Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide

Like dokumenter
Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Hva gjør et sted attraktivt?

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!

Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013

Bosteds- attraktivitet

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Programteori for attraktivitet. Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Thon Hotel Høyers 7. november 2013

Attraktivitetsmodellen:

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Bosetting. Utvikling

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Tinn og Øst-Telemarks utvikling

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Bosteds- attraktivitet

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide

Bosteds- attraktivitet

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Tanker og teori om attraktivitet

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Attraktivitetspyramiden

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Vestvågøy Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Regional analyse for Vågan og Lødingen 2014

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Lødingen

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Transkript:

Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide

Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det.

10950 Befolkningen har vært stabil, med små endringer. 10900 10850 10800 10750 10700 10721 10882 Men vekst de tre siste årene. 10650 10600 10550 10657 10500 2012K4 2012K1 2011K2 2010K3 2009K4 2009K1 2008K2 2007K3 2006K4 2006K1 2005K2 2004K3 2003K4 2003K1 2002K2 2001K3 2000K4 2000K1 1999K2 1998K3 1997K4

2,0 Inenlands flytting Innvandring Fødselsabalanse Det har vært netto utflytting til andre norske kommuner, med unntak av noen korte perioder. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5 Fødselsbalansen har gått fra positiv til negativ. -1,0-1,5 Innvandring redder befolkningsveksten. -2,0 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 Befolkningsendringer Vestvågøy relativt til landsgjennomsnittet siste 12 mnd, dekomponert 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1

2,0 Inenlands flytting Innvandring Fødselsabalanse 1,0 Inenlands flytting Relativ innvandring Relativ fødsel 1,5 0,5 1,0 0,0 0,5-0,5 0,0-1,0-0,5-1,0-1,5-1,5-2,0-2,0 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1-2,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 Absolutte tall Relativt

Vestvågøy har hatt netto innflytting de siste årene. 1,5 1,0 0,5 0,0 Nettoflytting -0,5-1,0-1,5 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Flytting til Vestvågøy siste 12 mnd i prosent av folketallet

2,0 Relativ nettoflytting Nettoflytting Men Vestvågøy har lavere nettoinnflytting enn gjennomsnittet. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Flytting til Vestvågøy siste 12 mnd i prosent av folketallet, samt relativ nettoflytting

Hvilke drivkrefter skaper flyttemønstrene?

Flytting Arbeidsplasser Andre forhold Nettoflyttingen til et sted skyldes: 1: Arbeidsplassutviklingen i selve stedet 2: Andre forhold 9

4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt. 2 1 0-1 -2-3 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-6 -4-2 0 2 4 6 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009-2011 25.06.2013 10

Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting Andre forhold enn arbeidsplassvekst betyr mye 4 3 2 1 0-1 -2-3 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-6 -4-2 0 2 4 6 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009-2011 25.06.2013 11

Vestvågøy har i de fleste periodene hatt god arbeidsplassvekst. 4 3 2 Flyttebalansen har vært under «normalt» i alle periodene etter 2003. Relativ nettoflytting 1 0-1 -2 2003-3 -4-5 y = 0,2841x - 0,3328 R² = 0,2308-10 -5 0 5 10 Relativ arbeidsplassvekst Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner de siste ni treårsperiodene, Vestvågøy er de røde 25.06.2013 12

Arbeidsplasser Flytting Andre forhold Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold: Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst i arbeidsplasser Andre forhold enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: Strukturelle forhold som størrelse og lokalisering Resten er unike forhold ved stedet: Bostedsattraktivitet Vestvågøy har en ulempe gjennom å ha svak arbeidsmarkedsintegrasjon. 13

Perioden 2000-2011 En eksempel på en mulig måling av struktureffekten på flytting 25.06.2013 14

Perioden 2000-2011 Når struktureffekten er definert, vil også bostedsattraktiviteten bli definert 25.06.2013 15

