Programteori for attraktivitet. Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide
|
|
- Terje Thorbjørnsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Programteori for attraktivitet Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide
2 Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn 1. At oppdragstaker formulerer en programteori for midlene som blir brukt på attraktivitet. 2. Som gir et godt utgangspunkt for å bedre å kunne vurdere resultater og effekter av innsatsen for attraktivitet 3. Som gir et godt grunnlag for dialoger internt i fylkeskommunene og i KRD for bedre å kunne målrette midlene
3 Nasjonale program: Prosjekt: Bolyst Småsamfunn Intensjoner fra KRD Merkur BLEST Boligetablering i distriktene Distriktssenteret LUK Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner
4 Bosetting Nettoflytting Grunnleggende tjenester Attraktivitet Arbeid og inntekt Synliggjøring Kultur og fritidstilbud Nettverk for omsorg Tilgang på møteplasser Estetisk usjånad Identitet Friluftsopplevingar Bostedstilbud Barnehagetilbud Bygningsressurser i landbruket Vår tolking av stortingsmeldingen Hjarte for heile landet
5 Policydokument, spesielt stortingsmeldinger Forskning om attraktivitet Systematisere og sette sammen til en konsistent modell Programteori for attraktivitet Hvordan attraktivitet oppfattes og behandles i praksis Ikke empiri eller målinger
6 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
7 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Definerer hva attraktivitet er Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur
8 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Systematiserer som kan påvirke attraktiviteten Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur
9 Viser hvordan attraktivitet samvirker med andre drivkrefter for flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
10 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen skyldes to 1: Fødselsbalanse 2: Flytting 10 Det er flyttingen som er interessant i regional utvikling
11 Flytting Arbeidsplasser Andre Nettoflyttingen til et sted skyldes: 1: Arbeidsplassutviklingen i selve stedet 2: Andre Har logisk isolert arbeidsplassendringer som årsaks for flytting. 11
12 4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner
13 Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner
14 Flytting Andre Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet størrelse, nabovekst Personrettede Andre enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: som størrelse og lokalisering Rammebetingelser som staten har innført Resten er unike ved stedet: Bostedsattraktivitet 14
15 Økt innvandring har gjort norske kommuner mer attraktive uten innvandring Med innvandring Nettoflytting (vertikal akse) med og uten innvandring og arbeidsplassvekst i norske kommuner , 15
16 Flytting Andre Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Norges flyttebalanse størrelse, nabovekst Personrettede Norges flyttebalanse kommer inn, dersom en ikke ser på flyttestrømmene i et relativt perspektiv innenfor Norge, men på flyttingen i absoluttet tall. 16
17 Perioden En eksempel på en mulig måling av struktureffekten på flytting
18 Perioden Når struktureffekten er definert, vil også bostedsattraktiviteten bli definert
19 Arbeidsplassene
20 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutviklingen forklares av: Utvikling i offentlig sektor Rammebetingelsene Resten skyldes bedrifts- og besøksattraktiviteten
21 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Tre attraktivitetsdimensjoner som kan påvirkes: Bosted Besøk Bedrift 3 B-er
22 Ny pyramide Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
23 Hva skaper attraktivitet?
24 Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier
25 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldene for bedrifts- og besøksattraktivitet også
26 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
27 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten!
28 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker også stedets evne til endring, også av de andre faktorene
29 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur har en dobbelt funksjon Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur
30 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur
31 Tradisjonell programteori Hvordan et tiltak virker: Innsatsfaktorer Aktiviteter Resultat Effekter Mål
