'i FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 29. november 956 Nr. 48 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektøre.ns kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 20.00, eers kr. 26.00 pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti FiskeridirektØrens kontor.,.fiskets Gang"s teefon 30 300. Postgiro nr. 69 8. Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 24. november 956 Det var overveiende gode værforhod i Nord~Norge, men værhindring for bankfisket for Møre og Romsda. Feitsid~ og småsidfisket var godt i hee Nord~Norge med særig gode fangster i Finnmark. Levanger fort~ satte det gode brisingfisket, mens det på Vestandet bare be tatt ubetydeige fangster av brising. Fisket i Finnmark var bra på bankene. Ti tross for det dårige været be det også brakt i and bra fangster i Møre og Romsda. Det var særig gode fangster av hyse, som hoder en fin kvaitet. Sogn og Fjordane hadde et stort parti pigghå. Fet- og småsidfisket: Det foregikk et utnerket sitdefiske over hee Nord-Norge. Ukefangsten be 96 525 h smnneniknet med 6 835 h i foregående uke. Det største fiske var i Finnnark hvor ukefangsten utgjorde 42 880 h. Av dette hadde Laksefjord 2 380 h, Repparfjord 4 00 h, Ata 620 h, Nordfjord i Sørøy 800 h, Snefjord 4600 h, Bergsfjord 080 h, Bergsund 200 h og Kobbefjord 700 h. 'Trom.s hadde en ukefangst på 20 275 h hvorav Lyngen 335 h, Dåfjord 4400 h, Usfjord 760 h, Kasøyfjord 00 h, Ersfjord 00 h, Grøtsund 2300 h, Kafjord 50 h, Nordreisa 520 h, RØdsand i Senja 20 h, Nordfjord i Senja 00 h, Byfjord i Senja 220 h, Torsken 00 h, Sifjord 700 h, Kvernsund 280 h, Karsfjord 50 h, Krogfjord '740 h, Lavangen 800 h og Sør-Lavangen 0 h. I Nordand var fisket best i Saten og på Hegeand hvor det tisammen be tatt 32 200 h. Dess uteu be det tatt 000 h i Raftsundet og 80 h i Vesteråen. På strekningen Buhohnsråsa-Stad var ukefang~ sten ca. 5 700 h. Av dette be on ag O 000 h tatt på Nordnøre og resten i Trøndeag. Småsid~ fangsten utgjorde 4 775 h og feitsidfangsten 878 h. Av snåsid be 50 h evert ti sating, 636 h ti hennet,ikk, 7740 h ti fabrikk, 557 h ti agn og 67 h ti fersk bruk innenands. Av feitsid be 50 h evert ti sating, 66 h ti fabrizk og 662 h ti agn. Sør for Stad var sidefisket ubetydeig. På kysten meon Stad og Bergen be det tatt 24 h nussa. Brisingfisket: Det foregikk fortsatt et godt brisingfiske ved Levanger. Ukekvantunet er oppgitt ti 7 4-00 skjepper, nen av dette var ca. 5000 skjepper tatt i foregående uke. Ti hennet.ikk be evert 7 065 skjepper og ti oppnaing 335 skjepper. Tisanmen er fangsten av brising i dette onuådet kmnmet opp i 65 45 skjepper. På Vestandet be det tatt 300 skj. i Sogn. På Øst- 637
Nr. 48, 29. novem Ier 956 andet be det ved Risør og Kragerø tatt 200 skj. not brising. N otfanget briseng på Vestandet og i Osofjorden utgjør nå tisannen 60 430 skj. \!Iec trå be det i uken ved Torbjørnskjær og Færder tatt 2700 skj. Av tråfanget vare er eet i at oppfisket 45 854 &kj., og den satnede bris~ingfangsten hitti i år utgjør 27 429 skjepper. Fishet i Finnmark: 'Det var stort sett bra vær og bra fangste! på bankene tned toppfangster på 40 000 kg. Fangsten i uken kmn opp i 3478 tonn ot 4078 tonn i foregående uke. Av fangsten var 26 tonn torsk, 934 tonn hys.e, 230 tonn sei, 9 tonn brosme, 3 tonn kveite, 5 tonn fyndre, 27 tonn steinbit, 28 tonn uer og 7 tonn båkveite. Detakingen utgjør for tiden 56 båter ed 49 nann. ''0/S: For kystkonuuunene i Trons fyke bir det nedt 0 en ukefangst på 376 tonn satn.tneniknet ned 489 tonn.i foregående uke. Av fangsten var 96 tonn torsk, 4 tonn sei, 22 tonn brosne, 67 tonn hyse, 4 tonn kveite, tonn båkveite og 56 tonn uer. Dessuten var det en de reker. Vesteråen: For Bø bir det nedt on o arnfiske på Yttereo a a u bb ' tnen devis ugunstig vær. Andenes tneder 0 en ukefangst på 3:0 tonn sei. Av dette be 60 tonn iset og 80 tonn hengt. Seirognpartiet utgjorde 25 h smn be iset. For tiden er det for Andenes i drift 33 seigarnbåter. Levendr:fish: rtiførscne a y evende torsk fra Leyencefiskao ets u distrikt ti Trondhein var 5 tonn, ti Bergen i6,5 tonn og bi Oso og andre byer på Østandet 35 tonn. Bergen be dessuten tiført 8 tonn evende pae fra Sogn og Fjordane og 2,5 tonn evende torsk og 0 tonn evende pae fra Hordaand. MØre og Romsda: Det var nange båter ute og fisket, nen de feste kom ikke enger enn ti Botnane og nåtte snu på grunn av kuing. Ukefangsten inkusive skadyr var 486,6 tonn. Av kvantu.net var 3.. 6 tonn torsk, 56,4 tonn sei, 50,L tonn ange, 57,4 tonn brosme og 3,4 tonn hyse. Sog n og Fjorda ne: Ukefangsten var 33,3 tonn hvorav 20,2 tonn pigghå, 9,4 tonn hyse,,6 tonn brostne, 0,5 tonn ange, 0,5 tonn fyndre og, tonn torsk. Horda and: Utenmn evendefisken var ukefangsten tonn tors k, 2 tonn yr og sei, 5 tonn ange og brosne, 5 tonn hyse og 20 tonn pigghå. Rogaand: Ukefangsten var 20 tonn fisk. ShageTahkysten: Uteno skadyr be det i uken brakt i and 4: tonn sid og 20 tonn annen fisk. Osofjorden: Fjordfisk S/L necer 0 en ukefangst på 23 tonn sid og 3,8 tonn annen fisk. Håbran n: Håbrannbåtene igger værfaste på Shetand og det er ikke nedt fangster i uken. Skadyr: Rekekvantumet :for Osofjorden var 2,6 tonn kokte reker og 4,0 tonn rå reker. Skagerakkysten hadde O tonn kokte og 5 tonn rå reker, Rogaand 5 tonn kokte og 2 tonn rå reker, VIøre og Rotnsda 3,4 tonn reker og Troms 4, tonn reker. Av kvantutnet for Trmns be 0,3 tonn evert ti frysing og 3,8 tonn ti hermetikk. Osofjorden hadde 7 tonn humtner, VåØy 0,5 tonn nnmer og Møre og Rmnsda 27,5 tonn krabbe og 2,7 tonn hunner. \iiakre: Iføge oppgaver fra N opges VIakreag utgjorde agets mnsetning i siste sesong 2 666,9 tonn nakre og pir og ca. 3 000 skjepper gyt og snå~nakre ti en førs-tehåndsverdi av tisanmen kr. 7 685 25. De tisvarende ta for foregående sesong var 0 786 tonn nakre og pir og 32 59 skj. gyt ti en førstehåndsverdi av i at kr. 7 445 993. Summary. The wea~het was nosty good in N orthern Norway. The f~shzng for f~t and sma herring yieded heavy andzngs wzth Fznnrnark as the best district. Here the andings duting the week. amounted to 638