Vestvågøy hadde en nedgang i bostedsattraktiviteten fram til 2009, deretter noe framgang. Struktureffekten er negativ for Vestvågøy, og gir en utflytting rundt 0,3 % av folketallet årlig. 0,60 0,40 0,20 0,00-0,20 Nettoflytting Bostedsattraktivitet Struktureffekt Ettersom struktureffekten og fødselsbalansen er negativ, må Vestvågøy være attraktiv for ikke å få synkende folketall. -0,40-0,60-0,80 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nettoflytting, bostedsattraktivitet og struktureffekt, 3-års glidende gjennomsnitt. 25.06.2013 16

Arbeidsplassene

Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutviklingen forklares av: Utvikling i offentlig sektor Strukturelle forhold Rammebetingelsene Resten skyldes bedrifts- og besøksattraktiviteten 25.06.2013 18

8 115 Antall arbeidsplasser i næringslivet i Vestvågøy har vokst med 9,6 prosent siden 2000. På landsbasis har veksten vært 12,5 prosent. 6 4 2 0-2 112 109 106 103 100 97 Offentlige arbeidsplasser har vokst med nesten 20 prosent. -4-6 Årlig vekst Vestvågøy Årlig vekst Norge Norge Vestvågøy 94 91 88-8 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet i Vestvågøy og Norge. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 85

Struktureffekt: Bransjesammensetningens betydning

Sammensetningen i næringslivet med hensyn på andel vekstnæringer og nedgangsnæringer gir struktureffekten. 80 60 40 20 0-20 -40 y = 1,1431x + 3,2238 R² = 0,2245-60 -80-40 -30-20 -10 0 10 20 30 40 Arbeidsplassvekst i næringslivet og struktureffekten

Sammensetningen i næringslivet med hensyn på andel vekstnæringer og nedgangsnæringer gir struktureffekten. Næringsstrukturen i Vestvågøy tilsier 7,1 prosent lavere vekst fra 2000 til 2011. Vekst i antall arbeidsplasser 2000-2011 80 60 40 20 0-20 -40-60 Vestvågøy Veksten i Vestvågøy er litt bedre enn struktureffekten tilsier. y = 1,1431x + 3,2238 R² = 0,2245-80 -40-20 0 20 40 Struktureffekt Arbeidsplassvekst i næringslivet og struktureffekten

Næringslivet i Vestvågøy: Mye fiske, næringsmiddelindustri, landbruk, detaljhandel og bygg og anlegg. Vit_ Tekniske tjenester Verkstedindustri Vann og avløp Ukjent Trykking Transport Telekom Prosessindustri Pers tjenester Olje og gassutv Næringsmiddelindustri Media Landbruk Kultur Kraft IT Hotell og rest Havbruk Forr tjenester Fiske Finans Eiendom Detaljhandel Bygg og anlegg Bergverk Annen industri Agentur -2,3-2,9-5,1-4,4 0,1-0,1 2000 2011 0,4 0,2-0,7-0,3 1,9 0,5-0,8-0,8-3,9-2,6-1,6 0,1-1,1-2,2 5,7 8,3-1,6-1,4 3,4 2,3-0,1-0,9-0,5-0,3-2,3-2,1-0,9-1,2 0,9 1,6-3,0-1,9 13,6 9,3-1,2-1,9-0,5-1,1 3,2 3,6 2,4 3,3-0,3-0,2-2,1-1,4-3,9-3,6-10 -5 0 5 10 15 Bransjenes andel av næringslivet i Vestvågøy fratrukket bransjens andel nasjonalt

Fiske, landbruk og næringsmiddelindustri har vært nedgangsbransjer Olje og gassutv Kultur Vann og avløp Eiendom Vit_ Tekniske tjenester Pers tjenester Bygg og anlegg IT Havbruk Forr tjenester Bergverk Detaljhandel Hotell og rest Finans Agentur Telekom Verkstedindustri Media Transport Kraft Næringsmiddelindustri Landbruk Prosessindustri Annen industri Fiske Trykking -41,5-12,7-7,1-9,1-14,9-25,1-26,2-28,1-29,2 28,8 27,6 16,4 14,5 6,6 5,9 0,5 1,0 0,7 38,5 35,4 46,0 44,5 55,5 52,1 104,3-50 0 50 100 Vekst på landsbasis fra 2000 til 2011 124,6

