Kmmunal- g mderniseringsdepartementet Pstbks 8112 Dep, 0032 Osl M i Rana, 03.10.2016 Saksnr.-dk.nr. Arkivkde Avd/Saksb Deres ref. 2014/87-41 026 RÅD/OPR Nye ppgaver til større kmmuner - høringsuttalelse Rana frmannskap behandlet saken (PS 90/2016) i møte 27.september 2016 med resultat slik det framgår av vedlagte prtkll med vedlagt saksframlegg. Med hilsen Rådmannen Ole Petter Rundhaug assisterende rådmann Kpi til: Fylkesmannen i Nrdland Statens Hus, Mlveien 10 8002 BODØ Hemnes kmmune 8646 KORGEN Lurøy kmmune 8766 LURØY Nesna kmmune 8700 NESNA Rødøy kmmune 8185 VÅGAHOLMEN Træna kmmune 8770 TRÆNA Adresse: Telefn: + 47 75 14 50 00 Internett: www.rana.kmmune.n Org.nr: 872 418 032 Rådhusplassen 2 Telefax: + 47 75 14 50 01 E-pst: pstmttak@rana.kmmune.n Bankgir: 4516.23.78264 Pb 173, 8601 M i Rana
Dette brevet er gdkjent elektrnisk g har derfr ikke underskrift. Side 2 av 15
Nye ppgaver til større kmmuner - høringsuttalelse Side 3 av 15 Utvalg Utvalgssak Møtedat Frmannskapet 90/16 27.09.2016 Saksprtkll - Frmannskapet - 27.09.2016 - sak 90/16 Vedtak: 1. Rana kmmune stiller seg psitiv til å verta nye statlige ppgaver slik det framgår av høringsntatet frutsatt at refrmen fullfinansieres g kmmunen får dekket sine økte utgifter sm følger av ppgaveverføringen. 2. Kmmunen frventer å få seg frelagt til uttalelse frslag til verføring av andre større ppgaver etter hvert sm frslagene freligger fra fagdepartementene. I den frbindelse vil det være nødvendig å drøfte framtidig rganisering g finansiering av det interkmmunale samarbeidet Behandling: Vtering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt (12-0). Rådmannens innstilling 3. Rana kmmune stiller seg psitiv til å verta nye statlige ppgaver slik det framgår av høringsntatet frutsatt at refrmen fullfinansieres g kmmunen får dekket sine økte utgifter sm følger av ppgaveverføringen. 4. Kmmunen frventer å få seg frelagt til uttalelse frslag til verføring av andre større ppgaver etter hvert sm frslagene freligger fra fagdepartementene. I den frbindelse vil det være nødvendig å drøfte framtidig rganisering g finansiering av det interkmmunale samarbeidet
Side 4 av 15 Sakspplysninger Bakgrunn Kmmunal- g mderniseringsdepartementet sendte i juni 2016 ut et høringsntat med frslag til lv- g frskriftsendringer i frbindelse med at nye ppgaver skal verføres til kmmunene. I høringsntatet beskrives de enkelte ppgaver sm skal verføres, g det freslås knkrete g nødvendige lvendringer i tilknytning til dette. Bakgrunnen er at Strtinget har besluttet å verføre nye ppgaver til kmmunen. Dette skjedde ved Strtingets behandling av Meld. St. 14 (2014 2015) Kmmunerefrmen nye ppgaver til større kmmuner g Innst. 333 S (2014 2015) 9. juni 2015. Strtinget sluttet seg til meldingens frslag m ppgaveverføringer til kmmunene, med nen unntak. Det tas sikte på å legge fram en samlet lvprpsisjn m nye ppgaver til kmmunene våren 2017, samtidig med frslag m kmmunestruktur g nytt flkevalgt reginalt nivå. I kmmunerefrmen er det lagt pp til sammenslåinger i periden 2018 2020. Hvedtyngden av ppgaver sm freslås verført til kmmunene, freslås verført fra 2020 når nye kmmuner etableres. Enkelte ppgaver vil kunne vurderes verført før dette. Hvedpunkter i høringsntatet Høringsntatets kapittel 3 innehlder frslag til lv- g frskriftsendringer knyttet til følgende ppgaver: Vigsler sm i dag gjøres av ntarius publicus Andre ppgaver sm er lagt til ntarius publicus Vilt- g innlandsfiskefrvaltning Enkelte ppgaver etter frurensningslven Tilskudd til etablering i egen blig g tilskudd til tilpasning av blig Idrettsfunksjnell frhåndsgdkjenning av svømmeanlegg Nærings- g miljøtiltak i skgbruket Tilskudd til tiltak i beitemråder Kllektivtransprt
Side 5 av 15 Det bes særskilt m høringsinstansenes innspill til disse frslagene. Nen av ppgaveendringene sm Strtinget sluttet seg til skal håndteres i andre løp. Disse ppgaveendringene er nevnt i høringsntatets kapittel 4 til infrmasjn, men er ikke en del av selve høringen. Endringene følges pp i egne prsesser fastsatt av de enkelte departementene. De er kun mtalt i høringsntatet fr å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke ppgaver regjeringen tar sikte på å verføre til kmmunesektren. Dette gjelder blant annet: Tannhelsetjenester Basishjelpemidler Oppgave- g finansieringsansvaret i barnevernet Oppgaver på rehabiliteringsmrådet Tilskuddsrdning under Landbruks- g matdepartementets mråde Knsesjnsbehandling av små vannkraftverk Enkelte ppgaver på plitimrådet Høringsfristen er 1. ktber 2016. Vurdering Berørte avdelinger i Rana kmmune har gått gjennm høringsntatet g vurdert hvilke implikasjner det vil ha fr kmmunen å verta disse ppgavene. Følgende tjenester frventes å bli lagt under støttetjenestens ansvarsmråde: Barne- g likestillingsdepartementet 3.2.1 Ntarius publicus' vigsler verføring av vigselsmyndighet fra dmstlene til kmmunen endringer i ekteskapslven g lv m ntarius publicus Oppgaven bør kunne løses på en tilfredsstillende måte av kmmunen, men det vil være behv fr en intern utredning fr å avklare hvrdan dette skal løses rent praktisk. 3.3 Justis- g beredskapsdepartementet 3.3.1 Oppgaver sm er lagt til ntarius publicus Bør kunne løses på en tilfredsstillende måte av kmmunen.