Nr. 48, 29. november 956 42 880 hectoitres. The andings in Troms wcre 20 275 hectoitres and in Nordand 33 380 hectoitres. Northern Norway had a tota of 96 525 hectoitres as compæred with 6 835 hectoitres in the jjreceding week. Groundfish andings in Finnmark totaed 347 8 tons against 407 8 tons the week befare. The andings incuded 26 tons cod) 934 tons haddock) 230 tons saithe) 27 tons catfish and 7 tons Greenanc haibut. Tr0ns hacandings amounting to 376 tons of which 96 tons cod) 67 tons haddock and 56 tons redfish. N orway)s JI.!Iackere Association rejjorts a tota sae of mackere this season mnounting to 2 666)9 to ns nackere and 3000 hectoitres sma mackere with a vaue to the fishennen of 7 685 25 kroner. The sjjrat fishing in TrØndeag continues. The tota andings of sjjrat now amounts to 54 286 hectoitres. The deejj sea fisheries from jjorts in Møre and KRISTIANSUND N Teegramadresse: THOVER Sentrabord 2490 SALTFISK KLIPPFISK ROGN SILD Rom.sda were to a arge extent hamjjered by bad weather. Landings of haddock were_, howevet good. Tota andings incuding crustaceans amounted to 486)8 tons. N~ itteratur i Fiskeridi? ektoratets bibiotek. Seæg, Johs.: Internationa agreement for the protection of fish stocks. (Nord- og sør-norsk næringsiv 9!55j56, 65-69). - The Norwegian fisheries. (Nord- og sør-norsk næringsiv 955j56, 85-93). - The organisation of the fisheries administration in Norway. The Scandinavian Fishery Conferences. (Nord- og sør-norsk næringsiv 955j!56, 75-79). - Tråfisket i de nordige farvann og de probemer som dette fiske medfører. (Nord- og sø:-norsk næringsiv 95!5j56, 289-293). Sverdrup, Hartvig: Vår fiskerinæring i etterkrigstiden. Foredrag på årsmøtet i Studieseskapet for nord-norsk næringsiv i Honningsvåg 2.-24. juni 956. [Med referat av inneggene etter foredraget]. (Skrift nr. 8, s. 45-74. Studieseskapet for nord-norsk næringsiv). Tangen, Anders: Fishermen's organisati::ms and cooperatives in Norway. (Canadian fishennan 956, no. 7, 6-20). Trzesinski, P. & T. Zachorowski: Effect of ice with sodium nitrite on the storage of cod. [Po.text, Eng. summ.]. (Prace Morsk.inst.ryback. w. Gdyni vo. 8, 9!56, 375-386). Uvik, Aage: Dypvannsfiske med eektrisk ys og svære eektriske pumper. Gimt fra fisket i det Kaspiske hav. (Fiskeribadet for Nord-Norge 9!56, nr. 24, s. 3). Die Verwertung der FischabHie nach System Schotterhose & Co. Wesermiinde. 37 s., i. \Vuff, A.: Uber das Eingeweidefett («Ister») des Herings. (Journa du Consei vo. 2. 7-74). Young, O. C.: Some factors affecting the shef ife of frozen fish. (Trade news vo. 9, 956, no., 9-2). Abonner på "Fiskets Gang"~ MODERNE KJØLEANLEGG N. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF. 3307 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 639
66 Nr. 48, 29. november 956 Fetsid- og småsidfisket /-24/ 956. -------------------~--------------------------------------------~----------------~-------------------- Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid j Småsid Fetsid j Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h' h h h h h h Fersk eksport........ - - 3 77 534 3 950 Satet.............. 8 488 59 6 2 87 4 255 5 657 Hermetikk.......... 7 5 826 4 882 6 526 2 056 33 877 3 308. 7 993 7 055 0 229 Fabrikksid.......... 278 342 872 643 983 65 279 3 67 27 67 858 832 535 768 Agn................ 6 06 5 256 99 943 2 888 4 663 _F_e_rs_k in_n_e_n a n_d_s._ _ _ 2_2_2_0 8 5_4_2 3_6 5760 I_a,t~~.-3._8 _o6_4_~_355 48 773 58 232 40_s """"_2_0_5_3_6-":-- _7 8 855 20 667 2_4_5_8 _3_4_0 8 2484 805 7 2_8_2 I at pr. 26/ 955 36 37 50 572 28 909 4 050 6 703 226 37 426 749 84 939 ) Lodde ti fabrikk 68029 ti agn 933 h. andbrakt fisk i Troms i tiden. januar- 24. november 956 Det hoandske sidefiske. 2_20--"-_0_3_2 ~.-8 --~59 ~6- Utandet. I uken som endte O. november be det i hoandske havner iandbrakt 23 727 tnr. satsid mot 29 77 tnr. i motsvarende uke i fjor. Siden sesongens begynnese har det vært innbrakt 249 544 tnr. matjessid, 42 737 tnr. fusid, 253 988 tnr. rundsatet og 27 89 tnr. tomsid - tisammen 674 088 tnr. mot 760 807 tnr. i fjor. Det oppgis å være eksportert 236 467 tnr. mot 259 829 tnr. i fjor. Dansk fiske i oktober måned. IfØge novemberutgaven av «Fiskeribadet» be det i danske havner i oktober måned iandbrakt 29 000 tonn fisk og skadyr, hvorav 500 tonn be evert av svenske fartøyer. Fangsten var omtrent av samme størrese som i oktober i fjor, men den var 24 000 tonn mindre enn i september i år. Eksporten av fisk og skadyr utgjorde 5700 tonn mot 7300 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar -- 24. november 956. Fiskesort Mengde... Anvendt ti Ising og Sa- ~engfrysing ting mg!herme tikk tonn tonn tonn tonn tonn Torsk 89 309 494 25 773 49 342 Hyse... 27 202 7 403 68 970 Sei... 4 593 900 707 0 986 Brosme... 689 689 Kveite... 649 649 Båkveite 89 89 Fyndre 324 324 Uer 2 032 2 032 --!--! Steinbit.. 270 270 I at 37 257 38 96 28 098 7087 I at pr. 26/-55 26 39 ) 45 370 24 034 56 629 06 2 Lever 95 644 h. Utvunnet damptran: 4 76 h. Rogn 8334 h, hvorav 488 iset, 3345 satet. )Rotskjær 829 tonn. Fiskesort Mengde Ising og Sa- Anvendt ti!henging Herfrysing ting metikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 8 443 97 6 376 870 - Annen torsk 4 834 7 735 2 388 - Sei... 5 709 07 2 4 578 3 Brosme... 862-86 - Hyse... 288 200-76 2 Kveite... 78 78 - - - Båkveite.. 25 25 - - - Fyndre.. 27 27 - -- - Uer.... 545 54 4 - - Steinbit.. 282 282 - - - Lange... 2 2 -- - - Annen... 8 8 - - - Reker... 389 5 - - 274 I at 22 602 i 6 403 737 8 773 289 I at pr. -~-----:----':--- 26/-55 22 447 7 896 7 988 6 32 242 Tran 3270 h, Rogn 356 h, hvorav 53 h satet, 2363 iset. tonn i oktober i fjor - direkte everinger i engeske havner ikke medregnet. Av musinger be det eksportert ca. 600 tonn mot 900 tonn i fjor samme måned. Fangsten av fatfisk - rødspette, skrubbe og sandfyndre - utgjorde i at 3200 tonn, hvorav 2300 tonn rødspette, som er 600 tonn mindre enn i september måned. Sammenignet med oktober i fjor er eer ingen vesentig forskje. Av rødspetten be 700 tonn tatt i NordsjØen. Torskefisket utbrakte 2500 tonn eer 500 tonn mer enn i oktober i fjor. Av fangsten be 800 tonn tatt på Bethavet. Nordsjøen og Kattegat ga 400 tonn hver og den vestige og Østige Østersjø henhodsvis 25 og 700 tonn. Sidefisket ga 5 500 tonn eer det samme som oktober i fjor. I forhod ti september i år var eer en nedgang på 9 000 tonn. I Nordsjøen be det fisket 9500 tonn. Tråfisket i Skagerak og Kattegat ga 3800 tonn. Det meste av sidefangsten be benyttet ti me og oje. Av brising be iancbrakt 2800 tonn, hvoxav 2200 tonn be tatt i Skagerak og Kattegat. 640
