Fiskerioversikt for uken som endte 6. oktober.

11 Ufgif av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 11. oktober 1951. Nr. 41 A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 1 0.00, eers kr. 16.00 pr. r. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor.,.fiskets Gang"s teefoner 16932, 14850. Postgiro nr. 691 81. Teegramadresse: NFiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 6. oktober. Værforhodene i uken som endte 6. oktober var for det meste gode, dog med ruskevær i sutten av uken i det nordige. Fetsidog småsidfisket drives i de samme distrikter som før, men var især på Hegeand mindre enn uken før. Det har vært bra notfiske etter brising i Osofjorden og bra tråfiske ved Skagen. Fisket i Finnmark var mindre enn uken før bant annet fordi værforhodene i VestFinnmark var mindre hra. Også _ sørover den nordnorske kyst har driften vært ite omfattende. Tigangen på evende torsk er også beskjeden. Bankfisket fra Møre og Romsda har vært godt, og fisket sørover angs kysten har overat vært bra. Det har vært god tigang på størje og det fiskes meget makre på Revet, noe også på Vesandet. Det er også god tigang på skadyr reker, hummer og krabbe. Fet sid og S'Jnåsidfisket: Det er,fremdees ikke s id å få i Finnmark I Tro:ms var ukeæangsten 9245 h, hvorav fisket på KaHjord i Tron1sØysund 300, SiÆjord og Torsne i Senja 500 og 70, Kvefjord 6745 og SØravangen 1630 h. I Nordand 'be det på Hegdand fisket ] 7 81 O h notsic og 480 h garn sid. Det er fremdees en god de sid ti.stede på både Asvær og Trænafetet,.men den stod dypere i siste uke, og dessuten var værforhodene i sutten av uken dårig. I NordTrØndeag har det vært fis!ket noe bancingsic på OppeØyfjorden og i N a1m sen. I distriktet BuhomsråsaStad foregikk et ti des bra fiske m:eom LysØysunc og Stokksund. Ukefangsten urtgj orde 9601 h.sn1åsic, hvorav evert ti f.ersk eksport 304, sating 1200, hermetikk 1872, sidoje 5702, agn 195, fersk innenands 328 h. Av fetsid be det opptatt 13 075. Anvencehen i S1amn1e orden som foran vår : O 1272 260 11 298 80 165. SØr for Stad!har eet vært Æisket 500 h sid 1319 i FØrde, Sunnh., sam.t av mussa 3000 skj.,i Austevod, 1000 skj. i Lysefjorden (Os) samt 34000 s'kj. i Br.emnes og 1000 skj. ved Bjoa. Brisingfisket: H Østfis'ket,med not i Oso.fj orden har vært bra og ha r gitt tis. 1 undt om 20 000 skj., 'hvonav i forrig e uke på de indre deer av fjorden 8000 skj. Brisingens størr ese har n1eget Eg:get på grensen n1.eon1 hermetikk og ansjosvar.e og fangs ten er derfor fordet meon1 1begge anvencdser. Br.isingfiske.t 1ned trå ved Skagen har også vær.t bra. Fisken har vært noe småfa11en og uj,evn fra :sted ti. sted på.f.et.et. Utkastprosenten har derfor ti des vært høy og varier ende tneom 50 ti 30 pst. (hasert på n1ini1111um 11 sentin1eters vare). I siste uke f1ant fåten også fet 449

.med mer jevnt.storfaen vare. Fisket var bra, idet' eet be omsatt ca. 4200 skjepper. En en«et dag var,fangst<en oppe i 3200 skj., hvorav 500 skj. n1åtte styrtes, da eet i(ke var.avsetning å få Prisen for ren var.e er satt ti kr. 20 pr. skj. Deta.kehen er rimehg og,for tiden på 40 tråere, mens den i fjor på denne tid var oppe :i 80 båter. Fisket i Finnmar. Det v.ar en de rusk.evær i V estfinnmark, for Øvrig bra værforhod. Ukefangste.n be 'På tisam men 1402 tonn, hvorav 047 tonn sei. De tisvarende ta i foregående uke var 1936 og 1675 tonn. Av den Øvrige ukefangst nevnes 00 tonn tors.k, 15 5 to111n hyse, 0,7 tonn brosme, 11,7 tonn kveite, 11,3 tonn,f]yndre, 2,9 tonn stei1!bit, 73,4 tonn uer og 0,7 tonn båkveite. Fra Andenes medes eet om andigge hee uken. Kvei,t.egarnbåtene hadde et devis sjøvær. For Øvrig oppys es det,.at en i km111mende uke akter å gå i gang. med prøve:crift med garn etter sei. Levendefisk: Torskefisket i Levendefiskagets distrikt er heer ite omfattende. I ukens.øp be det av evende torsk transportert ti Trondhei'm 27 000 kg og ti Bergen 20 000 kg. Iviøre og Romsda: Det var godt driftsvær og gode fangs ter. På Storegga :be eet såedes tatt kveitefangster på 1500 oppti 5000 kg. På.kysten.foregi(k det dessuten et ganske hr a MØrj efiske. Fykets ukefangst be på 463 tonn,!hvorav,nevnes 57 tonn torsk, 6 tonn sei, 58 tonn ange, 85 tonn brosme, 10 tonn hys:e, 2,8 :tonn ysing, 78 tonn kveite, 8 tonn skate, 22 tonn pig1gthå, 61 tonn størje f.or.uten skadyr. Sogn og Fjordane: IVI:åØy hadde samete uketi1førser på 228,5 tonn, hvorav nevnes 2,4 tonn.tor.s'k, 1,5 tonn sei, 4,5 tonn ange, 6 tonn bros:me, 1,5 tonn hyse, tonn kveite, 2 tonn hå:brand, 160 tonn pigghå, 15 tonn størje. Herti mm,mer skadyr. 1 ordaand: Ukdangsten utenom størje var på 35 tonn, hvorav nevnes 0,7 t.onn ev. torsk, 15 tonn ev. sn1åsei, 6,6 tonn.søyd sei, 1,8 tonn ange, 9,7 tonn brosme,.samt itt hyse, fyndre etc. Rogaand: Det var en 111eget god fiskeuke med tigang på 50 000 kg fisk sei, yr, hyse etc. Også Swgerak k:;1sten hadde bra fis.ke med ukefangst på 40 000 kg fis'k. På Langesundskanten be eet f:isket 67000 kg fjords id. Skadyr: I siste uke foregikk eet.stort rekefiske. Fra skagerakkys ten 1111eces eet om ukefangst på 6000 \Jg kokte og 5000 kg rå reker, fra Rogaand om 10 000 kg rå og 15 000 kg kokte. Prisen på rå reker er kr. 2,05 pr. k,g, mens eet for kokte forskutteres fiskerne ca. kr. 3,50. VIåØy hadde ukefangst av reker på 2600 kg og JV[Øre og Romsda a,ngiveig på 8600 kg. H mmnerfisket: Tigangen på hummer på Skagerakkysten i siste uke var på 8 a 10 000 ::g. Fiskerne fors1kutteres med kr. 5 pr. kg Fisket er nå også begynt fra Hordaand og nordover og.ska gå bra. VIåØy meder o:m uketigang på 1000 kg, MØre og Romsda 0111 2500 kg. Prisen ti fisker i MØ re 01g Romsda samt TrØndeag er kr. 6,50 for små og k.r. 5 for stor hummer. J(rabbefisket sies å være itt sakt, men det er bra avsetning. I uken hadde 1\[åØy 30 000 kg krabbe og J\i[.