Side 6 av 15 Følgende tjenester frventes å bli lagt under teknisk avdelings ansvarsmråde. 3.4 Klima- g miljødepartementet 3.4.1 Vilt- g innlandsfiskefrvaltning Dagens ppgavefrdeling. Nærmere m ppgaven Brtsett fra frvaltning av truede eller særskilte ansvarsarter, ligger ppgaver g myndighet knyttet til høsting av vilt g innlandsfisk i all hvedsak hs rettighetshavere, kmmunen g fylkeskmmunen. Fylkeskmmunen har ansvar fr ppgaver på tvers av kmmunegrenser g er frvaltningsmyndighet fr høstbare, ikke truede viltarter g innlandsfisk. Oppgavene er blant annet knyttet til frvaltning fr å sikre definerte arter, myndighetsutøvelse når det gjelder jakt- g fangsttider, frdele tilskudd til kmmunevergripende vilttiltak fra det fylkeskmmunale viltfnd, sørge fr at kmmunene samler inn g leverer data til nasjnale databaser, samt veilede kmmuner g rettighetshavere. Jakt g fangst reguleres blant annet av frskrift 1. mars 2012 nr. 190 m jakt- g fangsttider samt sanking av egg g dun fr jaktsesngene fra g med 1. april 2012 til g med 31. mars 2017 (frskrift m jakt- g fangsttider). Frskriften 2 g 3 slår fast hvilke arter sm skal være jaktbare, g fastsetter jakt- g fangsttider fr slike arter i ulike deler av landet. Frskriften har gså bestemmelser m myndigheten til å fastsette jakttider. T av artene sm det er åpnet fr jakt på er de t fremmede/intrduserte gåseartene kanadagås (Branta canadensis) g stripegås (Anser indicus). Etter 2 i frskriften er jakttiden fr kanadagås sm hvedregel fra g med 10. august til g med 23. desember. I Finnmark, Trms g Nrdland fylker ned til Rana g Rødøy kmmuner starter imidlertid jakttiden 21. august, g når det gjelder den frie jakten på hav g fjrd fra svenskegrensen til g med Vest-Agder fylke, starter jakttiden 10. september. Etter 2 i frskriften er gså jakttiden fr stripegås sm hvedregel fra g med 10. august til g med 23. desember. Når det gjelder den frie jakten på hav g fjrd fra svenskegrensen til g med Vest- Agder fylke starter jakttiden 10. september. I 3 i frskriften gis ulike rganer i viltfrvaltningen myndighet til åpne fr jakt før g etter rdinær jakttid fr enkelte arter. Det følger av 3 pkt. 2 b) at fylkeskmmunen kan åpne fr jakt på kanadagås g stripegås inntil 15 dager i frkant av rdinær jakttid. Videre følger det av 3 pkt. 2 c) at fylkeskmmunen kan utvide jakten på kanadagås g stripegås i inntil t måneder i etterkant av rdinær jakttid. Departementets vurdering g frslag Strtinget har sluttet seg til at fylkeskmmunens myndighet til å fastsette utvidet jakttid fr enkelte fremmede/intrduserte arter etter 3 i frskrift m jakt- g fangsttider kan verføres til kmmunene, jf. Innst. 333 S (2014 2015). Dette er arter hvr det i liten grad er nødvendig å ta hensyn til reginal utbredelse g harmnisert jaktuttak. Myndigheten til å åpne fr jakt før g etter rdinær jakttid fr kanadagås g stripegås kan derfr verføres fra fylkeskmmunen til større kmmuner. Innlandsfiskefrskriften er fastsatt med hjemmel i lakse- g innlandsfisklven 34. Frskriften 2 mhandler arter det er tillatt å fiske etter, g fylkeskmmunen kan frby fiske 20 av arter det er tillatt å fiske på etter denne bestemmelsen dersm arten er truet lkalt eller reginalt. Kmmunene har allerede ansvar fr deler av fiskefrvaltningen, g det vil bidra til en mer effektiv frvaltning dersm kmmunene gså får ansvar fr å vurdere hvrvidt det er behv fr å innføre et slikt frbud. Strtinget har sluttet seg til at fylkeskmmunens myndighet etter innlandsfiskefrskriften 2 tredje ledd kan verføres til kmmunene. Frslag til frskriftsendring I frskrift 1. mars 2012 nr. 190 m jakt- g fangsttider freslås disse endringene (endringer i kursiv): 3 pkt. 2 b) g c) skal lyde: b) Kmmunen kan åpne fr jakt på kanadagås g stripegås inntil 15 dager i frkant av rdinær jakttid. c) Kmmunen kan utvide jakten på kanadagås g stripegås i inntil t måneder i etterkant av rdinær jakttid.