Struktureffekt: Arbeidsmarkedsintegrasjon

Vågan 79 144 Vågan 103 142 Bodø 61 78 Flakstad 47 105 Flakstad 29 59 Moskenes 18 36 Oslo Tromsø Sortland 22 35 53 52 65 122 2011 2008 Tromsø Oslo Hadsel 3 4 11 22 21 33 2011 2008 2004 2000 Trondheim Harstad 27 23 24 17 2004 2000 Bodø Sortland 16 11 15 8 0 50 100 150 200 Utpendling 0 50 100 150 Innpendling Litt pendling til og fra Vågan og Flakstad, lavt antall i forhold til antall som bor og arbeider i Vestvågøy, som var 4617 personer i 2011.

Arbeidsmarkedsintegrasjon: Summen av ut- og innpendling i prosent. Vestvågøy har svært lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Et isolert arbeidsmarked med lang avstand til pendlingsomlandet. Nr 409 av 428 kommuner. 429428426425423416413412409405404403395389388382380372370368363362361357354351347345336320319309298297289286277268257243168164143128 Evenes Sørfold Tjeldsund Leirfjord Sømna Hemnes Ballangen Fauske Flakstad Grane Dønna Gildeskål Sortland Hamarøy Beiarn Rødøy Hadsel Alstahaug Lødingen Nesna Tysfjord Bindal Saltdal Brønnøy Vevelstad Moskenes Herøy Steigen Andøy Lurøy Vega Bø Hattfjelldal Øksnes Vågan Vestvågøy Vefsn Narvik Meløy Bodø Røst Rana Værøy Træna 50,3 48,6 47,0 46,0 45,1 44,5 43,4 43,1 40,8 39,9 39,9 37,1 35,5 35,4 34,9 34,7 33,8 33,2 33,1 32,2 31,2 31,0 30,9 29,5 29,0 27,6 27,6 26,0 24,8 24,7 24,3 22,8 22,0 21,6 21,0 19,4 18,8 16,5 14,6 10,5 73,7 70,0 64,4 63,7 2000 2011 0 20 40 60 80 100

Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Tre attraktivitetsdimensjoner som kan påvirkes: Bosted Besøk Bedrift 3 B-er 25.06.2013 28

900 800 700 600 500 400 300 200 Besøksattraktivitet - besøksnæringene Aktiviteter Handel Overnatting Servering 34 32 32 45 52 52 33 27 25 59 84 70 73 82 90 98 94 85 85 63 90 31 26 40 512 499 549 538 533 540 524 530 547 582 579 496 60 Aktiviteter Handel Overnatting Servering 40 20 34 36 23 8 8 0 5-5 -5 0-3 -18-15 -17-17 -29-26 -22-34 -24-30 -32-20 -10-25 -4-44 -11-32 -31 0-40 -16-12 -32-60 -38-42 -9-56 -21-10 -36-65 -7-24 -80-10 -13 100 0 75 87 91 89 93 86 84 102 119 125 123 136-100 -120-32 -22-6 -19 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-140 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall arbeidsplasser i besøksnæringene. Overskudd i besøksnæringene. Vekst i handel og aktiviteter, Handelslekkasjen har blitt eliminert.

En del hytter 900 800 770 771 795 805 822 8 7 6 6,1 6,3 6,4 6,4 6,6 6,5 6,5 6,5 7,2 7,2 7,4 7,5 7,6 700 655 680 687 692 713 705 705 703 5 600 4 500 3 400 2 300 1 200 0 100 0 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall fritidsboliger i Vestvågøy 2010 2011 2012 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Men ikke spesielt mange i forhold til folketallet. Faktiske færre enn gjennomsnittet for hele Norge.

