Saksframlegg. Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 Engerdal kmmune Saksmappe: 2016/ /2016 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Nye ppgaver til større kmmuner - Høring Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedat Frmannskapet Kmmunestyret Saksdkumenter vedlagt: Vedlegg 1 NOU Ny kmmunelv Øvrige saksdkumenter: Rådmannens frslag til innstilling: 1. Kmmunestyret viser til NOU 2016:4 «Ny kmmunelv» sm er sendt på høring til kmmunene. Kmmunestyret mener utredningen i all hvedsak ppsummerer erfaringene med nåværende lv på en gd måte g bidrar til klarere regler der det er behv fr det. Kmmunestyret gir med nen få unntak sin tilslutning til de frslag sm her fremmes. 2. Kmmunestyret vil særlig understreke betydningen av frslaget til ny frmålsparagraf sm understreker det lkale demkrati g selvstyre. At kmmunen skal drive samfunnsutvikling, tjenesteyting g myndighetsutøvelse på en effektiv, tillitsskapende g bærekraftig måte. Videre at innskrenkinger i det lkale selvstyret må ha hjemmel i lv g må begrenses til det sm er helt nødvendig fr å ivareta nasjnale mål. 3. Kmmunestyret vil i tillegg bemerke; a. Det bør vurderes m reglene m ansattes medvirkning innskrenkes til å fastslå at slike rdninger skal etableres g verlate til partene gjennm avtaleverket å avklare hvrdan det skal skje. b. Ønsker en å sikre 40% av hvert kjønn gså ved frhldstallsvalg bør hvilken gruppe sm skal sikre dette avgjøres enten ved lddtrekning eller at den gruppe med størst ubalanse sørger fr dette. c. Reglene m etterlønn fr flkevalgte, her bør 3 mnd være et minimum g eventuell maksgrense 6 mnd med avkrtning mt inntekt pptjent i periden. d. Eventuell ffentliggjøring av interne dkumenter bør ikke skje før saken er utredet g klar til plitisk behandling. e. Frslaget m å heve terskelen fr å få innbyggerfrslag behandlet støttes ikke. f. Det er viktig at fylkesmannens rlle sm samrdner av statlige tilsyn blir reell. Bakgrunn: Kmmunal- g mderniseringsdepartementet sender her ut et høringsntat med frslag til lv g frskriftsendringer i frbindelse med at nye ppgaver skal verføres til kmmunene. I høringsntatet beskrives de enkelte ppgaver sm skal verføres, g det freslås knkrete g nødvendige lvendringer i tilknytning til dette.

2 Bakgrunnen er at Strtinget har besluttet å verføre nye ppgaver til kmmunen. Dette skjedde ved Strtingets behandling av Meld. St. 14 ( ) Kmmunerefrmen nye ppgaver til større kmmuner g Innst. 333 S ( ) 9. juni Strtinget sluttet seg til meldingens frslag m ppgaveverføringer til kmmunene, med nen unntak. Det tas sikte på å legge fram en samlet lvprpsisjn m nye ppgaver til kmmunene våren 2017, samtidig med frslag m kmmunestruktur g nytt flkevalgt reginalt nivå. Høringsntatets kapittel 3 innehlder frslag til lv- g frskriftsendringer knyttet til følgende ppgaver: Vigsler sm i dag gjøres av ntarius publicus Andre ppgaver sm er lagt til ntarius publicus Vilt- g innlandsfiskefrvaltning Enkelte ppgaver etter frurensningslven Tilskudd til etablering i egen blig g tilskudd til tilpasning av blig Idrettsfunksjnell frhåndsgdkjenning av svømmeanlegg Nærings- g miljøtiltak i skgbruket Tilskudd til tiltak i beitemråder Kllektivtransprt Det bes særskilt m høringsinstansenes innspill til disse frslagene. Nen av ppgaveendringene sm Strtinget sluttet seg til skal håndteres i andre løp. Disse ppgaveendringene er nevnt i høringsntatets kapittel 4 til infrmasjn, men er ikke en del av selve høringen. Endringene følges pp i egne prsesser fastsatt av de enkelte departementene. De er kun mtalt i høringsntatet fr å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke ppgaver regjeringen tar sikte på å verføre til kmmunesektren. Dette gjelder blant annet: Tannhelsetjenester Basishjelpemidler Oppgave- g finansieringsansvaret i barnevernet Oppgaver på rehabiliteringsmrådet Tilskuddsrdning under Landbruks- g matdepartementets mråde Knsesjnsbehandling av små vannkraftverk Enkelte ppgaver på plitimrådet Høringsfrist er 1. ktber Vurdering: Ei arbeidsgruppe ppnevnt av rådmannsutvalgene i Hedmark g Oppland har utarbeidet et ntat knyttet til denne høringen. Rådmannen har lagt dette til grunn i sin utredning av saken. KS sentralt har utarbeidet et grundig ntat (se her) sm gjennmgår endringene i frhld til dagens lv fra 1992 g gir freløpige vurderinger, en ønsker at så mange kmmuner sm mulig gir uttalelse g at disse kan gi grunnlag fr KS sitt hvedstyre sin uttalelse i ktber. Fr å lette arbeidet ytterligere har Rådmannsutvalgene i Hedmark g Oppland nedsatt en arbeidsgruppe med ppdrag å utarbeide et ntat / grunnlag fr saksframlegg sm kmmunene kan benytte sm grunnlag fr sin uttalelse. Arbeidsgruppen har lagt KS ntatet til grunn fr sine vurderinger g kmmentert nen spesielle frhld. Arbeidsgruppen har bestått av; May-Britt Nrdli, rådmann Jevnaker kmmune

3 Jan Reinert Rasmussen, rådmann Sør Frn kmmune Turid Bjerkestrand, rådmann Grue kmmune Hilmar Skår, rganisasjnssjef Ringsaker kmmune Trnd Lesjø, regindirektør KS Hedmark /Oppland, sekretær fr gruppen Hvedtrekk i utvalgets frslag Utvalget freslår at grunnstammen i dagens kmmunelv videreføres. Etter utvalgets vurdering ivaretar lven de mest sentrale hensynene på en gd måte, samtidig sm det på flere mråder er behv fr endringer g justeringer. Utvalget mener frslag til endringer i lven samlet sett bidrar til å styrke det kmmunale selvstyret, frbedre egenkntrllen hs kmmunene, inkludert styring g kntrll med virksmheter sm utfører ppgaver fr kmmunen, g frenkle reguleringen av kmmunesektren. Utvalgets prinsipielle betraktninger g viktigste frslag: 1. Et styrket kmmunalt selvstyre 2. Styrking av den flkevalgte styringen i kmmunene 3. Effektive, tillitsskapende, bærekraftige kmmuner 4. En øknmifrvaltning sm bygger pp under selvstyret g den lkale handlefriheten 5. En gd egenkntrll g redusert statlig kntrll g tilsyn 6. At regelverket i kmmunelven skal bli enklere g mer tilgjengelig fr brukerne Kmmunelven kmmunesektrens «grunnlv» Det er nå første gang siden vi fikk «ny» kmmunelv i 1992 at det tas en fullstendig gjennmgang av lven g det fremmes frslag til endringer g justeringer av denne ut fra de erfaringer en har g hensyntatt de endringer i samfunnet sm har funnet sted siden den gang. Aktiviteten i kmmunen bygger på kmmunelven g det er derfr viktig at så mange kmmuner sm mulig uttaler seg m frslag g gir innspill ut fra de erfaringer kmmunene har. Utvalgets frslag er i str grad en videreføring av dagens regler g en kmmenterer disse kun unntaksvis nedenfr. Frmålsparagrafen g prinsipper fr nasjnal styring 1 g 2 (alle -henvisninger er til utvalgets frslag til ny lv) Utvalget freslår en ny frmålsparagraf sm understreker det lkale demkrati g selvstyre g at kmmunen skal drive samfunnsutvikling g tjenesteyting på en effektiv, tillitsskapende g bærekraftig måte. Det freslås i 2 at innskrenkninger i selvstyret må ha hjemmel i lv, g at slike innskrenkninger ikke må gå lenger enn det sm er nødvendig fr å ivareta nasjnale mål. Videre freslås det at innenfr nasjnale øknmiske rammer skal kmmunene ha frie inntekter sm gir øknmisk handlingsrm. Arbeidsgruppen slutter seg til disse viktige prinsippene fr det kmmunale selvstyret g anser det viktig at disse lvfestes på en klar g gd måte. En lvfesting av den negative avgrensning av kmmunenes handlefrihet er riktig g viktig. Dette fr å hindre at en stadig mer detaljert rettighetslvgivning g vksende statlig byråkrati undergraver muligheten fr kmmunene å gjøre egne pririteringer g valg. Rammefinansiering sm primær finansieringskilde er i så måte gså viktig å ivareta. I ppregning av kmmunens ppgaver burde gså myndighetsutøvelse tas inn. Infrmasjnsplikt 4 Det freslås utvidet infrmasjnsplikt til gså å gjelde infrmasjn m andre sm utfører ppgaver fr kmmunen. Arbeidsgruppen slutter seg til dette frslaget. Flkevalgte rganer 5 I 5-1 fretas en uttømmende ppregning av flkevalgte rganer med navn på disse. Og det vises til at med flkevalgte menes medlemmer i kmmunestyre g fylkesting samt andre persner sm et flkevalgt rgan har valgt inn i en av disse. Det legges pp til at det er kmmunestyret selv sm skal pprette g velge medlemmer g fastsette ppgaver til disse. Et spesielt spørsmål sm reises er m kmmunen skal være bundet m nen går ut ver de fullmakter sm er delegert til vedkmmende. Her fremmes 3 alternativ til legitimering, ikke bundet, bundet i avtaler m dagligdagse ting, bundet.

4 Arbeidsgruppen viser til at en i pplæring av flkevalgte har skilt mellm de sm er direkte flkevalgt gjennm kmmunevalget g øvrige plitikere sm er indirekte valgt av disse. Arbeidsgruppen er enig i at det ikke skal være administrative medlemmer i slike utvalg g at dette bidrar til å klargjøre skillet mellm plitikk g administrasjn. Det reises gså spørsmål m det i lven skal fastsettes at det skal være et partssammensatt utvalg. Hvedavtalen i kmmunal sektr fastlegger reglene fr medbestemmelse i sektren g en lvfesting kan hindre andre løsninger sm partene er enige m. (dg ¾ mulighet gså etter lven). Arbeidsgruppen støtter at dagens rettspraksis videreføres ved at kmmunen ikke er bundet m nen går ut ver sine fullmakter m ikke særlige frhld skulle tilsi ne annet. Ordfører 6 Her freslås å styrke rdførerens rlle ved å gi rdfører frslagsrett i alle utvalg med unntak av kntrllutvalget, samt rett til å pprette g nedlegge utvalg g fatte vedtak i hastesaker. I tillegg freslås å lvfeste muligheten fr direkte valg av rdfører jmf tidligere frsøksrdning. Det freslås mulighet fr at kmmunestyret med 90% av stemmene kan frata en rdfører vervet m han ved sin ppførsel har vist seg uskikket til vervet samt en utvidet adgang til suspensjn ved tiltale i saker sm kan gi mer enn 3 år i fengsel Arbeidsgruppen ser psitivt på frslaget m mulighet fr direkte valg av rdfører g at rdfører gis frslagsrett i alle rdinære utvalg. En er usikker på behvet fr retten til å ppnevne g nedlegge utvalg. Dette bryter med systematikken fr øvrig, jf. venfr. Ad-hc utvalg sm en nk tenker på her bør frankres i frmannskapet. Når det gjelder myndighet i hastesaker bør 11-8 gså mtale rdfører. Ordfører kan sm tidligere delegeres myndighet i saker sm ikke er av prinsipiell art, det er samme ramme sm fr delegering til rådmannen. Det nye frslaget m å kunne frata en rdfører sm ved sin ppførsel ansees uskikket til vervet er en sikkerhetsventil fr å kunne fjerne en rdfører ingen lenger har tillit til på grunn av ppførsel. Plitisk uenighet eller svak ledelse mv er ikke ne slik grunnlag, mens utstrakt fyll g andre tilsvarende frhld dekkes her. Vedtaket er et enkeltvedtak g kan påklages. Det er derfr liten grunn til å tr at en slik bestemmelse vil bli misbrukt. Frhldstallsvalg g kjønnsrepresentasjn 7-6 Det freslås ytterligere innskjerping av kravene til at begge kjønn skal være representert med minst 40% gså ved frhldsvalg. I utvalg på 4 eller flere medlemmer skal m nødvendig representanter fra det underrepresenterte kjønn rykke pp på den liste sm får flest stemmer. Mindretallet går i mt denne bestemmelsen. Arbeidsgruppen mener at uansett hvilken av de freslåtte metder sm velges vil det her kunne bli åpnet fr et plitisk spill. Listen sm har fått flest stemmer kan allerede ha f.eks. t av tre fra underrepresenterte kjønn innvalgt fra sin liste g et pprykk av en til av samme kjønn vil føre til en uønsket ubalanse her. Ønsker å freslå at en skal sikre 40% i alle tilfelle gså ved frhldsvalg bør det enten skje ved at den liste sm har størst ubalanse sørger fr det eller ved lddtrekning. Rettigheter g plikter fr flkevalgte 8 Utvalget freslår å lvregulere etterlønn fr flkevalgte med minst halv «stilling» med inntil tre måneders gdgjøring g fratrekk av alle inntekter i periden. Kmmunene kan sm tidligere pprette eller delta i pensjnsrdning fr mbudsmenn. Det freslås gså at flkevalgte 50% eller mer skal mfattes av andre velferdsrdninger sm ansatte nyter gdt av f.eks sykepenger. Arbeidsgruppen mener at det er viktig fr rekrutteringen at en har rimelig gde øknmiske rdninger g støtter at det gjennm lvregulering gså legges til rette fr en etterlønnsrdning. Fr rdførere sm ikke blir gjenvalgt g ikke lenger har nen stilling å gå til kan 3 måneder bli knapt, det bør derfr stå inntil 6 mnd. Rett til sykepenger bør lvfestes g tas inn i kmmunelven direkte, feriepenger ansees ikke naturlig alle den tid mbudsmenn ikke er ansatte g det nrmalt ikke fretas trekk i årsgdtgjørelse sm gis på grunn av ferie. Utvidet innsynsrett 8-3

5 Utvalget freslår en klargjøring av reglene m flkevalgte sin innsynsrett. Det er kmmunestyret sm rgan sm kan be m innsyn i taushetsbelagte dkumenter de har behv fr under behandlingen av en sak, ikke den enkelte representant. Det samme gjelder fr utvalg innen sitt arbeidsmråde. I den grad det vedtas å få tilgang til slike pplysninger underlegges representantene taushetsplikt m disse. Det understrekes at representantene frtsatt ikke har taushetsplikt m all diskusjn sm fregår i lukkede møter, kun de taushetsbelagte pplysningene. Videre freslås det regler i ffentlighetslven sm åpner fr at kmmunestyret kan åpne fr ffentlighet m interne dkumenter de får seg frelagt. Arbeidsgruppen ser psitivt på frslaget m å rydde i hva slags pplysninger rganene kan få g hvilke følger dette får med hensyn til taushetsplikt. Hva sm kan refereres fra lukkede møter der pplysninger underlagt taushetsplikt er grunnlag fr saksbehandlingen kan fr mange representanter ppleves krevende. I mange tilfelle kan mtale av diskusjn i seg selv «avsløre» det sm taushetsplikten hadde til frmål å beskytte. Muligheten fr å mgjøre unntak fra ffentlighetslven fr interne dkumenter mv kan være uheldig da saken ennå ikke er frberedt fra administrasjnen. En åpen diskusjn kan da skje på et feilaktig g ikke utredet grunnlag g det kan føre til resultater en ellers ikke ville fått. Møteffentlighet 11-5 Reglene m saksbehandling i kmmunestyre g utvalg videreføres i hvedsak, disse gjøres gså gjeldene sm gjeldene fr alle flkevalgte rganer. Møtene skal sm tidligere være ffentlig med mindre det er lvhjemmel fr å lukke møtene. Det freslås at møtet kan lukkes når hensynet til saken tilsier det g rganet skal mtta infrmasjn fra kmmunens advkat. Arbeidsgruppen slutter seg til dette frslaget, men