Øre og Romsda 62 300 kg. 11/J akrefiscet: Det fore igg er i 1 kke eksa\jte ta for siste ukes fiske, men eet har vært tatt gode snurpefangster på Revet og en de notmakre på V estancet. ukefangsten ansås ti 3 50 tonn. Størjefisket: Som tidigere nevnt hadde :Møre og Romsda en ukefangst 'På 60 600 kg størje. Fisket fpregikk fra Svin Øy nordover ti Hu stad vika n1ec størst tyngde utfor 1\Jesund. Også \1:å1Øy hadde størjetilfø rser, nemig 15 000 'kg. I Hordaand var fisket g.oct n1e.c ukefangst på 80 tonn og nå værende totafangst er på ca. 1800 tonn. Også Rogaand hadde itt størj efiske med uke,fangst på 15 tonn. Fjerne farvann: Årets tråfangster omfattende 32 turer for 13 båter u i viser samete resutater på 4861 tonn satet torsk_, 164 tonn satet sei, 1 tonn annen satfisk, 483 tonn tran, ca. 1400 tonn ferskfisk, 222 tonn fis'ken1e, 11 tonn fiskeoje og 9 tonn fersk rogn. Resutatene e.r i eet store hee bedre enn i fjor. Fra VestGr,ønand ankom i siste uke ti Åesund 5 fiskefartøye r 111ed 20 ti 3 5 tis. med 140 tonn satfisk. Fra I sm;d kom eet 3 JiskefartØyer n1ed 12 ti 24 tis. med 56 tonn satet torsk. Sesongen ved Isand er nå sutt for i år. 450

Nr. 41, 11. oktober 1591 Dansk fiskeriberetning 1950. Utandet. Av fiskeriberetning for året 1950, utgitt av Fiskeriministeriet i Danmark, fremgår at de danske fiskeres samede fangst i 1950 andro ti 238 961 tonn ti en førstehåndsverdi av 157,2 mi. kr. (1949: 240 733 tonn, 183,7 mi. kr.). Både fangstmengden og fangstverdien er avere enn i det foregående år, men verdien er gått særig sterkt ned som f,øge av mindre utbytte av gufyndre, torsk, sid og makre. St,Ørst er tibakegangen for gufyndrens vekommende hviket skydes svikt i fangsten på NordsjØfetene. Av torsk be i at tatt 45 308 tonn (rund fersk vekt) ti verdi av 21,3 mi. kroner. Av fangsten skrev 5525 tonn seg fra farvannene ved Gr,Ønand og Isand. I fisket ved Gr,Ønand detok i 1950 om ag 20 fart,øyer som hadde en samet fangst på ca. 5250 tonn torsk, at tatt på ine. Fors,Øk med bunngarnfiske fat derimot uhedig ut. I fisket ved Isand detok 4050 båter og utbyttet be 266 tonn torsk, 605 tonn hyse og 268 tonn gufyndre. Årsaken ti den store detakese ved Isand var at en i 1950 hadde forberedt fangst i st,ørre måestokk på gufyndre i Barentshavet, et fiske som imidertid so fei. Av de ca. 00 fart,øyer som var utrustet ti fisket i Barentshavet be en rekke n,ødt ti å egge om ti fiske ved Isand for å suppere fangsten. Gufyndrefisket i Barentshavet ga en fangstmengde på i at 675 tonn. Sidefiskeriene ga et mengdeutbytte på i at 26 341 tonn (småsid ikke medregnet). 2 danske farkoster detok i sidefisket ved Isand og hadde et samet utbytte på 166 tonn krydret og satet sid. Tråsidfisket i N ordsj,øen be drevet med stor intensitet. Mens fisket i tidigere år hadde vært konsentrert ti Fadengrund be det i 1950 drevet spredt over en rekke feter i Nordsj,Øen. Fangsten utgjorde i at ca. 7.000 tonn, hvorav om ag 6000 tonn be evert ti industriet bruk. Fangsten av brising utgjorde 3855 tonn og å under utbyttet av dette fiske i 1949. Ikke fut havparten av den samede fangst be fanget med tpå i Skagerak og Kattegat. Brisingfisket i disse farvann gikk for,øvrig sterkt tibake sammeniknet med foregående års fangster.. Makrefisket ga O 281 tonn og var noe mindre enn i 1949. Den st,ørste de av fangsten be tatt i Kattegat (60) pst. og i Skagerak (25 pst.). St,Ørjefangsten utgjorde knapt havparten av fangstmengden i 1949. Det be i at fanget 991 tonn, hvorav ca. 79 pst. var tatt i N ordsj,øen. Fisket foregikk her vesentig på Fadengrund og på nordsiden av Dogger Bank og be ofte drevet i forbindese med sidefisket. Av industrifisk (a vfasfisk) utgjorde fangsten 62 117 tonn ti en verdi av 9,7 mi. kroner. Industrifisken besto hovedsakeig av småhvitting" småmakre og småsid og be nyttet ti fremstiing av me og oje og dessuten ti f6r ved,ørretkekkeriene. Gjennomsnittsprisen pr. kg for enkete av de viktigste fiskesorter var: gufyndre kr. 1,50 (1949: kr. 1,56), torsk kr. 0,47 (0,46), sid kr. 0,46 (0,49), brising kr. 0,56 (0,45), makre kr. 0,46 (0,43) og makrest,ørje kr. 1,77 (2,04). Makrefisket. Anvendese 1951 1950 Pr. 29/9 I at pr. 30/9 kg kg kg Fersk innenands... 137 193 4 814 784 5 197 241 Fersk eksport... 776 666 1182 364 Frysing.,... 101 228 3 408 714 1565 034 Sating... 32 888 81896 842 503 Hermetikk... 91920 604 230 830 073 Fietering..... 25 440 Agn... 500 168 532 Forme... 40160 2 488 289 182 322 Røyking... "'... 12139 Diverse... 5 257 371408 I at 1 )403 889 12 348 368 10 208 524 1 ) Herti kommer 3 619 skj. gyt. Det samede anta fiskere var i 1950 19 882 av hvike 14 260 hadde fiske som hovedyrke. Fåten besto av 16"203 fiskefarkoster, hvorav 7678 var utstyrt med motor. Gufyndre.. Skrubb.... Sandfyndre.. Hyse... Torsk.. :i\akre.. Makrest,Ørj e... Sid.... Brising.... Å.... Industrifisk (avfasfisk) Båskje.. Annet... Dansk fiske 194950. tonn 43 533 6139 3 517 3 105 54 712 14 560 2 030 32 097 4822 4 318 41237 13 283 17 380 1949 1000 kr. 67 986 3 964 2 240 2 813 25 311 6 276 4110 15 648 2180 14 766 5 620 483 32 334 tonn 31860 5 681 3 410 2 390 45 308 O 281 991 26 341 3 855 4 510 62 117 25 792 16 425 1950 1000 kr. 47 778 3 925 2188 2141 21327 4 750 1748 12153 2 175 16 213 9 711 1186 31903 I at 240 733 183 731 238 961 157 198 Tråerrederne overveier fremdees de britiske tråermannskapers krav om ønnsforhøyese. Etter et m,øte i London i forrige uke i Nationa J oint ndustria Counci for the Fishing Industry be det utsendt fy5gende meddeese: På grunn av de stedfunne forhandinger hadde arbeidsgiversiden (rederne) innen rådet bedt om utsettese med besvaresen av kravet 'om,ønnsforh,øyese fra tråermannskaper og offiserer. De ovet å avgi svar innen en måned.«tr,åermannskapene ber om en,ønnsforh,øyese på pundstering pr. uke i grunn,ønnen, mens tråeroffiserene,ønsker en forh,øyese av sin garanterte minimums,ønn på omtrent 20 pst. 451