32 Andre aktiviteter Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser : Arbeidsplassvekst og flytting Innsatsfaktorer Prosjekter finansiert av Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Mange andre påvirker resultat, effekter og måloppnåelse Arbeidsplassvekst offentlig sektor
33 Hvordan bruke programteorien? For distriktspolitikken generelt, for det enkelte sted spesielt
34 Sette distriktspolitikken i perspektiv
35 Flytting Personrettede Offentlige arbeidsplasser Bedriftsrettede Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Andre Arbeidsplasser Infrastruktur for persontransport 75,6 Direkte bedriftsstøtte 923,9 Transportstøtte 22,1 Annen entreprenørskap 157, ,1 mill kr Kunnskapsparker 47,2 Nettverk 342,9 Næringshager 46,6 Næringsrettede kompetansehevingstiltak 13,8 Inkubatorer 38,4 Fysisk og kommunal næringsrettet infrastruktur 249,5 Vannforsyning 16,2 Bredbånd og IKT 175,3 Kompetansehevingstiltak ,3 mill kr Profilering og markedsføring 248,9 Stedsutvikling 307,9 Tjenesteutvikling 99,6 656,4 mill kr midlene isolert 754,6 mill kr 35
36 Offentlige arbeidsplasser Næringspolitikk, 11,3 mrd Bedriftsrettede Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Flytting Samferdsel Infrastruktur, 2,6 mrd Bostedsattraktivitet Andre Arbeidsplasser Personrettede, 1,1 mrd Infrastruktur for persontransport 75,6 Direkte bedriftsstøtte 923,9 Transportstøtte 22,1 Annen entreprenørskap 157, ,1 mill kr Differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak, 12,7 mrd Kunnskapsparker 47,2 Nettverk 342,9 Næringshager 46,6 Næringsrettede kompetansehevingstiltak 13,8 Inkubatorer 38,4 Fysisk og kommunal næringsrettet infrastruktur 249,5 Vannforsyning 16,2 754,6 mill kr Bredbånd og IKT 175,3 Kompetansehevingstiltak ,3 mill kr Profilering og markedsføring 248,9 Stedsutvikling 307,9 Tjenesteutvikling 99,6 656,4 mill kr Hele distriktspolitikken
37 Statlig lokaliseringspolitikk Offentlige arbeidsplasser Næringspolitikk, 11,3 mrd Bedriftsrettede Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Flytting Samferdsel Infrastruktur, 2,6 mrd Bostedsattraktivitet Andre Arbeidsplasser Personrettede, 1,1 mrd Infrastruktur for persontransport 75,6 Direkte bedriftsstøtte 923,9 Transportstøtte 22,1 Annen entreprenørskap 157, ,1 mill kr Differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak, 12,7 mrd Kunnskapsparker 47,2 Nettverk 342,9 Næringshager 46,6 Næringsrettede kompetansehevingstiltak 13,8 Inkubatorer 38,4 Fysisk og kommunal næringsrettet infrastruktur 249,5 Vannforsyning 16,2 Bredbånd og IKT 175,3 Kompetansehevingstiltak ,3 mill kr Profilering og markedsføring 248,9 Stedsutvikling 307,9 Tjenesteutvikling 99,6 656,4 mill kr 754,6 mill kr
38 Satsing på attraktivitet = endogen vekst Generelle økonomiske : Gi bedrifter og personer i distriktene spesielle økonomiske fordeler og andre incentiver. Stedet har ingen rolle Attraktivitet: Et steds evne til å skape vekst gjennom egne tiltak Styrke steders evne til å skape vekst gjennom egne strategier og tiltak. Stedet er et subjekt 38
39 Programteorien anvendt for et sted
40 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Kjenne sine forutsetninger:
41 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Kjenne sine forutsetninger: som påvirker flytting: Størrelse, nabovekst og arbeidsmarkedsintegrasjon. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon = bostedsattraktivitet blir viktigere Lav arbeidsmarkedsintegrasjon: Bedriftsattraktivitet blir viktigere, og bostedsattraktivitet knyttet til rekruttering
42 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Kjenne sine forutsetninger: som påvirker arbeidsplassvekst: Bransjestruktur, arbeidsmarkedsstørrelse. Bedriftskommune eller besøkskommune? Bransjestruktur med tyngdepunkt i vekst- eller nedgangsnæringer? Sårbar eller robust?
43 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Kjenne sine forutsetninger: Hvordan har stedets attraktivitet utviklet seg med hensyn til bosted, besøk og bedrift? Kjenner vi årsakene til god eller svak attraktivitet? Langs hvilke attraktivitetsdimensjoner har stedet de beste muligheter for forbedring? Følge utviklingen i de tre attraktivtetsdimensjonene
44 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Identifisere de områdene hvor en kan få størst effekt Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur
45 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Lettere å prioritere når en ser alle i sammenheng!
