på å kmme ett steg videre i frhld til den vedtatte plan m Kultur g næring. Det anbefales at den administrative ressurs løses i et samarbeid mellm Næring, Barn- g unge g Kultur- g landbrukssektr. Side 22 av 23
Sak 54/08 Fr øvrig viser vi til Den kulturrelle sklesekken i Alta kmmune Tilbud fr skleåret 2008/2009 Side 23 av 23