Iandbrakt fisk ti T r o m s ø tiden. januar 29. sept. 1951. Fiskesort Mengde Iset Anvendese j Fiet j SatetjHengtj Ff" tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 123 37 58 18 O Sei...,.. 297 65 199 7 26 Brosme... 23 22 1 Hyse... 92 59 31 2 Kveite... 40 40 Gufyndre 12 12 Smør fyndre 4 4 Uer... 62 62 Steinbit... 90 8 59 23 Makr.størje. 90 70 20 Annen... 12 11 Reker... 351 351, I at 1196 719 367 48 13 49 353 h ever, 29 h rogn, hvorav 16 h iset. Iandbrakt fisk ti Andenes i tiden. januar29. september 1951. Fiskesort Mgde Anvendese Iset Satet Hengt tonn tonn tonn tonn Torsk.,..... 1239 338 513 388 Sei... '... 1313 278 432 603 Lange... } Båange... 115 45 28 42 Brosnae... 64 15 12 37 Hyse... 39 35 4 Kveite... 50 50 Svartkveite... 88 87 Uer... 422 416 6 Steinbit... 18 18 Pigghå... Annen fisk... 8 6 1 I at 3 356 1288 993 075 Leverkvantum 3415 h, hvorav damptran 1685 h, rognkvantum 660 h, hvorav 277 h iset. Stistand i kippfiskhandeen på Nyfundand på grunn av regjeringsbestemmese. Den nyfundandske dippfiskeksporthande be i uken innviket i en foket situasjon på grunn av at en disputt meom regjeringen og eksportørene truet med å få i stand fustendig stans i handeen. U enigheten oppstod fordi regjeringen hadde gjort kjent at den aktet å fastsette priser for forrige års fangst med tibakevirkende kraft. Sat Codfish Association, eksportørenes organisasjon, har forangt at regjeringen skue trekke bestemmesen tibake. Dette be avsått?g nå oppyses eet at organisasjon en overveier å påby sine medemmer å trekke seg tibake fra ytterigere kjøp av 1951års fangst. OppkjØpet har sakket betydeig av og de utenandske kjøpere avsår å tegne kontrakter innti uenigheten er biagt. I særdeeshet heter eet, at Portuga siste uke unnot å tegne en større.kontrakt, hviket kunne f.å meget uhedige føger for de nyfundandske sutta for årets fiske. På grunn av Nyfuncands store innsats i fiskeriene, og hvis grossistene avsår å forhande fisken, er eet muig at regjeringen bir tvunget ti å ta skritt i retning av en nasjonaisering av N yfuncancs fiskerier. Hee spørsmået oppstod i begynnesen av måneden, som føge av fruktesøse forhandinger meom fiskere og eksportører om prisene på fisk i 1951. Fiskerne foranger $ 11 pr. cwt., mens kjøperne bare tibydde $ 10,50. Forhandingene be avbrutt. Regjeringen ga fiskerne medhod og 10ct på, at grossistene med de nåværende gode markedsutsikter kunne betae $ 11. I virkeigheten betate aerede fere denne pris og mer ti. Grossistene fremhodt, at mens en de av kjøperne hadde anedning å betae denne pris, kunne ikke eksportnæringen i eet hee gå med på en aminneig fastsettese av prisen mecmincre markedet be fastere. Midt inne i denne disputt kom regjeringen med en ny bestemmese virkende som et tordenskra. Under henvisning ti en midertidig rapport fra Roya Commission ang. priser betat ti fisker i 1950 fremhodt regjeringen at»eet er grunnag ti å kreve mer betaing ti fiskerne fra muigens oppti 50 kjøpere«. videre be eet uttat:»regjeringen akter å anmode House of Assemby om å vedta en ov som bemyndiger regjeringen ti å fastsette samt å innkreve rettferdige priser fra hver kjøper for 1950.års fisk.«kontroversen om 1951års fisken be Øyebikkeg gemt. Nyfundands fiskegrossister og Baard of Trade suttet seg sammen om å rå bukt med den foresåtte ov. (The Fishing News 22. september 1951). Det isandske sidefiske ved Sydandet. IfØge en meding fra Reykjavik er eet under sidefisket ved Sydandet ti 29. september bitt satet 26 845 tønner cutsid, 6001 tnr. krydret sid, 22 706 tnr. sukret sid i at satet 55 552 tønner og dessuten evert 123 973 h fersksid ti sicoj eindustrien. Yarmouth gjøres det kar for sidesesongen. IfØge»The Fishing News«for 29. september ankom den første skotske detaker i sidefisket fra Yarmouth derti ved sutten av uken ti 22. september 12 dager tidigere enn i fjor. FartØyet var den 56 tonn store Fraserburghcriver»Dewy Rose<<. På veien hadde driveren satt garn 56 mies n.n.o. av Great Y armout, men at den fikk var 9 er ans sardiner (picharcs), som be avhendet ved fremkomsten. Som ae andre skotske båter be også»dewy Rose< iggende i havn søndagen over, men skipperen uttate, at han ti uken vie forsøke på ny. Han pekte på garna på dekket, og fortate at de nå kostet f, 20 pr. stykk og at eet hastet med å få inn igjen itt av utegget. Forberedeser ti sesongen er for Øvrig i fu gang. Satearbeicerne var ventendes de første dager av denne 1nånec, og det vi bi fere av dem i denne sesong enn i forrige. Arbeidet på sicoj efabrikken ike innenfor havnen i Gr eat Y armouth skrider frem og entreprenørene gjør at de kan for 'å få den ferdig i tide ti sesongens begynnese. 452