Nr. 48, 29. november 956 Av å be det fisket 800 tonn -- 300 tonn mindre enn i oktober i fjor. Laksefisket i Østersjøen be drevet i området ved Gotand og enger Østover og be utøvet des med aksegan. og des med driv iner. Utbyttet på 90 000 kg betegnes som tifredsstiende. Håbrannfisket i Nordsjøen og Skagerak ga 50 tonn mot 85 tonn i oktober i fjor, og størjefisket på de samme fet 70 tonn mot 260 tonn i fjor. Den samede fangst av skadyr be 25 tonn, hvorav 95 tonn dypvannshununer. Bieggese av den engesk-isandske fiskeritvist. The Fishing News utgave for 6. november innehoder føgende herom: Bieggese av den engesk-isandske fiskeritvist er bitt oppnådd på grunnag av ordninger stiet i forsag av den frittstående gruppe som be dannet av OEEC under ederskap av M. Bauer. Organisasjonens råd be onsdag underrettet om at en avtae om gjenopptakesen på ordnet måte av iandbringese av fisk av isandsk fangstopprinnese i United Kingdom er bitt undertegnet av representanter for fiskerinæringene i de to and og vie tre i kraft den 5. november 956. Rådet merket seg også meddeeser fra de isandske og britiske deegerte som omhandet andre sider av ordningen, nemig fiskerigrenser og adgang for fiskefartøyer ti å komme innenfor grensene. East Angia-fisket. Resutatene av dette fiske har fortsatt vært skuffende. Av den skotske fåte på 45 drivere var det i begynnesen av uken ti 7. november bare 96 tibake, derav 3 i Lowestoft, oppyses det i «The Fishing News» den 6. november. Yarmouth hadde i uken ti 0. november samet ukefangst på 5040 crans, som be sogt for [. 32 04. M G N sikrer kontakten J ericho er en bærbar eektrisk megafon, som drives av fire fate ommeyktbatterier, uten ytre tibehør eer øse edninger. Den er ett å håndtere og kan benyttes over at hvor man ønsker forsterket tae. Eneforhander for Norge: NORSK MARCONIKOMPANI A.S OSLO BERGEN «Musikk ti arbeidet». - «RHODIA»-gut ti fisket. Oppegg: Pastic-spoer - Bunter - Store sneer. 64
Nr. 48, 29. november 956 Meding fra Fiskeridirektoxatets driftsøkonomiske undersøkeser. SMÅTRÅLERNES LØNNSOMHET 955 Ved sekretær A. Hom. ViTksomhetens omfang. Smn nevnt i forrige J.neding om småtråerne («Fiskets Gang}) nr. 46) var det utstedt i at 522 tråkonsesjoner ved utgangen av 955, hvorav bare en de be nyttet i øpet av året. I at kan en regne med at om ag 70 småtråere har vært i virksomhet i 955, - d. v. s. o;m ag 20 farkoster fere enn året før, og om ag 60 fere enn i 953. Av tabe I går det fram at småtråernes fangst- Tab.. Små tråernes ande i vårtorskefisket i Finnmark 953-55. 953... 954... 955... Småtråernes fangst Tota Vårfisket Vårfisket i Finnmark Tråer Tota nes ande 000 mi. 000,V.f.ipst. OQO pst. tonn kroner tonn av tota tonn () (2) (3) (4) (5) (6) 3.8 7.5 0.8 78 57.0 9 3.6 7.6 9.5 70 35.0 27 25. 5.5 5. 60 60.0 25 kvantum be on ag fordobet i sanme periode, - fra 3,8 tusen tonn i 953 ti om ag 25, tusen tonn i 955. Verdien gikk opp ti over det dobe, fra 7,5 mi. kroner i 953 ti 5,5 mi. kroner i 955. Vårfisket i Finnmark spier frameis avgjørende roe for fisket med småtråere. Såedes var hee 5, tusen tonn tatt under vårfisket i Finnmark, - eer om ag 60 pst. av tråernes,totae ånfangst. En ser for øvrig av tabe, ko. 4, at denne andeen har gått ned fra år ti år. Dette betyr ikke at dette fiske avtar etter hvert, nen at fisket på andre fet (Barentshavet, Bjørnøya og Møre) ~og ti andre tider titar sterkere. Tabe I gir også oppysning om hviken roe småtråerne spier under vårfisket i Finnnark, sanneniknet med andre bruks arter. I 95 3 be om ag 5 av den totae fangstmengden under vårfisket i Finnmark tatt av småtråerne, - i 954 og 955 Økte denne andeen ti om ag ~i. Det kan også i denne sammenheng bemerkes at det ser ut ti at småtråerne under vårfisket fanger reativt tnindre Tabe 2 a. Driftsresutater for tråfiske Finnmark. Gj.snitt pr. farkost 953-955. Vårfisket Høstfisket Gr. I (under 75 fot) Gr. I (75-0 fot) Gr. I 953 954 955 953 954 Gr. I 955 955 955. Driftsinntekter i at... kr. 85 98 29 0 78 704 82 07 43 604 5 435 26 050 35 540 Herav tifat: 2. Arbeidet (mannskap)... )) 38 852 708 35 947 33 289 9 50 54768 770 6 60 3. Rederiet... )) 47 29 7 393 42 757 48 88 24454 60 667 4280 8 930 4. Rederiets sesongkostnader... (( 584 6 966 0 079 3 922 0 957 3 927 4 562 7 329 Herav: a. Drivstoffer................... >> 643 5 95 6426 7 346 7 700 9 333 3 858 6 208 b. Is og embaasj e.............. >> 450 69 34 3 555 78 8 - c. Leid arbeidshjep... >> 4 72 348 3 287 5420 767 3 870 302 906 d Diverse uspesifisert............ << 279 254 232 25 935 546 224 25 5. Differanse 3-;-4... )) 6. Mannskapet: 35 545 0 427 32 678 34896 3 497 46 740 9 78 60 a. Arbeidsinntekt pr. mann... >> 5 396 620 4 89 4 0 2 229 5 992 488 780 b. Arbeidsinntekt pr. mann pr. uke. >> 606 202 500 436 246 569 259 254 7. Annta mann på farkosten... 7,2 7, 7,5 8,3 8,6 9,J 7,9 9,3 8. Driftstid, ant. uker... 8,9 7,9 9,9 9,2 9,0 0, 6,0 6,7 9. Farkoststørrese, fot.. '' '... 67 66 64 9 90 89 64 84 Farkoststørrese br. tonn... - 57 55-09 60 05 Motor HK... - - 8 - - 23 47 72 Anta farkoster med i undersøkesen 39 3 3 2 6 642
