Handlingsplan for Varden skole Visjon Kompetanse for alle i mulighetenes skole Handlingsplan for Varden skole 2010-2011 Rektor Magne Blom - 25.11 10 Styringsdokument Opplæringsloven Kunnskapsløft for bergensskolen og barnehagen som læringsarena 2008-2012 Plan for kvalitetsutvikling og Økonomiplan 2008-2011 Satsningsområder 2011-2012 God kvalitet på elevenes realfagskompetanse God kvalitet på elevenes digitale kompetanse Perspektiv Mål Hva er ønsket tilstand? 1. Økonomi 1.1 Aktivitet holdes innenfor vedtatt budsjettramme 1.1.1 - Budsjett i balanse ifht. rammer. - Regnskap viser at tilførte midler er brukt etter forutsetningene. Hva må være på plass for å nå målet? (Kritiske suksessfaktorer) Godt verktøy som kan gi god og lett oversikt. Gode rutiner for budsjettoppfølging. Tilgang på rettleiing og kompetanse om verktøyet Har god kontroll med regnskap med spesiell vekt på kontroll av lønnsutgifter, andre driftsutgifter og skolens inntekter. Fordeler arbeidsoppgaver i ledelsen. Har økonomi som fast sak i ledelsesmøte. Økonomisk statusrapport hver måned og årsregnskap 1
Perspektiv Mål Hva er ønsket tilstand? 2. Arbeidsprosesser 2.1 Øke læringsutbyttet i basisfagene (særlig fokus på gutter) 2.1.1 Skolen har en felles kultur for læring med fokus på - Systemisk arbeid - Samarbeidsorientert skolekultur - Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen Hva må være på plass for å nå målet? (Kritiske suksessfaktorer) God arbeidsfordeling mellom rektor, avdelingsledere og administrasjon. Faste møtetidspunkt. Ordning med oppsetting av saklister. Ordning med føring av referat. Oppfølging av saker i ledermøtet. Innenfor den vedtatte rammen for skoleledelse skal vi etablere ledergruppe som i samarbeid skal utføre god ledelse på skolen. Etablere gode ordninger med nødvendige møter, saksførebuing og referat og oppfølging av saker. Få til god fordeling av arbeidsoppgavene mellom rektor, avdelingsledere og administrasjon. Kartleggingsprøver - Leseferdigheter - Matematikk Nasjonale prøver Etablere plangruppe/ styringsgruppe der ledelse og de ulike personalgruppene i skolesamfunnet tar del. 2.1.2 Systematisk leseopplæring og lesestimulering - Elevene dokumenterer god kompetanse i lesing etter sine forutsetninger - Skolen følger opp den enkelte elevs Bruke team og organisere grupper for å arbeide med leseplanen. Etterutdanning i bruk av leseutviklingsskjema Planen for leseopplæring skal videreutvikles på hvert årstrinn. Innarbeide tiltak for elever med spesielle behov og tiltak som bedre motiverer gutter for lesing. Vi skal gi lærerne opplæring i å bruke kartlegging og andre leseutviklingsskjema slik at hver lærer får god kunnskap om den 2
behov for økt lesekompetanse. 2.1.3 Systematisk arbeid med grunnleggende kompetanse i realfag - Skolen har plan som definerer og gir føringer for arbeidet med realfagskompetanse - Skolen prioriterer økonomiske og personalmessige ressurser - Skolen legger til rette for læring slik at elevene blir stimulert til å øke sin grunnleggende kompetanse i realfag. - Elevene dokumenterer god realfaglig kompetanse etter sine forutsetninger. Organisere kompetanseutviklingstiltak. Bruke fellestid etter en oppsatt plan for å gjennomføre etterutdanning. Ledelsen har to møter i skoleåret med hvert årstrinn der leseopplæringen er tema. Lage etterutdanningstiltak i matematikk for alle lærerne og for lærere som underviser i mattematikk spesielt. Bruke fellestid og eksterne kurs. Sette ned gruppe som setter opp hva behov hvert trinn har for konkretiseringsmatr. og avgjør hvor dette skal plassers. Plangruppen avgjør hvilke kartleggingsverktøy skolen skal ha. Etablerer opplæring i bruk av vertøyene. Etablere gruppe av lærere