Side 7 av 15 I frskrift 26. juni 2009 nr. 851 m innlandsfiske freslås disse endringene (endringer i kursiv): 2 skal lyde: 2 Arter det er tillatt å fiske etter Det er bare tillatt å fiske etter følgende arter: abbr, bekkerøye, brasme, dvergmalle, gjedde, gullbust, gullfisk, gullvederbuk, harr, hrk, hvitfinnet steinulke, kanadarøye, karpe, karuss, krøkle, lagesild, lake, laue, mrt, regnbueørret, regnlaue, røye, sandkryper, sik, skrubbe, stam, steinsmett, suter, sørv, trepigget stingsild, vederbuk, ørekyt g ørret. Det er tillatt å fiske etter marine arter i vassdrag i den tiden det er åpnet fr fiske i vassdraget dersm det er tillatt å fiske etter den aktuelle arten i sjøen. Kmmunen kan frby fiske av arter det er tillatt å fiske på etter denne bestemmelsen dersm arten lkalt eller reginalt er truet. Kmmunens vurdering: Her får kmmunen myndighet til å åpne fr jakt/utvide jakttid fr fremmede arter(kanadagås g stripegås). Kmmunen ivaretar beslektede ppgaver i dag. Saksmengden antas å bli liten. En endring i frskrift m jakt g fangsttider vil derfr ikke medføre vesentlige knsekvenser, hverken øknmiske eller administrative. Når det gjelder frskrift m innlandsfiske, freslås endringer slik at kmmunen skal kunne frby fiske av lvlige arter dersm arten lkal eller reginalt er truet. Her vil kmmunen støtte seg på fylkesmannen i vurderinger m det kan være aktuelt. Saksmengden antas å bli liten. Endringen antas ikke å medføre vesentlige knsekvenser hverken øknmisk eller administrativt. 3.4.2 Frurensning Dagens ppgavefrdeling. Nærmere m ppgaven. Innenfr næringsmiddelindustrien blir tillatelser til utslipp fra grønnsaksvaskerier etter frurensningslven behandlet av fylkesmannen. Fylkesmannen har gså ansvaret fr saker knyttet til støy fra mtrsprtsbaner, skytebaner g vindmøller. Frurensninger fra grønnsaksvaskerier g støy fra de nevnte kildene gir primært lkale miljøvirkninger g ppgavene er freslått verført til kmmunene. 21 Departementets vurdering g frslag Strtinget har sluttet seg til at myndighet til å gi utslippstillatelse etter frurensningslven 11 når det gjelder grønnsaksvaskerier g til å behandle saker vedrørende støy fra mtrsprtsbaner, skytebaner g vindmøller kan verføres til kmmunene, jf. Innst. 333 S (2014 2015). På denne bakgrunn freslår Klima- g miljødepartementet at kmmunen etter frskrift til frurensningslven får myndighet til å regulere utslipp/frurensning fra grønnsaksvaskerier etter frurensningslven 11. Myndigheten mfatter virksmheter sm vasker grønnsaker fr pakking eller videresendelse til salg eller viderefredling. Myndigheten mfatter ikke virksmheter hvr vasking av grønnsaker inngår sm en del av en annen virksmhet sm frtsatt skal knsesjnsbehandles av fylkesmannen. Frskriften gir gså kmmunen myndighet etter frurensningslven til å regulere støy fra vindmøller g vindkraftanlegg. Bygging av vindkraftanlegg sm skal knyttes til høyspentanlegg er knsesjnspliktig etter energilven, g mfattes gså av plan- g bygningslvens krav m utarbeidelse av reguleringsplan fr større byggearbeider, se plan- g bygningslven 23 nr. 1. Vindkraftanlegg på mer enn 10 MW mfattes videre av frskrift
Side 8 av 15 m knsekvensvurderinger. Nrges vassdrag- g energidirektrat (NVE) er myndighet etter energilven g etter frskrift m knsekvensutredninger, se 2 tredje ledd. Myndighet til å vedta reguleringsplan etter plan- g bygningslven er lagt til kmmunen. Fr at eventuell regulering av støy fra vindmøller etter frurensningslven er gdt krdinert med regulering etter plan- g bygningslven, er det hensiktsmessig at kmmunen gis myndighet gså etter frurensningslven. Frskriften gir videre kmmunen myndighet til å regulere støy g støv fra mtrsprtbaner etter frurensningslven. Dersm støy g støv fra mtrsprtbaner er tilfredsstillende regulert gjennm bestemmelser til reguleringsplan, kan det være unødvendig fr kmmunen å knsesjnsbehandle mtrsprtbaner etter frurensningslven i tillegg. Frskriften gir kmmunen gså myndighet til å regulere støy fra