RAPPORT TRAFIKKANALYSE BLAKLIEGGEN

Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato April2016 RAPPORT TRAFIKKANALYSE BLAKLIEGGEN

Trafikkanalyse Blaklieggen -1 Revisjon 0 Dato 2016-04-06 Utført av Espen Berg Kontrollert av Marte Dahl Godkjent av Marte Dahl Beskrivelse Rapport trafikkanalyse Ref. 1350012903

Trafikkanalyse Blaklieggen -2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 4 2. DAGENS SITUASJON 5 2.1 Målpunkt 6 2.2 Vegnett og trafikkvolum 7 2.3 Tilbud til gående og syklende 8 2.4 Kollektivtilgjengelighet 10 2.5 Trafikksikkerhet 11 3. PLANLAGT SITUASJON 12 3.1 Planforslag 12 3.2 Utbygging i nærområdet 13 3.2.1 Helse-/ velferdssenter 13 3.2.2 Boligbygging 14 3.2.3 Skiløype 15 3.3 Parkering 16 4. TRAFIKKBEREGNINGER 13 4.1 Turproduksjon 13 4.1.1 Turproduksjon for planområdet, Blaklieggen 13 4.1.2 Turproduksjon helse-/ velferdssenter 13 4.1.3 Trafo 13 4.1.4 Utfartsparkering 13 4.2 Belastning på nærliggende vegnett 14 4.3 Makstime 15 4.4 Kryssløsning og trafikksikkerhet 16 4.4.1 Alternativ 1 Kryssløsning X-kryss 16 4.4.2 Alternativ 2 Kryssløsning T-kryss 17 4.4.3 Trafikksikkerhet 18 5. OPPSUMMERING 19 6. REFERANSER 20

Trafikkanalyse Blaklieggen -3 FIGUR- OG TABELLOVERSIKT Figur 1: Oversiktskart... 4 Figur 2: Planområdet sett mot nordøst. Bilde: Voll Arkitekter... 5 Figur 3: Målpunkt knyttet til planområdet... 6 Figur 4: ÅDT dagens situasjon... 7 Figur 5: Tilbud til gående og syklende dagens situasjon... 8 Figur 6: Kollektivtilgjengelighet... 10 Figur 7: Trafikkulykker siste fem år (NVDB 2015)... 11 Figur 8: Situasjonsplan for planområdet rev. 09.02.2016... 12 Figur 9: Område for HVF... 13 Figur 10: Utbygging i nærheten av planområdet... 14 Figur 11: Reguleringsplan skiløype... 15 Figur 12: Adkomst alternativ 1... 16 Figur 13: Skisse som viser alternativ med to forskjøvne T-kryss... 17 Tabell 1: Dagens ÅDT og fremtidig ÅDT med planforslaget... 14 Tabell 2: Dagens ÅDT og fremtidig ÅDT med planforslaget og med både planforslaget og HVF.. 14 Tabell 3: Makstimeandel... 15 Tabell 4: Retningsfordeling i makstime... 15 Tabell 5: Makstime andel planområdet og HVF... 15 Tabell 6: Retningsfordeling i makstime planområdet og HVF... 15

Trafikkanalyse Blaklieggen -4 1. INNLEDNING Voll Arkitekter AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan på Blaklieggen, eiendommen gnr. 83 bnr. 4, i Trondheim kommune. Formålet med planarbeidet er å klargjøre området for utbygging av boliger. I den forbindelse har Rambøll fått i oppgave å gjennomføre en trafikkanalyse for området. Bebyggelsen vil bestå av rekkehus og leiligheter i lav- og høyblokker. Det meste av parkeringen er forutsatt å foregå i parkeringskjellere. Adkomsten til området skal skje ved at eksisterende T- kryss mellom Blaklivegen og Blaklihøgda omgjøres til X-kryss, der ny arm blir adkomstveg til Blaklieggen. Den nye vegen skal også være adkomstveg til Statnett sin trafo og utfartsparkering for marka. Det tas høyde for at helse- og velferdssenteret som er under planlegging like sør for planområdet kan få adkomst via samme veg. I tillegg til nytt X-kryss, som det legges opp til i planforslaget, skal det vurderes en løsning med to forskjøvne T-kryss der påkobling for Blaklihøgda flyttes nordover. Hensikten med denne rapporten er å kartlegge dagens trafikale situasjon i området og utrede de trafikale konsekvensene av utbyggingen. Figur 1: Oversiktskart