Dansk fiske i august måned. Den samete fangst av fisk og skadyr for danske havne1 i august måned utgjør ca. 24 600 tonn, hvorav 700 tonn be iandbrakt av svenske fartøyer. Sammeniknet med jui måned i år og med gj ennomsnittsutbyttet for august i årene 194250 er det en stigning på henhodsvis 8100 tonn og 7100 tonn, hviket især skydes, at det var store tiførser av industrifisk. Av fisk og skadyr be det i august eksportert 6200 tonn mot 5400 tonn i samme måned i fjor. Fangsten av fatfisk gufyndre, skrubbe og sand fyndre utgjorde 3500 tonn, hvorav 3000 tonn gufyndre. Månedsfangsten viste ingen særskid forskje i forhod ti jui i 'år, heer ikke.ti august i fjor, men er derimot 1300 tonn mindre enn gj enomsnittsfangsten for august 194250. Av makre be det fisket 2600 tonn eer 500 tonn mer enn i jui. Av sid av I. og I. sortering var fangsten 2100 tonn mot 1500 tonn i jui. Det be fisket 1400 tonn.torsk 200 tonn mindre enn i jui. Av å be det fisket 200 tonn mer enn i forrige måned, nemig 5QO tonn. IndustrifisktifØrsene be meget store, nemig på 13 000 tonn eer over det dobbete v i jui måned og omtrent det firedobbete av utbytte.t gjennomsnittig for august i årene 194250. Av industrifisken ska 8000 tonn være iandbrakt i Esbjerg i form av sid fra BØdengrund. (Vestjysk Fiskeritidende 24. september 19 51). Den engeske undervannsfotografering av fiskeredskaper i aksjon. Det engeske andbruks og fiskeridepartement har sendt ut en høyst interessant meddeese om forskningsfartøyet»sir Lanceots<< reise ti Middehavet. Av denne fremgår det, at en hadde måttet søke enge etter tråerbunn, som var uten sten og mudder. Viseadmira Ha.,;vkins, som er faggoffiser på Mata nå, kom ti sutt med forsag om den banke som viste seg.å høve best, nemig Gaden Sands Bay på nordkysten av Gozo. Den var iten, men ren og akkurat stor nok ti manøvrering av skipet. Det be tatt Cinefotos (fim) av de 1 viktigste vanige tråtyper i arbeid iksom høyden på tråens headine be måt. I fon'ige uke fortate Jimmy Hodges froskemannen som foretok undervannsfimingen, om sine oppeveser i radio. Det var meget underhodende Jimmy åpenbarte for ytterne en meget nervepirrende episode, da han be innviket i tråen på samme måte, som fiskene bir fanget etter gjeene. :Men han var meget omhyggeig med å hode sitt foredrag i aminneige vendinger ganske korrekt avsørte han ingen tekniske detajer, som kunne ha verdi for fiskerinæringen, fordi han i tifee kunne ha utsatt seg for å foregripe offentigj Øresen av vitenskapsmennenes påvisninger. Det vi ta fere uker før de foreøpige resutater av reisen kan offentiggjøres. (The Fishing News 22. september 19 51). Det hoandske sidefiske. I uken som endte 22. september be det i hoandske havner iandbrakt 29 239 tnr. fiskepakket satsid. Siden sesongens begynnese er eet bitt iandbrakt tis. 309 200 tnr. mot på samme tid i forrige sesong 292 460 tnr. Av årets pro Fisk brakt i and i Møre og R oms d aj fyke i tiden. januar29. sept. 1951. Fiskesort Mengde Anvendese SatetJ H':f:ft IHengtJ Fiske Iset me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk 1 )... 1511 1224 285 Sei... 2 )5 111 1868 1266 93 860 124 Lyr... 146 144 2 Lange... 3 770 107 3 528 135 Båange... 256 255 Brosme... 2 834 198 2 276 360 Hyse... 1286 1286 Kveite... 050 050 Guf., rødsp. 23 23 Smørfyndre... 19 19 Uer... 71 71 Skate og rokke 268 268 Annen fisk... 122 114 3 5 Håbrand... 76 76 Pigghå... 733 1731 2 Makrestørje.. 136 115 21 Hummer... 63 62 Reker... 32 29 3 Krabbe... 215 70 145 Herav ti: I at 18 722 8 449 7 613 264 2 363 26 Åesund... 9 933 4407 5 451 75 Kristiansund N. 1185 962 25 172 26 Smøa... 038 240 3 41 754 BudHustad 612 246 345 13 8 OnaBj ørnsund 470 252 218 Bremsnes... 1518 495 41 19 963 Haram... 286 176 22 88 Søre Sunnmøre 2 511 936 1469 28 78 Grip... 470 182 288 Kornstad... 699 561 39 100 evende. 1 ) Åesund utenom oppsynstiden. 2 ) Herav 31 tonn Leverkvantum 14133 h. Rogn 224 h. cuksjon består 226 442 tnr. i matjessid, 54 322 tnr. i fusid, 27 511 tnr. i steurharing og 925 tnr. i ije haring. Det oppyses at det i år er bitt eksportert 90 298 tnr. satsid mot 67 965 tnr. i fjor. Veykket sidesesong for Ise of Man. Årets sicesesong for Ise of Man har vært meget god. Skotske ringnetbåter oppyser, at de har hatt en bedre sesong i Pee enn noensinne før. At i at er det i Pee iandbrakt 12 000 crans 300 crans mer enn i fjor. verdien på sin side be :E 40 000 eer t 9000 mer enn i fjor. Ved siden av de her oppgitte ta brakte rignetbåtene inn et ennå større kvantum fra Manxfarvann ti Port Patrick i Skottand og Arcgass i NordIrand. (The Fishing News 29. sept.). 453

Nr. 41, 11. oktober 1951 Verdien av utførseen av fisk og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i jan./aug. 1951. Fisk og fiskeprodukter Sid og fisk.... Hermetikk.... Dyriske f6rstoffer, unntatt hvakjøttme.... Sjødyrever, unntatt hva.. Rå sidoje.... Tran i at.... Poymisert og raffinert sjødyroje ti matbruk (også hva og se).... Sjødyroje, annen.... Maeroje av sjødyroje.... Sufonert sj ødyroj e.... Fiskeim.... Rogn, satet.... Aug. 1951 Verdi 1000 kr. 28 542 13 074 8 265 114 Meke, siderisp o. a. prod. I at! Hvafangst: Hva og kobbekjøtt..,.... Hvakjøttme.... Hvaever.,...,...,.... Hva, sperm. og bottenoseoje. rå...,.. Produkter av sperm og botenoseoje...,.... Herdet fett.... Degras.... Hva barder,.... A n d r e p r o d. a v fangst: I at Seoje, rå.... Skinn av se, kobbe og kappmyss...,...,.... Huder av hvaross og hvitfisk I at 5 464 13 207 20 18 54 34 Jan.faug. 1951 Verdi 1000 kr. 255 950 92 783 83 774 240 5 61547 100 002 2113 397 176 342 2483 709 68 792 600 521 248 39 57 480 16 581 17 406 1432 936 1 2 368 1020 42 383 16 655 7 084 100 482 14 40 125 720 12 222 4122 30 16 374 1 O 000 tnr. sid fra Aberdeen ti Leningrad. Det