SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE INNHOLD 0. Innledning... 2 1. Organisering... 2 2. Utviklingsområder... 4 3. Mål... 5 4. Tiltak... 5 5. Utfordringer... 7 6. Finansiering... 8 7. Politisk behandling... 8 Vedlegg: Aktivitetskalender... 9 4 prinsipper for underveisvurdering Elever, lærlinger og lærekandidater skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen få råd om hvordan de skal forbedre seg være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 1
0. INNLEDNING Vest-Agder fylkeskommune deltar i satsingen Vurdering for læring med 5 skoler og 3 lærebedrifter/opplæringskontor. De 3 største yrkesfaglige utdanningsprogrammene i Vest-Agder er teknikk og industriell produksjon, helse- og sosialfag og bygg- og anleggsteknikk, og alle skolene og bedriftene i satsingen har elever/lærlinger på ett eller flere av disse. I tillegg har alle skolene studiespesialiserende utdanningsprogram. Fylkeskommunen har totalt 10 skoler pluss en SMI-skole. Deltakerskolene er blant de største og representerer til sammen ca. 5000 av totalt ca. 6500 elever og ca. 570 av ca. 725 lærere. De 5 deltakerskolene er: katedralskole Gimle Kvadraturen skolesenter Tangen videregående skole Mandal videregående skole Lister videregående skole Ca 11 % av elevene i videregående skole i Vest-Agder tegner lærekontakter i fagopplæringen. Det betyr at fylkeskommunen har ca 2000 løpende kontrakter pr. år. De aller fleste bedriftene er medlem i et av fylkets 32 opplæringskontor. Den største kommunen i fylket fremstår som egen lærebedrift og er organisert som et opplæringskontor. De 3 deltagerbedriftene er: Eosør kommune Elkem 1. ORGANISERING 1.1. Skoleeier Skoleeier har i forståelse med skolene valgt å selv ta ressurspersonrollen i satsingen. Oppgaven er fordelt på to personer med hhv. 35 % og 15 % ressurs. Kåre Blålid, seniorrådgiver i seksjon for fagopplæring, har ansvar for planlegging, dokumentasjon og analyser knyttet til deltakerbedriftene, og for å følge opp og veilede bedriftenes utviklingsgrupper. Åse Holthe, seniorrådgiver i seksjon for pedagogisk utvikling, har det overordnede skoleeieransvaret for satsingen, samt ansvar for planlegging, dokumentasjon og analyser knyttet til deltakerskolene, og for å følge opp og veilede skolenes utviklingsgrupper. Vest-Agder fylkeskommune vil samarbeide med en privat skole, KVS Lyngdal, som deltar i satsingen. 2
1.2. Skole Ved alle skolene har en avdelingsleder rollen som utviklingsleder med hovedansvar for satsingen på sin skole. Utviklingslederen har med seg en gruppe lærere, og sammen utgjør de satsingens utviklingsgruppe. Lister vgs. Mandal vgs. Tangen vgs. katedralskole Gimle Kvadraturen skolesenter Utviklingsgruppen består av 2 lærere fra BA, 2 fra TIP og 1 fra fellesfag. Elevgruppene pene er 3 klasser Vg1 TIP, 1 klasse Vg2 TIP og 2 klasser Vg1 BA. Utviklingsgruppen består av alle lærere på HS. Elevgruppene er 3 klasser Vg1 HS og 3 klasser Vg2 HS. Utviklingsgruppen består av 1 avdelingsleder og 1 fagutvikler fra BA, samt 5 lærere fra studiespesialisering/fellesfag. Elevgruppene er klasser fra BA og ST. Utviklingsgruppen består av 5 lærere fra HS og ST. Elevgruppene er 1 klasse Vg2 HSBU, og 1 eller 2 klasser ST. Utviklingsgruppen består 6 lærere på TIP og ST. Elevgruppene er 1 klasse Vg1 TIP og 1 klasse Vg1 ST. 1.3. Bedrift Ett opplæringskontor, en kommune og en lærebedrift er involvert i satsningen. En leder fra hver av disse er utviklingsleder. Opplæringskontoret og kommunen har flere lærebedrifter med i satsingen, og utviklingsgruppene består av faglig leder og instruktør fra hver bedrift. Eosør kommune Elkem Utviklingsgruppen består av 2-4 instruktører. Fag fra EL. Utviklingsgruppen består av 6 faglig leder/instruktør. Fag fra HSBU. Utviklingsgruppen består av 6 instruktør. Fag fra TIP. 1.4. Organisasjonsmodell Hovedansvar Vest-Agder fylkeskommune, Utdanningsavd. Ressursperson - ansvar skole Ressursperson - ansvar bedrift KKG, Tangen, Kvadraturen, Lister, Mandal Rektor og utviklingsleder Elkem, Kr.sand komm. EOsør Utviklingsleder Utviklingsgrupper 4-6 lærere 4-6 instruktører Elever Lærlinger 3
