Programteori for attraktivitet. Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide
|
|
|
- Terje Thorbjørnsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Programteori for attraktivitet Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide
2 Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn 1. At oppdragstaker formulerer en programteori for midlene som blir brukt på attraktivitet. 2. Som gir et godt utgangspunkt for å bedre å kunne vurdere resultater og effekter av innsatsen for attraktivitet 3. Som gir et godt grunnlag for dialoger internt i fylkeskommunene og i KRD for bedre å kunne målrette midlene
3 Nasjonale program: Prosjekt: Bolyst Småsamfunn Intensjoner fra KRD Merkur BLEST Boligetablering i distriktene Distriktssenteret LUK Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner Fylkeskommuner
4 Bosetting Nettoflytting Grunnleggende tjenester Attraktivitet Arbeid og inntekt Synliggjøring Kultur og fritidstilbud Nettverk for omsorg Tilgang på møteplasser Estetisk usjånad Identitet Friluftsopplevingar Bostedstilbud Barnehagetilbud Bygningsressurser i landbruket Vår tolking av stortingsmeldingen Hjarte for heile landet
5 Policydokument, spesielt stortingsmeldinger Forskning om attraktivitet Systematisere og sette sammen til en konsistent modell Programteori for attraktivitet Hvordan attraktivitet oppfattes og behandles i praksis Ikke empiri eller målinger
6 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
7 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Definerer hva attraktivitet er Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur
8 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Systematiserer som kan påvirke attraktiviteten Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur
9 Viser hvordan attraktivitet samvirker med andre drivkrefter for flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
10 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen skyldes to 1: Fødselsbalanse 2: Flytting 10 Det er flyttingen som er interessant i regional utvikling
11 Flytting Arbeidsplasser Andre Nettoflyttingen til et sted skyldes: 1: Arbeidsplassutviklingen i selve stedet 2: Andre Har logisk isolert arbeidsplassendringer som årsaks for flytting. 11
12 4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner
13 Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting y = 0,207x + 0,654 R² = 0, Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner
14 Flytting Andre Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet størrelse, nabovekst Personrettede Andre enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: som størrelse og lokalisering Rammebetingelser som staten har innført Resten er unike ved stedet: Bostedsattraktivitet 14
15 Økt innvandring har gjort norske kommuner mer attraktive uten innvandring Med innvandring Nettoflytting (vertikal akse) med og uten innvandring og arbeidsplassvekst i norske kommuner , 15
16 Flytting Andre Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Norges flyttebalanse størrelse, nabovekst Personrettede Norges flyttebalanse kommer inn, dersom en ikke ser på flyttestrømmene i et relativt perspektiv innenfor Norge, men på flyttingen i absoluttet tall. 16
17 Perioden En eksempel på en mulig måling av struktureffekten på flytting
18 Perioden Når struktureffekten er definert, vil også bostedsattraktiviteten bli definert
19 Arbeidsplassene
20 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutviklingen forklares av: Utvikling i offentlig sektor Rammebetingelsene Resten skyldes bedrifts- og besøksattraktiviteten
21 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Tre attraktivitetsdimensjoner som kan påvirkes: Bosted Besøk Bedrift 3 B-er
22 Ny pyramide Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
23 Hva skaper attraktivitet?
24 Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier
25 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldene for bedrifts- og besøksattraktivitet også
26 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
27 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten!
28 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker også stedets evne til endring, også av de andre faktorene
29 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur har en dobbelt funksjon Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur
30 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur
31 Tradisjonell programteori Hvordan et tiltak virker: Innsatsfaktorer Aktiviteter Resultat Effekter Mål