som går gjennom planen. enkelte elevs ståsted. Med bakgrunn i nye forskrifter om evaluering starte opp arbeidet med kompetanseheving hos personalet og innarbeide evaluering for læring på en god måte i blant annet i leseplanene. Etablere en oppfølgingsordning som sikrer at leseplanen blir benyttet på alle årstrinn. Høyne kompetansen om matematikkundervisningen på alle trinn. Etablere ordning med konkretiseringsmateriell og utstyr i aktuelle undervisningsrom og avdelinger til hjelp for matematikkundervisningen (etter utarbeidet plan). Velge kartleggingsverktøy i matematikk som skal benyttes på alle årstrinn og se til at lærerne har kompetanse til å bruke verktøyet. Videreutvikle planen for matematikkopplæringen som omfatter 1. til 7. årstrinn. Arbeide inn tiltak i denne planen spesielt med tanke på elever med spesielle behov. 3
Organisere kompetanseutviklingstiltak. Bruke fellestid etter en oppsatt plan for å gjennomføre etterutdanning. Ledelsen har to møter i skoleåret med hvert årstrinn der matematikkopplæringen er tema. Bruke iktveilederne for å få tiltak på alle årstrinn. Samle dette utstyret på tidligere tekstilrom og bruke dette rommet til slik undervisning. Med bakgrunn i nye forskrifter om evaluering starte opp arbeidet med kompetanseheving hos personalet og innarbeide evaluering for læring på en god måte i blant annet i planen for matematikk og naturfag. Arbeide frem tiltak som kan motivere spesielt gutter for skolearbeidet. Utnytte tiltakene innenfor "Norm" prosjektet til beste for opplæringen i matematikk og naturfag. Etablere og utstyre et eget undervisningsrom spesielt med tanke på teknologi og design. 4
Perspektiv Mål Hva er ønsket tilstand? 2 Arbeidsprosesser 2.2 God kvalitet på elevenes digitale kompetanse 2.2.1 Systematisk arbeid med digital kompetanse - Skolen har tilstrekkelig maskiner og programvare med god tilgjengelighet for elevene - Skolen legger til rette for læring slik at elevene blir stimulert til å øke sin digitale kompetanse - Elevene dokumenterer god digital kompetanse etter sine forutsetninger Hva må være på plass for å nå målet? (Kritiske suksessfaktorer) Tilgjengelige maskiner i alle undervisningsrom. God tilgang på datamaskiner ulike steder i bygget (læringssenteret, på gangen på mellomtrinnet og i tilbygget Kjøpe inn og ta i bruk flere digitale tavler (har 5 i dag). Skolens hjemmeside skal bli bedre. Vi skal etablere en ordning som gjør at hjemmesidene blir oppdatert jevnlig. Skolen skal minst oppnå kommunens mål med antall elever per maskin. Planen vi har laget om digital kompetanse skal innarbeides i alle andre fag og elevene skal få jevnlig øving i bruk av IKT. It's learning skal benyttes på alle årstrinn og i kommunikasjon mellom lærere og ledelse/- administrasjon og personalet "Vett på nett" Temakveld for elever på 5.trinn i samarbeid med foreldre og aktuelle lærere. GSI-tall Ståstedsanalyse Bergensprøven i digitale ferdigheter på 5. trinn 2.3 Utvikle og styrke vurderingsarbeidet på tre nivåer 2.3.1 Vurdering for læring - Øke / styrke skoleeiers analyse og vurderingskompetanse - Øke/styrke analyse- og vurderingskompetanse på Se opplegg for leseopplæring og realfag, matematikk Etablere ordninger som kan gi bedre tilbakemelding til hver elev herunder organisering i undervisningsrommet, elevsamtaler og konferansetimer der Fagoppfølging av alle resultatenhetene på skole med vurderingskonklusjoner og etterfølgende portefølje 5
skolenivå - Øke/styrke kompetansen på elevvurdering elevene tar del gjennom forberedelse og gjennomføring. 6