2. UTVIKLINGSOMRÅDER Endelige utviklingsområder bestemmes på grunnlag av en ståstedsanalyse som gjennomføres ved satsingens oppstart og avslutning. I analysen brukes både kvantitative og kvalitative data. Kvantitativ del: data fra Elev-, lærling- og personalundersøkelsen og fra Puls. Kvalitativ del: intervju med 2-3 elever, lærlinger, lærere og instruktører om hvordan de opplever virkeligheten. Dette blir ikke forskningsmessig valid, men gir et inntrykk av hvordan praksis oppleves av dem det gjelder. 2.1 Skoleeiers utviklingsområder Vest-Agder fylkeskommune vil gjennom satsingen sette fokus på alle de 4 prinsippene for underveisvurdering. Fylkeskommunen har deltatt i prosjekt Bedre vurderingsarbeid og mener at utvikling av kjennetegn på måloppnåelse er en nøkkelfaktor for å oppfylle forskriftens krav til vurdering. Vurderingskompetanse har vært et sentralt tema i fylkeskommunens plan for etterutdanning de siste årene, og resultatene på relevante spørsmål i Elevundersøkelsen viser en svak forbedring. Resultatene er imidlertid ikke gode nok, særlig når det gjelder egenvurdering og faglig veiledning. 2.2. Skolenes utviklingsområder Lister vgs. Mandal vgs. Tangen vgs. katedralskole Gimle Kvadraturen skolesenter Gode rutiner og systemer for underveisvurdering. Vurderingskriterier. Hverandrevurdering og egenvurdering. Læringsmål og vurderingskriterier. Tilbakemelding. 2.3. Bedriftenes utviklingsområder Eosør kommune Elkem Alle de 4 prinsippene for underveisvurdering. Faglige råd og framovermeldinger. Vurderingskriterier, tydelige forventninger. 4
3. MÅL 3.1. Skoleeiers mål Gjennom arbeidet i satsingen vil skoleeier utvikle kunnskaper, kompetanse og redskaper som skal bidra til at vurderingspraksisen i skoler og lærebedrifter fremmer elevers, lærlingers og lærekandidaters læring, og gjennomføres i henhold til gjeldende regelverk. Grad av måloppnåelse vil avdekkes gjennom kvalitativ og kvantitativ datainnhenting, fra Elevundersøkelsen, karakterdata, klagestatistikk og intervjuer. 3.2. Skolenes mål Lister vgs. Mandal vgs. Tangen vgs. katedralskole Gimle Kvadraturen skolesenter Vurdering skal være en del av læringsprosessen og bidra til redusert frafall og økt læringsutbytte. Bedre læringsutbytte og økt motivasjon gjennom aktiv bruk av flere vurderingsformer. Underveisvurdering skal, gjennom konkretisering av kriterier og mål, bli en del av den daglige undervisningen i alle fag. Opplæringen skal være tilpasset elevens evner og forutsetninger i alt læringsarbeid i ordinære klasser. Bedre samspill med elevene om læringsarbeidet og økt læringsutbytte. 3.3. Bedriftenes mål Eosør kommune Elkem Videreutvikle vurderingskulturen, oppnå bedre vurderingskompetanse og å få en bedre vurderingspraksis Lærlingen skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Lærlingen skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å kunne vurdere eget arbeid og utvikling. Utvikle et godt vurderingssystem som ivaretar den enkelte lærlingen. 4. TILTAK 4.1 Kompetansebygging og erfaringsspredning Kompetansebygging skjer primært gjennom nettverksbasert utviklingsarbeid, veiledningssamtaler og utprøvende praksis på den enkelte skole og lærebedrift. I tillegg etableres digitale kommunikasjonskanaler for alle aktører i satsingen. Erfaringsspredning skjer i nettverk, gjennom skoleledermøter, møter med bedrifter og opplæringskontor, møter med elevråd, lærlinger og Elevorganisasjonen, politisk saksbehandling, digital publisering og utarbeidelse av skriftlig materiell. Alle skolene og bedriftene vil jobbe med alle 4 prinsipper for underveisvurdering, men noen har hovedfokus på enkelte av disse. De 4 prinsippene tematiseres på nettverksamlinger. Se vedlagt aktivitetskalender. 5
