Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 11/ /11 D FLERBRUKSHALL SCHJONGSLUNDEN - TILLEGGSINFORMASJON

Transkript

1 RINGERIKE KOMMUNE Ntat Til: Fra: Kmmunestyret Rådmannen Kpi: Saknr. Løpenr. Arkivkde Dat 11/ /11 D FLERBRUKSHALL SCHJONGSLUNDEN - TILLEGGSINFORMASJON Rådmannen viser til saksfremlegg fr flerbrukshall Schjngslunden g behandling av saken i hvedkmiteen fr miljø- g arealfrvaltning 31.ktber 2011 g frmannskapet 1.nvember Hv ungdmsskle Hv ungdmsskle bruker i dag Ringerikshallen ca 10 timer pr uke i tillegg til egen gymsal. Ungdmssklen har 2 begrunnelser fr bruk av Ringerikshallen: 1. Økt kvalitet i krppsøvingsfaget. En del aktiviteter i faget blir bedre når det kan gjennmføres i en hall, sm fr eksempel ballkurs. 2. Parallellegging av kjernefag. Sklene rganiserer kjernefagene parallelt fr å få bedret kvalitet g ressursutnytting sm medfører at det blir færre tmer å spre krppsøvingstimene på. Bruk av Ringerikshallen gjør dette mulig. Brtfall av Ringerikshallen medfører rganisatriske knsekvenser. Frmannskapet vedtk sm del av punkt 2 i sin innstilling til kmmunestyret følgende: Rådmannen utreder Hv ungdmsskles behv g alternativ gså øknmisk, hvis Ringerikshallen selges. Overnevnte rganisatriske knsekvenser vil være del av denne utredningen dersm kmmunestyret vedtar frmannskapets innstilling. Freløpig vurderer rådmannen at frdelene ved å selge Ringerikshallen er større enn ulempene dette medfører fr Hv ungdmsskle ved brtfall av Ringerikshallen. Budsjettmessige knsekvenser

2 Saksfremlegget viser øknmien ved de ulike valg fr ny flerbrukshall. I saksfremlegget peker rådmannen på at de øknmiske knsekvensene er avhengig av de vedtak plitikerne gjør i denne saken g at de øknmiske knsekvensene må innarbeides til kmmunestyrets behandling av budsjettet 15.desember Nedenfr følger en ppstilling basert på frmannskapets innstilling. Følgende kstnader er innarbeid i rådmannens frslag til 2.tertialrapprt 2011 Investeringsbudsjettet (2011): 0,2 mill. krner til ekstern hjelp til frberedelse av sak m eierskap av ny flerbrukshall i Schjngslunden Følgende kstnader er innarbeid i rådmannens frslag til handlingsprgram Investeringsbudsjettet (2012): 2,25 mill. krner støydemping langs Tyristrandgata 2,75 mill. krner utbedring av Tyristrandgata 0,5 mill. krner frtau langs Drnningens gate 0,5 mill. krner delfinansiering av planlegging, utarbeidelse av knkurransegrunnlag mv Følgende kstnader er ikke innarbeid i rådmannens frslag handlingsprgram Frmannskapets innstilling innebærer etablering av et aksjeselskap sm står fr all finansiering. Leiekstnader vil derfr ikke påløpe før Driftsbudsjettet: 2012: 0,- kr 2013: 2,3 mill. krner (halvtårsvirkning på grunn av åpning august 2013) 2014: 4,5 mill. krner 2015: 4,5 mill. krner Frhld sm det ikke er tatt høyde fr i vernevnte ppstilling: Fratrekk fr inntekter ved Ringerikshallen. Inntekten fra idrettslagene utgjør ca 0,6 milliner krner årlig hvrav en str andel av dette er basert på kmmunalt tilskudd. Fratrekk dersm private går inn på eiersiden (inntil 49%) med aksjekapital sm kan benyttes til bygging av flerbrukshall. Økte inntekter fra idrettslag eller andre sm ikke krever kmmunalt tilskudd. Rådmannen har ikke fått nen knkrete signaler fra idretten i frhld til hvr mye de kan bidra med i frhld til finansiering eventuelt leie av flerbrukshallen. Dersm dette bidraget skal telle psitivt, så må det være bidrag sm ikke krever kmmunalt tilskudd. Rådmannen gjør ppmerskm på at idretten allerede i dag er avhengig av betydelig øknmisk støtte fra kmmunen. Det utbetales ca ,- kr årlig i refusjn til idrettslagene fr halleie (mfatter flere haller enn Ringerikshallen).

