Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1
Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen gjennom 2 år Kollektiv læring og praksisutvikling våre suksessfaktorer? Dialog/spørsmål
Halden videregående skole 3
Halden videregående skole Litt om skolen Kombinert skole, 10 utdanningsprogram, 4 studiesteder Ca. 1200 elever og 250 ansatte (150 lærere) Sektororganisert med ledelse på 3 nivåer rektor/assisterende rektor, utdanningsledere og fagledere Skolens verdier: Raushet, Respekt og Resultater En skole i Østfold fylkeskommune «System for styring av videregående skoler» Aktiv skoleeier gjennom dialoger, oppfølging og samarbeid
Skolens utviklingsplan videreføring av utviklingsområder 2012/2013 STYRINGSOMRÅDE SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDER 1.1 Karakterutvikling og eksamensresultater 1.1 Fullført og bestått 1.2 Bortvalg 1.2 Fravær 3.1 Arbeidsro og punktlighet 2.1 2.2 og 3.2 3.6 Systematisk elevoppfølging 4.1 4.5 Systematisk kompetansedeling 4.1 Klasseledelse 4.3 Vurdering for læring 5.1 Systematisk skoleutvikling 5.3 Ledelse 5.4 Oppfølging av lover og forskrifter
Noen resultater og status 6 Lave bortvalgstall, 2,7 % pr. 13.04.13 Tett oppfølging av fravær, karakterutvikling og fullført og bestått gir bedre resultater Fraværet reduseres Karakterutviklingen er positiv, spesielt på yrkesfag Økt andel fullført og bestått, eksempelvis 95% fullført og bestått på Vg2 TP skoleåret 2011/2012 Generelt positiv utvikling i elevundersøkelsen på skolenivå «Kunnskap om mål og krav» grønn «Tilbakemelding» grønn men forskjeller mellom utdanningsprogram!
Vurdering for læring 7 Skoleåret 2011/2012 Utviklingsgruppe m/12 fagledere og assisterende rektor Felles mål for hele skolen kollektiv satsing Alle lærere formidler hva elevene skal lære og hva som forventes av dem (mål og kriterier), og reflekterer over dette i dialog med elevene for hvert avgrenset tema/kompetansemål. Interne utviklingsmøter hver 2. uke Vfl som tema på personalseminar og pedagogisk forum Fagledernes «oversettelse» til utdanningsprogrammenes fag og egenart, på teammøter og i klasserom Ekstern veiledning på skolene og nettverkssamlinger
Vurdering for læring 8 Evaluering og planlegging av nytt skoleår Hvilke endringer hadde skjedd? Bevisstgjøring av praksis, noen gode eksempler Fart i arbeidet med å utarbeide vurderingskriterier/kjennetegn Vurdering og læring økende «snakkis» blant lærerne Større bevissthet og etterspørsel fra elevene mht. vurdering Utdanningsledernivået hadde blitt «litt» tilsidesatt For stor utviklingsgruppe Hadde det skjedd nok? Hvordan gå videre? «Is i magen» - små steg - utholdenhet!
Vurdering for læring 9 Skoleåret 2012/2013 Utviklingsgruppa har møter 4 ganger i skoleåret Mer effektiv møtestruktur ulike konstellasjoner inkluderer utdanningslederne i utviklingsarbeidet Viderefører skolens kollektive mål og utvidet til å jobbe med framovermeldinger Spesielle satsinger på utdanningsprogrammene Sammenheng, sammenheng, sammenheng! Fortsatt ekstern veiledning med mindre grupperinger
Vurdering for læring 10 Hva nå? Evaluere møtestrukturer og årets resultater Videreføre mål? Nye mål? Neste skritt: egenvurdering, læringsfellesskap? Ambisiøse «Alle elever består matte på Vg1 yrkesfag!» Ny organisering av skoledagen hvordan utnytte mulighetene til systematisk kompetansedeling?! Prøve ut, identifisere, begrunne og dele god praksis kollektiv kapasitet Erfaringsdeling og refleksjon som gir læring for flest mulig forbedre praksis
VIKTIG å synliggjøre sammenhengene 11 «Tett på» Ny GIV Elevens læringsutbytte Klasseledelse Vurdering for læring
Designe gode strukturer 12
Designe gode strukturer 13 Ledelsen må ha utviklingsfokus fagledernivået viktig Møtestrukturer/møtearenaer som understøtter refleksjon, læring og utvikling i personalet Alle gjør selvevaluering hva er vi gode på? Hva kan vi bli bedre på? Utviklingsplan med mål for skolen, handlingsplaner for alle utdanningsprogram Årshjul med milepæler for selvevaluering og «overvåking» av utvikling, rapporteringer av fravær, bortvalg, karakterutvikling Ny organisering av skoledagen fra skoleåret 2013/2014
«Oversette» og skape sammenhenger 14
«Oversette» og skape sammenhenger 15 «Oversette» oppdragene, prosjektene og kravene utenfra, sette det i sammenheng med kjerneaktivitetene Synliggjøre sammenhengene med andre utviklingsområder, mål og verdier Konkretisere, operasjonalisere, «hva betyr dette for oss?» Skape troverdighet gjennom legitimitet, begrunnelser, gode argumenter Involvere, gjøre delaktig, gi eierskap, bygge kollektivt Tenke «vi» - alle med i selvevaluering, alle må i bevegelse
Holde «trykket» oppe og utfordre komfortsonene 16
Holde «trykket» oppe og utfordre komfortsonene 17 Være tydelig på mål og retning, «gå foran» Snakke om utvikling, mål og resultater «hakk i plata» Jobbe med aksept av det som kommer «ovenfra»/«utenfra» Forklare hensikten! Være utholdende, holde «trøkk», holde knappen inne, stå i det Veilede og bidra med eksempler, brukerveiledninger etc. Utfordre komfortsonene Styrke delingskulturen i skolen for å forbedre praksis Samarbeid om fag/temaer for å forbedre praksis
«Tett på» som lederstrategi 18
«Tett på» som lederstrategi 19 «Tett på» som arbeidsform i hele organisasjonen Lederne observerer lærernes undervisning, - lærerne blir sett, får anerkjennelse, veiledning, tips og råd Systematisk kompetansedeling lærerne besøker/observerer hverandre i klasserom og verksteder, vurderingssamtaler m.m. Team- og fagseksjonsmøter gir tid og rom for deling, refleksjoner, diskusjoner, «smakebiter» fra kurs m.m.
Synliggjøre resultater og feire suksess 20