norske fraktfartøy»diana«forot 30. september Aberdeen bestemt for Leningrad med en ast på O 000 tnr. satsid. Siden representerer en av He1ring Industria Board's veykket gjennomført hande med Russand. En de av asten 2000 tnr. var bitt tatt ombord i Lerwick, hvoretter fartøyet gikk ti Fraserburgh etter resten av asten. Her oppdaget dets kaptein at havnen ikke var i overensstemmese med skipets serteparti, hvori eet var anført, at skipet måtte bi astet mens det ennå føt. I aminneighet når et skip bir chartret ti å aste i Fra serburgh går avtaen meom rederne og befrakterne ut på at skipet kan astes»ikke atid fytende, men trygt på grumh, fordi Fraserburgh ikke har dokkporter og er avhengig av tidevatnet. Denne kausu var ikke innbefattet ved denne anedning og rederne tiot ikke innasting mens skipet stod på grunn. For å Øse probemet fortsatte»diana«ti Aberdeen, hvor den ankom i sutten av forrige uke: Det store sideparti be derpå transportert ti Aberdeen ved hjep av en fåte på førti astebier, og arbeidsgjenger brukte hee Ørdagen og søndagen ti innastingen. Det siste sideparti ankom ti Aberdeen søndag aften etter en 40 mies bitur. Ved siden av de ekstrautgifter som påøp på grunn av den uventede andeveistransport, bevirket det at hendesen fant sted ved weekend, at en dessuten måtte betae astegjengene heigdagsrater. (The Fishing Ne\vs 29. september 1951). Isands sag av frossen fisk. Avisen»Morgunbadid<< gjenga 2. september d. å. et intervju med en isandsk forretningsmann, Gardar Gisason som nettopp er vendt tibake fra en forretningsreise ti de for isandsk frossenfisk.. Vedkommende uttaer i intervju et b. a. at der i de F 01 ente Stater er et stort og stadig voksende marked for isandsk frossenfisk og at han personig hadde vært i kontakt med en rekke importører som var interessert i større innkjøp av denne vare. En hovedbetnigese for at man kan oppretthode dette marked er imidertid at fiskeprodusentene ved tiberedesen, kassifiseringen og pakkingen av fisken tar mest muig hensyn ti forbrukerens Ønsker. Av denne grunn anbefaer han at fiskeprodusentene oppretter et fees rådgivende organ som kan hode seg i nær kontakt med forhanderne i de forskjeige and hvor fisken bir sogt og motta forsag fra disse med hensyn ti varens tiberedese, pakning m. v. samt oppysninger om prisforhodene på angjedende marked. Forente Stater, hvor han spesiet har undersøkt markedet Herr Gisason uttaer videre at han har f01 søkt å bringe i stand en ordning som går ut på at importørene kjøper fisken ti en fast pris og sev skaffer embaasje. Han mener at det er godt håp om at en sik ordning vi vinne aminneig tisutning. Ordningen vi etter herr Gisasons mening ha føgende fordeer :. Når importørene mottar varene i deres egen embaasje med deres egne varemerker e.. vi de egge mer vekt på avertering. 2. Saget vi bi mer regemessig hvis produsentene hoder faste priser, og det dessuten ikke bir grunn ti å kage over kvaiteten og pakningen. 3. Betaingen vi bi framskyndet, og vi i aminneighet kunne finne sted bare noen dager etter everingen. 4. Store omkostninger som er forbundet med ekstra transport, oppbevaring og ignende vi kunne unngås. Dessuten vi man kunne betae avere sagsprovisjoner. 5. Det vi kunne gjøres store innsparinger når det gjeder utenandsk vauta, idet embaasjen både er kostbar og vanskeig å oppdrive. 6. Fisken vi være friskere og bedre når den når forbrukerne. 454

Overbeskatter amerikanerne ueren? Ueren er bitt en overmåte popu1ær fisk i USA. Dens amerikanske navn er»rosefish<<, men den forhandes under navnet»ocean perch<<, og det brukes nå så meget av den, at årsfangsten igget høyere enn av den tidigere dominerende hysefangst. Fra en meget beskjeden begynnese i midten av 1930årene har fangsten de to siste år oversteget 327 mi. pund ( 148 458 tonn). Denne fiskeart er rikt utbredt i eet nordige Atanterhav. Den europeiske uer er gjennomsnittig en de større enn den som tas på den amerikanske Atanterhavskyst. Fangsten har vært sikret gjennom stadig utvidese av fangstormådet, som opprinneig bare omfattet Guf of Maine, men nå ogs1å omfatter banker utfor Nova Scotia. Da reserven av edre fisk etter hvert er bitt utryddet på de okae banker, er fåten bitt tvunget ti fjernere og fjernere' fet innti beskatningsgrensen nå tydeigvis synes nådd. Ueren er en angsomtvoksence fisk og trenger 10 år før den når kjønnsmodenhet. Av denne grunn er gjenoppbyggingen av bestanden en sendrektig prosess, og fortsatt tung fangstbeastning etter at de oppsamete forekomster av edre fisk er bitt bortryddet, synes derfor ikke muig. En nedgang i produksjonen av denne meget verdifue matfisk synes derfor uunngåeig. (Commercia Fisherman august 1951). Iandbrakt fisk ti Må ø y og omeg' i tiden 1. januar 29. sept. 1951. Fiskesort Mengde Iset Satet' Anvendese Herme 'Hengt! Fike tikk me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 392 374 18 Sei... 963 1 )526 219 110 108 Lange... 208 100 108 Brosme... 161 111 50 Hyse... 219 219 Kveite... 54 54 Gufyndre Skate... 8 8 Annen fisk. O O Størje... 26 26 Håbrand... 47 47 Pigghå... 4 248 3 778 470 Hummer... 12 12 R.eker... O O Krabbe... 