Perspektiv Mål Hva er ønsket tilstand? 3. Bruker 3.1 Elever og foresatte er tilfredse med skolens bidrag til elevenes læring 3.1.1 God kvalitet på opplæringen - Elever og foresatte er tilfredse med skolens tiltak for å støtte elevenes leseutvikling, digitale kompetanse og grunnleggende realfagskompetanse Hva må være på plass for å nå målet? (Kritiske suksessfaktorer) Ha drøftinger av elevundersøkelsene og foreldreundersøkelsen. Legger resultatene fra Elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen fram i møter med personalet. Brukerundersøkelse for elever og foresatte 3.2 God kommunikasjon og brukermedvirkning 3.3 Elevene trives på skolen (særlig fokus på gutter) 3.2.1 God kommunikasjon/medvirkning - Elever og foresatte er tilfredse med den måten skolen kommuniserer med brukerne på. 3.3.1 Godt samarbeidsklima - Elever og foresatte er tilfredse med elevenes trivsel og mestring på skolen - Elever og foresatte som har behov for hjelp, opplever at skolen og hjelpetjenestene opptrer som en enhet. - Gode rutiner for samarbeid om overgang barnehage/skole, barneskole/ungdomsskole Alle lærere mø ha kompetanse i å bruke it`s learning. Ordning som ivaretar oppdateringen av skolens hjemmeside. Ta dette opp på møter med trinnene og medarbeiderne Ledergruppen skal se til at tiltaksplanen som er utarbeidet blir implementert og tatt i bruk i alle klasser Kontaktlærerene bruker it`s learning i opplæringen og i kommunikasjon med elever og foreldre. Arbeider med skolens hjemmeside. Skolen skal ha systematisk oppmerksomhet omkring dette miljøfeltet Elevene får tilbud om fysiske aktiviteter i egne aktivitetstimer 2. ganger per uke. Bruke egne trivselsundersøkelser 2 ganger per år 7
3.4 Motiverte elever (særlig fokus på gutter) 3.4.1 Vurdering for læring - Elevene opplever at de får tilbakemeldinger på hvordan de kan forbedre seg. - Elevene opplever at de får være med på å vurdere arbeidet de gjør. Se over for etterutd. Av personalet. 8
Perspektiv Mål Hva er ønsket tilstand? 4. Medarbeider 4.1. Godt arbeidsmiljø 4.1.1 Godt psykososialt miljø - Lavt sykefravær - Fornøyde og motiverte medarbeidere. - Godt og trygt arbeidsmiljø. Hva må være på plass for å nå målet? (Kritiske suksessfaktorer) Har arbeidsmiljøgruppe som har arbeidsmiljøet som hovedtema Faste møter i arbeidsmiljøgruppen. Lage gode rutiner ved fravær som personalet er kjent med Sykefraværsstatistikk. - HMS - undersøkelse - Medarbeiderundersøkelse - Kompetansekartlegging 4.2. Myndiggjorte og motiverte medarbeidere 4.2.1 Kompetente voksne - Medarbeiderne deltar i utvikling av skolens planer og prioriteringer - Medarbeiderne utvikler sin kompetanse for å møte aktuelle utfordringer Gode møtepunkt der team, avdelingsleder og ledelse møtes. Årshjul over hvordan fellestiden skal brukes. Bruker fellestiden og tiden til planlegging etter en plan utarbeidet i samarbeid med personalet. - Medarbeiderundersøkelse - Kompetansekartlegging 4.3. Styrke læreren som leder 4.3.1 God klasseledelse Skolens lærere har en felles forståelse for hva som er god klasseledelse. Skolens lærere praktiserer det gjennom struktur og tydelighet i undervisningen og tar ansvar for det relasjonelle klimaet i klassen. Tydelighet i undervisningen. Tar ansvar for det Temene skal arbeide ut kriterier for god klasseledelse. Rektor og avdelingsledere etablerer SKV der klasseledelse er tema i møtet med undervisningspersonalet Lage program for "livet i undervisningsrommet": Hvordan starter vi dagen, hvordan mottar vi elevene, hvordan har vi det i klasserommet, hvordan starter vi den enkelte time, hvordan avslutter vi timene, hvordan avslutter vi dagen - Medarbeiderundersøkelse - Kompetansekartlegging - Tas opp i oppfølgingssamtaler 9
relasjonelle klimaet i klassen. 10
Perspektiv Mål Hva er ønsket tilstand? Hva må være på plass for å nå målet? (Kritiske suksessfaktorer) 11