Attraktivitetspyramiden Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 25.06.2013 31

Hva skaper attraktivitet?

Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier 25.06.2013 33

Fullførte boliger i Vestvågøy: 120 100 80 106 60 40 25 45 43 33 49 43 41 29 28 44 47 20 16 0 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 25.06.2013 34

Fullførte boliger pr 1000 innbyggere: Vestvågøy har høy boligbygging i forhold til de fleste andre kommunene i Lofoten og Vesterålen. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 SUM Lødingen 0,4 4,6 3,4 0,4 0,0 0,9 0,9 0,4 1,8 0,0 0,0 0,0 0,0 12,7 Tjeldsund 1,3 1,4 2,0 0,7 0,0 1,4 1,4 2,2 2,2 6,0 0,0 1,5 0,0 20,2 Evenes 1,3 4,0 8,6 0,0 0,7 0,7 2,2 1,5 0,0 2,2 0,0 2,2 0,7 24,2 Ballangen 3,6 0,4 0,0 0,7 4,5 0,0 0,0 0,7 0,8 0,0 0,8 1,5 0,4 13,3 Røst 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,7 0,0 0,0 0,0 3,2 Værøy 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,0 Flakstad 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 8,5 0,0 0,0 0,0 8,5 Vestvågøy 9,9 2,3 4,2 4,0 3,1 4,6 1,5 4,0 3,8 2,7 2,6 4,1 4,3 51,1 Vågan 3,6 0,8 0,0 0,2 1,2 0,7 1,7 5,3 7,2 1,1 0,4 4,3 4,1 30,6 Hadsel 2,2 2,2 1,4 2,4 1,0 0,7 2,7 2,0 4,3 1,4 1,5 2,8 3,0 27,5 Bø 0,3 2,5 4,1 2,9 1,6 11,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,4 0,4 23,5 Øksnes 4,0 1,3 3,2 0,9 0,2 0,7 0,9 0,2 0,5 0,0 0,5 0,5 2,0 14,7 Sortland 5,6 5,7 4,9 5,3 3,4 7,1 9,1 3,6 4,2 3,5 3,1 1,7 3,5 60,7 Andøy 1,2 0,2 1,8 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,4 0,2 0,0 6,3 Moskenes 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 0,0 0,9 3,3 Snitt sum for Norge er 49,1. 25.06.2013 35

Norsk kulturindeks Resultater fra Vestvågøy

Hva er Norsk kulturindeks? En årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. Norsk kulturindeks rangerer kommunene i ti ulike kategorier I denne presentasjonen ser vi på årets resultater og detaljer for Vestvågøy kommune.

De ti kategoriene i Norsk kulturindeks Frivillighet Kunstnere Sentrale tildelinger Kulturarbeidere Scenekunst Norsk kulturindeks Museum Kulturskole / DKS Konserter Bibliotek Kino

Kulturkartet Rangering 1-86 Rangering 87-172 Rangering 173-257 Rangering 258-343 Rangering 344-429