46 Tre måter i visualisere programteorien Alle er uttrykk for den samme logikken
47 Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Flyttebalansen Arbeidsplassvekst
48 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
49 Andre aktiviteter Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser : Arbeidsplassvekst og flytting Innsatsfaktorer Prosjekter finansiert av Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Arbeidsplassvekst offentlig sektor
50 Er programteorien kontroversiell? Vi har forsøkt å lage en teori for attraktivitet og stedsutvikling som favner innhold i stortingsmeldinger, regionale strategidokument og den omfattende prosjektaktiviteten i de mange attraktivitetsprosjektene. Modellen er basert på logiske definisjoner, sortering og systematisering. Kontroverser vil komme når ulike miljø operasjonaliserer og analyserer hva som virker og hva som ikke virker, hva som er viktigst, etc
51 Bruke programteorien for å systematisere prosjekterfaringer
52 Kategorisering i tråd med programteorien: Innsatsfaktorer Tiltak for styrket attraktivitet Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting
53 Hva er hensikten med prosjektet: 1. Øke antall arbeidsplasser i næringslivet 2. Øke antall besøkende til stedet 3. Øke antall innflyttere, eller minske antall som flytter ut med andre midler enn arbeidsplassvekst 4. Bedre kvaliteten i samfunnet uten at det får betydning for arbeidsplassvekst eller befolkning 5. Andre effekter Hvis vi visste hva hensikten var, kunne vi i ettertid analysere om prosjektene skapte påviselig effekt, enkeltvis eller samlet
54 Gjennom hvilke prosjektresultat tenke en at effekten skulle realiseres? Omdømme Identitet og stedlig kultur Areal og bygninger Ameniteter (hvilke) Hva virker best på attraktiviteten for bosted/bedrift/besøk? Hva er erfaringsmessig lettest å påvirke
55 Gjennom hvilke aktiviteter skulle resultatene oppnås? Et eksempel: Arrangement utenfor kommunen for å rekruttere folk Annonsering i media Eget nettsted Besøk på skoler og studiesteder Deltatt på utstillinger/stand Kampanje for å synliggjøre regionen som bosted Kampanje for å skaffe arbeidskraft/synliggjøre jobbmuligheter
56 Et annet eksempel: 1. Brev til potensielle tilflyttere 2. Annonsering i media 3. Brev og telefon til alle som eig gardar og hus i Luster kommune som ikkje har heilårsbusetjing. Målet var å få hus og gardar ut på sal. 4. Arrangement i kommunen for å stimulere bortebuarar til å flytte heim 5. Eigen nettstad 6. Tilrettelagt bustader for tilflyttarar 7. Samarbeid med næringsliv og/eller frivillige organisasjonar for å gjere staden attraktiv
57 Et tredje eksempel: Eget nettsted Samarbeid med næringsliv og/eller frivillige organisasjoner for å gjøre stedet attraktivt Vertsskapsordning Integreringstiltak for tilflyttere
58 Aktiviteter: hva som faktisk gjøres i det enkelte prosjekt er ofte vanskelig å få tak i. Er det mulig å systematisere aktivitetene bedre? Kan vi lage noen kategorier å krysse av? Kan vi etter hvert få et grunnlag for å systematisere prosjekterfaringer: Hvilke aktiviteter førte til en faktisk forbedring av ameniteter/boliger/omdømme/identitet og lokal kultur
59 Distriktssenterets kategorisering i dag: Bolig Digital infrastruktur Kultur Medvirkning Næringsutvikling Omdømme Rekruttering Stedsutvikling Tilflytting
60 Takk for meg Knut Vareide
Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide
Programteori for attraktivitet Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn
DetaljerProgramteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide
Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av
DetaljerHva gjør et sted attraktivt?
Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen
DetaljerAttraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige
DetaljerAttraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?
DetaljerHvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide
Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto
DetaljerAttraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide
Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige
DetaljerEtne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide
Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til
DetaljerHvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore
DetaljerAttraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?
DetaljerHvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1
DetaljerKorleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!
Den aktive Klart banken vi kan! Korleis skape vekst i Vest-Telemark Klart vi kan! Suksess i Seljord og spesielt suksess i framtida Åpent møte i Seljord 10 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013
Attraktivitetsmodellen Nasjonal LUK-seminar Gardermoen - 16. oktober 2013 Oversikt og orden i innsatsfaktorer = programlogikk Problem Resurser Aktiviteter Utfall Resultat Effekter Har vi definert problemet
DetaljerAttraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013
Attraktivitetsmodellen Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013 Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som
DetaljerEr Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
DetaljerSamspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for
DetaljerStoraas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO
Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare
DetaljerSogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120
DetaljerHva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet
DetaljerRegional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide
Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
DetaljerThon Hotel Høyers 7. november 2013
Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Program 13:00 Åpning, Lise Wiik 13:10 Kan - eventuelt hvordan, steder påvirke sin egen utvikling? Faglig introduksjon. Knut Vareide 14:00 Fremtidens reiseliv. Hva gjør
DetaljerHva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013
Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut
DetaljerNæringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide
Næringsmonitor for Øst- Telemark Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Nei, tror ikke det. 3,2 % Nei, dette har vi ikke behov for! 1,3 % Vet ikke 5,1 % Nei, synes
DetaljerHvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide
Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 10950 Befolkningen
DetaljerEiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide
Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 34 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerKultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper
Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerEr Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring
DetaljerKort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark
Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark
DetaljerHemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide
Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet
DetaljerAttraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013
Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,
DetaljerTinn og Øst-Telemarks utvikling
Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerKreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober
Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober Attraktivitetsmodellen: Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet
DetaljerTanker og teori om attraktivitet
Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det
DetaljerBostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Sälen 19. Januar 2015 105 100 95 Säter Trysil 90 85 Vansbro Smedjebacken Rendalen 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Synkende befolkning i alle kommunene
DetaljerScenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?
Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerRepresentantskapets konferanse 2013
Representantskapets konferanse 2013 Lars Ueland Kobro og Knut Vareide Storaas Gjestegård 16. april Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Lars U. Kobro (PL) Knut Vareide Morten Hatling (Sintef)
DetaljerRegionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:
DetaljerWorkshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet
Workshop 24. mars 2014 Utviklingsfondet Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet framover? Hva mener vi egentlig med næringsutvikling? SOLVEIG SVARDAL 1 PROGRAM
DetaljerAttraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerSamspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Detaljerutviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014
Suldal utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerTanker om suksess. Balestrand 22. mai 2013 Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser
Tanker om suksess Balestrand 22. mai 2013 Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Suksessrike distriktskommunar - Kva gjer dei som lykkast best? Lars Ueland Kobro Fra silosamfunn NÆRING HELSE
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerSkedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015
Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerRegional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerDrammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet
Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet
DetaljerLister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide
Lister regional analyse Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Telemarksforsking har utarbeidet 34 rapporter siste årgang. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerBuskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen
Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst
DetaljerProgramteori for attraktivitet
milepæl Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Programteori for attraktivitet Sammendragsrapport KNUT VAREIDE, LARS KOBRO OG HANNA STORM TF-notat nr. 13/2013
DetaljerTanker om attraktivitet
Aust-Agder fylkeskommune Tanker om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro De som lykkes best er de som gjør de riktige tingene De riktige tingene
DetaljerGjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?
Gjøvikregionen Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Først noen hovedtrekk i utviklingen: Befolkning og arbeidsplasser 71 000 70 000 69 000 68 000 67
DetaljerAttraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark
Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud
DetaljerGlåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet
Glåmdalen Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerVågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerUtvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide
Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
DetaljerAnvendelse av programteori for attraktivitet. Milepelsnotat 3. Knut Vareide, Lars Kobro og Hanna Storm
Anvendelse av programteori for attraktivitet Milepelsnotat 3 Knut Vareide, Lars Kobro og Hanna Storm TF-notat nr. 12/2013 Tittel: Undertittel: Milepelsnotat 3 TF-notat nr: 12/2013 Forfatter(e): Dato: 18.04.2013
DetaljerNotodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013
Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram
DetaljerRegionale erfaringer med planstrategiarbeidet
Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Medvirkning og dialog i planarbeid. Ved fylkesrådmann Trond Nerdal Ordførere og rådmenn er viktigere enn legen for folkehelsa. En god folkehelse er Rogalands
DetaljerHalsa kommune En samfunnsanalyse
Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
DetaljerMoss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
DetaljerAttraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerUtfordringer med å arbeide med lokal attraktivitet. Workshop attraktivitet distriktssenteret 9. juni Bosted. Vekst.
Utfordringer med å arbeide med lokal attraktivitet Workshop attraktivitet distriktssenteret 9. juni 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerForskning i omstillingsarbeid. Oslo, 22. okt Knut Vareide
Forskning i omstillingsarbeid Oslo, 22. okt. 2014 Knut Vareide Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna
DetaljerRegional analyse for Drangedal. Drangedal 14 desember 2018
Regional analyse for Drangedal Drangedal 14 desember 2018 1 Folketallet synker http://regionaleanalyser.no kommuneanalyser Hvorfor har folketallet sunket i Drangedal siden 2000? Fødselsunderskudd - 13
DetaljerStåsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser
Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser Drangedal 5. april 2018 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerRegional analyse Drammen 2017
Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerNome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
DetaljerSkien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerNæringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill
Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.
DetaljerHolmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
DetaljerFramtidsutsikter. For Glåmdalen
Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?
DetaljerOm attraktivitet og tillit Hva leter vi etter, og hvorfor. Bornholm 13. juni 2016
Om attraktivitet og tillit Hva leter vi etter, og hvorfor Bornholm 13. juni 2016 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk,
DetaljerHva skaper suksessrike distriktskommuner? Resultater fra en studie av 15 casekommuner, +,+
Hva skaper suksessrike distriktskommuner? Resultater fra en studie av 15 casekommuner, +,+ Lars Ueland Kobro (statsviter/forsker) LARS UELAND KOBRO Lars Ueland Kobro Modellforståelse Hva vil det si å være
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
DetaljerTranemo - en attraktiv kommune?
Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør
DetaljerForslag til ny programteori for attraktivitet
Forslag til ny programteori for attraktivitet Milepelsnotat 2 KNUT VAREIDE, LARS KOBRO OG HANNA STORM TF-notat nr. 11/2013 Tittel: Undertittel: Milepelsnotat 2 TF-notat nr: 11/2013 Forfatter(e): Dato:
DetaljerScenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv
Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Sandnes 1. mars 2017 Hva blir befolkningsveksten? Hvor mange nye arbeidsplasser? Hvilken demografisk utvikling blir det? Boliger Veier og transport Næringsarealer
DetaljerRegional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerNæringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro
Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere
DetaljerSeljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
Detaljer