Avinor Nasjonal transportplan 2010 2019 Jernbaneverket Kystverket Statens vegvesen Pressemelding Dato: 17.01.08 Sammenhengende statlig transportnett I forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019 blir alle transportformene sett i sammenheng for å gi et pålitelig og mer robust nasjonalt transportnett. Sekretariatet for Nasjonal transportplan 2010-2019 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep. 0033 OSLO Telefon: 22 07 35 00 Telefaks: 22 64 45 46 ntp.sekretariat@vegvesen.no www.ntp.dep.no I planen legges det opp til å effektivisere og bedre sammenkoplingen mellom hver enkelt transportform for å møte befolkningens og næringslivets krav til transportsystemet. Drift og vedlikehold Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen foreslår å prioritere drift og vedlikehold høyest i den neste tiårsperioden. Transportetatene vil tilby brukerne et pålitelig og forutsigbart transportsystem og ivareta verdiene i infrastrukturen. Investeringer Avinor venter fortsatt økning i flytrafikken og gir høy prioritet til investeringer i kapasitetsfremmende tiltak, blant annet med bygging av terminal to og båndlegging av areal for en tredje rullebane på Oslo lufthavn, Gardermoen. Ettersom Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen har valgt å prioritere drift og vedlikehold blir det mindre penger igjen til investeringer. Mange større veg- og jernbaneprosjekter som inngår i NTP 2006-2015 får derfor ikke plass i etatenes forslag til NTP for perioden 2010-2019. Transportetatenes stamnett- og sektorutredninger viser meget store investeringsbehov, totalt rundt 400 mrd. kr. Med dagens økonomiske rammer vil ikke behovet kunne dekkes i overskuelig framtid. Mindre, målrettede tiltak For å oppfylle målene om framkommelighet, sikkerhet, miljø og universell utforming prioriterer etatene mindre, målrettede tiltak framfor større strekningsvise investeringer. Satsingen på gang- og sykkelveger dobles fra handlingsprogrammet for 2006-2009. Jernbaneverket øker andelen av mindre investeringer i eksisterende infrastruktur fra 20 til 50 prosent. Statens vegvesen dobler sin satsing på mindre, målrettede investeringstiltak sammenlignet med handlingsprogrammet for perioden 2006-2009. Sikkerhet Avinor har som mål å forbedre flysikkerheten ytterligere. Ulykkesfrekvensen for jernbane er svært lav. Jernbaneverket vil prioritere oppgradering av stasjonsanlegg, sikring av planoverganger og rassikring for å øke sikkerheten ytterligere. Sjøtrafikken styres gjennom et detaljert, internasjonalt regelverk. Kystverket vil videreutvikle dagens sikkerhetstiltak og sørge for en internasjonal
harmonisering i tråd med norsk praksis. Statens vegvesen foreslår å øke innsatsen til spesielle trafikksikkerhetsinvesteringer vesentlig. Kombinert med økt kontrollvirksomhet og en sikrere bilpark kan dette bidra til at antall drepte og hardt skadde blir redusert med minst en tredel i 2020, til tross for at trafikken forventes å øke med 20 prosent. Sammenhengende transportnett Transportetatene foreslår at 20 stamnetthavner og åtte jernbaneterminaler som er en del av det nasjonale transportnettet, får stamvegtilknytning. Det samme gjelder alle Avinors stamlufthavner samt Sandefjord lufthavn, Torp og Moss lufthavn, Rygge. Det foreslås tiltak for å bedre tilknytningen mellom transportformene. Klimagassutslipp Transport står i dag for 29 prosent (15,4 mill. tonn) av klimagassutslippene i Norge. Klimameldingens prognose for klimagassutslippene fra transport i 2020 er 19,8 mill. tonn. Målet i klimameldingen er å redusere utslippene med 2,5-4 mill. tonn i forhold til 2020-prognosen. Det er et mål å få mer av godstrafikken som går over lengre distanser på veg over på jernbane og sjø for å redusere klimagassutslippene. Jernbaneverket