Trafikkanalyse Blaklieggen -5 2. DAGENS SITUASJON Planområdet er ubebygd og består i dag av jorder og noe skog. Midt i planområdet går det en bekk og en rekke høyspentmaster som setter begrensninger for plassering av bygninger og veger. Figur 2: Planområdet sett mot nordøst. Bilde: Voll Arkitekter

Trafikkanalyse Blaklieggen -6 2.1 Målpunkt Planområdet ligger nært Risvollan Senter, som er et bydelssenter med handel og service. Det ligger også flere barnehager, barne- og ungdomsskole og idrettsplass i kort avstand. I nær tilknytning til planområdet ligger skiløypene i Estenstadmarka. Figur 3: Målpunkt knyttet til planområdet

Trafikkanalyse Blaklieggen -7 2.2 Vegnett og trafikkvolum Adkomst til planområdet blir fra nytt X-kryss med Blaklivegen og Blaklihøgda. Blaklivegen har i dag en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) på 3540 kjt/d, mens Blaklihøgda har en ÅDT på 1000 kjt/d inn mot krysset. Trafikktall for vegnettet i området er hentet fra NVDB, og vist i Figur 4. For samlevegene er tallene fra 2014, mens tallene for adkomstvegene er fra 2011. Figur 4: ÅDT dagens situasjon

Trafikkanalyse Blaklieggen -8 2.3 Tilbud til gående og syklende Tilbudet til gående og syklende på det tilstøtende vegnettet til planområdet består i hovedsak av gang- og sykkelveger, men også noe fortau og turstier. Kryss med Blaklivegen er planskilt mot Risvollan Senter og turstien nord for planområdet. Kryss med Utleirvegen er planskilt mot Utleira barneskole. Øvrige kryssinger foregår via gangfelt. Figur 5: Tilbud til gående og syklende dagens situasjon Planområdet vil tilhøre Utleira skolekrets eller Steindal skolekrets. Ungdomsskolekretsen er Hoeggen. Avstanden til både Utleira barneskole, Steindal barneskole og Hoeggen ungdomsskole er omtrent 1 km. Skoleveg til Utleira Skolevegen til Utleira barneskole, som ligger sørvest for planområdet, går via Blaklivegen og Utleirvegen. Langs Blaklivegen er det fortau på østsiden og gang- og sykkelveg på vestsiden av vegen, med gangfelt over Blaklivegen mellom fortau og gang- og sykkelveg. Sannsynligvis vil interne boligveger og gang- og sykkelveger i Utleira boligområde benyttes som snarveger. Kryssing av Utleirvegen er planskilt med overgang for gående og syklende. I følge Trondheim kommunes skolevegrapport 2012 (vedlegg til Trondheim kommunes trafikksikkerhetsplan 2012 2016) er det ikke meldt inn problemer i forbindelse med skolevegen til Utleira skolekrets øst for Utleirvegen.

Trafikkanalyse Blaklieggen -9 Skoleveg til Steindal Det er et sammenhengende nett av gang- og sykkelveger til Steindal barneskole og Hoeggen ungdomsskole, som ligger side ved side, men det innebærer omtrent dobbelt så lang veg som raskeste rute fra planområdet. Raskeste rute er langs Blaklihøgda, som er i 30-sone og har smale fortau, og deretter inn på gang- og sykkelvegnettet. Sommerstid er det en snarveg til barne- og ungdomsskolen via en tursti fra planskilt kryss med Steinanvegen som knyttes til gang- og sykkelveg mot skolen. Turstien brøytes ikke om vinteren, skolebarna tråkker den opp, men den blir fort glatt.