111 35 76 I at 6 470 5 311 395 186 108 470 1 ) Herav 352 tonn evende. De kanadiske hummerfiskerier. Strammere fredningsbestemmeser. Det kanadiske statsforbunds fiskeridepartement har for å bekjempe uovig hummerfiske i Atanterhavsområdet strammet fredningsbestemmesene. Ae smutthuer i bestemmesene er bitt tettet ti, sik ai en kan innede rettsig forføgese mot. ae, som finnes i besittese av undermåshummer også utenfor de nærmere angitte hummerområder i Nova Scotia, New Bruns'Nick, Prince Edward Isand og Quebec. IfØge de nye bestemmeser er det uovig å være i besittese av hummer, som måer mindre enn 7 tommer fra ytterste de av kropps ti haen. I dette må er ikke iberegnet kør, føe.kaet horn, viften på haen eer frynsene. Det drives et intenst hummerfiske, fordi den er en meget popuær deikatesse og fordi den betaes godt. Uovig hummerfiske er for tiden et av de vanskeigste oppsynsspørsmå departementet har, og overtredeser av bestemmesene egger sterkt besag på oppsynsfunksjonærene på Atanterhavskysten. Canada er verdens hovedeverandør av hermetisk hummer, og seger dessuten fersk hummer både på sitt innenandsmarked og ti eksportmarkedene. Omsetningsverdien av de over 45 mi. pund hummer, som be tatt i Kanadas maritime provinser i 1950, utgjorde over $ 19 500 000. Et fortsatt uovig fiske kan føre ti at forekomstene reduseres så meget, at fisket bir uønnsomt. Departementet understreker derfor, at hummerfisket bare gjennom fornuftig drift og ikedanne fredningsbestemmeser kan oppretthodes i samme måestokk som nå. Det er bitt sendt advarse ti fiskerne, om at fortsatte overtredeser kan føre ti inndragning av isensene. Det er også bitt gjort en forandring med de bestemmeser, som har med utseiingsbestemmesene før sesongens begynnese å gjøre. Nå har fiskerne adgang ti å gå ti fetene ved middag dagen før fredningstidens opphør, mens de tidigere måtte vente ti seve åpningsdagen. Denne forandring vi gi fiskerne adgang ti fu utnyttese også av hummersesongens første dag. ( Canacian Fisherman september 19 5 ). Dyr satsid i Sverige i år. I nr. 9 av»svensk Fiskhande«nevnes eet at Haugesuncsbåten»Tres<< kom ti GØteborg 30. august med årets første store ast av isandssid. Den hadde i at 7221 tønner ombord. Samme dag kom den isandske båt»h vassafe«med 11 000 tønner. De svenske importører har i at kjøpt 150 000 tnr., men ea fisket ved Isand også i år har sått noe fei, sies eet, at en får være takknemig om det vi bi evert 50 pst. Siden vi bi dyrere i år. Det må regnes med minst 30 pst. Det skydes mnkostningene, som har steget sterkt siden forrige sesong. Ti eksempe er en tomtønne 6 kr. dyrere, frakt.omkostningene har steget med rundt regnet en tier, og siden sev Mr isendingene 7 kroner mer for pr. tønne. Utenom dette kommer som et ekstratiegg 5 kr. pr. tønne i regueringsavgift, som J ordbruksnamncen har agt såve på importvare, som på svenskfanget isandssid. Ae andre poster på omkostningskontoen har dessverre også steget. I skrivende stund meddeer J orcbruksnamncen, at kon :::umentprisen på innførsessted bir kr. 1,95 pr. kio for sid uten hode. Ti dette er det anedning å egge en viss fraktomkostning, sik at prisen fastsettes ti maksimat kr. 2,05 pr. kg. 455

Fangstmengden i Finnmark fordet på måneder 1949. 1 ) Jan., Febr.j Mars Apri Mai Juni Jui Aug. Sept., Okt., Nov., Des.r:i. I at tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fetsid... 43 14 71 452 693 27 1300 Småsid.,... 5 278 3 024 1 828 47 1406 147 288 32 571 5 480 5 204 23 305 Torsk...... 2 005 3 800 3 907 15 338 6 760 3170 152 301 222 567 4 088 4110 449 44 869 Sei... 10 22 3 306 467 975 5 442 7 697 7 399 3 983 1540 71 3 696 31611 Hyse... 1223 1695 921 717 751 411 829 2 462 1081 572 1900 2114 +501 14175 Brosme... 13 62 87 50 77 27 6 14 14 9 21 29 77 486 Kveite... 19 57 215 308 261 139 93 105 76 61 155 113 270 1872 Båkveite...,. 39 5 45 90 Fyndre... 7 51 94 16 64 26 87 87 29 38 26 17 69 621 Uer... 3 43 1 20 27 6 2 1 29 6 23 29 10 200 Steinbit... 2 22 144 801 518 422 99 10 3 12 5 137 2176 Lodde... 1864 2147 4 011 Annet 9142 9142 1 I at 8 560 8 776 9 064 19 750 10 331 5 366 7 012 10 780 8 892 6 261 13 953 11719 13 394 133 858 % 6 6 7 15 8 4 5 8 7 5 10 9 10 100 1 ) Fordeingen på måneder er foretatt hovedsakeig etter de foreøpige ukeoppgaver i >>Fiskets Gang<(. Fetsid. Fangstmengden i Finnmark fordet på måneder 1950. 1 ) Jan., Febr Mars Apri Mai Juni Jui Åug., Sept., Okt., No v. Des., r.1 I at tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 16 136 602 41 3 799 Småsid... 296 14 125 350 46 9 337 9 404 199 16 771 Torsk...,...,... 3 070 5 535 5 652 9 325 9 557 1572 227 358 251 353 3 614 3192 4 040 46 746 Sei...,... 9 4 5 34 139 254 4 238 10 245 5 553 3 947 1011 84 1356 26 879 Hyse... 1115 1 376 64 178 713 353 484 588 377 460 2 768 2 374 902 11752 Brosme... 36 101 18 15 136 19 11 11 O 7 27 38 44 481!\:veite...,,, 30 96 215 106 177 47 84 10 72 82 205 123 170 1515 Båkveite... 1 3 18 59 88 63 2 41 10 +1 289 Fyndre..,... 5 50 52 60 18 69 131 75 53 58 39 14 32 656 Uer 35 34 3 4 10 4 6 7 99 403 154 12 271 1042 Steinbit.,... 1 16 478 985 1 560 555 517 305 O 4 32 46 +362 4147 Lodde...,... 816 3 088 20 3 924 Annet... '. f.. 9 061 9 061 I at 4 597 7 213 7 306 13 813 12 419 2961 6 022 12 662 6 512 11654 17 298 6 092 15 513 124 062 % 3,7 5,8 5,9 11,1 10,0 2,4 4,9 10,2 5,3 9,4 13,9 4,9 12,5 100 c., 1) Fordeingen på måneder er foretatt hovedsakeig etter de foreøpige ukeoppgaver i >>Fiskets Gang\<. Minimumspris på 85 sh pr. cran undet det engeske høstsidfiske. I»The Fishing Nevvs«for 29. september bemerkes det, at det ventes at prisen på sid ti innenandskonsum under høstfisket vi bi 85 sh. pr. cran. Hen ing Board har oppyst, at det etter konferanser med de interesserte parter har besuttet seg ti å foreså denne pris. Under sommerens skotske fiske har prisen igget på om ag 90 sh., men ea fisket i høstsesongen omtrent uteukkende foregår fra Lmve toft og Y armouth, som igger meget nærmere de store forbrukssentra, er det berettiget med en avere pris. I fjor var prisen 70 sh. Det ventes at det vi deta mer enn 260 skotske drivere i høstens fiske fra Eeast Angia. 456