skytebaner. Fylkesmannen vil imidlertid frtsatt være myndighet fr å regulere spørsmål m metallfrurensning etter frurensningslven, mens Miljødirektratet frtsatt skal ha myndighet til å regulere støy fra Frsvarets skytefelt. Ved etablering av nye baner er det praksis fr å regulere disse etter plan- g bygningslven. Der hvr støy er tilfredsstillende regulert gjennm bestemmelser til reguleringsplanen, kan det være unødvendig fr kmmunen å knsesjnsbehandle banen med tanke på støy etter frurensningslven i tillegg. Frslag til ny frskrift Ny frskrift, med hjemmel i lv av 13. mars 1981 nr. 6 m vern mt frurensninger g m avfall (frurensningslven) skal lyde: 22 Frskrift m myndighet til kmmunene etter frurensningslven Fastsatt av Klima- g miljødepartementet [dat] med hjemmel i lv 13. mars 1981 nr. 6 m vern mt frurensninger g m avfall (frurensningslven) 81, jf. kgl.res. 8. juli 1983. 1 Kmmunenes myndighet Kmmunen kan gi tillatelse etter frurensningslven 11 til virksmhet sm kan medføre frurensning på følgende mråder: grønnsaksvaskerier, med unntak av grønnsaksvaskerier sm er tilknyttet annen virksmhet sm frtsatt skal knsesjnsbehandles av fylkesmannen støy g støv fra mtrsprtbaner støy fra sivile skytebaner støy fra vindmølle. Fr disse virksmhetene er kmmunene tilsynsmyndighet, jf. frurensningslven 48, g har myndighet etter følgende bestemmelser i frurensningslven; 7 fjerde ledd, 18, 49, 50, 51, 58 annet ledd, 73, 74 første til tredje ledd, 75 første ledd, 76 g 78 tredje ledd. 2 Ikrafttreden Frskriften trer i kraft [dat] Øknmiske g administrative knsekvenser Øknmiske g administrative knsekvenser av endret ppgavefrdeling håndteres i den rdinære budsjettprsessen. Det legges til grunn at verføring av ppgaver mellm frvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeverføringer innenfr en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av ppgaver mellm
Side 9 av 15 frvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at verføring av ppgaver til kmmunene skal følges av tilsvarende verføring av øknmiske ressurser. De freslåtte endringene vil få begrensede øknmiske g administrative knsekvenser. Kmmunens vurdering: Her freslås det verføring av ppgaver sm vil kreve mye ny kmpetanse g økt behv fr saksbehandlingsressurser i kmmunene. I dag er det fylkesmannen sm har myndighet på mrådene: Utslipp fra grønnsakvaskerier. Støy g støv fra mtrsprtbaner. Støy fra sivile skytebaner. Støy fra vindmølle. Kmmunen har i dag ingen myndighet etter 11 i frurensningslven. Dette er en sentral paragraf i frurensingslven sm gir en myndighet til å gi knsesjn til en frurensende virksmhet sm ellers ville ha vært frbudt etter 7. Miljødirektratet g fylkesmennene har gitt ver 9000 utslippstillatelser etter 11. Tillatelser gis etter søknadsbehandling. Tillatelse må innhentes før frurensende virksmhet kan igangsettes. Vil gså tre inn m nye typer utslipp ppstår eller når utslippene øker utver det sm allerede er tillatt. Det er utarbeidet standard søknadsskjemaer g standard utslippstillatelser (miljødirektratet). Regner med at disse malene i tilfelle gså skal brukes av kmmunene. Kbling til plan- g bygningslven. Det er utarbeidet nye retningslinje fr behandling av støy i arealplanlegging (erstatter tidligere retningslinje fr begrensning av støy fra skytebaner, vegtrafikkstøy mv). Plan g bygningslven med kmmunen sm myndighetsutøver er et viktig redskap fr å frebygge at miljøprblemer ppstår, men er ikke så gdt egnet til å rydde pp når prblem først har ppstått. De nye retningslinjene vil danne grunnlag fr utslippskrav. Gjelder gså støy fra mtrsprtbane. Kmmunen sm frurensningsmyndighet kan ikke uten samtykke fra planmyndigheten gi tillatelse etter 11 dersm dette er i strid med endelige planer etter PBL. Gis det tillatelse etter frurensingslven, kan ikke tiltaket iverksettes før det er gitt dispensasjn eller planendring. En utfrdring når det gjelder støy fra skytebaner er at fleste skytebanene i kmmunen ikke er regulert til frmålet, men likevel