foreslår å doble kapasiteten for godstransport på bane i planperioden. Raskere utskifting av bilparken til mer miljøvennlige kjøretøy og innblanding av biodrivstoff er andre tiltak som vil redusere utslippene. Dette er virkemidler som ligger utenfor transportetatenes ansvarsområde. For ytterligere informasjon: Avinor AS: Konsernsjef Sverre Quale, mobil 901 88 374 Kommunikasjonsdirektør Ove Narvesen, mobil 413 00 200 Jernbaneverket: Jernbanedirektør Steinar Killi, telefon 22 45 52 00 Informasjonsdirektør Anne Marie Storli, mobil 917 33 650 Kystverket: Kystdirektør Kirsti Slotsvik, mobil 489 98 340 Informasjonsdirektør Ola Stenvaagnes, mobil 915 99 690 Statens vegvesen: Vegdirektør Terje Moe Gustavsen, telefon 22 07 35 01 Informasjonsdirektør Sissel Faller, mobil 900 86 155 FAKTA: Forslaget til Nasjonal transportplan 2010-2019 er de statlige transportetatene og Avinors faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan. Arbeidet bygger på retningslinjer fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. De økonomiske rammene for arbeidet er ti ganger 2007-budsjettet, og utgjør 212 mrd. kr for de statlige transportetatene. Avinor vurderer selv sine rammer ut fra selskapets økonomi. Det overordnede målet er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.
Pressemelding Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019: Store investeringer nødvendig for å håndtere veksten i flytrafikken Oslo, 17.01.2008. I forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2010-2019, som transportetatene og Avinor presenterer i dag, varsles det om en vekst i flytrafikken i årene fremover på i gjennomsnitt 2,8 prosent pr. år. Avinor understreker at dette representerer betydelige utfordringer, både når det gjelder investeringer i infrastrukturen og i tiltak for å hindre økte klimautslipp. Veksten i flytrafikken vil kreve investeringer på mellom 20 og 25 mrd. kroner i tiden frem til utgangen av planperioden på Avinors lufthavner og i lufttrafikktjenesten. - Avinor kan ikke finansiere investeringer i denne størrelsesorden innenfor virksomhetens gjeldende økonomiske rammevilkår. Avinor er underlagt en målsetting om egenfinansiering og har samtidig en begrenset mulighet for låneopptak. Dette representerer betydelige utfordringer i den investeringssituasjonen vi ser nå, sier konsernsjef Sverre Quale i Avinor. Den prognostiserte veksten representerer også en betydelig miljøutfordring for luftfarten. Konkrete forslag til klimatiltak på luftfartsområdet vil bli presentert i slutten av januar, i tilknytning til bransjens prosjekt om bærekraftig luftfart. Her vil det blant annet bli pekt på tiltak innen utvikling av nye og mer miljøvennlige flytyper, luftromsorganisering som legger til rette for mindre bruk av energi, og arbeidet for å øke kollektivandelen i tilbringertjenesten. Rapporten vil dokumentere i hvilken grad trafikkvekst er mulig uten å øke klimagassutslippene vesentlig. - Det vil være uakseptabelt om utslippene av klimagasser fra luftfarten øker i takt med trafikkveksten, sier Sverre Quale. På Avinors stamflyplasser er det først og fremst investeringer i banesystemene og i terminalutvidelser som vil bli prioritert. Det klart største behovet er på Oslo Lufthavn, Gardermoen (OSL), der terminal 2 må bygges i planperioden. Behov for en tredje rullebane vil sannsynligvis komme i perioden 2020-2030. - Arealer til rullebanen må sikres og beslutning om båndlegging av arealer må tas tidlig i planperioden, påpeker Sverre Quale. Tilsvarende behov for en ny rullebane på Bergen lufthavn, Flesland må også avklares. Behovet kan ligge noe lenger frem i tid og er derfor ikke tatt opp i NTP. Avinor kommer i planperioden også til å tilrettelegge for oppgradering av lufthavner i nordområdene - ikke minst i lys av den forventede utviklingen innen olje- og gassektoren i tilknyting til Shtokman-prosjektet. Regjeringens uttalte satsing på turisme forutsetter også kapasitetsutvidelser på både stamlufthavner og regionale lufthavner. Det er beregnet at en betydelig del av økningen innen turismen vil skje med lufttransport. Kontaktpersoner i Avinor: Sverre Quale, konsernsjef, tel. 90188374 Jon Sjølander, strategidirektør, tel. 95178948 Ove Narvesen, kommunikasjonsdirektør, tel. 41300200
Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019: Bedre punktlighet og økt kvalitet De siste årene har det vært en sterk vekst både innenfor gods- og persontrafikk. Økt trafikk, etterslep i vedlikeholdet og høyere krav til punktlighet og kvalitet krever at Jernbaneverket prioriterer vedlikehold av dagens infrastruktur, og det betyr at noen av de nye jernbaneprosjektene utsettes i tid, sier jernbanedirektør Steinar Killi. Ved inngangen til en ny planperiode i 2010, står jernbanen overfor store utfordringer når det gjelder krav om punktlighet, kapasitet og kjøretider. Nødvendigheten av økt vedlikehold og behovet for nyinvesteringer, gjør at ressursbehovet er langt større enn hva planrammen for Nasjonal transportplan (NTP) for 2010-2019 gir rom for. Vår anbefaling er at vedlikeholdsrammen i planperioden økes med 30 prosent i forhold til dagens nivå, sier Steinar Killi. Hovedtyngden av midlene må gå til fornyelse av eksisterende anlegg for å unngå svært negative konsekvenser for punktlighet og regularitet. Dette innebærer at satsingen på investeringer i nye jernbaneprosjekter reduseres kraftig i forhold til inneværende NTP - fra 2,4 milliarder kroner til 1,6 milliarder kroner årlig. Innenfor denne rammen vil Jernbaneverket prioritere økt kapasitet på Vestfoldog Dovrebanen. Dette for å bygge videre på og ta ut mest mulig av nytten ved tidligere tunge utbyggingstiltak som Gardermobanen og Lysaker-Sandvika. I tillegg vil stasjonsutvikling og bedre tilgjengelighet for trafikantene bli prioritert langt høyere enn tidligere. Stasjonstiltakene vil øke med 62 prosent i forhold til Stortingets vedtak om inneværende NTP. Godstransporten på jernbanen i Norge er i kraftig vekst. Økningen er bra for miljøet, viktig for trafikksikkerheten på veiene og bidrar til å bedre framkommeligheten. Jernbaneverket legger opp til at denne veksten skal fortsette, og at kapasiteten for godstrafikken på norske spor skal dobles innen 2020. Terminalutbygging og flere kryssingsspor er de viktigste grepene. Investeringer i spesielle tiltak for gods øker med 115 prosent i forhold til Stortingets vedtak om inneværende NTP. Høyhastighetstog Jernbaneverket har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet fått utredet hvilket potensial som ligger i høyhastighetstog i Norge. Utredningen ble overlevert departementet i november 2007. Høyhastighetsbaner er et effektivt transportsystem som for all framtid kan drives med fornybar energi. Jernbaneverket anbefaler at det gjennomføres videre utredning av driftsopplegg, markedspotensiale og de samfunnsøkonomiske virkningene, sier Steinar Killi. Jernbaneverket vil anbefale at det legges til rette for at Stortinget ved behandlingen av NTP i 2009 kan ta beslutning om omfang og retning på et eventuelt videre planarbeid, avslutter jernbanedirektøren. Kontaktpersoner: Jernbanedirektør Steinar Killi tlf.: 22 45 52 00 Informasjonsdirektør Anne Marie Storli tlf.: 917 33 650