4.2. Spredningsmodell Andre skoler og bedrifter i VAF Hele skolen/bedriften Elever og lærlinger Utviklingsgrupper Lærende nettverk 4.3. Arbeid med vurdering for læring - skoler Lister vgs. Mandal vgs. Tangen vgs. katedralskole Gimle Kvadraturen skolesenter Vil gi elevene gode tilbakemeldinger og involvere dem i vurdering av eget arbeid. Vil skape systemer rundt vurderingsprosessene som bidrar til å fremme læring. Vil utarbeide rutiner og årsplaner som grunnlag for felles planlegging og helhetlig vurderingsarbeid. Vil prøve ut rutiner for vurdering. Vil bevisstgjøre elevene på egen læringsprosess gjennom egenvurdering. Vil ha bred satsing på god vurderingspraksis i alle fag, og øke lærernes forståelse for hvordan læringsmål og kriterier kan forenkle vurderingsarbeidet. Vil videreføre klasseromsobservasjon, bygge opp veiledningsteam og iverksette elevvurdering av undervisningen. Vil synliggjøre vurderingskriterier, utvikle teknikker for tilbakemeldinger, kvalitet på fagsamtaler, verktøy for egenvurdering og kultur for at vurdering er en del av det fagdidaktiske arbeidet. Vil arbeide med å få elevene til å forstå hva de skal lære, og øke elevenes engasjement og eierskap til eget læringsarbeid. Vil flytte fokus fra sluttvurdering til underveisvurdering og arbeide med klasseledelse og klassemiljø. 6
4.4. Arbeid med vurdering for læring - bedrifter Eosør kommune Elkem Utviklingsgruppen ser at de fire prinsippene hører sammen for å kunne oppnå en god vurderingspraksis. Det viktigste tiltaket vil bli å integrere forbedrede metoder i en systematisk oppfølging av lærlinger, med hovedfokus på underveisvurdering. Vil systematisere halvårsvurdering som kilde til info om lærlingens utvikling. Vil bruke veiledningsmetodikk for faglige råd og tilbakemeldinger. Vil sette fokus på å skape trygghet for lærlingen til å delta i vurdering av eget arbeid. Vil gi hver lærling halvårig vurdering som gjennomføres sammen med opplæringsleder og opplæringskontor, samt to vurderingssamtaler årlig med faglig leder og instruktør. I tillegg vil lærlingen veiledes og vurderes kontinuerlig av instruktøren. 5. UTFORDRINGER 5.1. Skoleeiers utfordringer Skoleeiers største utfordring blir å holde trykket i satsingen, og legge til rette for at skolene og bedriftene beholder motivasjon og opplever at de får utbytte av arbeidet. 5.2. Skolenes utfordringer Skolene peker på tidsklemma som en utfordring. Det kan være vanskelig å finne felles møtetid, og tid til å arbeide med satsingen dersom man ikke klarer å integrere dette i den ordinære undervisningen. De ulike avdelingene kan også ha forskjellig utviklingsbehov, slik at det blir en utfordring å få et felles fokus i satsingen. 5.3. Bedriftenes utfordringer Bedriftene peker på at det kan være en utfordring å holde motivasjonen oppe både hos lærlingene og instruktørene. Samarbeid mellom skole og bedrift om vurdering og dokumentering kan også være en utfordring. 7