Trafikkanalyse Blaklieggen -10 2.4 Kollektivtilgjengelighet Det er god tilgjengelighet til kollektivtrafikk ved de nye boligene. Bussholdeplassene Blakli og Steinaunet ligger nært planområdet og de betjenes av rute 8, med seks avganger i timen under rushtrafikk, fire i lavtrafikk og to ganger i timen på kvelder og helger. Det er gang- og sykkelveg til bussholdeplassene med gangfelt over Blaklivegen ved Blaklihøgda, og planskilt kryss ved Steinaunet. I forbindelse med utbygging av planforslaget vil gangforbindelsen gjennom det nye boligfeltet knyttes til undergangen under Steinanvegen. Endeholdeplassen til rute 22, Vestlia, ligger også nær med adkomst via tursti og boliggater. Denne holdeplassen kan være et supplement sommerstid. Frekvensen til rute 22 er fire ganger i timen i rushtid, to i lavtrafikk og på kvelder og en gang i timen i helgen. Figur 6: Kollektivtilgjengelighet

Trafikkanalyse Blaklieggen -11 2.5 Trafikksikkerhet Figur 7 viser trafikkulykker med personskader for de siste fem årene og fartsgrensene på vegene. Figur 7: Trafikkulykker siste fem år (NVDB 2015) I løpet av de siste fem årene er det registrert tre trafikkulykker med personskade i Blaklivegen/ Steinanvegen. To av ulykkene er møteulykker mellom personbiler på rettstrekninger. Den tredje ulykken gjelder en motorsykkelvelt i krysset Steinanvegen/ Steintrøvegen. I hver av de tre ulykkene ble én person lettere skadet.

Trafikkanalyse Blaklieggen -12 3. PLANLAGT SITUASJON 3.1 Planforslag Bebyggelsen vil bestå av høyblokker, lavblokker og rekkehus. Figur 8 viser en løsning med 234 boenheter, og dette antallet ligger til grunn for trafikkberegningene i dette notatet. Det meste av parkeringen er forutsatt å foregå i parkeringskjellere, i tillegg til noe gjesteparkering på bakkeplan. Figur 8: Situasjonsplan for planområdet rev. 09.02.2016 Planområdet får adkomst via ny adkomstveg fra Blaklivegen. Foreslått plassering danner et X- kryss med Blaklivegen og Blaklihøgda, sørvest for planområdet. I tillegg til adkomst for planområdet kan vegen gi adkomst til planlagt HVF, trafostasjon (Statnett) og parkering for utfart i marka. Krysset er med Blaklivegen er dimensjonert for at kjøretøy som frakter trafo kommer seg inn. Dette skjer sjeldent, og i så fall nattestid, så det forutsettes at hele kryssbredden kan utnyttes.

Trafikkanalyse Blaklieggen -13 Internt i planområdet er det kjøreadkomst til parkeringskjellere og gjesteparkering. Det etableres fortau på nordsiden av adkomstvegen fra X-krysset, som videreføres på vestsiden av adkomstvegen gjennom planområdet. Fra nordenden av fortauet etableres en turveg som kobles sammen undergangen ved Steinaunet. 3.2 Utbygging i nærområdet 3.2.1 Helse-/ velferdssenter Trondheim kommune er i gang med planlegging av nytt helse- og velferdssenter (HVF) like sør for planområdet. Det planlegges for flere funksjoner, bl.a. sykehjem, omsorgsboliger, hjemmetjeneste, barnehage og kulturarena, inkludert bibliotek. Barnehagen får adkomst fra sør via Anna Martha Kvams veg, mens øvrige funksjoner får adkomst via samme kryss som Blaklieggen. Figur 9 viser området for HVF, og er hentet fra Trondheim kommunes behandling lokaliseringsspørsmålet. Figur 9: Område for HVF