HOVEDKONTORET I forslaget til Nasjonal transportplan for åra 2010-2019 viser transportetatane kva utfordringar vi står overfor og foreslår tiltak som bør iverksetjast for å oppfylle måla for transportpolitikken. PRESSEMELDING: MEIR EFFEKTIVE HAMNER Kystverket vil tilretteleggje for eit stamnett på sjøen og meir effektive hamner som kan gjere det meir attraktivt for vareeigarar og reiarlag å frakte større mengder gods og passasjerar sjøvegen langs kysten og ut og inn av Norge. Det er foreslått 20 hamner i eit nasjonalt stamnett, og av desse blir hamneterminalane i Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bergen peikt på som dei viktigaste for norsk handel med utlandet. Kystverket saman med dei andre transportetatane vil leggje vekt på at det blir gode samband i det nasjonale stamnettet mellom land og sjø. Kystverket tilrår auke i statleg økonomisk engasjement i dei viktigaste terminalhamnene. Kystverket vil satse på vedlikehald og fornying av fyr- og merkesystema langs norskekysten. Hurtigbåtnettet er lengre enn jernbanenettet, og hurtigbåtane er blitt stadig viktigare for distrikta. Kystverket vil tilretteleggje for eigne hurtigbåtleier og spesielle navigasjonsinstallasjonar for å auke tryggleiken til denne passasjertrafikken. Kystverket ønskjer eit framleis høgt nivå på bygging og utbetring av fiskerihamner. Kystverket ser eit klart behov for fornying av eksisterande trafikksentralar. Kystverket vil betre skipsleia, særleg i tronge farvatn, med å auke breidd og djupn. Redusert fare for grunnstøytingar vil også redusere faren for tap av liv og miljøskadar. Utvinning av olje og gass i nordområda stiller krav til tryggleik og oljevernberedskap. Kystverket vil vere med og utvikle ein oljevernberedskap tilpassa akseptert risiko. Kystverket vil leggje vekt på slepebåtberedskap. Kontaktpersonar: Kystdirektør Kirsti Slotsvik. Tlf. 07847 / mobil 489 98340 Sjefingeniør Roar Johansen. Mobil 951 90784 Med helsing HOVEDKONTORET KOMMUNIKASJONS- OG INFORMASJONSAVDELINGEN Sentral postadresse: Kystverket, Serviceboks 2, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: 07847 +47 70 23 10 08 Internett: E-post: Besøksadr.: Kongens gt. 11, ÅLESUND Telefon: 07847 Bankgiro: Telefaks: +47 70 23 10 08 Org.Nr.: Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson www.kystverket.no post@kystverket.no 7694 05 08831 NO 970 237 372
Statens vegvesen Pressemelding Telefon: 02030 Vår dato: 2007-01-17 Nasjonal transportplan: Krafttak for vegvedlikeholdet Tilstanden på vegnettet preges av manglende vedlikehold. I forslaget til Nasjonal transportplan for de ti neste årene vil Statens vegvesen styrke drift og vedlikehold med 30 prosent. I tillegg settes det fokus på vegtrafikkens klima- og miljøutfordringer. - Vedlikeholdet må tilføres ressurser som gjør det mulig å stoppe forfallet og som gjør oss i stand til å drifte vegnettet slik at det er best mulig for brukerne, fastslår vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Drift og vedlikehold Bevilgningene til drift og vedlikehold har vært stabile de siste 20-30 årene. Samtidig er trafikken tredoblet. Et mer komplisert vegnett, sammen med økte standardkrav, har gitt økte kostnader. Forfallet av riksvegnettet anslås til drøyt 15 milliarder kroner. - Det er nødvendig å sette av minst 1,6 milliarder kroner mer pr. år for å opprettholde og styrke kvaliteten på vegnettet, sier Gustavsen. Klimautfordring Beregninger viser at vegtrafikken står for nærmere 20 prosent av klimautslippene i Norge. - Dette er en stor utfordring. I tillegg er det ventet stor økning i vegtrafikken i årene som kommer. Derfor er det viktig å få godstrafikk fra veg til bane og sjø, samt å stimulere til bruk av mer miljøvennlige biler og drivstofftyper. Samtidig er det viktig å tilrettelegge for mindre bilbruk gjennom å lage gode gang- og sykkelveger og bidra til mer kollektivbruk, mener vegdirektøren. Målrettede tiltak Vegvesenet vil bruke 660 millioner kroner mer pr. år til investeringer for å bedre trafikksikkerheten og for å fjerne flaskehalser langs stamvegnettet. Dette er en dobling i forhold til dagens budsjett.