3 Rådmannen har i sin ppstilling lagt pp til wrst case. Det innebærer at de frhld sm det ikke er tatt høyde fr kun vil bidra psitivt i frhld til kmmunens øknmi. De øknmiske knsekvensene fr 2012 er ivaretatt i rådmannens frslag til budsjett. På grunn av usikkerhetene ved de psitive bidragene, freslår rådmannen at de driftsmessige knsekvensene nevnt ver innarbeides i handlingsprgram ved behandling av handlingsprgrammet 15.desember 2011 men at rådmannen gså tar høyde fr de psitive bidragene i frbindelse med budsjettprsessen høsten Kmmunale garantifrpliktelser I henhld til Bestemmelser m tilskudd til anlegg fr idrett g fysisk aktivitet 2011 (Kulturdepartementet), så må kmmunen garantere fr tilskuddsmttaker dersm andre enn kmmunen står sm søker. Sm det fremgår av bestemmelsenes punkt 2.2.4, krever kmmunale garantier der maksimumsansvaret er ver kr statlig gdkjenning. Dette innebærer i praksis at saken må sendes fylkesmannen fr gdkjenning etter at kmmunestyret har fattet vedtak. Det er mulig at fylkesmannen vil se dette i sammenheng med vedtatt handlingsprgram Utdrag fra bestemmelsene ( Kmmunal garanti Når andre enn kmmune eller fylkeskmmune står sm søker, må kmmune/fylkeskmmune garantere fr at tilskuddsmttaker, ved eventuell mislighldelse av pkt. 2.3, tilbakebetaler tildelte spillemidler til departementet. Dette gjelder når samlet tilskudd til anlegget verstiger kr til nybygg g/eller rehabilitering av følgende anleggstyper: Alle typer haller Alpinanlegg Glfanlegg Mtrsprtanlegg Kunstisbaner (hurtigløp g/eller bandy) Garantitiden skal være 20 år. Garantien fattes ved vedtak av kmpetent rgan. Kmmunale garantier der maksimumsansvaret er ver kr krever statlig gdkjenning (fylkesmannen) Krav til driften av anlegget Åpent fr allmenn idrettslig aktivitet Anleggseier plikter å hlde anlegget åpent fr allmenn idrettslig aktivitet i 40 år fra ferdigstillelse av anlegget. Dette innebærer plikt til å drive på årsbasis eller, fr idretter sm har faste sesnger, på sesngbasis.kravet er gjeldende både ved nybygg g rehabilitering. I helt spesielle tilfeller kan departementet dispensere fra kravet m å hlde anlegget åpent i 40 år etter rehabilitering. Dersm anlegget blir midlertidig stengt fr tre måneder eller mer, plikter anleggseier på frhånd å rientere departementet. Denne plikten påhviler gså kmmunen. Departementet har rett til å sette vilkår fr slik midlertidig stengning av anlegget. Blir

4 anlegget ikke åpnet i løpet av seks måneder, regnes stengningen sm mislighld, med mindre det freligger gdkjenning fra departementet fr en frlenget stengning. Dersm den fremtidige drift av anlegget er truet, skal anleggseier uten ugrunnet pphld rientere departementet m dette. Denne plikten påhviler gså kmmunen Gdkjent teknisk stand. Vedlikehld Anleggseier plikter å hlde anlegget i gdkjent teknisk stand, samt påse at de sikkerhetsfrskrifter sm gjelder fr vedkmmende anlegg etterleves. Fr øvrig skal anlegget vedlikehldes slik at det ikke frringes utver det sm følger av nrmal slitasje g elde. Anlegget må være funksjnelt fr den/de idretter det er bestemt til bruk fr. Anleggseier må i den grad det lar seg gjøre uten vesentlig kstnad, søke å etterkmme eventuelle nye krav til utstyr/anlegg sm måtte kmme i de aktuelle idrettsgrener Rettslige g faktiske dispsisjner ver spillemiddelfinansiert idrettsanlegg Overdragelse, salg, deling, sammenslåing/-føyning, flytting, nedlegging eller bruksendring av anlegget skal ikke skje uten skriftlig frhåndssamtykke fra departementet. Dette gjelder uavhengig av m verdragelsen skjer mt vederlag eller ikke. Pantsetting av anlegget i verensstemmelse med finansieringsplan vil nrmalt bli gdkjent ved innvilgelse av søknaden. Pantsetting av anlegget sm ikke er mfattet av finansieringsplanen, krever frhåndssamtykke av departementet. Overføring av driften av anlegget til andre enn tilskuddsmttaker skal ikke skje uten skriftlig frhåndssamtykke fra departementet Utleie, utlån g bruksavtaler Det er et grunnleggende prinsipp at spillemidler ikke skal mdannes til frtjeneste fr private frtjenestebaserte aktører. Dette innebærer at private frtjenestebaserte aktører ikke kan hente frtjeneste fra et spillemiddelfinansiert idrettsanlegg. Frmålet med prinsippet er å sikre at frtjeneste fra driften av et idrettsanlegg sm har mttatt spillemidler kmmer det idrettslige frmål med anlegget til gde. Med private frtjenestebaserte aktører frstås her aktører sm ikke selv ville kunne stå sm søker av spillemidler, jf. pkt Fr anleggseier legger prinsippet begrensninger på adgangen til å dispnere ver den delen av anlegget sm har mttatt spillemidler: Anleggseier har ikke adgang til å leie/låne ut eller inngå bruksavtaler med private frtjenestebaserte aktører. Fra dette utgangspunkt gjelder følgende unntak: Anleggseier kan fritt dispnere ver de deler av et idrettsanlegg sm ikke har mttatt spillemidler. Anlegget kan leies/lånes ut fr en krtere peride eller fr avvikling av enkeltarrangementer av krtere varighet. Anlegget kan leies/lånes ut til private aktører sm ikke er frtjenestebaserte. Se likevel begrensningene sm følger av pkt g Dersm det avdekkes drift i strid med vennevnte, vil dette kunne utgjøre et mislighld av vilkårene fr tildeling av spillemidler, se pkt Mislighld g mislighldsbeføyelser Dersm ett eller flere av vilkårene i punkt 2.3 mislighldes, kan departementet kreve tidligere utbetalt tilskudd, med tillegg av 5 % rente i inntil 2 år, tilbakebetalt innen 30

5 dager etter at departementet har fremsatt skriftlig krav m slik tilbakebetaling. Dersm anleggseier ikke betaler innen den fastsatte tidsfristen, vil departementet inndrive kravet. Sm mislighld regnes blant annet at anleggseier avvikler driften, innstiller betalingene, søker gjeldsfrhandlinger, går knkurs eller blir satt under tvangsfrfølgning. Sm mislighld regnes gså rettslig eller faktisk dispnering ver anlegget uten frhåndssamtykke fra departementet etter pkt g