Totale rangeringer topp 20 KOMMUNE KUNSTNERE KULTUR ARB. MUSEUM KONSERTER KINO BIB. SCENEKUNST KULTURSKOLE + DKS SENT. FRIVILLIG TILDELINGER HET RANG 2011 Røros 23 8 32 9 100 203 47 38 1 29 1 (5) Vadsø 43 11 22 60 83 46 26 134 214 20 2 (12) Gloppen 67 32 119 104 93 25 32 55 139 3 3 (1) Vågan 12 96 26 14 79 219 26 71 2 129 4 (4) Ål 32 5 168 85 9 26 6 84 176 92 5 (9) Tromsø 20 45 67 21 23 48 3 282 15 180 6 (26) Lillehammer 19 4 10 87 17 81 92 332 16 62 7 (3) Bø (Telem.) 14 167 142 32 3 69 12 233 72 8 8 (2) Nord-Aurdal 74 6 77 55 50 182 30 60 36 199 9 (42) Trondheim 17 23 52 39 19 57 7 400 12 173 10 (14) Bergen 9 18 41 7 38 114 8 428 13 138 11 (19) Sogndal 162 86 11 15 6 70 14 293 176 42 12 (23) Stavanger 26 27 33 57 59 48 5 414 38 177 13 (17) Oslo 2 2 13 11 47 216 2 426 19 154 14 (13) Hamar 33 19 80 18 8 233 37 382 45 87 15 (8) Molde 55 79 144 120 27 227 8 187 54 74 16 (5) Verdal 117 72 106 65 5 66 8 266 96 181 17 (25) Risør 22 178 240 70 39 94 42 285 10 7 18 (22) Kristiansand 35 36 55 78 32 63 196 259 40 210 19 (10) Steinkjer 291 55 113 102 21 94 73 191 52 31 20 (32)

Rangeringer for Vestvågøy og utvalgte kommuner Region KUNSTNERE KULTURARB MUSEUM KONSERT ER KINO BIBLIOTE K SCENEKU NST KULTURSKOL E + DKS SENT. TILDELINGER FRIVILLIGHET RANG Vestvågøy 209 126 35 212 113 178 135 175 291 70 91 Vågan 12 96 26 14 79 219 28 71 2 129 4 Flakstad 202 183 376 145 121 390 273 138 59 381 244 Værøy 401 256 376 59 308 407 273 427 221 414 424 Røst 401 345 376 137 308 111 273 353 332 365 410 Moskenes 145 14 3 77 308 348 273 149 332 245 153 Lofoten 20 20 7 12 43 55 12 17 7 30 7 Nordland 15 8 4 6 18 18 8 8 8 3 9

Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldende for bedrifts- og besøksattraktivitet også 25.06.2013 42

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 25.06.2013 43

Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Det er summen av alle forhold som betyr noe til slutt 25.06.2013 44

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker også stedets evne til endring, også av de andre faktorene 25.06.2013 45

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur

Satsing på attraktivitet = endogen vekst Generelle økonomiske virkemidler: Gi bedrifter og personer i distriktene spesielle økonomiske fordeler og andre incentiver. Stedet har ingen rolle Attraktivitet: Et steds evne til å skape vekst gjennom egne tiltak Styrke steders evne til å skape vekst gjennom egne strategier og tiltak. Stedet er et subjekt 47

Måling av effekter av tiltak for å bedre attraktiviteten i Vestvågøy: Innsatsfaktorer Aktiviteter Resultat Effekter Mål 25.06.2013 48

Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Byutvikling Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal for besøksnæring Areal til hytter Eksisterende hytter Overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Byutvikling Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur 25.06.2013 49

Andre aktiviteter i kommunen Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser Strukturelle forhold: Arbeidsplassvekst og flytting Innsatsfaktorer Penger og personell Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Mange andre forhold påvirker resultat, effekter og måloppnåelse Arbeidsplassvekst offentlig sektor

Tre måter i visualisere programteorien Alle er uttrykk for den samme logikken

Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Flyttebalansen Arbeidsplassvekst 25.06.2013 52

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 25.06.2013 53

Andre aktiviteter Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser Strukturelle forhold: Arbeidsplassvekst og flytting Innsatsfaktorer Prosjekter finansiert av 13.50 Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Arbeidsplassvekst offentlig sektor

Takk for meg Knut Vareide

Infrastruktur, kommunikasjoner og arealplanlegging Hva betyr det i denne modellen?

Bedre arbeidsmarkedsintegrasjon gir bedre næringsutvikling Flyttestrømmer Bedre arbeidsmarkedsintegrasjon gir bedre flyttebalanse Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Bedre og mer tilgjengelig tomteareal gir høyere attraktivitet for alle attraktivitetstypene Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur God arealplanlegging gir med attraktive sentra 25.06.2013 57