2 - Målet er å redusere antallet drepte og hardt skadde med minst en tredjedel i planperioden. Vi vil derfor ha økt satsing på midtrekkverk og andre sikkerhetsskapende tiltak, lover Gustavsen. Det foreslås å doble investeringene i gang- og sykkelveger. Arbeidet med utbedring av holdeplasser og terminaler til universell utforming og utbygging av raste- og hvileplasser for tungtransporten vil fortsette. Stamvegnettet Transportetatene har fått i oppdrag å utrede planrammer på dagens 2007-nivå. I tillegg har man vurdert hvordan det skal prioriteres om man får rammer på pluss 20 prosent eller minus 20 prosent. Ved å prioritere mer til drift, vedlikehold og målrettede investeringstiltak, blir det færre større utbyggingsprosjekter. Utredninger har vist at det er behov for å investere 230 milliarder kroner for å få en god standard på stamvegnettet. - Dette kan oppnås i løpet av vel 30 år dersom pluss 20 prosent-rammen legges til grunn, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. **** Kontaktpersoner: Vegdirektør Terje Moe Gustavsen, Statens vegvesen Telefon 22 07 35 01, mobil 995 11 961 Informasjonsdirektør Sissel Faller, Statens vegvesen Telefon 22 07 36 65, mobil 900 86 155
Pressekonferanse 17. januar 2008 Innledninger ved: Terje Moe Gustavsen, VEGDIREKTØR Sverre Quale, KONSERNSJEF AVINOR AS Steinar Killi, JERNBANEDIREKTØR Kirsti L. Slotsvik, KYSTDIREKTØR
Oppdrag og rammer Retningslinjer fra Fiskeri- og Kystdepartementet og Samferdselsdepartementet: Økonomiske rammer er lik 2007-budsjettet x 10 og +/- 20% Overordnet mål: Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling Planforslaget er etatenes anbefalinger innenfor gitte økonomiske rammer Regjeringen vil fremme stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2010 2019 ved neste årsskifte
Drivkrefter i samfunnet medfører mer transport Transport utgjør om lag 20 prosent av norske husholdningers forbruk Prognoser: Kjøpekraften vil øke rundt 50 prosent til 2020 (Nasjonalbudsjettet 2007) Ferie- og fritidsreiser vil øke mest Godstransportene har økt mye over tid og vil fortsatt øke
Biltransport dominerer persontransporten - trafikkvekst på alle områder Historisk nivå: Prognose: Innenlands persontransport
Vekst i godstransportene Historisk utvikling: Prognose: Innenriks godstransport
Trafikkvekst gir kapasitetsutfordringer Kapasiteten i godstransport på jernbane (bane og terminaler) er sprengt Vegnettet og de kollektive transportmidlene er ofte overfylte i og rundt byene Kapasitetsutfordringer på lufthavnterminaler, noen rullebaner og i flysikringstjenesten Kapasitetsproblemer og arealkonflikter for enkelte sentrale havner
Klimautfordringen Transport utgjør i dag 29 prosent (15,4 mill tonn) av norske klimagassutslipp Vegtransport 18 prosent Fly 2 prosent Sjøtransport 5 prosent Motorredskaper med mer 4 prosent, inklusive dieseltog Prognose for 2020 (Klimameldingen) = 19,8 mill tonn Mål 2020 (Klimameldingen): Reduksjon på 2,5 4 mill tonn i forhold til prognosen Årlig virkning av mulige tiltak: Anbefalt godsstrategi jernbane: -0,1 mill tonn Køprising, sykkel, gange, arealbruk, kollektivtransport: -0,5 mill tonn Kutte ut de korte bilturene: - 0,3 mill tonn Holde fartsgrensene: - 0.3 mill tonn Høyhastighetstog: -0,1 til -0,5 mill tonn Mer miljøvennlige biler og innblanding av biodrivstoff: - 1 til - 2 mill tonn