6. FINANSIERING 6.1. Budsjett* Kostnader Sum Tilskudd Egenandel Frikjøp 1,5 år Overordnet ansvar - skoleeier 30 % 300 000 300 000 Ansvar bedrift - skoleeier 20 % 200 000 200 000 Andre kostnader Nasjonale samlinger for ressurspersoner 50 000 30 000 20 000 Oppstartsamling 50 000 30 000 20 000 Nettverksamling, oppstart to dager 80 000 80 000 Øvrige nettverksamlinger 20 000 20 000 Kjøp av kompetanse/forskning fra UiA 50 000 50 000 Kompetansetiltak skole 90 000 90 000 Kompetansetiltak bedrift 100 000 100 000 Vikar, reise, frikjøp 5 skoler á kr. 100 000 500 000 500 000 Vikar og reise 3 bedrifter á kr. 40 000 225 000 120 000 105 000 SUM 1 665 000 780 000 885 000 * Revidert 11.04.11 7. POLITISK BEHANDLING 18/11 Nasjonal satsing - vurdering for læring Behandlet av Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 05.04.2011 4/11 2 Hovedutvalg for kultur og utdanning 07.04.2011 18/11 Vedtak yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda råder Hovedutvalg for kultur og utdanning til å vedta skoleeiers plan for fylkeskommunens arbeid i den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Yrkesopplæringsnemnda ber om å få underveisrapporter og sluttrapporter. Vedtak hovedutvalg for kultur og utdanning Hovedutvalg for kultur og utdanning vedtar skoleeiers plan for fylkeskommunens arbeid i den nasjonale satsingen Vurdering for læring. HKU ber om at yrkesopplæringsnemnda får tilsendt underveisrapporter og sluttrapporter. 8
VEDLEGG: AKTIVITETSKALENDER Januar Møte med rektorer og utviklingsledere i bedrift: grovplanlegging. 2011 Februar Møte med utviklingsledere: informasjon og drøfting av opplegget. Sende ut mal for lokal plan. Mars Utarbeide felles plan for satsingen etter Utdanningsdirektoratets mal. April Planlegge og forberede nåtidsbeskrivelse, kvalitativ og kvantitativ del. Planlegge og forberede oppstartsartsamling. Opprette kommunikasjonarenaer. Mai Oppstartsamling for skoleledere, utviklingsgruppene, fylkesmannen, fylkeskommunen, elever, lærlinger, tillitsvalgte osv. Juni Forberede første nettverksamling, 2 dager m. overnatting. Utarbeide retningslinjer og intervjuguide til nåtidsbeskrivelse. MK ved Tangen vgs. designer logo for Vurdering for læring i Vest-Agder. Politisk behandling av skoleeiers plan. August Utbetale satsingsmidler til skoler og bedrifter. Møte med elever og lærlinger i satsingen. Informasjon og drøfting. Intervju til nåtidsbeskrivelsen. September Første nettverksamling. Hovedtema dag 1: Utvikle felles 5.-6. begrepsforståelse. Dag 2: Fjerde prinsipp Elevene og lærlingene er involvert i eget læringsarbeid. Utvikle teknikker. Samling for ledere ved deltakerskoler og bedrifter (medio sept.). Ferdigstille nåtidsbeskrivelsen. Oktober Skolene og bedriftene arbeider med teknikkene for første prinsipp. Skriver refleksjonsnotat. Besøk og samtale med utviklingsgruppene v. ressurspersoner. November 8. Desember Januar 2012 Februar 14. Mars April 17. Mai Andre nettverksamling. Hovedtema: Første prinsipp Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem, d.v.s. kjennetegn på måloppnåelse. Utvikle teknikker. Skolene og bedriftene arbeider med teknikkene for andre prinsipp. Skriver refleksjonsnotat. Samling for ledere ved deltakerskoler og bedrifter. Underveisrapport utarbeides. Besøk og samtale med utviklingsgruppene v. ressurspersoner. Møte med elever og lærlinger v. ressurspersoner. Tredje nettverksamling. Hovedtema: Andre prinsipp Elevene og lærlingene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Utvikle teknikker. Skolene og bedriftene arbeider med teknikkene for tredje prinsipp. Skriver refleksjonsnotat. Samling for ledere ved deltakerskoler og bedrifter. Fjerde nettverksamling. Hovedtema: Tredje prinsipp Elevene og lærlingene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Utvikle teknikker. Skolene og bedriftene arbeider med teknikkene for fjerde prinsipp. Skriver refleksjonsnotat. Oppsummering av erfaringer. Ny nåtidsbeskrivelse. Presentasjon på skoleledermøte. Politisk behandling av sluttrapport. Juni Forberedelse kick-off. Plan for videreføring av arbeidet og spredning av erfaringer. August Kick-off for elever og lærlinger. September Samling for utviklingsgrupper og ledere, tema: veien videre. 9