14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

Like dokumenter
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

5E-modellen og utforskende undervisning

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Mal for vurderingsbidrag

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Elever som forskere i naturfag ElevForsk

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Hva betyr det å lære sammen?

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

REALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD

Nytt fra Matematikk-Norge. Matematikksenterets NRICH-prosjekt. Click to edit Master title style

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Progresjonsplan Kidsa Tertitten 2019

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark?

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Gjenvinn spenningen!

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Innhold. Vedlegg

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Følg med på læringen underveis

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Forord av Anne Davies

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Mal for vurderingsbidrag

Realfagsløyper for fagfornyelsen. Majken Korsager & Berit Reitan

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Starter med forsøk: Egg i flaske

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Frihet, tillit og ansvar som utgangspunkt for innhold og vurdering av studentenes praksisperioder

Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP)

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Innhold. Forord... 11

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Prinsipper for god undervisning. Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

Innhold. Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave... 13

Eleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Mal for vurderingsbidrag

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Click to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning

Den naturlige skolesekken

Skoleledelse og elevenes læring

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Utforskende matematikkundervisning

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder

Transkript:

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del

Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende elever klare og kjente mål høye forventninger variasjon i undervisnings -metoder fagstoffet bygger på elevenes forkunnskaper vurdering integreres i undervisningen Anderson, R. D., 2002; Bransford, Brown & Cocking, 1999; Donovan, Bransford, & Pellegrino, 1999; Donovan & Bransford, 2005; Grønmo et. al 2012; Hatties, 2009; Minner, Jurist Levy, Century, 2010, m.fl.

Utforskende undervisning motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende elever Kan inkludere praktisk arbeid Inkluderer alltid refleksjon variasjon i undervisnings -metoder fagstoffet bygger på elevenes forkunnskaper vurdering integreres i undervisningen

Tema/ observasjon Stille et spørsmål Lage en hypotese Utforskende arbeid og læring Stille et nytt spørsmål Planlegge og gjennomføre en undersøkelse Kommunisere til andre Notere og organisere data/resultat Lage en forklaring basert på bevis Analysere resultat

Utforsking i fjæra? «For å engasjere elevene snakket vi om økosystem, betydningen av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling på skolen før vi dro ut. Videre har vi tatt dem med til uteklasserommet og latt dem utforske området for å se om de kunne finne noe interessant. Så fikk de velge hva de ville utforske videre. Elevene fant mange ulike arter som de ville vite mer om. Noen grupper fokuserte på lyngmarka og fjæra. En gruppe plukket søppel og kartla de ulike funnene.»

Hva skal til for at arbeidet i fjæra blir utforskende?

Hva skal til for at arbeid med «plastavfall» blir utforskende?

Diskuter hva plast er, hva vi bruker det til, hvor vi finner det rundt oss.hva er problemet Familien kan redusere plastbruken (engangs) med 50%. Kan vi endre våre vaner til å bruke mindre engangsplast? Hvilke type plastavfall (opprinnelse eks fiskesnøre, bæreposer, plastkanner etc) finner vi i fjæra? Hypotese: Vi finner mest plastposer og emballasje fra privathusholdninger. Hvordan vil du finne ut om hypotesen stemmer? Del hypotese, forklaring og gruppens konklusjon med andre. På bakgrunn av dataene i tabellen, kan du komme med en forklaring og svar på om hypotesen stemmer eller ikke? Vurder dataene og se om de kan gi deg svar på hypotesen. Feilkilder? Samle plast over et bestemt område, sorter og legg opplysningene i tabell.

Problemstilling: Hva slags søppel finner vi i Håkonshella, og hvor kommer det fra? Bakgrunn: Vi valgte det fordi det hørtes ut som et spennende tema og det var ikke så mange andre i klassen som valgte det.

Planlegge hvordan undersøkelsen skal gjøres Metode: Vi skal gå en meter ut i vannet/langs sjøkantene og 4 meter inn på land i pollen og plukke og registrere hvor mye boss vi finner. Vi kommer til å måle i enheter. Etterpå lager vi søylediagram. Vi skal skille det i metal, plast, tre og annet. Også rydder vi alt i en stor plastpose. Utstyr: Spade og Søppelsekk.

Resultat Plastikk: 16 enheter Planker: 16 enheter Glass: 105 enheter (dette var knust, så det kan forklare litt hvorfor det var så mange) Metall: 11 enheter Annet: 5 enheter

Resultat

DISKUSJON Vi fant ut at det var mest glassbiter i Håkonshella. Dette kan komme av at ting som knuser er vanskeligere å rydde opp. Det var overraskende å se at det var så mye glass der, men dette er kanskje til mest bry for mennesker som skal gå barfot i fjæra. Dette kan komme av at mennesker som skal kose seg i fjæra knuser glass og det blir veldig mange biter å rydde opp. Plastikken er det som er størst fare for dyrene og selv om det var litt plastikk der var det ikke så mye.

DISKUSJON

Konklusjon: Det var søppel i pollen, kanskje fordi det blir skylt ut fra havbunnen og ut i stranden og fordi folk ikke gidder å plukke opp etter seg. Det var klart mest søppel i fjæra rett utenfor pollen. Noe som kan tyde på at mesteparten av søppelet er drivgods, og ikke noe folk har forsøplet med vilje i Håkonshella.

Det utforskende perspektivet i eget prosjekt 1. Deltakerne fra hver enkelt skole 15 min: Velg ut en av aktivitetene i eget prosjekt og vurder denne ut fra modellen er den utforskende, hva er det som gjør at den er det? er den ikke utforskende, hva er det som gjør at den ikke er det? Kan den bli det? 2. Deling 15 min: Skolene presenterer, argumenterer for hverandre; Hvordan kan aktiviteter som ikke er utforskende bli det?

Hva er vår rolle som lærer når vi bruker utforskende arbeidsmåter? Hvor er læreren? Og hva gjør læreren? Tenk Par - Del

5E modellen og lærerens rolle Utforskende fase Foreslå læringsressurser Legge til rette for bruk av varierte metoder (lese, skrive, snakke, lytte, beskrive, forklare, argumentere, praktiske aktiviteter, samarbeid, individuelt arbeid) Være veileder (stille åpne spørsmål, legge til rette ved bruk av støttestrukturer) Holde fokus på læringsmålene gjennom å gi aktiviteten og eleven retning Gi tilbakemelding og vurdere læringsprosessen i forhold til læringsmålene

5E modellen og lærerens rolle Forklaringsfase La elevene kommunisere sin kunnskap Klargjøre, korrigere og bekrefte Utfordre elevenes forklaringer ved å stille åpne spørsmål Formidle fagstoff og begreper, og bruke fagterminologi Modellere, gi eksempler og forklaring Diskutere med eleven likheter og forskjeller mellom det eleven har produsert (prestert) og andre løsninger (læringsmål, kompetansemål) Gi tilbakemelding på elevenes faglige argumentasjon Gi tilbakemelding på elevenes forklaringer i forhold til læringsmålene

Rammer og støttestrukturer Rammer leder elevene fram fra start til slutt Kompetansemål Læringsmål Tidsramme Sluttprodukt Vurderingskriterier Støttestrukturer redskaper elevene får tilgjengelige for å ta seg frem gjennom rammen Utdelt materiell Verktøy Modellering fra læreren Knain og Kolstø (2011)