er lvlige anlegg etter Plan- g bygningslven. Støyregulering av disse må derfr styres gjennm frurensingslven. Støy g helse. Om endring iverksettes må behandlingsansvaret fr støysaker etter frurensingslven i kmmunen drøftes. I dag behandler kmmunelege / avdeling miljøretta helsevern støysakene fra kmmunens ståsted, mens fylkesmannen er myndighet etter frurensingslven.. Kmmunen bør be m at slike maler gjøres tilgjengelig på www.miljkmmune.n. Kmmunen bør under dette punktet understreke at verføring av myndighetsutøvelse etter 11 må kmpenseres med økte ressurser. Alternativt må slik søknadsbehandling kunne gebyrfinansieres sm selvfinansierende. 3.5 Kmmunal- g mderniseringsdepartementet 3.5.1 Det bligssiale mrådet tilskudd til etablering i egen blig g tilskudd til tilpasning av blig
Side 10 av 15 Kmmunens vurdering: Endringsfrslagene er vurdert av bligkntret innenfr teknisk avdeling. Disse får ikke knsekvenser fr de deler av bligfrvaltningen sm teknisk avdeling frvalter. 3.6 Kulturdepartementet 3.6.1 Idrettsfunksjnell frhåndsgdkjenning av svømmeanlegg Dagens ppgavefrdeling. Nærmere m ppgaven Bygging g rehabilitering av anlegg fr idrett g fysisk aktivitet i kmmunene finansieres i dag delvis med midler fra verskuddet fra Nrsk Tipping AS. De sm ønsker å sette i gang bygging eller rehabilitering av slike anlegg, må ha idrettsfunksjnell frhåndsgdkjenning av planene fr det enkelte anlegget fr å kunne søke m g eventuelt få tilskudd i frm av spillemidler. Med hjemmel i Lv m pengespill m.v. av 28. august 1992 nr. 103 g Frskrift m frdeling av verskuddet fra Nrsk Tipping AS til idrettsfrmål av 11. desember 1992, frvalter Kulturdepartementet spillemiddelrdningen fr idrett med tilhørende Bestemmelser m tilskudd til anlegg fr idrett g fysisk aktivitet. Bestemmelsene utgis av Kulturdepartementet i årlig utgave. Spillemiddelrdningen er således en tilskuddsrdning sm ikke er en del av statsbudsjettet. Gdkjenningsmyndighet fr anleggene er sm utgangspunkt tillagt Kulturdepartementet, men Kulturdepartementet har etter kgl. res. 11. desember 1992 tildelt kmmunene myndighet til å kunne freta idrettsfunksjnell frhåndsgdkjenning av planer fr de fleste g hyppigst msøkte anleggene, dvs. årlig mer enn 90 prsent av antall søknader/anlegg. Dette gjelder blant annet idrettshaller, ftball- g friidrettsanlegg, skianlegg g friluftslivsanlegg. Om denne tildelingen av myndighet heter det i gjeldende Bestemmelser m tilskudd til anlegg fr idrett g fysisk aktivitet 2015: Med hjemmel i kgl.res. av 11. desember 1992 m frdeling av verskuddet fra Nrsk Tipping AS til idrettsfrmål, har departementet bemyndiget kmmunene til å freta idrettsfunksjnell frhåndsgdkjenning av planer fr rdinære anlegg. Søknad m frhåndsgdkjenning skal sendes til kmmunen. Dette utelukker likevel ikke at kmmunen kan sende søknaden til departementet fr gdkjenning. Kmmunene er således ikke pålagt å freta idrettsfunksjnell frhåndsgdkjenning av planer fr bygging eller rehabilitering av anlegg fr søknad m spillemidler. Den enkelte kmmune kan freta idrettsfunksjnell frhåndsgdkjenning, men den kan gså la det være g i så fall sende søknaden til departementet fr vurdering g avgjørelse av søknaden. På denne bakgrunn har kmmunene gjennm en årrekke fretatt idrettsfunksjnelle frhåndsgdkjenninger av de aller fleste planer m bygging g rehabilitering av anlegg fr idrett g fysisk aktivitet fr søknad m spillemidler. Kmmunene har imidlertid ikke hatt myndighet til idrettsfunksjnelt å frhåndsgdkjenne planer fr svømmeanlegg, frdi dette er en anleggstype sm er kmpetansekrevende å planlegge g kstnadskrevende å bygge g drive. Det stiller høye krav både til teknisk gjennmføring, sikkerhet g idrettsfunksjnell utfrming. Det bygges g rehabiliteres få svømmeanlegg årlig, g den lave frekvensen av slike søknader m idrettsfunksjnell 32 frhåndsgdkjenning av planer fr svømmeanlegg, medfører at det i liten grad er bygd pp kmpetanse g erfaring på dette mrådet utenfr departementet i dag. Med en kmmunestruktur med større g mer rbuste kmmuner g med gde veiledere g infrmative virkemidler, vil mulighetene fr å pparbeide den nødvendige kmpetanse være betydelig større. Departementets vurdering g frslag
Side 11 av 15 Strtinget har sluttet seg til at kmmunene skal tildeles myndighet til å freta idrettsfunksjnell frhåndsgdkjenning av planer fr svømmeanlegg, jf. Innst. 333 S (2014 2015). Kulturdepartementet freslår at rdningen skal være den samme sm fr kmmunenes myndighet til idrettsfunksjnelt å frhåndsgdkjenne andre anlegg fr idrett g fysisk aktivitet. Det vil si at kmmunene ikke er pålagt å freta idrettsfunksjnell frhåndsgdkjenning av planer fr bygging eller rehabilitering av svømmeanlegg fr søknad m spillemidler, men kan sende søknaden til departementet fr vurdering g avgjørelse. Det er således ikke snakk m en ny pålagt ppgave eller plikt fr kmmunene, men en myndighet sm de selv vurderer m de skal benytte. Denne rdningen fraviker den vanlige måten å frdele ppgaver g ansvar i frvaltningen på, der ansvaret fr å utføre ppgaven sm ftest er lagt til ett nivå. Ordningen med at både kmmunene g departementet kan freta frhåndsgdkjenning av idrettsanlegg er imidlertid vel etablert g kan fungere avlastende fr kmmunene. Frslaget innlemmes gså i en eksisterende tilskuddsrdning sm har fungert gdt gjennm mange år g frem til i dag, g innebærer ingen pålagt ny plikt fr kmmunene. Tildeling av myndighet til kmmunene vil kunne skje slik det har skjedd tidligere etter Kulturdepartementets beslutning med hjemmel i frskriften av 11. desember 1992, g endring av Kulturdepartementets Bestemmelser m tilskudd til anlegg fr idrett g fysisk aktivitet ved den årlige revisjn g med ikrafttredelse per 15. juni i angjeldende år. Øknmiske g administrative knsekvenser Øknmiske g administrative knsekvenser av endret ppgavefrdeling håndteres i den rdinære budsjettprsessen. Det legges til grunn at verføring av ppgaver mellm frvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeverføringer innenfr en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av ppgaver mellm frvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at verføring av ppgaver til kmmunene skal følges av tilsvarende verføring av øknmiske ressurser. Ettersm angjeldende søknader er svært få på årsbasis, vil tildeling av myndighet til kmmunene m å kunne freta idrettsfunksjnell frhåndsgdkjenning av planer fr svømmeanlegg, medføre bare mindre øknmiske g administrative knsekvenser. 33 Kmmunens vurdering: Teknisk avdeling, Bydrift har gd kmpetanse innenfr dette fagmrådet. Dette er en således en ppgave de kan ivareta uten at det vil medføre behv fr ny kmpetanse eller nye ressurser. 3.7 Landbruks- g matdepartementet 3.7.1 Nærings- g miljøtiltak i skgbruket Dagens ppgavefrdeling. Nærmere m ppgaven Nærings- g miljøtiltak i skgbruket (NMSK) finansieres ver Landbrukets Utviklingsfnd under jrdbruksavtalen. Bevilgningen til NMSK er på 177 mill. krner i 2016. I tillegg har den delen av rdningen sm gjelder veibygging en direkte finansiering ver statsbudsjettet fr øvrig. Dette utgjør 20 mill. krner i 2016. Ordningen er hjemlet i frskrift m tilskudd til nærings- g miljøtiltak i skgbruket, g skal stimulere til økt verdiskaping i skgbruket ut fra reginale g lkale pririteringer. Frskriften er fastsatt med hjemmel i skgbrukslven 19, jf. 25. Ordningen mfatter følgende frmål: Veibygging, drift med taubane, hest g annet, skgkultur, miljøtiltak g andre tiltak i skgbruket. I dag er frvaltningen delt, ved at tilskudd til veibygging g drift med taubane g hest frvaltes av fylkesmannen, g tilskudd til skgkultur, miljøtiltak g andre tiltak frvaltes av kmmunene. Departementets vurdering g frslag