Utfordringer: Netto flytting mellom landsdeler 2006 (SSB) Utilstrekkelig vedlikehold over lang tid for veg, sjø og bane Endret bosettingsmønster øker befolkningstettheten i byene og behovet for styrking av distriktene Mange alvorlige ulykker på vegene Universell utforming mangler mange steder En rekke miljøutfordringer i tillegg til klimautfordringen Overføre transport fra veg til sjø og bane Kostnadsøkning i anleggsbransjen
Noen felles prioriteringer Drift, vedlikehold og fornyelser prioriteres Avinor legger opp til betydelige kapasitetsøkende investeringer Et sammenhengende overordnet og robust nasjonalt transportnett Styrket sikkerhet for alle transportformene Satsing på bane og kollektivtrafikk i og rundt byene Styrket sjøtransport og godt flytilbud for reduserte avstandskostnader i hele landet
Store investeringer nødvendig for å håndtere veksten i flytrafikken
Vekst skaper utfordringer Venter 2,8 prosent vekst i flytrafikken pr. år - nær 40 prosent økning fra nå til slutten av planperioden Betydelige drifts- og investeringsutfordringer: 20-25 mrd.kroner i planperioden Uakseptabelt at utslipp av klimagasser øker i takt med trafikkveksten Luftfarten går sammen om miljøtiltak på samtlige områder i luftfarten. Rapport blir presentert i slutten av januar
Vekst skaper utfordringer Avinor kan ikke møte investeringsbehovet innenfor gjeldende rammevilkår: Egenfinansiering dekker ikke behovet Låneopptak begrenset til 5 mrd. kroner Fraråder utbytte fra Avinor Statlige kjøp av regionale lufthavntjenester bør gjeninnføres
Flere investeringsområder Terminalutvidelser: Terminal 2 på Oslo Lufthavn Banesystemer: Tredje rullebane på Oslo Lufthavn - areal bør båndlegges Betydelige myndighetspålagte investeringer på en rekke lufthavner Opptrapping av petroleumsaktiviteten i Barentshavet fører til behov for oppgradering av lufthavner i Finnmark Myndighetenes turismesatsning krever kapasitetstilpasning på lufthavnene
Oppsummering Vekstprognoser krever rekordstore investeringer i kapasitetstiltak Store investeringer på Oslo Lufthavn nødvendig -Terminal 2 og tredje rullebane. Areal må båndlegges i planperioden Avinors økonomiske rammevilkår ikke i samsvar investeringsbehovet Luftfarten må bedre miljøprestasjonene betydelig
Jernbaneverkets prioriteringer Jernbanedirektør Steinar Killi 17. januar 2008
Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling Gods: Innenfor kombinerte godstransporter, som utgjør 85% av all godstransport på jernbanen, har det vært en økning på 70% fra 2002 til 2006 målt i antall containere. Høye markedsandeler: 80% Oslo - Bodø. Person: 54,6 millioner passasjerer i 2006. Vekst i persontrafikkarbeidet på 11% fra 2002-2006, og over 10% fra 2006 til 2007 Kapasiteten sprengt på de mest trafikktunge strekningene, særlig kritisk for Oslo-området og med hensyn til en videre vekst i godstrafikken Punktlighet og regularitet Akutt behov for å fornye det eksisterende jernbanenettet, spesielt i trafikksterke områder Moderniseringen av dagens jernbanenett, bl.a med nye dobbeltspor, går for langsomt
Jernbaneverkets anbefaling innenfor planrammen Vedlikehold: 17 mrd. Økes med 30 prosent i forhold til inneværende NTP Raskere fornyelse for å oppnå bedre driftsstabilitet og høy punktlighet - særlig i Oslo-området Investering: 16 mrd. Redusert fra 24 mrd i Stortingets vedtak om inneværende NTP Mer midler til mindre investeringstiltak for god måloppnåelse på prioriterte områder (programområder): Kapasitetstiltak (+115%) for å tilrettelegge for en dobling av godstrafikken på hovedstrekningene fram mot 2020 Stasjoner/universell utforming (+62%) Større investeringsprosjekter for å gjøre jernbanen mer attraktiv (flere tog og høyere hastigheter) må skyves ut i tid (-50%)