Trafikkanalyse Blaklieggen -14 3.2.2 Boligbygging Sør for Anne Martha Kvams veg er området Tomset under utbygging. Her er det godkjent reguleringsplan for 127 boliger. Tomset har adkomst både fra Blaklivegen via Anne Martha Kvams veg i nord, og via Utleirvegen og Kastbekkvegen i sør. Kastbekkvegen er en blindveg med gjennomkjøring forbudt for motorkjøretøy sør for barnehagen. Figur 10: Utbygging i nærheten av planområdet

Trafikkanalyse Blaklieggen -15 Området som ikke er ferdig utbygd er vist med rød sirkel i Figur 10. 3.2.3 Skiløype Det er godkjent detaljreguleringsplan for skiløype/ turveg i området Blakli som grenser til planområdet. Løypetraséen forutsettes lagt i kulvert under adkomstvegen til Blaklieggen. Parkeringsplass for utfart til marka får adkomst fra det nye X-krysset. Figur 11: Reguleringsplan skiløype

Trafikkanalyse Blaklieggen -16 3.3 Parkering For beregning av parkeringsplasser benyttes kommunens «Krav til parkering veileder». Blaklieggen ligger i ytre sone for parkeringsdekning i Trondheim kommune. Dette medfører krav på minimum 1,2 parkeringsplasser for bil og minimum 2 parkeringsplasser for sykkel pr. boenhet. Krav fra parkeringsnorm (minimum pr. boenhet) Parkeringsplasser Ytre sone Boenheter Bil Sykkel Bil Sykkel Blaklieggen 234 1,2 2 281 468 Beregning av antall parkeringsplasser ut i fra Trondheim kommunes parkeringsnorm viser at det skal etableres minimum 281 parkeringsplasser for bil og minimum 468 parkeringsplasser for sykkel. Sykkelparkering kan anlegges i kjeller, på terreng, i sportsbod eller i fellesbod, og bør ha stativ slik at sykkelen kan låses fast. Adkomsten til parkeringen skal være lett slik at sykkelen blir enkel å bruke i hverdagen, den skal være bred nok og uten trapper. I henhold til «Krav til parkering veileder» i Trondheim kommune 14.2 skal det ved utbyggingsprosjekter over 30 boliger tilrettelegges for ladestasjoner for elbil. 14.5 sier at det skal settes av minimum 5 % parkeringsplasser for mennesker med nedsatt bevegelsesevne.

Trafikkanalyse Blaklieggen -13 4. TRAFIKKBEREGNINGER 4.1 Turproduksjon 4.1.1 Turproduksjon for planområdet, Blaklieggen For å beregne turproduksjon fra planområdet benyttes Prosam rapport 137 «Turproduksjon for boliger i Oslo og Akershus». Planområdet ligger ca. 7 km fra Trondheim sentrum, i et område med middels til høy befolkningstetthet. Det antas tre personer pr. boenhet. Ut i fra Prosam 137 tilsvarer dette 3,4 til 4,8 envegs bilturer pr. boenhet (besøkstrafikk er inkludert). Det er gangavstand til handel, skole, barnehage, idrettsanlegg og kort avstand til holdeplass og god kollektivdekning i området, derfor benyttes 3,8 envegs bilturer pr. leilighet. Med 234 leiligheter tilsvarer dette omtrent 900 envegs bilturer pr. døgn. 4.1.2 Turproduksjon helse-/ velferdssenter Følgende tall er mottatt for utbyggingen av helse- og velferdssenter på Risvollan: Funksjon Helse- og velferdssenter, 72 enheter Omsorgsboliger, 50 enheter Barnehage, 6 avdelinger Kulturarena TOTAL Areal (ca) 8 300 m2 2 900 m2 1 300 m2 1 600 m2 14 100 m2 Det er helse- og velferdssenteret og omsorgsboligene som vil ha samme adkomst fra Blaklivegen som planområdet. Barnehagen får egen adkomst fra Anne Martha Kvams veg. Det er gjort et grovt overslag for å beregne hvor mye trafikk som genereres av HVF. Ut i fra mottatt informasjon fra utbygger er det gjort en del antagelser for å beregne en trafikkmengde. Forutsetningene og beregningene er vist i vedlegg 1. Det er beregnet en nyskapt trafikk på 440 envegs bilturer per døgn. 4.1.3 Trafo Stor bil som skal inn til trafo blir dimensjonerende for utforming av kryss og adkomstveg, men trafikkmengden til og fra trafoen blir såpass begrenset at den ikke medregnes i turproduksjonen. 4.1.4 Utfartsparkering Det etableres utfartsparkering som tilknyttes veg til trafo. Parkeringsplassen vil generere begrenset med trafikk, stort sett helger vinterhalvår, men også noe i helger og ettermiddager resten av året. Trafikken tas ikke inn i turproduksjonsberegningene da det antas at trafikk til og fra utfartsparkeringen vil komme utenom rush.