Nr. 48, 29. november 956 kvanta torsk, og rrer av de andre fiskesortene, enn de øvrige bruksartene, garn, ine, juksa og not. Tinærmesesvis utgjorde torskekvantum 75, 60 og 80 P"t. av totafangsten under vårfisket i h.h.v. 953, 954 og 955 for ae redskapskasser under ett, mens tisvarende ta for småtråerne aene i sa.nme år var 50, 40 og 60 pst. Da en nedenfor, i tiegg ti driftsresutatene for småtråerne under vårfisket i Finnmark, også ska gi driftsresutater for høstfisket i Finnmark, ska en nevne itt mn den betydning denne virksomhet har: Som nevnt foran, utgjorde vårfiskets ande av sinåtråernes totae fangstkvanttun hee 60 pst. Det samme var tifee ned verdien. Av de resterende 40 pst. kan om ag de 20 pst. henføres ti fisket i Barentshavet, nens de siste 20 pst. fordete seg noenunde jevnt på fiske utenfor VIørekysten, ved Bjørnøya samt på høstfiske på Finnnarkskysten. Av dette går det fram at høstfisket i Finnmark ikke utgjorde noen stor de av det totae tråfisket. Nå drives inidertid fiske med snåtrå ikke så intenst om høsten som tidigere på året. Regnet i forhod ti det tråfisket som be drevet om høsten i 955, utgjorde høsttråingen i Finnmark derfor en nokså stor de ikeve, - nænnere 40 pst. regnet etter fangstverdien. Driftsresutatet' fo-r tråfisket i Finnmark. I tabe 2 a er gjengitt driftsresutater for tråfiske på Finnmarkskysten med tråere under 0 fot, men over 50 br.tonn, i størrese. Bare en de av de 60 undersøkesesfarkostene har drevet tråing både vår og høst. Under bearbeidingen av det statistiske materiae har en derfor behandet vårfisket for seg, og høstfisket for seg. Skiet er her det naturige opphod i fisket i tida jui-august. For øvrig er tanateriaet spittet opp i to grupper, etter far- kostens størrese. Grensen er her satt ved 7 5 fot~ I tabeen er tatt ned resutatene også for årene 953 og 954 for sammenikningens skyd. En ser at vårfisket i 955 ga et godt resutat for små trå~ erne. For de minste farkos.tenes vedkommende å driftsinntektene gjennomgående på \sam_me nivå som i 953, og for de større farkostenes vedkommende å driftsinntekten enda en de over 953- resutatet. Driftsåret 954 var et meget dårig år for småtråerne, hviket for en vesentig de hang sanmen ned det feisåtte vårtorskefisket i Finnmark det året. Sammenhoder en inntek,tene og sesongkostnad~ ene i de tre årene, finner en bare en svak samvariasjon neom de to størresene. Stort sett var det bare posten «eid arbeidshjep» som varierte noen~ unde i takt med driftsinntektene. Denne pos.ten omfattet betating ti søye-arbeid og ossing, og det er naturig at den varierte noenunde proporsjo.; nat med fangstmengden. Hovedposten bant sesong: kostnadene, drivstoffer, viste derimot iten skinad fra år ti år. Den utgjorde derfor hee 8 pst. av driftsinntekten i det dårige fangståret 954, mot bare 7-9 pst. i de gode årene 953 og 955. Dersom en ikke betrakter vederaget ti arbeidet (mannskapsinntektene) smn kostnad, vi de totae kostnadene for rederiet gjennomgående være forhodsvis konstante, enten fangstmengden er stor eer iten. Som nevnt var sesongkostnadene nær konstante, og det samme vi i enda sterkere grad gjede kostnadene assuranse, vedikehod og avskrivning på farkosten (i det etterf~igende kat «årskostnader»). Rederiet kan regne med å behode om ag 50-60 pst. av bruttoinntekten, den øvrige deen går ti mannskapet. For rederen bir spørsmået derfor i første mngang å drive fangstmengden opp ti. et Tabe 2 b. Driftsresutater for tråjiske i Finnmark Gj.snitt pr. farkost 953-955. Vårfisket Høstfisket Gr. I (under 75 fot) Gr. II (75-0 fot) Gr. I Gr. II 953 954 955 953 954 955 955 955 -. Rederiets ande av driftsinntektene.. kr. 47 00 7 400 42 800 48 800 24500 60 700 4 300 8 900 2. Sesongkostnader................. >> I 600 7 000 0 00 3 900 I 000 3 900 4600 7 300. 3. Redskapskostnader... >> 0 000 O 000 I 000 0 000' 0 000 4000 6 000 8 000 4. Ande av årskostnader... >> 6 300 6 300 9 500 7 000 7 000 20 000 6 300 3 300 i Herav: Assuranse på farkost... >> 200 200 400 3 500 3 500 2 800 000 800 Vedikehod på farkost............ >> 2 400 2 400 3 500 6 500 6 500 7 000 2 300' 4700 Avskrivning på farkost............ >> 2 700 2 700 4600. 7 000 7 000 0 200 3 000 '6800 5. Rederiets driftsoverskott.......... >> 9 200 --;--5 900 2 200 7 900 73 500 2 800 --;--2 600 --;--900 Tråsesongens ande av årskostnadene % 25 25 30 30 30 30,20 ' ' 20' --------------------------------------------- : 643:
Nr. 48, 29. november 956 nivå, hvor 50-60 pst. av driftsinntektene dekker SJesongkostnadene - (herunder redskapskostnadene) samt tråsesongens ande av årskostnadene. Kan fangstmengden ytterigere økes, bir 50-60 pst. av tiveksten i fangstverdien rederiets driftsoverskott. Som en ska se nedenfor i tabe 2 b der beregning over årskostnadene og redskapskostnadene er gjengitt, hadde snå-tråerne på vårfisket i Finnmark gjennomgående 25 000-30 000 kroner i totae kostnader. For de større tråerne å tisvarende størrese på mn ag 40 000-50 000 kroner. Skue djsse beøp dekkes av rederiparten, åtte det fiskes for 0 ag 40-55 000 kroner for de minste tråerne og for 0 ag 65-80 000 kroner for de største tråerne i perioden 953-955. Beregningen over tråernes årskostnader, - vedikehod, assuranse og avskrivning på farkostene, - s4t redskapskostnadene er gjengitt i tabe 2 b. Det vi si, det er den ande av disse kostnader smn en har henregnet ti tråfisket henhodsvis om våren og mn høsten, s0 er gjengitt her. Som fordeingsnøkke har en brukt. driftstiden på tråfiske 0 våren og om høsten i forhod ti farkostenes totae virksomhet i hee året. Prosenten er gjengitt nederst i tabe 2 b. Det går fram av tabeen at redt;kapskostnadene for begge farkostgrupper å høyere i 955 enn i de to foregående år. Særig var skinaden s.tor for gruppe II's vedkommende. Imidertid kan disse avvik heer tas som uttrykk for unøyaktigheter ved beregningene i de to første år, enn sotn uttrykk for de reee endringer i redskapskostnadene som har funnet sted i denne tida. I 955 var beregningsgrunnaget for redskapskostnadene meget bedre enn årene før. At redskapskostnadene i virkeigheten steg fra år ti år i perioden 953-955, kan en gå ut fra som sikkert. Inidertid kjenner en ikke ti hvor mye denne prisstigning kan utgjøi~e, og en har derfor behodt de ta som tidigere har vært oppgitt for redskapskostnadene i 953 og 954. Da en stor de av småtråerne er beånt i Statens