Jernbaneverkets anbefaling innenfor planrammen +20 prosent Vedlikehold: 17 mrd. Satsing på vedlikehold på samme nivå som innenfor planrammen Investering: 27 mrd. Mindre investeringstiltak for bedret kapasitet, stasjoner og sikkerhet øker noe Større utbyggingstiltak Utbygging av nytt dobbeltspor Oslo-Ski (ca 60% av prosjektet er finansiert i perioden) Videre utbygging på Vestfold- og Dovrebanen Dobbeltspor Ulriken tunnel ved Bergen Oppstart av Ringeriksbanen
Prosjektfinansiering Skal sikre en raskere, kostnadseffektiv og mer rasjonell utbygging Kan være aktuelt for prosjekter som ikke eller kun delvis, inngår i planrammen, men som likevel har høy nytteverdi og prioritet Slike prosjekter kan være dobbeltsporene Oslo-Ski, Eidsvoll-Hamar og gjennom og sør for Moss, Ringeriksbanen og prosjektene på Vestfoldbanen Felles for disse prosjektene er at de kan inngå som en første del av en eventuell satsing på høyhastighetsbaner
Høyhastighet kan være lønnsomt VWI-gruppens analyser viser at: Høyhastighet i Norge kan være lønnsomt mellom Oslo og hver av byene Trondheim, Bergen og Stavanger Fjernstrekningene kan bygges ut som enkeltspor dersom Intercity-strekningene bygges ut som planlagt Jernbaneverkets vurderinger: Høyhastighet i Norge kan være interessant Overordnede og grove analyser gir stor usikkerhet i kostnader, driftsopplegg og traseløsninger Jernbaneverket anbefaler videre utredning av driftsopplegg, markedspotensiale og de samfunnsøkonomiske virkningene Jernbaneverket anbefaler at det legges til rette for at Stortinget ved behandlingen av NTP i 2009 kan ta beslutning om omfang og retning på et eventuelt videre planarbeid
Planrammer og anbefalinger for planperioden 2010-2019
Sjøtransporten sikker seilas i utfordrende farvann
Status Kystverkets ansvarsområder Maritim infrastruktur Maritime tjenester Beredskap mot akutt forurensing Transportplanlegging og kystforvaltning
Hovedutfordringer for sjøtransporten Sikkerhet til sjøs Sjøtransport på vikende front møter økt konkurranse og nye miljøkrav Vedlikehold, fornyelsen og ny teknologi Beredskap ved akutt forurensing Avgifter og gebyrer for sjøtransport Nordområdene
Kystverkets planramme for NTP 2010-2019 Kystverkets årlige planramme i perioden 1,2 mrd. kr Statlig finansiering utgjør ca 700 mill. Kr Planramme opprettholder aktivitetsnivået innenfor alle virksomhetsområdene Marginalvurdering 20 % betyr redusert: fiskerihavnutbygging vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner slepebåtberedskapen Marginalvurdering + 20 % betyr økt: farledsutbygging vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner trafikkovervåking
Hovedgrep Stamnett på sjø: Grunnlag for et effektivt, miljøvennlig og intermodalt transportsystem Kobling av stamnettet til sjøs med stamnettet på land via utpekte stamnetthavner Utbedre stamleden og forbedre innseilingen til viktige knutepunkts-/ stamnetthavner Etterslep vedlikehold: Fornying og utbedring av navigasjonsinstallasjoner Trafikksentraler trenger fornyelse Sjøsikkerhet og miljø: Oppmerking for hurtigbåt og egne leder for mindre fartøy Trafikksepareringssoner for risikotrafikk Ta i bruk ny teknologi for bedre trafikkovervåking God beredskap mot akuttforurensing