32 Andre aktiviteter Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser : Arbeidsplassvekst og flytting Innsatsfaktorer Prosjekter finansiert av Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Mange andre påvirker resultat, effekter og måloppnåelse Arbeidsplassvekst offentlig sektor
33 Hvordan bruke programteorien? For distriktspolitikken generelt, for det enkelte sted spesielt
34 Sette distriktspolitikken i perspektiv
35 Flytting Personrettede Offentlige arbeidsplasser Bedriftsrettede Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Andre Arbeidsplasser Infrastruktur for persontransport 75,6 Direkte bedriftsstøtte 923,9 Transportstøtte 22,1 Annen entreprenørskap 157, ,1 mill kr Kunnskapsparker 47,2 Nettverk 342,9 Næringshager 46,6 Næringsrettede kompetansehevingstiltak 13,8 Inkubatorer 38,4 Fysisk og kommunal næringsrettet infrastruktur 249,5 Vannforsyning 16,2 Bredbånd og IKT 175,3 Kompetansehevingstiltak ,3 mill kr Profilering og markedsføring 248,9 Stedsutvikling 307,9 Tjenesteutvikling 99,6 656,4 mill kr midlene isolert 754,6 mill kr 35
36 Offentlige arbeidsplasser Næringspolitikk, 11,3 mrd Bedriftsrettede Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Flytting Samferdsel Infrastruktur, 2,6 mrd Bostedsattraktivitet Andre Arbeidsplasser Personrettede, 1,1 mrd Infrastruktur for persontransport 75,6 Direkte bedriftsstøtte 923,9 Transportstøtte 22,1 Annen entreprenørskap 157, ,1 mill kr Differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak, 12,7 mrd Kunnskapsparker 47,2 Nettverk 342,9 Næringshager 46,6 Næringsrettede kompetansehevingstiltak 13,8 Inkubatorer 38,4 Fysisk og kommunal næringsrettet infrastruktur 249,5 Vannforsyning 16,2 754,6 mill kr Bredbånd og IKT 175,3 Kompetansehevingstiltak ,3 mill kr Profilering og markedsføring 248,9 Stedsutvikling 307,9 Tjenesteutvikling 99,6 656,4 mill kr Hele distriktspolitikken
37 Statlig lokaliseringspolitikk Offentlige arbeidsplasser Næringspolitikk, 11,3 mrd Bedriftsrettede Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Flytting Samferdsel Infrastruktur, 2,6 mrd Bostedsattraktivitet Andre Arbeidsplasser Personrettede, 1,1 mrd Infrastruktur for persontransport 75,6 Direkte bedriftsstøtte 923,9 Transportstøtte 22,1 Annen entreprenørskap 157, ,1 mill kr Differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak, 12,7 mrd Kunnskapsparker 47,2 Nettverk 342,9 Næringshager 46,6 Næringsrettede kompetansehevingstiltak 13,8 Inkubatorer 38,4 Fysisk og kommunal næringsrettet infrastruktur 249,5 Vannforsyning 16,2 Bredbånd og IKT 175,3 Kompetansehevingstiltak ,3 mill kr Profilering og markedsføring 248,9 Stedsutvikling 307,9 Tjenesteutvikling 99,6 656,4 mill kr 754,6 mill kr
38 Satsing på attraktivitet = endogen vekst Generelle økonomiske : Gi bedrifter og personer i distriktene spesielle økonomiske fordeler og andre incentiver. Stedet har ingen rolle Attraktivitet: Et steds evne til å skape vekst gjennom egne tiltak Styrke steders evne til å skape vekst gjennom egne strategier og tiltak. Stedet er et subjekt 38
39 Programteorien anvendt for et sted
40 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Kjenne sine forutsetninger:
41 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Kjenne sine forutsetninger: som påvirker flytting: Størrelse, nabovekst og arbeidsmarkedsintegrasjon. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon = bostedsattraktivitet blir viktigere Lav arbeidsmarkedsintegrasjon: Bedriftsattraktivitet blir viktigere, og bostedsattraktivitet knyttet til rekruttering
42 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Kjenne sine forutsetninger: som påvirker arbeidsplassvekst: Bransjestruktur, arbeidsmarkedsstørrelse. Bedriftskommune eller besøkskommune? Bransjestruktur med tyngdepunkt i vekst- eller nedgangsnæringer? Sårbar eller robust?
43 Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Næringsliv Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Kjenne sine forutsetninger: Hvordan har stedets attraktivitet utviklet seg med hensyn til bosted, besøk og bedrift? Kjenner vi årsakene til god eller svak attraktivitet? Langs hvilke attraktivitetsdimensjoner har stedet de beste muligheter for forbedring? Følge utviklingen i de tre attraktivtetsdimensjonene
44 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Identifisere de områdene hvor en kan få størst effekt Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur
45 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Lettere å prioritere når en ser alle i sammenheng!
46 Tre måter i visualisere programteorien Alle er uttrykk for den samme logikken
47 Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Flyttebalansen Arbeidsplassvekst
48 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede Bedriftsrettede Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur
49 Andre aktiviteter Aktiviteter i nabokommuner Rammebetingelser : Arbeidsplassvekst og flytting Innsatsfaktorer Prosjekter finansiert av Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting Arbeidsplassvekst offentlig sektor
50 Er programteorien kontroversiell? Vi har forsøkt å lage en teori for attraktivitet og stedsutvikling som favner innhold i stortingsmeldinger, regionale strategidokument og den omfattende prosjektaktiviteten i de mange attraktivitetsprosjektene. Modellen er basert på logiske definisjoner, sortering og systematisering. Kontroverser vil komme når ulike miljø operasjonaliserer og analyserer hva som virker og hva som ikke virker, hva som er viktigst, etc
51 Bruke programteorien for å systematisere prosjekterfaringer
52 Kategorisering i tråd med programteorien: Innsatsfaktorer Tiltak for styrket attraktivitet Aktiviteter Resultat Effekter Mål Kartlegging Formidling Møter og prosesser Arrangement Markedsføring Profilering Bygninger og arealer Ameniteter Identitet og kultur Omdømme Økt attraktivitet: Bosted Besøk Bedrift Bedre flyttebalanse Økt innflytting Mindre utflytting
53 Hva er hensikten med prosjektet: 1. Øke antall arbeidsplasser i næringslivet 2. Øke antall besøkende til stedet 3. Øke antall innflyttere, eller minske antall som flytter ut med andre midler enn arbeidsplassvekst 4. Bedre kvaliteten i samfunnet uten at det får betydning for arbeidsplassvekst eller befolkning 5. Andre effekter Hvis vi visste hva hensikten var, kunne vi i ettertid analysere om prosjektene skapte påviselig effekt, enkeltvis eller samlet
54 Gjennom hvilke prosjektresultat tenke en at effekten skulle realiseres? Omdømme Identitet og stedlig kultur Areal og bygninger Ameniteter (hvilke) Hva virker best på attraktiviteten for bosted/bedrift/besøk? Hva er erfaringsmessig lettest å påvirke
55 Gjennom hvilke aktiviteter skulle resultatene oppnås? Et eksempel: Arrangement utenfor kommunen for å rekruttere folk Annonsering i media Eget nettsted Besøk på skoler og studiesteder Deltatt på utstillinger/stand Kampanje for å synliggjøre regionen som bosted Kampanje for å skaffe arbeidskraft/synliggjøre jobbmuligheter
56 Et annet eksempel: 1. Brev til potensielle tilflyttere 2. Annonsering i media 3. Brev og telefon til alle som eig gardar og hus i Luster kommune som ikkje har heilårsbusetjing. Målet var å få hus og gardar ut på sal. 4. Arrangement i kommunen for å stimulere bortebuarar til å flytte heim 5. Eigen nettstad 6. Tilrettelagt bustader for tilflyttarar 7. Samarbeid med næringsliv og/eller frivillige organisasjonar for å gjere staden attraktiv
57 Et tredje eksempel: Eget nettsted Samarbeid med næringsliv og/eller frivillige organisasjoner for å gjøre stedet attraktivt Vertsskapsordning Integreringstiltak for tilflyttere
58 Aktiviteter: hva som faktisk gjøres i det enkelte prosjekt er ofte vanskelig å få tak i. Er det mulig å systematisere aktivitetene bedre? Kan vi lage noen kategorier å krysse av? Kan vi etter hvert få et grunnlag for å systematisere prosjekterfaringer: Hvilke aktiviteter førte til en faktisk forbedring av ameniteter/boliger/omdømme/identitet og lokal kultur
59 Distriktssenterets kategorisering i dag: Bolig Digital infrastruktur Kultur Medvirkning Næringsutvikling Omdømme Rekruttering Stedsutvikling Tilflytting
60 Takk for meg Knut Vareide
Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide
Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av
Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige
Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide
Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?
Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide
Attraktivitet kultur og samspill Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? 06.06.2014 2 Kan et sted påvirkes sin egen utvikling? I så fall hvordan?
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide
Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet
Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide
Regional analyse for kommunene i det samiske området Alta 26. november 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
Thon Hotel Høyers 7. november 2013
Thon Hotel Høyers 7. november 2013 Program 13:00 Åpning, Lise Wiik 13:10 Kan - eventuelt hvordan, steder påvirke sin egen utvikling? Faglig introduksjon. Knut Vareide 14:00 Fremtidens reiseliv. Hva gjør
Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide
Næringsmonitor for Øst- Telemark Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Nei, tror ikke det. 3,2 % Nei, dette har vi ikke behov for! 1,3 % Vet ikke 5,1 % Nei, synes
Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide
Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 10950 Befolkningen
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013
Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,
Tinn og Øst-Telemarks utvikling
Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene? 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten
Indre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober
Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober Attraktivitetsmodellen: Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet
Tanker og teori om attraktivitet
Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det
Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Sälen 19. Januar 2015 105 100 95 Säter Trysil 90 85 Vansbro Smedjebacken Rendalen 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Synkende befolkning i alle kommunene
Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?
Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Attraktivitetsmodellen:
Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014
Suldal utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015
Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale
Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet
Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse
Bosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet
Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide
Lister regional analyse Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Telemarksforsking har utarbeidet 34 rapporter siste årgang. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen
Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst
Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark
Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide
Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014
Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013
Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram
Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet
Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Medvirkning og dialog i planarbeid. Ved fylkesrådmann Trond Nerdal Ordførere og rådmenn er viktigere enn legen for folkehelsa. En god folkehelse er Rogalands
Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier
Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015
Attraktivitetsmodellen Trysil 21. mai 2015 Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå
Glåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
Attraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser
Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill
Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.
Framtidsutsikter. For Glåmdalen
Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?
Om attraktivitet og tillit Hva leter vi etter, og hvorfor. Bornholm 13. juni 2016
Om attraktivitet og tillit Hva leter vi etter, og hvorfor Bornholm 13. juni 2016 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk,
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
Tranemo - en attraktiv kommune?
Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør
Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