Fiskarbank, og smn sådan er piktig å sende inn regnskap for hee årets virksomhet, har en hatt et bra grunnag for å beregne årskostnadene, og den ande av disse sorr tnå beas.tes tråsesongen. I at hadde en fustendige årsregnskaper for 7 av de 39 snåtråerne i gr. I og for 8 av de 2 tråerne i gr. IL For b~gge farkostgruppers vedkommende be 30 pst. av årskostnadene - assuranse, vedikehod og avskrivning på farkostene, - beastet tråfisket om våren i 955. Etter dette kom de totae driftskostnader, d. V. S. SU av sesongkostnader, redskaps- kostnader sant årskostnader, ti å utgjøre on ag 40 pst. av driftsinntektene for begge farkos.tgrupper i 955. Rederiets driftsoverskott beøp seg ti 0 ag 2 000 kroner så ve for de mindre som de større tråerne. Dette vi igjen si at forrentningsprosenten å høyesj på de minste tråerne (gr. I). Det kan en si uten å kjenne ti nøyaktig hvor store kapitainvesteringer de to farkostgrupper representerte, idet en må forutsette at de var s.tørst på de største farkostene (gt. I). Det smnne forhodet gjorde seg gjedende både i 953 og i 954. Et forrentningsbeøp på 0 ag 2 000 kroner sies å være meget bra, særig for farkostene i gr. I. Ti saenikning kan nevnes at forrentningsbeøpene for fiskefarkosters totae virksonhet i driftsåret 954 be beregnet ti 2 000 kroner for farkoster i størresen 50-75 fot, og om ag 26 000 kroner for far(joster i størresen 75-0 fot (se artikkeen «Fiskefarkosters. årsdrift» - «Fiskets Gang» nr. 37 d.å.). Arbeidsinntekten pr. ann i tråsesongen våren 955 å på.om ag 4 800 kroner for tråerne i gr. I og 0 ag 6 000 kroner for tråerne i gruppe I. Arbeidsinntekten er definert som sumen av otter, ekstraotter og faste hyrer utbetat ti tannskapet, dividert på anta mann. Denne størrese igger vanigvis itt høyere enn den vanige fiskerott, særig på de større farkostene der faste hyrer og ekstraotter er av noen betydning. Ti sammenikning kan nevnes at arbeidsinntekten pr. ann på vintersidsnurpere unde 00 fots størrese i 955 var om ag 4 200 kroner, og i 954 om ag 5 600 kroner. Driftstiden var temeig nær den samme på de to fiskeriet. Ved utregning av arbeidsinntekten pr. nann pr. uke, har en nyttet den driftstid som er opp~itt i punkt 8 i tabe 2 a. Dette er tida fra begynnesen av første tråtur ti sutten av siste tråtur ved sa- enhengende drift. Reisetiden ti og fra fetet er tatt ned, men ikke nødvendig tid under and for utrustning og avsutning av fisket. Som nevnt tidigere hadde en de av småtråerne drevet fiske i Finnmark også 0 høsten. Resutatene fra dette fiske er gjengitt engst ti høyre i tabeene 2 a og 2 b. Høstfisket ga dårig ønns0het for de som detok. I Øpet av 6-7 ukers fangst be inntektene bare 26 000 kroner i gjennomsnitt for de minste tråerne og om ag 35 500 kroner for de største. Dette svarte ti fangstinntekter pr. uke på h.h.v. 4 340 kroner og 5 300 kroner, eer 0 ag havparten av det so be oppnådd på vårfisket. Rederiets totae drifts- 644
Nr. 48, 29. november 956 kostnader å naturigvis på grunn av den kortere driftstid angt avere enn på vårfisket. Likeve koi de ti å utgjøre så meget som 65 pst. av driftsinntektene på farkostene i gr. I og hee 80 pst. på farkostene i gr. I. Sesongen ga da også driftsunderskott ti rederiet på otn ag 3 000 kroner for de mindre, og on ag O 000 kroner for de større tråerne. Tråfisket i Finnmavk om høsten ser atså ikke ut ti å være noen ønnsom virksomhet sett i forhod ti vårfisket, enten en nå ser det fra mannskapets eer rederens synsvinke. Som det går fram av tabe 2 a å arbeidsinntekten pr. ntann pr. uke på høstfisket på bare om ag det have av hva den var på vårfisket. Vfen dersmi en ikke trekker sammenikninger rned tråfiske on våren, men heer med andre fiskerier som drives on høsten, er det tnuig at tråfisket om høsten ikke stier seg så ugunstig som en først kan få inntrykk av. Dette gjeder i ae fa når en ser på mannskapets inntekter. Og dersom rederen ikke kan nytte båt og bruk i annen, mer ønnsom virksomhet på denne tid av året, vi han i ae fa ved tråfisket få dekket samtige variabe kostnader samt en de av de faste kostnader. Dette kan betraktes sont en forde. Før en går over ti å se itt på driftsresutatene for en het annen type tråere, - nemig tråere i størresen 240-290 br.tonn, - ska en gjøre merksam på føgende forhod: Når det i det foregående har vært snakket om srnå tråere (gr. I) og store tråere (gr. I) har det hee tiden vært referert ti farkoster innenfor størresen 50 br.tonn (nedre grense) og 0 fot (Øvre grense, - smn noenunde svarer ti 200 br.tonn). Tråere mindre enn 50 br.tonn, har hitti ikke vært mnfattet av de driftsøkonomiske undersøkeser. Først fra og nted driftsåret 956 ska det også for disse tråere sendes inn regnskapsoppgaver (oppgjørsskjemaer). Imidertid savner en ikke het statistikk ti å bedømme disse tråeres ønnsomhet. Iføge fangstoppgaver fra 87 farkoster i denne størrese, var den gjennomsnittige driftstid 9,6 uker og den gjennomsnitige fangstverdi 52 250 kroner i 955. Det nå ansees SOi et bra resutat for tråere hvis størrese ikke var mer enn 36 br.tonn i gjennonsnitt. ArsTesutater for tråere i størtesen 240-290 br. tonn. I reger og bestemtieser SOi er gitt vedrørende tråfiske, er skiet meom stortråere og stnåtråere satt ved farkoststørresen 300 br.tonn. På denne nåten vi en de tråere son er over 200 br.tonn bi gruppert under små:tråere, mens de etter sin v~irksomhet mer naturig kunne vært henr.egnet d stortråerne. Fra fire sike tråere, -- farkoster i størresen 2 0-290 br.tonn, - har en fått inn drifts~ xegnskaper for året 955. DxiftsTesutatene er gjengitt i tabe 3. Samtige farkoster hadde i tiegg ti tråfiske mn våren og høsten, drevet med snurpenot etter vintersid. I tabeen er vist hvordan inntekter og sesongkostnader foxdete seg på de uike sesonger. Når det gjeder tråfisket, ska det betnexkes at bare om ag :y5 av inntektene skrev seg fra fiske på Finntiarkskysten. Hovedvirksomheten foregikk i Barentshavet, og eers hadde en av farkostene drevet ved Grønand. De totae inntekter i året nådde den betydeige stun av ve miion kroner i gjennmnsnitt pr. farkost. Utregnet pr. driftsuke ga dette om ag 22-23 000 kroner hver på vintersidfisket og høsttråingen mot hee 36 000 kroner på tråfisket om våren. Vårsesongen skite seg atså ut som avgjort beste fangsttid. Det kan her bemerkes at de fire tråernes gjennomsnittsinntekt på vintersidfisket svarte temneig nøyaktig ti gjennomsnittet for ae snurpere over 00 fot i 955. Av kostnadene er det bare sesongkostnadene som er fordet på de uike sesonger i tabeen. Fordees imidertid kostnadene assuranse og kapitasit på farkosten samt redskapskostnadene på tråfisket (redskapskostnadene på vintersidfisket beasites direkte) i forhod ti driftstiden, kommer en fram ti føgende resutat: Vintersidsesongen ga et underskott på om ag O 000 kroner. Tråfisket om høsten ga derimot - etter denne beregning - et overskott på mn ag 25 000 kroner og tråfisket mn våren ga hee 50 000 kroner i overskott ti rederiet. Betrakter en de enkete kostnadsarter, egger en merke ti at sesongkostnadenc (som i tabeen ikke omfatter redskapskostnader) på tråfisket å om ag dobbet så høyt smn på vintersidfisket, sev når det tas omsyn ti driftstiden. Men så var også drivstoffforbruket angt større under tråfisket enn under vintersidfisket. Is, sat og embaasje utgjorde også betydeige beøp på tråfisket, men forekom naturigvis ikke på vintersifisket. På den annen side må en regne ned a<t redskapskostnadene var reativt høyere under vintersidfisket enn under tråsidfisket. Redskapskostnadene - assuranse, vedikehod og avskrivning - på vintersidfisket be beregnet ti 55 000 kroner. Redskapene omfatter da snurpebåter og ettbåt. Iføge regnskapsoppgavene å red<ikapskostnadene ved 645
Nr. 48, 29. november 956 tråfisket også på.55 000 kroner. Det er muig at dette beøpet kanskje igger noe avt. Ti samtneriikning kan nevnes at redskapskostnadene på stortråerne (over 300 br.tonn) i 954 be oppgitt ti 95 000 kroner. Men sev 0 atså redskapskostnadene skue ha igget noe høyere under tråsesongen; går det fram at tråredskapen var biigere i drift enn vintersidredskapen, sett i forhod ti den tid red~kapen var i bruk. Det går fram av tabeen at den vanige fiskerott å på om ag 6 500 kroner i året, fordet med en havpart på tråingen 0 våren og en fjerdepart hver på vintersidfisket og tråingen om høsten. Størresen «arbeidsinntekt pr. nann>> å, som en ser, noe høyere enn fiskerotten. Det er de faste hyrer og ekstraotjtene som her kmntner inn og drar gjennonsnittet opp. De inntektsstørreser son er regnet ut vedrørende mannskapet, er bruttostørreser, - d. v. s. proviantutgifter er ikke trukket fra. At i at tnå en si at dniftsresutatene for de fire tråerne var tneg;et gode i 955. Det igger nær å sutte at denne farkosttype smn kan nyttes i en sik kmnbinert virksonhet, - vintersidfisket og havfiske med trå, - er særig ønnsmn. Imidertid er resutatene fra ett driftsår ite å bygge på, spej siet når dette år avgjort er bant de beste. Det vi si, - Viintersidfisket ga niddes Tesutater for snurperne i 955, mens resutatene for tråfisket derimot nå sies å være særig gode det året. Nen på den annen side beviser taene for dette ene året, at farkoster av denne type under gunstige forhod på tråingen kan oppnå fangstinntekter pr. uke som grenser opp not stortråernes gjennomsnittsinntekter pr. uke i et middesår. Dessuten er disse farkoster ikke større enn at de, sotn nevnt, med godt resutat kan deta i vintersidfisket med snurpenot, som i dag er et av de tnest ønnsomtne fiskerier. Tab. 3. Driftsinntekter for 4 tråere i størresen 240-290 br. tonn. Gj.snitt pr. farkost 955. Hee året Vintersid Vårtrå Høsttrå. Driftsinntekter i at. ~... kr. Herav tifat: 2. Arbeidet (mannskap)... >> 3. Rederiet............................... >> 055 00 44 600 63 500 227 400 08 700 8 700 550 000 25 00 334 900 277 700 7 800 59 900 4. Rederiets sesongkostnader... >> Herav: a. Drivstoffer........................... >> b. Is, sat og embaage.................. >> c. Leid arbeidshjep... ~">)""" d. Rekvisita... >> e. Sosiae utgifter... >> f. Mekergebyr......................... >> g. Assuranse (fangst, ansvar, effekter)... >> h. Diverse.............................. >> 83 400 05 800 28400 7 700 0 900 6400 5 00 8 00 I 000 30 700 8 000 5 200 900 300 4300 90 600 46 800 200 600 3 200 2 600 2 800 4400 3 600 62 00 4000 7 300 600 2 500 900 2 300 2 400 3 00. 5. Differanse (3-7-4)... >> 430 00 88 000 244 300 97 800 6. Redskapskostnader... >> 7. Assuranse på farkost.................... >> 8. Kapitasit på farkosten.................. >> 0 000 32 000 20 000 9. Rederiets driftsoverskott (5-7-6-7-7-7-8)... >> 68 00 0. Mannskapet : a. Fiskerott............................ >> b. Arbeidsinntekt pr. mann............... >> c. Arbeidsinntekt pr. mann pr. uke... >> 6 470 8 790 540 4450 5 060 490 7 930 8 870 660 4090 4860 420. Anta mann på farkosten... >> 2. Driftstid, anta uker... >> 3. Farkoststørrese, fot... >> Farkoststørrese, br. tonn................. >> Motor H(............................ >> 24,3 37,0 20 274 605 2,5 0,3 24,3 5, 24,3,6 646 Anta farkoster med i undersøkesen 4 4 4 4
Nr. 48, 29. november 956 Torsk andbrakt fisk i Måøy og omegn! tiden. januar ~ Fiskesort Sei.... Lange Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette Skate Annen fisk Størje Jmber 956. Mengde tonn 32 3 245 443 288 307 7 5 Håbrann.. 6 Pigghå.... 4 058 5 Anvendt ti Ising ogi Sating Henging! Herme-!Fiskeme frysing tikk J. tonn tonn tonn! tonn tonn 32 - -. 423 2 297 520 5 48 395 77 307 7 5 Hummer.. 9 \ 9 r 5 6 3 30 757 Reker 20 20 - 'i - - - _K_r_a_b_b_e_.. _._. _5 - - - 5 I at 8 897 4 595 2 869 j-s20 56 ~~ Uandbrakt fisk ti Andenes tiden. januar-o. nov. 956. Fiskesort Mengde Torsk Sei.... Lange.... Båange.. Brosme.... Hyse.... Kveite.... Svartkveite Uer Steinbit tonn 2 396 755 36 37 53 2 28 20 Anvend ti Ising ar.. Herme- rf L og frysing S!mg Hengmg tikk rs 'eme tonn 32 473 3 8 28 20 2 2 tonn tonn so 583?8? 000 - - ' 7 9 25 9 6 47 Håbrann.. 2 2 3 tonn tonn Reker - --- _;_,_ Annen fisk 33 5 5 - : 2 ---- ----t------- I at 4 484 969 836 f 666 2 - Lever 5294 h, tran 992 h, Rogn 084 h. Dessuten 2,7 tonn gamme fisk ti me. ATLAS EKKOLODD RCA RADAR NERA AKSJESELSKAPET P.B. 4060 OSLO Tf. 46950 fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden. januar - 7. november 956 Fiskesort Torsk...,.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange Brosme.,.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre.. Uer.... Å.... Skate og rokke Annen fisk.. Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Hummer Reker.... Krabbe Herav ti: 2 I at Åesund.... Kristiansund N. Smøa.... Bud-Hustad.. Ona-Bj ørnsund Bremsnes... Haram Søre Sunnmøre Grip.... Kornstad I at pr. Anvendt ti Mengde Ising Sa- Hen-~ Her-~F; """' tonn 2 299 2 65 265 8 044 520 3 687 2 520 982 25 2 2 5 249 220 02 045 39 50 43 584 33 527 9 28 2 232 432 42 2 203 3 92 8 460 542 036 ogfry-.. me- og sing tmg gmg tikk dyrefor tonn 294 3 425 7 738 4 35 2 520 982 25 2 5 5 249, 85! 02 045 39 4 0 86 -- 3 293 5 625 2 590 466 553 7 397 2 085 276 58 67 763 8 553 26 833 tonn tonn tonn tonn 79 26 5 66 2 455 8 55 3 S3, 6 303 3 506 3 45 0 6 - - 2 4 8 2 9 33 398 -- ------- 783 45 56 03 5 29 2 363 58 424 734 26 69 2 388 44 54 63 8 005 866 3 O 3 400 3 3 24 66 9/ 955 29 445 3 8682 54 902 o99j 35 Taene i denne tabe omfatter ikke skrei og heer ikke torsk, kveite og annen fisk fra fjerne farvann. 2 Lever kvantum 9 687 h. 3 Hvorav 539 tonn ti dyrefor K. & J. SÆTVEIT A.S BI;RGEN Teefonsentra 9627 Teegramadr. «Kitte Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i sesonge: Laks og ørret WM. A. MOHN A/S BERGEN Teegr.adr. «Wimohn» Etabert 839 Sentrabord 5 07 Etabert 909 Produksjon og eksport - Tørrfisk og rogn BERGEN Kjøper Tørrf'isk Satf'isk Sid ~Rogn 647
0.. ~ QC) TOLLSTEDER Kristiansand........ - - Kopervik.......... - - Svovær............ - - Tromsø......... - Hammerfest........ - Vardø... - ------ TOLLSTEDER ~ t småsid storsid vårsid fangst- brising ~ at storsid vårsid fangst- småsid brising. S't torsk sei hyse yr kveite fyndre makre a-s og ~ sid sid a " aure. 59 - - - - - - ' ' 2 23 6 095 5 600 O 24 8 29 8 779 2 826 4 2 6 208 4 93 - - 5 25 20 672 I a~. S8458i- 344 3253624566 30-970- Fersk Fersk skate og å rokke Fersk pigghå Stat.m. Stat.nr. Stat.nr. Stat.m. Fersk Fersk Annen fersk fisk 408-2 339 33 600 30 2 453 539 207 8 553 369 220 4 673 3 902 59 7 370 4 2 3 070 3860 246 Fersk fiet iat 75 46 408 962 290 908 2 654 49 77 2 922 336 364 290 6 867 442 37, -- 405 håbrann makrestørje Rundfrossen fisk i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 03 03 03 03 03 ) 03 03 0.35 0.36 0.37 0.38 0.39 0.42-560.57-87 40 24 80 40 04 0 - - - - - 38 i 44 - O - 9 6 64 7 4 25 7 -- 2\ - 3 -- 7 -- 56; _:9 23 283 02 : = 7 - - 23 -- - 9 2~~~ 360 I 77 58 304 =-:.7 20 3 330 7 0 99 -- 23 2 3 ~~~~ 404 i ~ 975 ~ 286 ~4 27 22-25 -- 25 4 24; 77 50 " 590 -- 203! 02 44i -- -- 2 -- 39 3 9):) 2 -- 70 -- 46 70 6 i 39 203 223! - 95 34 335 25 235-39 35 2, - -- 55 -- 2 53 2_~~ 2 20 _i 2 3_ ~ 492-5_52 -i 974 (_~04 440j 42 57 205 6 37 6 ~ ;:;~~~ Fr'?ssen Frossen Fros~en frossen frossen frossen kr f fiet torske- se fiet fiet Stat.m. Stat.nr. Stat.r. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. nf~~;+ o~~jh 0~~~3 o~~~5 8 245 34 -- 9 Frossen Frossen Annen "Tørrhvse- steinbit- frossen fisk fiet fiet fiet i at ()~~~ ()~~~6 4 O 6 22 29 4 36 96 --=---- - Oso.............. 3 - -- - 36 6 59 ) - 5<i - - 864 656-88 - 20-30 Kristiansand........ - 5 2 <J -- 25 -- 460 325 5-3 7 8 - - - - 8-68 Egersund.......... 6 2 3-6 - 30 254 - - 36 -- - - - - - - - Stavanger.......... - 0 2-65 4 40 330 ~ - 8 _ M - - - - - - - 4 Kopervik.......... - -- -- - 5 - - 272 272 -- - -- - - - - - - -- - Haugesund........ 3 9 - - - 255 255 - - -, - - - - - - - - Kippfisk i at 89 358 '7 5752 277 Forø.............. -- - 9 - - - - 4-4 - - 20 - - - - 20 : - - - - -- - 740 Åesund............ - 04 \ ~~ 22 59 472-842 - 9 47 38 748 86 - - 72-4 ) 26.08,20 28() Mode... -- -- -b - 237 3 - - -- - 0 - - -- - 0 - - Kristiansund........ - 33 87-5 6-252 - 42 73 : 42 95 3 5 202 28 909 685 0 469 9 665 Trondheim........ - -- -- - 64 9 54 573-367 - 6 45 568 84 22 592-40 ( 682 _-"- - -, 2 Svovær... - -- - - - 0 3 5 - -- -- 500 52 4 73i- 2024785- Tromsø............ - 3 - - - 3 55 95-57 -- - 38 93 55 226-25 40 - -- 79 - - 20 I 549. 03 2 57-448 -- 70 742 3 Andre.............. 67 2 - - 80, 7 49 668-423 74-02 69 42 30 -- - 858 -- 774! 88 \27 652 45 4 z :-'".J>,. 5' t-j ~ ::::: o < CD 3 tr., CD -o "' VI Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 0. november 956 og uken som endte 0. november 956. Tonn. Fersk Fersk Frossen ' Frossen Fersk Fersk sid Fersk Fersk Fersk for- Fersk "d Frossen Frossen for- Frossen Frossen r Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. -Stat.~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. " Stat.nr. Stat.nr. 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 0.00-05 0.00 0.0 0.02 0.03 0.05 0.06-0.06 0.07 0.08 0.0 0. 0.2-4 0.2 0.3 0.4 0.8 0.22 0.25 0.28 0.33-34 Fredrikstad........ 84 59 Oso.............. s Egersund.......... 29\ - Stavan~er.......... 59 Haugesund........ 9 45 - Bergen............ 5 03~ - Forø.............. 2 70-' - Måøy.............. 8 272 Åesund............ 808 - Mode.............. 249: 88 Kristian~mnd........ - - Trondheim........ 7 - Bodø... -~- 8 593 2 77 Andre.............. 275 3ti " 58-78 I u-k-en_*_) ---~----~-~--~---~---.-~--~ 062 726 042 429~3 298802-096-873.!:_8 +.~~~ 5!J _6_~_\_ =--~ : *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi sumnh'i r~v poststeder på grunn ;JYden sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjør'ts sntt. TtfvTseen uketaene ikke atid stemme med taene for <<i at». Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste hir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i fu. Rund- Rund- Rund- f~:;,~ makre ~~ _piggh~ ~~ørfe rfi~rn --~ a~ 2 ) ot~~i.99 o~~~- o~~i9 Stat.nr. Stat.nr. Sta~r. st:"t:m~ St~t~. 3 ) 02.(~-~~ 8 02.~~~25 Fredrikstad........ ~2 -- - - O - - --- -- - -- - - - - -- - - - Bergen............ 0 5' 543 58 2 06 03 7 04 55 2 92 3" 334 2 083 002 30 604 Måøy.............. - 7 2 978 - - 4 62 -- 2 48 34 94 740 Bodø.............. -- -- -- - - - - 3 - -- - - 3 - - - - Hammerfest........ - - - -- - - 99 Vardø.............. -- -- - - - 2 - - ~ -- - - - 30 542-588 - - -- - I at.. 269 _ 20~~4 794 \, 382 2 5i7\ 709 84634 2 04 i 934 ~-sos 60-768!'3 486 349 496 \3 7 \ I uken*) - 7 58 0 -- 2 / 4 238 03 36 8-9 02 83 6-2 725 262
289 27 = d' b 83 = z.,..!>. 5D t.j :0 o ::J < n> 3., CT n> -.() V' o- TOLLSTEDER Satet, ::,:"t_et Satet Satet Satet E.ryJ.der- Sukker- :Z~ykt Fiske- Henne-, Herme- He;me-.. Fiskesid S,at_et : Sat~t feitsid skjære- nordsjø- isands- ~atet S<:tet satet s~ Hum- Reker he7me- tisk : tisk ~sk S~e- Fs!-'-e ever- Ta~g-. ' var- og mjø mjø. mje! a... småsid S S SI brising i at i at ----- ns mg storsid mjø. t varsd storsid og 'd 'd 'd sid og fisk torske- og fisk mer tikk ' smasid ------,-------------------- Stat.nr. Stat.nr. ---- Stat.nr. Stat.nr. : Statnr. ' Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 03 02 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 032 o Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 03 03 03 03 03 03 03 03 5-66 03 03 03 032 3 032 0 032 0 08 08 08 08 02.3-37 02.3 02.32 02.33 02.34 02.35 02.36 02.4.42.68.69 02.67 02.7-79 03. 0.-74.2.22 2.4.23 30-43 04. 04.3 04.25 09.7 Fredrikstad...... --,.- - - - - - - 30 - - - - 74 : - 27 - : - - - Oso............ - - - - - - - - - - 4 5 66 84! 3 00 - - - 6 - Kristiansand.... 5-5 - - - - - 85 - - 54 480 76 - - 25 60 37 - -- Egersund........ - - - - - - - - 7 - - - 296 36 - - - 7 777 - - - Stavanger........ 28 29 23 2 - - 64 26 5-234 4 434 2 437:5 469 8332 555 5 58 6-67 Kopervik........ 6 487 953 5 276 - - 06 52 030 - - - - 2 36, 0 3 22 889 30 - - Haugesund...... 2 650 48 9 56 Bergen.......... 25 688 2 629 8 59 622 2 26 92 38 2 4 785 43 25 233 28 070-7 - 30 36 20 3 403 2 630 42 60 83 0 49 7 2~~~3 840 95,, 539 3 829 444 335 282 Forø............ 8 243-8 243 - - - - - - - - - J.) 90 6 35 9 279 - - - Måøy............ 3 723 6 3 64 - - - 93 6 - - - 25 285( 05 4-0 908 - - - Åesund.......... 2 542 66 9 87 - - 2 00 35 43 6 2 65-2 336 93 4 30 44 949 04 79 3 Mo~d<:............ 3 643 6 3 345 4 - - 223 50 - -, - - 2 4 - - 4 2 98 - - :::- Knstansund.... 903 903 - - - -- - 500-55 - 2 80 524-86 5 637 34 2 2 5 Trondheim...... 874 25-845 4 - - - 3 2 - - 25 2 27 367 36 5 694 30-95 Bodø............ - - - - - - - - 6 8 - - 45 2 - - j - 830 - - - Svovær.......... - - - - - - - - 6 5 - - 44 53 - - - - 4 389 39 20 Tromsø.......... - -. - - - - - - 80 - - - 87 20 - - i' - - 75 - - Hammerfest... - - - - - - - - 386 - - - 40 - - - 25~'345 - - Vardø............ - - - - - - - - - - - - - - - - - 00 737 - Andre...._._._ _ _ 3 46 ~ 2 54~~-=.!}_~ 50 ~-=._-=._ ~ ~-~~~-6~ 7_j~~~3-~ ~5 _-=_I 032 I at _- :_: :_: :_ 78 4023 943 64 98 222 ~ ~ 7 995 6 950 778 ~ ~09 _ ~8 -I 970 ~~~~~ 996 3 06 j~2 ]457~3 23 ~ 5 722 I uken*).... 662 6 74 48 7-47 4 443-03 9 44 930 549 80 66 4 476 648-8 TOLLSTEDER Andr Se- Sk Andre Spenn- Høyvit. Håkjerr. D V t. B B ;\. fa R ff Oksyd., Herdet Herdet Oein, f e kobbe-og ar;~- fiske- og bott- Rå Rå hod. tran, a. ~:p- e en- Bank bfunk Brun t 0 f~- kappm.- e pro- enose- sidoje seoje fiske- haitran, m~ sm- ~ær- tran tan tran ;ngs- raf d SJø. eer av sjø- av sjø- av sjø- 5 an- ~ s- ~ båst spisefett tekn. fett fettsyre ~ skinn ~ dukter _ oje, rå ~ haioje ~ ~ ~~---~ og-o Je )TO Je k~~o~j: dyroje dyroje ~Toj~ 0804.2 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.. 23.26 22 29 29 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 43 43 43 43 0809.5 0.42.43 09.3-32 09.49 0.2 0.3 0.4 0.24 0.2-23 0.32.33 0.40 0.5 0.52 0.53 0.6 0.62 0.7.72 0..2 02.30 02.40 03.3.2.! Frednkstad...... - - - - - - - - - - - 0-25 6 00 699 33686 6372 - ~?!~,:i~,-,~:::<: 0 2 3 = 528 2 _9 53 323 32~ 290 532 26 752 253-25 Stavanger........ - - 309 - - - - - - 2 - - - - - - - - - - - Kopervik........ - - - 832 - - - - - - - - - - - - - - - - - Haugesund...... - - 02 923 - - - - - - - - - - - - - - - - - ~~~;:n.. ~:: ~:: ~ ~: ~ = 637 336 3 = ~5 74 _:9 573 2 504 00 ~8 642 'i 0 533 47. 4 94 = ~28 _so 489 Maøy... - - - - - - - - - - - - - - - -' - - - - ~~ft:~ _ ~: ~:: ~ ~ ~: ~ ~~ _:6 790 36 - ~4 52 _:9 222 2 298 72.!_7 235 ~o _:4! 645 = _ = _:2 Kristiansund.... - - 27 23 - - - - 32 46 970 86 97 45-3 - - - - - Trondheim...... - - 7 72 - - - - - - - - - - - - - - - - - Bodø............ - - - 0 - - - - - - - - - 'i.:':ert~t. : : : : : : 296 4 28-2 = = 2 823 = = = 389 =!_3 = = =. 306 = = = Svovær.......... - 202 46 - - - - 30 300 - - 96 - - - - - - - - - - - - - - - X~~~:~~:::~~~ ;;t _ -- 675 9/ -3 0.:!.. 7 22 0 52 44 ' ~~2 894_ -::;oo/4 74 I at.. _._ _ _ _ 2 799 ~-~~-J~:~~-~ 6 72 4 592 606 4 63~- ~~ 920 5 520 j4 533 ~ 957 _~~_42± 543 5 992 7~ _~_0?8 6 922 ~267_ I uken*).... - 8-4 20 - - 4 9 26 237 0 4 - -+O 29 658 22 03 0. 5-7. 9. 2. 23. 26. 27. 29-32.40.4 2 03 0. 57-73. 75-77. 79-82. 84. 86. 87 3 03 0 92-95. 97-99 - -- 53 o. A ""()
LEDERULLER, TRINSER OG BLOI{I{ER som hoder &3J~W enke/bokk for trå/davit og som skåner wirer og kjettinger sik at de varer dobbet så enge - er ik.ke det noe for Dem? Lederuer med gideager må De smøre både titt og ofte, men før eer senere vi de gå tregt, og kanskje sette seg het fast. Og nå gir wiren over ruen i stedet for å rue på den og begge deer er snart utsitt. Noe sikt kan ikke hende med @~!Jf' wireruer, edebokker, rortrinser, baugruer og edespaker for vinsjtromer. De er forsynt med @~!Jf' -ager og øper atid ike ett, og enda behøver De bare smøre dem en gang i kvartaet. Dessuten er seve ruene aget av et spesiet sitesterkt materiae som gjør at de hoder mange ganger enger enn andre. Det igger mange praktiske prøver bak vår konstruksjon, men så er det også saker De kan stoe på. Vi De vite mer, så henvend Dem ti @~[?!edespak @~!Jf' rortrime) enke/bokk.~~}'' edebokk @~W rortrinse) dobbe/bokk NORSK KULELAGER AKTIESELSKAP 5K.F OSLO KON~I;t>,!S GATE POSTBOKS 358 TEL. SENTRALBORD 42766 Ombord i Fiskeridirektoratets M/Tr. «Thor Iversen» er stk.. enketbokker montert som prøve.