Stamnett Stamnetthavner: Borg, Øra Oslo Sydhavna, Hjortnesterminalen og Vippetangen Drammen, Holmen Larvik, Revet Grenland, Brevikterminalen Kristiansand, Kongsgård og Vestre havn Egersund, Kaupanes Stavanger, Risavika Karmsund, Husøy Bergen, Dokken/Nøstet Flora, Flora havneterminal Ålesund, Flatholmen Kristiansund, Devoldholmen Trondheim, Brattøra Mo i Rana, Toraneset Bodø, Bodøterminalen Narvik, Fagernes Tromsø, Breivika Hammerfest, Polarbase Kirkenes, Kirkenes havn Sjø-sjø terminaler som inngår i stamnettet: Tønsberg, Slagen Tysvær, Kårstø Øygarden, Sture Lindås og Austerheim, Mongstad Aure, Tjeldbergodden Molde, Nyhamna Hammerfest, Melkøya
Kystverkets prosjekter transportkorridor 1-6
Kystverkets prosjekter transportkorridor 7 og 8
Krafttak for vegvedlikeholdet Terje Moe Gustavsen VEGDIREKTØR 17. januar 2008
Flere personbiler på vegene Innenlands persontransport
Mer gods på vegene Innenriks godstransport
Klimautfordringen Stor økning i utslipp på vegsiden gir behov for tiltak: Kollektivsatsing Sykkel og gange Køprising Arealbruk Mer miljøvennlige biler og bruk av biodrivstoff
Plassmangel i byene Befolkningsvekst og mer transport på veg gir plassmangel Økt satsing på kollektivtrafikk kombinert med køprising Økt satsing på sykkel og gange Universell utforming. Økt satsing på holdeplasser og terminaler
Utfordringer i distriktene Statlige investeringer nødvendig Styrket ferjetilbud Nasjonale turistveger Rassikring Drift og vedlikehold prioriteres i hele landet
Trafikksikkerhet på veg Minst en tredel færre drepte eller hardt skadde i 2020, til tross for trafikkvekst Kraftig opptrapping av mindre trafikksikkerhetstiltak (550 km nye midtdelere, bredt midtfelt, midtmarkering) Bredt samarbeid mellom alle sentrale aktører i trafikksikkerhetsarbeidet (økt innsats fra politiet og stor regional innsats nødvendig) Mål om maksimalt 800 drepte eller hardt skadde i 2020 redusert fra 1200 i 2010
Forfall i vegnettet Vedlikeholdet har vært for lavt prioritert i mange år Synlig forfall, blant annet asfalt, skilt, og annet utstyr langs vegene Det usynlige forfallet i tunneler og bærende konstruksjoner i bruene
Statens vegvesen hovedprioriteringer 30 prosent mer midler til drift- og vedlikehold for å stoppe forfallet, og for optimal drifting av et mer komplisert vegnett med mer trafikk. Mer midler til spesielle investeringstiltak for god måloppnåelse på prioriterte områder (i forhold til handlingsprogrammet for stamveg 2006 2009): Trafikksikkerhetstiltak (+ 45 prosent) Gang- og sykkelveger (+ 100 prosent) Kollektivtiltak (+ 380 prosent) Miljø og servicetiltak (+ 230 prosent) Mindre utbedringer (+ 190 prosent) Mindre til tradisjonelle store vegprosjekter, dvs strekningsvise investeringer Ferjetilbudet foreslås styrket Bedre publikumsservice Forvaltningsreformen innebærer overføring av ansvar til nye regioner
Finansiering og nye kontraktsformer Statlig fond for utvikling av regionalt vegnett Prosjektfinansiering anbefales Ny entrepriseform bør utredes. Lengre strekninger der drift, vedlikehold og mindre investeringer samles i en langtidskontrakt (10 15 år) Vi vil få bedre veger med maksimalt uttak av bompenger der potensialet er stort nok
Prioriteringer ved endret rammenivå Nivået til drift- og vedlikehold, samt mindre investeringsprosjekter prioriteres høyt og omtrent likt i alle rammenivåer Størst endring i midler til store investeringsprosjekter Stamvegnettet kan bygges ut i løpet av drøyt 30 år med statlige bevilgninger lik planrammen +20 prosent og bompenger Forslag til investeringer ved ulike rammenivåer: