Kvalitetskkonferanse 27.11.08 FUTIL Fra undervisning til læring



Like dokumenter
Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Gode sirkler på Hauknes skole.

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4,

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA

Virksomhetsplanlegging

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Virksomhetsplan, Prestrud skole

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Strategisk plan for Fridalen skole

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

(Wiliam, 2007, s. 187)

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

Strategisk plan Hellen skole

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Gruppearbeid pulje 6: Tiltak for bedre tilbakemeldingspraksis

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

En forskningsbasert modell

Nettverk ungdomstrinn

Utarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

SLS Videreutvikle skolens leseopplæring

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Ungdomstrinn i utvikling

4. Utviklingsplan

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Eltonåsen skole Virksomhetsplan for. Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede. Satsningsområder : REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG

Rapport Berg skole uke 45/2018 Vurderingstema: Lesing som grunnleggende ferdighet. Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

HANDLINGSPLAN 2011/12

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

1. Bruk av kvalitetsvurdering

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

HANDLINGSPLAN FOR GRØDEM SKOLE 2011/12

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Apeltun skole. Skolevandring med fokus på elevenes opplevelse av vurdering for læring og den gode timen

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning

Tiltaksplan Varden skole

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Kom i gang med skoleutvikling

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Ekstern skolevurdering

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole

«Kvalitetssikring av praksis».

Dekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Innhold Forord Kapittel 1 Hva er sosial kompetanse? Kapittel 2 Hvordan planlegge og tilrettelegge for opplæring i sosiale ferdigheter?

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN)

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Strategisk plan BUS, (revidert )

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole

TILTAKSPLAN

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Skolebilde for Sanne skole skoleåret

VIRKSOMHETSPLAN FOR STANGE SKOLE. skoleåret

Trygge barn i et godt læringsmiljø

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

God læring for alle!

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

VIRKSOMHETSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

Transkript:

Kvalitetskkonferanse 27.11.08 FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter 3 i administrasjon Hauknes skole 250 Elever 24 lærere 6 assistenter 3 i administrasjon

Bakgrunn for prosjektet Ønske om å bli en lærende organisasjon, komme oss fra ord til handling Ønske om å gi bedre tilpasset opplæring Erkjennelse av behov for å lære i lag. Søkt på U.dirs prosjekt Fra ord til handling Veiledet runde kompetansemiljø

TREPARTSSAMARBEID FORANKRING Politikk Eleven Administrasjon Lærere Assistenter Driftstekniker Renholdere Oppl.l L.Plan Kunnskaps løftet Kvalitet Resultat Brukertilfredshet Delegasjon Budsjett?? Forbedring av hverdagspraksis. Aksjonslæring

Organisering av prosjektet. Prosjekteier Prosjektledelse skolenes ledelse Komp.miljø Følgeforsker PPT Hauknes skole Ytteren skole Coaching Prosjektgruppe Eleven Prosjektgruppe T.1 T.2 T.3 T.1 T.2 T.3

Mål FUTIL - 2006-2008 Tilpasset opplæring i en lærende skole med fokus på tilbakemelding og vurdering av læring Vi vil gi bedre tilpasset opplæring for å forbedre læringsutbytte hos elevene ved å: Ta i bruk graderte kompetansemål for opplæringa Bruke kunnskap om læringsstil og læringsstrategier i opplæringen Bruke Coaching som veiledningsmetode Gi elever og foresatte økt medvirkning Bruke aksjonslæring som metodikk i kompetanseutviklinga Dokumentere læring Mappemetodikk It s learning

FUTIL - Tilpasset opplæring i en lærende skole med fokus på tilbakemelding og vurdering av læring Aksjonslæring m. Coaching Arbeidsmetoder Læringsstil Læringsstrat VAKT. A1 Utviklingssamtalen Arbeidsplaner/Ukeplaner (Læringsmål og kompetansemål) Eleven. -individ. Mål -utvikling -mestring Foreldresamtalen Refleksjon, -tilbakemelding av læring, -vurdering Dokumentasjon: It s learning -Dig. Mapper -Logg

AKTØRER Deloitte as Per Kristian Vareide Ped Kom Bente Bakken Ekstern- Vurderere Observatører UDIR FUTIL Skolesjef Hauknes Ytteren Eleven PPT Bente Bakken Kristin Nilsen Foreldre Referansegrupper SU

FUTIL modellen Refleksjon Coaching 6-8 uker oppstart: Gjennomgang av felles oppave Avslutning Felles presentasjon. Coaching/Veiledning 2-3 coachingsamtaler pr. trinn. konkret handlingsplan. Erfaringer settes i sammenheng med andre erfaringer og relevant teori, og ses i forhold til Aksjonsperiodens mål. Ny planlegging Lar erfaringene utfordre teori Og teori utfordre praksis. Nye aksjoner planlegges på denne bakgrunn: Skriftliggjøring i loggbok. Coaching Revidert praksis: Gjennomføres med elever, tett fulgt av datainnsamling med enkle metoder: Observasjon, loggskriving. Coaching.

MODELL - ARB.METODIKK i VISUALISERING AV PROSESS Aksjonslæring Skolebasert vurdering Coaching/veiledning

Fra lukket klasserom til åpen teaterscene Å sette fokus på skoleutvikling fører uvilkårlig til en større eksponering av: Elevene; ambisjon, læring, ytelse Foresatte; omgivelse, støtte, hjelp Lærerne; fokus på undervisning eller læring? Ledelsen; fra ord til handling endringsledelse i praksis

Teaterscenen gir: Mulighet til anerkjennelse og applaus men også mulighet til å bli avslørt. De som stod avkledde og nakne og nye hverdagshelter! Ny rollefordelingen Det er avgjørende at alle ansatte har en læringstilnærming til utviklingsarbeid og ikke opplever det å endre praksis som et nederlag eller erkjennelse av at men ikke har vært god nok

Liv og lære fra undervisning til læring (P.K. Vareide) Struktur: Arbeidsplaner/Ukepl. Utviklingssamtaler Elev Foreldre Ferdigheter: Undervisningspraksis Klasseledelse Kunnskap: Læringsstiler Læringsstrategier L-plan Respekt Matematikk Holdninger: Syn på eleven Syn på læring

Hva har aksjonslæring gitt oss? Felles oppsummeringer i aksjonsperiodene Felles læring lært i lag. Kollektiv strukturell tvang Coaching Forpliktelser på trinn Ført til struktur og fokus Økt kompetanse på veiledning Interne coacher Endring av praksis Fra privatpraktiserende lærere til felles fokus jobbe mot samme mål Mindre sprik i organisasjonen Flere erkjennelser Eg trudde det ikke gikk an, men eg tok feil. Tøft og artig og ondt i haue

Konklusjon Aksjonslæring Fra evalueringsrapporten høsten 07: Skolene har funnet en arbeidsform for utviklingsarbeidet som har vist seg meget effektivt og vellykket. Skolene har neppe kommet så langt uten denne arbeidsformen. Høst 08..

Situasjoner som har vært viktige for fremgang og endret praksis? Grundig forarbeid To skoler som har spilt ball med hverandre Holdt fokus Lederstyring Fokusendring Respekt - ut fra ekstern skolevurdering/råd fra kompetansemiljø/egen erkjennelse (Ytteren) Lokalt læreplanarbeid som grunnlag for å jobbe med kompetansemål TPO Kompetansemiljø/følgeforsker

Fra siste coaching-samtale eg kan ikke tenk meg til å gå tilbake til sånn som det var før det har gått trått innimellom, men vi har jo fått til veldig mye

Siste coachingsamtale det har vært travelt, men noen har jo pusha oss, coachinga, og det har hjulpet oss å holde fokus noe av det viktigste har vært plenum der vi hører hva de andre har gjort kjempebra!

STATUS RESPEKT Matteprosjekt TILPASSA OPPLÆRING Lokalt LP Arbeidsplaner Ukeplaner Utviklingssamtale Grunnleggende ferdigheter Læringsstil/VAKT/ Læringsstrategier Periodeplaner (Årsplan)

Hva har vi sett på Hauknes og Ytteren (1) (Kompetansemiljø) Arbeidet med FUTIL er opplevd som nyttig og lærerikt, tross mye arbeid Bedre og flere pedagogiske samtaler Deling av kunnskap og praksiserfaringer, si kan stjele hemningsløst Bedre oversikt over hva som skjer på skolen Arbeidsmetoden aksjonslæring anses som meget velegnet: Den skaper forutsigbarhet og struktur Den sørger for at ideer tas ned og konkretiseres i forhold til praksis Vi ser resultater av FUTIL: Elever er mer bevisste hvordan de lærer Det iverksettes nye læringsstrategier som skaper motiverte elever Respekt har begynt å virke!

Hva har vi sett på Hauknes og Ytteren (2) (Kompetansemiljø) Det er fortsatt variasjon i resultatoppnåelse Det er variasjon mellom trinn i forhold til hvor langt de er kommet Det er variasjon mellom trinn i forhold til praksis Det er fortsatt mye å hente på å styrke praksis i møte med elevene Vi må fortsatt jobbe med å iverksette i praksis alt vi snakker om FUTIL er et speil på veggen som viser tydeligere egen praksis Hvordan ta tak i den praksis som ikke er god nok? Rådet fra lærerne er unisont: Vi må fortsette å jobbe med det vi har satt i gang i FUTIL!

Fra gårdagens Workshop Kartlegging Metoder Leseoppl. Matteverkst. Gruppeund. Tilp. Materiell TPO Motiv. Underv. Utv.samt. LS/LS Uteskole Ekstern Hjelp Arb.plan

Eksempel - Leseopplæring Lesefokus Forestilling for foreldre Lesekurs Leseoppl Lesetrening På elevens nivå Manus egne Forestilinger LS/LS

Hva har VI lært? Lederstyrt prosess Vi holder fokus Bruk av fellestid Initiering av utviklingarbeid Bottom up Forankring? Eierforhold? Gjennomføring? Knyttet til daglig drift ikke i en egen prosjektorganisasjon

Mot nye høyder? Foto: Steinar Heian

Ja stadig nye høyder! Vi kan se oss tilbake og se veien vi har gått Foto: Rune Nermark Vi kan se at det om ei stund kommer en ny høyde