Trafikkanalyse Blaklieggen -14 4.2 Belastning på nærliggende vegnett Retningsfordeling for trafikken fra planområdet antas 70 % sørgående langs Blaklivegen mot Utleirvegen og 30 % nordover mot Steinan. Situasjon med utbygd planområde: Boligbyggingen i planområdet beregnes å belaste Blaklivegen med 700 envegs bilturer pr. døgn sør for adkomstveg og 300 envegs bilturer nord for adkomstvegen. Tabell 1 viser dagens ÅDT for Blaklivegen og Blaklihøgda, og ÅDT i antatt åpningsår 2020 med dagens trafikkmengder fremskrevet for generell trafikkvekst og nyskapt trafikk som følge av tiltaket. For fremskriving av trafikk som følger av generell trafikkvekst er det benyttet TØIrapport «Grunnprognoser for persontransport 2014 2050». Generell trafikkvekst er kun benyttet på Blaklivegen. Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (kjt/døgn) Dagens 2015 Fremtidig 2020 Blaklivegen sør for adkomst planomr. 3540 4480 Blaklivegen nord for adkomst planomr. 3540 4120 Blaklihøgda 1000 1000 Adkomstveg planområdet - 900 Tabell 1: Dagens ÅDT og fremtidig ÅDT med planforslaget Situasjon med utbygd planområde og HVF: Når planområde og HVF er utbygd vil ny adkomstveg ha en ÅDT på 1340 kjt/d inn mot X-krysset. Med utbygging av HVF antas en viss trafikk mellom ny veg og Blaklihøgda pga. trafikk mellom boliger og målpunkt. Retningsfordeling for trafikken fra planområdet antas 70 % sørgående langs Blaklivegen mot Utleirvegen, 25 % nordover mot Steinan og 5 % vestover langs Blaklihøgda Fordeling av ny trafikk er vist i Tabell 2. Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (kjt/døgn) Dagens 2015 Fremtidig 2020 med planområdet Fremtidig 2020 med planområdet og HVF Blaklivegen sør for X-kryss 3540 4480 4790 Blaklivegen nord for X- kryss 3540 4120 4230 Blaklihøgda 1000 1000 1020 Adkomstveg planområdet - 900 1340 Tabell 2: Dagens ÅDT og fremtidig ÅDT med planforslaget og med både planforslaget og HVF

Trafikkanalyse Blaklieggen -15 4.3 Makstime Situasjon med planområdet: Planområdet er beregnet å generere 900 envegs bilturer pr. døgn. Anslått makstime er vist i Tabell 3. Makstime planområde Andel av ÅDT Makstimetrafikk Kjt/time Morgen, 07:30 08:30 15 % 135 Ettermiddag, 16:00 17:00 12 % 108 Tabell 3: Makstimeandel Antatt retningsfordeling for trafikken til og fra planområdet i makstimene er vist i Tabell 4. Retningsfordeling i makstime Til planområdet Fra planområdet Morgen, 07:30 08:30 30 % 70 % Ettermiddag, 16:00 17:00 70 % 30 % Kjt/ time Kjt/ time Morgen, 07:30 08:30 41 95 Ettermiddag, 16:00 17:00 76 32 Tabell 4: Retningsfordeling i makstime Trafikk i makstime: Ny adkomstveg: - 95 kjøretøy ut av avkjørselen i makstimen morgen - 41 kjøretøy inn i avkjørselen i makstimen morgen - 32 kjøretøy ut av avkjørselen i makstimen ettermiddag - 76 kjøretøy inn i avkjørselen i makstimen ettermiddag Situasjon med planområdet og HVF: Det er beregnet en nyskapt trafikk på 1340 envegs bilturer per døgn etter utbygging av planområdet og HVF. Anslått makstime er vist i Tabell 5. Antatt retningsfordeling vises i Tabell 6. Makstime planområde Andel av ÅDT Makstimetrafikk Kjt/time Morgen, 07:30 08:30 15 % 200 Ettermiddag, 16:00 17:00 12 % 160 Tabell 5: Makstime andel planområdet og HVF Retningsfordeling i makstime Til planområdet Fra planområdet Morgen, 07:30 08:30 30 % 70 % Ettermiddag, 16:00 17:00 70 % 30 % Kjt/ time Kjt/ time Morgen, 07:30 08:30 60 141 Ettermiddag, 16:00 17:00 113 48 Tabell 6: Retningsfordeling i makstime planområdet og HVF Trafikk i makstime med planforslag og HVF: Ny adkomstveg: - 141 kjøretøy ut av avkjørselen i makstimen morgen - 60 kjøretøy inn i avkjørselen i makstimen morgen - 48 kjøretøy ut av avkjørselen i makstimen ettermiddag - 113 kjøretøy inn i avkjørselen i makstimen ettermiddag

Trafikkanalyse Blaklieggen -16 4.4 Kryssløsning og trafikksikkerhet Utforming av kryss er gitt i håndbok N100 «Veg- og gateutforming» og håndbok V121 «Geometrisk utforming av veg- og gatekryss». Det er kommet innspill fra Statens vegvesen om å se på alternativ kryssløsning til X-kryss. Aktuelle kryssløsninger som er vurdert: - Alternativ 1: X-kryss med Blaklivegen/ Blaklihøgda. - Alternativ 2: To forskjøvne T-kryss: Adkomst for planområdet som i alternativ 1, mens Blaklihøgda påkobles Blaklivegen lengre nord. Uavhengig av kryssløsning skal sikkerheten for gående og syklende ivaretas og krav til påkobling mot offentlig veg skal overholdes, herunder siktkrav og krav til stigning. 4.4.1 Alternativ 1 Kryssløsning X-kryss Adkomstvegen fra planområdet påkobles i dagens T-kryss Blaklivegen/ Blaklihøgda og danner et X-kryss. Løsningen er vist i Figur 12. Figur 12: Adkomst alternativ 1 Beregnet trafikkmengde indikerer at X-krysset kan lysreguleres. Da beregningene inneholder stor usikkerhet knyttet til trafikken fra HVF, foreslås det at krysset ikke lysreguleres nå. Krysset kan bygges med tanke på mulig fremtidig lysregulering dersom det blir ønskelig. Blaklivegen er forkjørsveg slik at trafikk fra adkomstvegen må vike for trafikk langs Blaklivegen.

Trafikkanalyse Blaklieggen -17 4.4.2 Alternativ 2 Kryssløsning T-kryss Etter innspill fra Statens vegvesen er det sett på løsbarheten av en alternativ kryssløsning med to T-kryss. Forslaget er vist i Figur 13. Dette alternativet innebærer to forskjøvne T-kryss. Adkomstvegen påkobles Blaklivegen samme sted som i alternativ 1. Blaklihøgda påkobles Blaklivegen i nytt T-kryss lengre nord. Avstand mellom kryssene (senterlinjer) er 40 m iht. Håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Figur 13: Skisse som viser alternativ med to forskjøvne T-kryss Adkomstvegen får en maksstigning på ca. 5 %. Inn mot hovedvegen ligger stigningen på 1,6 %. Gjennomsnittlig stigning på hele strekket er rundt 4 %. Stigningsforhold på adkomstvegen er ikke detaljert i denne fasen, men det er mulig å optimalisere i en mer detaljert fase. Dagens snuplass for buss er planlagt å flyttes til Steintrøvegen, planen er per dags dato på høring. Det er derfor valgt å beholde dagens utforming av Blaklihøgda som adkomst til snuplassen. Sporing for buss er kontrollert og vist i vedlagt tegning. Inn og utkjøring er tilstrekkelig. Det er ikke plass til to busser å møtes på sidevegen. Dette ansees ikke som et problem ut fra dagens rutetabell for linje 8, da det er noen minutter mellom avgang og ankomst. Det er areal nok til å utvide vegen ved behov. Beholdes dagens hekk/trær vil det kunne være noe dårlig sikt fra adkomstveg til snuplass mot strekningen langs Blaklihøgda fra T-krysset. Terrengtilpasning/siktrydding må til dersom dette blir valgt løsning. Sikt i T-kryss mot Steinanvegen/Blaklivegen er ok, se vedlagt tegning.

Trafikkanalyse Blaklieggen -18 Blaklivegen er forkjørsveg slik at trafikk fra adkomstvegen må vike for trafikk langs Blaklivegen. 4.4.3 Trafikksikkerhet Forskjellen på de to alternativene er hvor Blaklihøgda påkobles Blaklivegen. Generelt er to forskjøvne T-kryss anbefalt fremfor X-kryss pga. færre konfliktpunkter, noe som gir mindre risiko for at det skjer ulykker. For gående og syklende vurderes de to alternativene å være nokså like. Langs Blaklivegen er det fortau på østsiden, som går over til gang- og sykkelveg lengre nord. På vestsiden av krysset er det gang- og sykkelveg sørover langs Blaklivegen og fortau en kort strekning nordover. Det er gangfelt over Blaklivegen like nord for påkobling til ny adkomstveg. Det skal etableres fortau langs den nye adkomstvegen på nord-/ vestsiden av vegen. I tillegg kobles fortauet i nordenden sammen med undergang under Blaklivegen (Steinanvegen) ved Steinan via en turveg. For sikring av gangfelt over Blaklivegen er beregnet trafikkmengde i underkant av kravet til trykknapp for fotgjengere (>5000kjt/d). Det anbefales ikke å montere trykknapp, men i forbindelse med utbygging av krysset kan det tas hensyn til at dette kan bli aktuelt senere. Gangfeltet foreslås sikret med opphøyd gangfelt og tilstrekkelig vegbelysning. Hvis løsning med X-kryss velges og trykknapp for fotgjengere blir ønskelig, vil det være mest aktuelt å lysregulere hele krysset. Skoleveg til Steindal barneskole og Hoeggen ungdomsskole vil foregå ved kryssing av Blaklivegen enten i undergang ved Steinan eller over gangfeltet i T-krysset, og videre langs fortau eller turstier frem til skolene. Adkomst til Utleira barneskole vil skje langs Blaklivegen på øst-/ sørsiden og deretter trolig via fortau eller interne veger før planløs kryssing over Utleirvegen.

Trafikkanalyse Blaklieggen -19 5. OPPSUMMERING Området på Blaklieggen skal tilrettelegges for utbygging av rekkehus og leiligheter i lav- og høyblokker. Planforslaget legger til rette for utbygging av 234 boenheter. Turproduksjonen for planområdet er beregnet til 900 envegs bilturer per døgn. I henhold til Trondheim kommunes parkeringsnorm skal det etableres 330 parkeringsplasser for bil og 550 for sykkel. Det er god tilgjengelighet til kollektivtrafikk i området. Adkomsten til bussholdeplassene skjer via fortau og gang- og sykkelveger. Det er planskilte kryssinger med Blaklivegen/ Steinanvegen ved undergangen på Steinaunet og mot Risvollan senter. Det er gangfelt i Blaklivegen der adkomstvegen for planområdet er planlagt. Helse- og velferdssenter (HVF) er under planlegging på området sør for planområdet. HVF, trafostasjon og parkering for utfart i marka får trolig adkomst via samme veg som planområdet, og det er gjort noen antakelser med tanke på trafikkmengder for disse funksjonene. Adkomst til planområdet er lik i alternativ 1 og alternativ 2, men kryssløsningene er ikke endelig avklart. Forslagsstiller har foreslått en løsning med at adkomstveg kobles til eksisterende T-kryss Blaklivegen/ Blaklihøgda, slik at dette blir et X-kryss (alternativ 1). I tillegg er det sett på muligheten med to forskjøvne T-kryss i Blaklivegen ved at ny adkomstveg påkobles samme sted som i alternativ 1, mens påkobling til Blaklihøgda flyttes ca. 40 m lengre nord. Uavhengig av hvilket alternativ som velges, skal krav til trafikksikkerhet og krav til påkobling mot offentlig veg ivaretas, herunder sikt og stigning. Det er ikke foretatt kapasitetsberegninger, men ingen av alternativene antas å medføre særlig kødannelse langs Blaklivegen, men noe kø på sidevegene må påregnes. Alternativ 1: Adkomst skjer ved at dagens T-kryss Blaklivegen/ Blaklihøgda ombygges til X-kryss, der ny arm blir adkomstveg til planområdet. Ulempen er at X-kryss har flere konfliktpunkter, noe som gir større risiko for trafikkulykker. Trygg skoleveg ivaretas ved gjennomføring av tiltak. Nødvendige tiltak: Sikring av sikt i kryss. Etablering av tilbud til gående og syklende langs adkomstvegen. Opphøyd gangfelt i Blaklivegen med tilstrekkelig belysning. Alternativ 2: Adkomst fra planområdet skjer på samme sted som i alternativ 1. Påkobling for Blaklihøgda flyttes ca. 40 m nordover i Blaklivegen. Generelt er to forskjøvne T-kryss anbefalt fremfor X-kryss pga. færre konfliktpunkter. Det forutsetter tilstrekkelig avstand mellom T-kryssene, anbefalt minste avstand er 40 m. I skissert løsning oppnås akkurat minstekravet, men økt avstand utover dette kan være utfordrende å oppnå pga. stigningsforhold i sidevegen. Trygg skoleveg ivaretas ved gjennomføring av tiltak. Nødvendige tiltak: Flytting av eksisterende veg, herunder behov for utvidelse av planområde eller egen regulering. Siktrydding i kryss. Etablering av tilbud til gående og syklende langs adkomstvegen. Opphøyd gangfelt i Blaklivegen med tilstrekkelig belysning. Vurdering: Begge alternativene vurderes som gode løsninger forutsatt at nødvendige tiltak gjennomføres.

Trafikkanalyse Blaklieggen -20 6. REFERANSER NVDB (Norsk vegdatabank) 2016, hentet ut januar 2016 Prosam, 2006, rapport 137 «Turproduksjon for boliger i Oslo og Akershus» Statens vegvesen, håndbøker: HB V713 - Trafikkberegninger HB V127 - Gangfeltkriterier Trondheim kommune 1) Krav til parkering veileder, vedlegg 15 til kommuneplanens arealdel 2012 2024 2) Skolevegrapport 2012, vedlegg 1 i Trafikksikkerhetsplan for Trondheim kommune 2012 2016 3) Situasjonskart og planinfo fra kommunens planregister, hentet ut i desember 2015 4) Mulighetsstudie for helse- og velferdssenter på Blakli, 2015 Voll Arkitekter AS, situasjonsplan for planområdet 2016 og bilde fra landskapsanalyse Faveo, 2012, «Detaljplan med KU for Risvollan senterområde forslag til planprogram»