ønsker at det skal være hjemmel fr å lukke møtet gså der andre eksterne rådgivere i en sak skal infrmere. Innbyggerfrslag 12 Utvalget freslår å øke kravet til antall underskrifter fra 2% min 300 innbyggere til 8% av stemmeberettigede eller minst 1000 underskrifter. Arbeidsgruppen kan ikke se dagens rdning har medført ulemper sm tilsier en slik økning i kravet til antall underskrifter, dagens grense bør behldes. Administrasjnen 13 Utvalget freslår nen presiseringer av administrasjnens ansvar fr saksutredning g et utvidet ansvar fr internkntrllen. Øverste administrative leder freslås benevnt kmmunedirektør g denne har det fulle persnalansvar fr sine ansatte. Mulighet fr delegering sm i dag. Arbeidsgruppen støtter disse frslagene sm gir en klar arbeidsdeling mellm plitikk g administrasjn. Kmmunal øknmi 14 Utvalget freslår en ny frmålsbestemmelse der kmmunen skal frvalte sin øknmi slik at den øknmiske handleevnen blir ivaretatt ver tid. Videre freslås det plikt til å utarbeide knsernregnskap fr kmmunen samlet sm juridisk enhet. Det freslås en viss tilstramming i kravet til å betale avdrag fr å sikre at lån nedbetales i takt med kapitalslitet. Og det freslås at inndekking av merfrbruk i året skal dekkes av dispsisjnsfnd før regnskapet avsluttes. Arbeidsgruppen støtter disse frslagene, det er frnuftig at avdrag minst dekker kapitalslitet g mest versiktlig fr kmmunestyret at merfrbruk sm skal dekkes i senere år er reelle «underskudd» sm ikke lett kunne dekkes av tidligere avsetninger til dispsisjnsfnd. Kmmunale fretak 9 Utvalget freslår at medlemmer eller varamedlemmer g daglig leder ikke kan velges til styret i kmmunalt fretak.

6 Arbeidsgruppen støtter dette frslaget. Interkmmunalt samarbeid Utvalget freslår en rekke endringer i frhld til dagens lvgivning, lvfester rdningen med reginråd 18, kmmunale ppgavefellesskap 19 g vertskmmune 20 med klarere regler fr hver av disse. Arbeidsgruppen ser det sm en frdel med klare regler fr denne type samarbeid sm det nk blir minst like strt behv fr slik resultatet av kmmunerefrmen nå ser ut til å bli. Det understrekes at en rekke av eksisterende samarbeid / selskaper må gjennmgås g vedtekter / avtaler revideres sm følge av lven g det må gis tid fr å gjøre dette ved iverksettingen. Egenkntrll Det freslås å understreke kmmunestyrets verrdnede ansvar fr å kntrllere kmmunens virksmhet 22. Kntrllutvalget frestår den mer løpende kntrll på vegne av kmmunestyret. Det freslås at utvalget minst skal ha 5 medlemmer, i dag er kravet minst 3. Minst ett av disse skal være medlem av kmmunestyret sm i dag. Arbeidsgruppen er enig i en slik økning i antall medlemmer. Internkntrll særlver 25 Utvalget freslår å samle lvgivningen m internkntrll i kmmunelven g at den tas ut av særlvgivningen. Dette fr sammenhengen g versiktens skyld. Særlvgivningen må m dette vedtas gjennmgås. Arbeidsgruppen vil støtte dette frslaget, fr å skape en mer enhetlig g versiktlig lvgivning g praksis vil dette kunne bidra til å klargjøre g rydde pp. Statlig tilsyn 31 Reglene m statlig tilsyn blir i hvedsak freslått videreført, det freslås at kmmunene skal ha fulle partsrettigheter i hele tilsynsprsessen. Utvalget freslår gså å styrke fylkesmannens rlle fr å samrdne statlige tilsyn slik at ikke belastningen på enkeltkmmuner blir fr str. Arbeidsgruppen vil understreke viktigheten av at fylkesmannens samrdning blir reell, kmmunenes arbeid med å frberede g bistå under tilsyn er str g mange tilsyn i samme kmmune ver krt tid krever ufrhldsmessig mye ressurser. Knklusjn: Sm innstillingen