Fetsid 1 ) og småsidfisket 1/16/10 1951. FinnmarkBuhområsa 2 ) BuhområsaStad StadRogaand Samet fangst. Småsid Fetsid Fetsid 1 Småsid Småsid Fetsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport... 251 341 24624 11503 12 422 5 488 37 297 17 332 Satet... 3 903 243 10 552 2 594 3 548 951 18 003 3 788 Hermetikk... '. 23 15 681 3 203 35 950 2 051 82 904 5 277 134 535 Fabrikksid... 159 034 992 056 261 033 217 965 6 328 93 025 426 395 303 046 Agn... 4774 3 384 42 922 11616 5 863 883 53 559 15 883 Fersk innenands... 553 32 3 997 3 035 4 635 6175 9185 9 242 I at 168 538 011 737 346 331 282 663 34 847 189 426 549 716 1483 826 1 ) Inkuderer forfangstsid. 2 ) I dette distrikt er det dessuten oppfisket 99 862 h odde, hvorav evert ti mefabrikker 96 643 h og ti agn 3219 h. Fangstmengden i Møre og Romsda fordet på måneder 1949. 1 ) tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Vintersid,... 1372 65 605 8 695 75 672 Fetsid... 964 309 53 288 371 88 89 29 2 138 2 331 Småsid...,... 40 742 3 686 3 643 4 389 828 1197 975 179 334 '17 013. Skrei... t. '... 351 2 215 115 353 3 034 Annen torsk...,... 43 38 187 78 173 76 148 89 36 33 90 50 17 802 18 843 Sei o 36 260 564 123 1 420 567 288 148 49 86 150 135 079 4 905 Hyse...,... 6 25 40 21 111 71 108 43 23 15 31 32 97 623 Lange t Båange... 4 49 13 317 577 481 218 153 24 147 12 105 2100._561 8 81 21 23 133 Brosme... 6 15 167 306 446 227 129 25 109 13 29 1528 Å... = 9 2 1 17 29 Hun1mer... 2 26 44 19 25 1 15 36 5 15 158 Reker..,... 6 9 9 3 4 2 10 31 9 3 6 4 18 86 Krabbe... 6 741 728 778 15 1163 3 431 Makrestørje... 194 312 90 17 58 671 Kveite... 15 2 52 257 494 336 297 30 176 4 254 1927 Gufy:qdre... 14 2 3 6 4 3 1 3 25 61 Marefyndre....'... 2 1 6 7 4 2 3 2 27 Uer... 2 2 2 99 107 Steinbit...,...,... 2 8 12 pjgghå... 4 269 675 58 127 30 6 125 172 356 79 46 1948 Håbrann...,... 3 293 297 Skate... 5 64 5 66 52 22 6 49 17 141 4 27 458 Annet... 2 6 14 O 10 14 14 22 7 8 17 10 9 450 9 584 I at 1469 66 579 12 602 1450 4 536 5 753 6:581 6 230 2 639 2464 3 048 545 31405 144 978 % 46 9 1 3 4 4 2 2 2 22 100 1 ) Fordeingen på måneder er foretatt hovedsakeig etter de foreøpige ukeoppgaver i >>Fiskets Gang<<. 457

... z o A"' o C'" CD,; ID Norges utførse av fiskeprodukter fra 1. januar ti 22. september 1951 og uken som endte 22. september. Fersk Fersk Frossen sid i at vårsid storsid fetsid forfangst og små sid i at vårsid storsid forfangst fetsid sid Fersk Fersk Fersk Fersk brising Frossen Frossen Frossen Frossen brising Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid sid Frossen og fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite fyndre TOLLSTEDER Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.n Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. mr. 403135 4032 4031 4034, 4:03s 4035 404145 404:2 4041 404, 404s 4046 405116 4051 40S. 40.52 40.5:1.w7 406t 4064 småsid tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn toon tonn tonn tonn tonn tenn tonn tonn tonn tonn tofm tmm Fredrikstad... 18 18 108 Oso... 5 5 38 38 121 58 O 27 8 6 Kristiansand S.. 12 3 9 8 6 2 402 376 Egersund... 20 Stavanger... 117 21 96 1944 979 932 10 23 153 7 3 5 Kopervik... 233 133 100 9 Haugesund... 15 608 14660 587 361 1746 1161 527 58 228 18 32 11 104 Bergen... 20677 2 683 16 095 1874 25 3 279 898 2 232 149 6 009 1923 329 1193 269 294 Forø... 8 083 1978 6 012 93 572 208 325 39 Måøy... 5 664 2112 3 360 192 2198 334 1430 434 1883 96 29 98 30 9 Åesund... 10 372 2193 7 663 516 5151 033 3 459 659 2 754 800 2 147 828 338 38 Mode... 436 7 429 972 214 593 44 121 32 7 18 2 Kristiansund N.. 1630 84 1168 145 233 603 57 48 62 22 Trondheim... 187 125 21 41 1696 411 1147 9 129 1621 478 5 305 367 319 Bodø... 25 21 4 Svovær... 686 247 105 136 53 78 Tromsø... 28 18 10 7 7 1050 279 235 236 101 Hammerfest... 87 28 40 13 Vardø... 4o = = 22 4 17 Andre... 60 14 6 727 16 2 11 359 78 32 I at... 61267 23629 33 895 2709 024 19 474 5 455 11958 1495 566 16 540 3 980 I uken*).. 1 r6 20 666 2 946 839 1505 941, 7 156 50 4 *) På grunn av korreksjoner og avrrmding av taene ti nærmeste hee tonn vii summen av uke taene ikke a tid stemme med taene for ti ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med 1 taene hitti i år. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rtmd Frossen Rtmd Frossen Rrmd Frossen Frossen Tørrfisk Kippå uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk i at torske frossen seifiet frossen hyse frossen makre annen fisk i at. fisk i at TOLLSTEDER 1 fiet torsk se1 fiet J Stat. nr. 417,.518.19 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4056.5759 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 42042o Stat. nr. ISta<m. 412 409 405ø 4141 4142 HP 410 416 62.6s.65.6s 417131 4171 420 2 4172 4202 4173 4203 422 43338 43943 8.112.13.15 tonn to tonn tonn tonn tonn tonn tonn toan tonn tonn! tonn tonn tonn tonn tonn toon tom1 toan tom!. Fredrikstad... 107 423431 Oso... 9 3 44 44. 6 Kristiansand S.. 1 5 17 236 229 7 25 Egersund... 5 14 Stavanger... 8 5 19 16 89 1374 14 1252 108 Kopervik... 9 260 16 244 Haugesund... 3 13 47 032 919 113 Bergen... 58 1 417 279 96 6 220 923 493 56 8 6 24 88 311 6429 1878 Forø... Måøy... 1568 8 O 35 150 150 99 Åesund... 306 16 2 135 142 773 23 2 146 602 892 10 226 Mode... 3 44 44 Kristiansund N.. 338 3 7 65 3 221 531 47 81 237 475 17 833 624 15 100 Trondheim... 58 6 55 28 054 453 66 O 524 211 Bodø... 926 183 173 90 158 322 958 Svovær... 61 5 3 000 1243 12 333 375 134 2 901 1952 Tromsø... 2 7 186 4 1964 273 368 275 221 166 33 628 539 Hammerfest... 3 3 1266 258 65 341 37 222 343 Vardø... 184 15 41 128 Andre... 75 5 148 807 210 24 111 90 2 231 138 2 I at... 266 2 2650 314 213 14 681 1518 16 828 3 222 778 1242 1300 073 37 2 980 6196 10 648 28 294 I uken*).. 7 3 60 420 22 14 2 72 285 555 307 U1 00