Side 12 av 15 Strtinget har sluttet seg til at ansvaret fr frvaltningen av nærings- g miljøtiltak i skgbruket i sin helhet kan verføres til kmmunene, jf. Innst. 333 S. (2014 2015). Ved at alle tiltak blir samlet på ett frvaltningsnivå, innebærer det ne frenkling av frskriften. Frdeling av midlene vil følge samme system sm tidligere, men frslaget innebærer at fylkesmannen vil frdele rammer til hver kmmune etter mfanget av tilskuddssøknader fra næringsaktører i den enkelte kmmune. Det freslås at kmmunen får ansvar fr søknadsbehandling g utbetaling av tilskudd, i tillegg til ansvaret fr rapprtering, kunngjøring, registrering g arkivering, samt håndtering av klagesaker. Fylkesmannen vil i tillegg til å være klageinstans, føre generell kntrll med kmmunens frvaltning på mrådet. Det fremgår i dag av frskriften at det skal fastsettes verrdnede retningslinjer fr priritering av søknader. Kmmunene vil få ansvar fr å utarbeide disse i dialg med fylkesmannen g næringsrganisasjnene i skgbruket. Frslag til frskriftsendring I frskrift 4. februar 2004 nr. 447 m tilskudd til nærings- g miljøtiltak i skgbruket freslås disse endringene (endringer i kursiv): 3 første ledd skal lyde: Vedtak m tildeling av tilskudd etter denne frskrift fattes av kmmunen. 9 andre ledd skal lyde: Søknad m tilskudd til tiltak sm mfattes av 4, 5 g 6 skal skrives på skjema utarbeidet av Landbruksdirektratet. Fr søknader etter 7 g 8 må kmmunen avgjøre kravet til søknadsprsedyre. 34 11 første ledd, siste punktum tas ut. Øknmiske g administrative knsekvenser Øknmiske g administrative knsekvenser av endret ppgavefrdeling håndteres i den rdinære budsjettprsessen. Det legges til grunn at verføring av ppgaver mellm frvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeverføringer innenfr en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av ppgaver mellm frvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at verføring av ppgaver til kmmunene skal følges av tilsvarende verføring av øknmiske ressurser. Overføringen av ansvaret fr tilskudd til veibygging g drift med taubane er beregnet til fem årsverk ttalt. 3.7.2 Tilskudd til tiltak i beitemråder Dagens ppgavefrdeling. Nærmere m ppgaven Tilskudd til tiltak i beitemråder er frankret i jrdlva 3 g 18. Tilskuddet skal legge til rette fr best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite g fremme fellestiltak i beitemrådene. Tilskuddet inngår sm en del av jrdbruksavtalen g bevilgningen i 2016 er 9 mill. krner. Fylkesmannen fatter vedtak m tilskudd på bakgrunn av en vurdering g anbefaling fra kmmunen, sm mttar søknader i første instans. Departementets vurdering g frslag Strtinget har sluttet seg til at ansvaret fr frvaltning av tilskudd til tiltak i beitemråder kan verføres fra fylkesmannen til kmmunene, jf. Innst. 333 S (2014 2015). Behvet fr grenseverskridende samarbeid ver kmmunegrenser g fylkesgrenser vil imidlertid gså være nødvendig i fremtiden fr å sikre rasjnelle driftspplegg, effektiv utnytting av utmarksbeitene, balansere hensyn mt andre interesser (beiterett, skg, jakt, fritid, m.m.) g andre berørte parter. Landbruks- g matdepartementet vurderer det sm mest hensiktsmessig at Landbruksdirektratet frdeler avsatt ramme i jrdbruksppgjøret til fylkesmannen sm frdeler videre til kmmunene på grunnlag av innmeldte behv. Dette vil ivareta behvet fr reginal versikt g fleksibilitet i både faglig g øknmisk frvaltning av rdningen, samt at behvet fr å samrdne midlene med reginal rvviltfrvaltning g bruk av frebyggende g knfliktdempende tiltak mt rvdyrskader ivaretas bedre. Dersm rammene frdeles på denne måten, vil de
øknmiske g administrative kstnadene, inkl. behv fr endringer i fagsystemer være mderate. Frslaget innebærer at fylkesmannen vil føre kntrll med kmmunens tilskuddsfrvaltning. Side 13 av 15 Overføring av ansvaret fr tilskudd til tiltak i beitemråder til kmmunene vil kreve frskriftsendring. Frskriften 9 freslås endret slik at kmmunen fatter vedtak m tilskudd, kntrllerer, utbetaler g ev. dispenserer. Kmmunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Det freslås gså endringer i frskriften 4, 5 g 6. I tillegg freslås en ny 6A m departementets kntrll med tilskuddsrdningen. 35 Frslag til frskriftsendring I frskrift 4. februar 2013 nr. 206 m tilskudd til tiltak i beitemråder freslås disse endringene (endringer i kursiv): 4 første g andre ledd skal lyde: Søknad på skjema fastsatt av Landbruksdirektratet skal sendes kmmunen der tiltaket skal gjennmføres. Kmmunen fastsetter søknadsfrist. Kmmunen utbetaler innvilget tilskudd etterskuddsvis når tiltaket er gjennmført. Dersm kstnadene til gjennmføring av investeringstiltaket g/eller planleggings- g tilretteleggingsprsjektet blir lavere enn gdkjent kstnadsverslag, reduseres tilskuddet tilsvarende. 5 første g andre ledd skal lyde: Frist fr gjennmføring av investeringstiltaket g/eller planleggings- g tilretteleggingsprsjektet er 3 år fra tilskudd blir innvilget, med mindre kmmunen har satt en krtere frist ved innvilgelsen av søknaden. Kmmunen kan etter søknad frlenge gjennmføringsfristen, men ikke ut ver 5 år fra tilskuddet ble innvilget. 6 første, andre g tredje ledd skal lyde: Søkere av tilskudd plikter å gi alle pplysninger sm kmmunen finner nødvendig fr å kunne frvalte rdningen. Kmmunen kntrllerer at utbetalinger av tilskudd er riktig g har adgang til all bkføring, krrespndanse g pptegnelser sm vedkmmer tilskuddet. Det kan kreves at pplysningene bekreftes av revisr. Kmmunen kan freta stedlig kntrll. Ny 6A skal lyde: 6A Departementets kntrll med tilskuddsrdningen Departementet skal føre kntrll med at kmmunens frvaltning av tilskuddsrdningen utføres på en frsvarlig måte, jf. Reglement fr øknmistyring i staten. Ved slik kntrll kan departementet freta stedlig kntrll hs tilskuddsmttaker g innhente nødvendig dkumentasjn. 9 første, andre g tredje ledd skal lyde: Kmmunen fatter vedtak m tilskudd, kntrllerer g utbetaler. 36 Kmmunen kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i 2 g 3 i denne frskriften. Kmmunens vedtak kan påklages til fylkesmannen etter lv 10. februar 1967 m behandlingsmåten i frvaltningssaker kapittel VI. Klagen skal sendes kmmunen. Kmmunens vurdering:
Side 14 av 15 3.7.1 Nærings- g miljøtiltak i skgbruket Endringene sm er freslått vil ikke føre til stre endringer. Kmmunen gir i dag innstilling i de aktuelle saker. 3.7.2 Tilskudd til tiltak i beitemråder Det er ikke mange slike søknader, det må påregnes ne mer kntrllppgaver til kmmunen. 3.8 Samferdselsdepartementet 3.8.1 Kllektivtransprt Gjelder kun fr de større bykmmunene g anses ikke relevant fr Rana kmmune. Øknmiske g administrative knsekvenser Øknmiske g administrative knsekvenser av endret ppgavefrdeling håndteres i den rdinære budsjettprsessen. Det legges til grunn at verføring av ppgaver mellm frvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeverføringer innenfr en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av ppgaver mellm frvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at verføring av ppgaver til kmmunene skal følges av tilsvarende verføring av øknmiske ressurser. De enkelte ppgavene sm freslås verført utgjør en liten stillingsandel per embete. De øknmiske g administrative kstnadene, inkludert behv fr endringer i fagsystemer, vil være mderate. 37. Kmmunens vurdering: Kmmunen frutsetter at det finansielle ansvarsprinsippet legges til grunn samtidig sm en frventer at staten påser at refrmen er fullfinansiert. Nye ppgaver g interkmmunalt samarbeid Kmmunerefrmen synes ikke å gi vesentlige endringer i kmmunestrukturen i denne mgang. Det signaliseres fra flere kmmuner at det skal satses på enda mere samarbeid. Hvis det samtidig blir aktuelt å verføre nye, større ppgaver til kmmunene, vil dette aktualiseres ytterligere Rana kmmune deltar i et mfattende interkmmunalt samarbeid på Nrd-Helgeland. Samarbeidet har frskjellig frm; interkmmunalt samarbeid ( 27), vertskmmunemdell ( 28), interkmmunale selskap g aksjeselskap. Samarbeidene er mfattende, g har i liten grad vært evaluert siden ppstarten g dette bør gjøres før eventuelle nye rdninger etableres. Evalueringen bør mfatte både mråder fr samarbeid, m samarbeidet er rganisert slik kmmunene ønsker, g ikke minst m finansieringsmåten er riktig.
Side 15 av 15