' TOLLSTEDER Satet Satet Satet Satet Sa! tet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Hummer Reker Andre Herme Fiskeme sid Sideme Tangmd vårsid storsid fetsid skjær sid Nordsjo3 isands brising sid satet fisk rogn sid skadyr tikk (Herund. i at sid sid brising i at i at tørrfiskme) 1 St. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. stt. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 467.468 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 444.n 444t 4441 444, 444, 444, 444, 444, 4451 445, 4 56: 472312 460 466 469 470.471 47397 12131 1213 1226 Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest..... Vardø... Andre... I at... I uken*).. tonn tonn tonn tonn tonn tt) tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 7 3 219 2 9 36 4 462 11 54 100 8 117 11 6 345 235 270 94 34 3 46 93 21 6 68 17 176 156 11266 3461 36 4174 1770 1866 281 257 501 46 35 180 9 314 2 535 5 738 382 658 695 167 31 3 063 23 603 18 054 17 16 914 91 195 57 780 1434 161 607 519 80 91 7 563 14 381 470 49 1399 1399 324 740 589 589 16 O 273 7 010 100 7 286 3 6 684 2 597 358 928 751 1145 17 738 15 405 378 917 916 706 1361 13 1173 48 127 45 898 263 32 30 1135 1456 105 336 1760 214 1546 3 11 239 15 2 025 3 026 25 25 5 026 98 33 1285 24 227 2 711 3 920 25 25 O 57 57 12 4728 49 8 5 572 625 750 2 408 1640 598 46 97 27 11 2 151 5 388 5 870 410 47 583 6 073 36 150 763 195 863 2 539 3 072 6 2 297 2 974 744 322 080 24 25 757 101220 7140 421 09 u) :50 1049 = 832 =Is 11 O 579 135 535 25.,&:::. U1 "' TOLLSTEDER redrikstad... so... :ristiansand S.. E gersund... s :avanger... :opervik... :augesund... ergen... orø... :åøy... esund... :ode... :ristiansund N.. rondheim... odø... vo vær... romsø... :ammerfest..... ar dø... ndre... I at... I uken*).. rå 207.215.46165.1504.1507 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St<'t.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1508.1510.1519.1521! 2 121416. 15162.3 15161 1517 15182 1518a 155t 3 1514 1513 Stat. nr. 1512 1520 15431 1548 15501 1681, 190118 2318.19 1522.1523.1544.232021 23. 12251 15181 1511 15432 1549 4 717t.4 72428.4 731( 32 Fttsyrer ogoein Høyvita Botte Damp Avfas Andre Råmedi Bank Sidemedisin Brun b' k B run min hod. Seoje nose og ran og He;.dd Steari fcrstoff::r sin.trar1 tran ian tran Hå tran Kve. te rå spermaoje tran tran fett m.v. tran ojem.v. settoje rå grakse Fiskeim Guano Se, kobbeskinn og kappm. tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn kg tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 31 1329 3 33 749 510 11656 31 453 1970 1135 23 175 13 011 281 281 144 101 92 82 2 425 59 3 7 51 140 115 804 25 5 234 568 95 156 24 030 966 511 535 499 16 2496 582 18 480 O 1934 4 1181 225 25 189 22 921 347 24 20 76 3 240 116 726 231 33 39 25 84 9 113 46 22 3 2 112 22 590 640 283 60 64 863 459 2 323 2 4 77 15 30 40 25 4. 211 200 105113 2 6 669 24 11441 318 150 15 6 218 925 4 375 29 11 838 2 889 176 562 165075 4 919 8 839 3 790 45 792 121 3 426 114 150 752 40 703 Is 150 425 100 307 12 2 560, 20 14 728 Annet Stat. n'. z :;"'... o =" o C" co

fyene som i dag gir hurtigste forbindese ti 37 and på 5 kontinenter. Det er bi igere enn De tror både for passasjerer og frakt. L (NB.! Spe sia/rater for' b. a. hummer, reker, aks. DENMARK NORWAY SWEDEN Litteratur. Bestemmese av sidens hodbarhet. Med. fra Sidoje og sidemeind. forskningsinst. 1951, nr. 5. Hemefremstiing via vakuuminndampet imvann. VIed. fra Sidoje og sidemeind.forskningsinst. 1951, nr. 5. Innstiing fra Komiteen for høyere fiskeriundervisning. Bergen 1951. Konservering IV. Tekniske konserveringsforsøk med formain og nih it. VIed. fra Sidoje og sidemeind. forskningsinst. 1951, nr. 5. Langig, Mads : Det gæder om at spare og bevare. Raad og anvisning ti bevaring af redskaper. Dansk fiskerid. 1951, 453. Nj'e pubikasjoner fra Fiskeridirektoratet. Årsberetning vedk. Norges fiskerier 1950, nr. 11. Samvirkekonsuentenes virksomhet. 1949/50. F iskericirektoratets småskrifter. 1949, nr. 2. Oav Notevarp & Sverre HjorthHansen: Ferskfiskens behanding. 2. oppi. 1951. 1951, nr. 6. Register over hermetikkfabrikker og aksjeseskaper som har ti formå å drive omsetning av hermetisk nedagte fiskevarer. 2. Regement av 22. januar 1932 for merking av hermetisk nedagte fiskevarer. 3. Generee krav ti hermetikkfabrikker som søker opptagese i FiskeridirektØrens register. 29 s. 1951, nr. 11. Tivirkning av feitsid. 12 s. Fisk brakt ti 6. okt. 1951. Fiskesort Mengde and i Finnmark i tiden 1. januar Anvendese Fersk og Fiet /satet/hengt' Fiske frosset me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 34 954 3 )3 065 380 14 238 2 )17271 Hyse... 6 785 4 )5 606 1 )600 78 501 Sei... 19 320 1 398 867 7 926 8 790 339 Brosme... 427 11 73 343 Kveite... 944 944 Båkveite., 234 234 Fyndre... 496 496 Uer... 506 434 47 25 Steinbit... 3 676 2 863 813 I at 67 342 15 051 2 707 22 315 26 905 364 Utvunnet damptran 31454 h. Rogn 4492 h. 1 ) Herav 4 tonn frosset. 2 ) Herav 716 tonn ti rotskjær. 3 ) Herav 38 tonn ti hermetikk. 4 ) Herav 5 tonn ti hermetikk. Abonner på "Fiskets Gang" 460