Nasjnal satsing på vurdering fr læring(2010 2014) Mer systematisk arbeid med kmpetanseutvikling i vurdering fr læring på alle nivåer. Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 1 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring
Innledning Denne ppsummeringen baserer seg på 38 sluttrapprter i pulje 2 i den nasjnale satsingen Vurdering fr læring. Oppsummeringen er ment sm dkumentasjn av satsingen g sm et grunnlag fr videre arbeid med kmpetanseutvikling innen vurdering fr læring. Pulje 2 består av skleeiere fra videregående pplæring, dvs. samtlige 19 fylkeskmmuner med et utvalg skler g lærebedrifter, 19 private videregående skler g 2 statlige videregående skler. Satsingsperiden fr pulje 2 var fra februar 2011 til juni 2012. I løpet av denne periden har Utdanningsdirektratet avhldt fem 2-dagers samlinger fr skleeiernes ressurspersner i satsingen. Underveisrapprten «På vei mt en delekultur» (nvember 2011) viste at et strt flertall av fylkeskmmunene hadde priritert å bruke tid på å rganisere satsingen lkalt ved ppstarten. Blant annet anså mange det sm viktig med frankringsprsesser fr å sikre invlvering av alle relevante aktører. De fleste skleeierne har invlvert g frpliktet ledelsen gjennm satsingen. Nettverksarbeidet ut mt skler g lærebedrifter km derfr i str grad i gang i løpet av våren eller ved sklestart i 2011. Selv m de fleste deltakerne i underveisrapprteringen meldte at det frtsatt var tidlig i prsessen, var det allerede i str grad iverksatt systematisk erfaringsdeling, tlkningsfellesskap g refleksjn med kllegaer i nettverkene. Hvedinntrykket fra sluttrapprtene er at satsingen har ført til økt bevissthet g kunnskap på alle nivåer m vurdering generelt g egen vurderingspraksis særskilt. Men samtidig varierer det hvr langt de ulike skleeierne, sklene g lærebedriftene er kmmet. De fleste skleeierne har videreutviklet en mer systematisk måte å drive kmpetanseutvikling på innenfr vurderingsfeltet. Fr de fleste fylkeskmmunene fremgår dette blant annet hvrdan de har etablert strukturer fr kmpetanseheving gjennm nettverksmdeller der faglig påfyll, erfaringsdeling g refleksjn er vektlagt. Fr de fleste private videregående skler g mange fylkeskmmunale videregående skler kan det synes sm m det har blitt økt bevissthet på å bruke felles tid på sklen til utviklingsarbeid knyttet til vurdering fr læring. Omtrent alle skleeierne i pulje 2 har lagt planer m å videreføre g/eller videreutvikle satsingen i en eller annen frm. Skleeierne er bedt m å rapprtere etter en mal utarbeidet av Utdanningsdirektratet. Oppsummeringen følger strukturen i rapprtmalen. Organisering Fylkeskmmunene: Med unntak av t fylkeskmmuner har alle deltatt i satsingen med minst fem videregående skler g tre lærebedrifter/pplæringskntrer. En fylkeskmmune har deltatt med alle de videregående sklene. En av fylkeskmmunene har kun hatt med videregående skler i satsingen. 2 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring
Alle fylkeskmmuner deltar med både yrkesfaglige g studiefrberedende utdanningsprgrammer, g det kan synes sm m yrkesfaglige utdanningsprgrammer er gdt representert. Enkelte skleeiere har lagt føringer fr hvilke fag sm skal delta, men ellers har det i str grad vært delegert til sklene å bestemme fag g antall lærere. Fylkeskmmunene har rganisert satsingen litt ulikt, men enkelte fellestrekk går igjen: Utviklings- eller ressursgrupper på deltakersklene sm har hatt særskilt ansvar fr å drive prsessene på sin egen skle g sm gså har deltatt i de lkale nettverkene. Disse utviklingsgruppene består nrmalt av flere lærere g ledes av en representant fra skleledelsen. Faglig referanse- eller ressursgruppe sm har vært til støtte fr ressurspersnene (g skleeieren) i bl.a. planleggingen av satsingen g i planleggingen av innhldet på nettverkssamlinger Denne gruppen kan bestå av skleledere, faglig ledere, pplæringskntr, elevrganisasjnen, sv, g den beskrives av flere sm viktig i frankringen av satsingen. Jevnlige møter mellm ressurspersner (g skleeier) g rektrer/skleledelse/faglige ledere/kntaktpersner på sklene, lærebedrifter g pplæringskntrer i satsingen. Det har vært ulike tilnærminger fr å kble på lærebedrifter g pplæringskntrer i satsingen: Fylkeskmmunen har valgt ut lærebedrifter g pplæringskntrer g kblet disse til deltakerskler. Fylkeskmmunen har delegert til enkelte av deltakersklene å velge ut en bedrift g/eller et pplæringskntr sm de skal samarbeide med. Fylkeskmmunen har valgt ut lærebedrifter g pplæringskntrer uten å kble disse til spesifikke deltakerskler. Flere har valgt å ta utgangspunkt i prsjekt til frdypning i samarbeidet mellm skle g lærebedrift. De fleste har etablert nettverk med fellessamlinger fr alle deltakerne fra skler, lærebedrifter g pplæringskntrer hvr faglig påfyll, erfaringsdeling g erfaringsspredning er vektlagt. Enkelte fylkeskmmuner har benyttet allerede etablerte nettverk innenfr yrkesfaglige utdanningsprgrammer med faglærere g representanter fra pplæringskntrer g lærebedrifter. Det rapprteres jevnt ver m bra ppmøte g gde evalueringer av felles samlinger, g vurderingene sier at disse samlingene har vært viktige læringsarenaer. Flere viser til at nettverkene har bidratt til bedre samarbeid/dialg mellm skler g mellm skler g lærebedrifter/pplæringskntrer i satsingen. Enkelte nevner spesielt at erfaringsdeling mellm sklene g bedriftene har vært en suksessfaktr. En fylkeskmmune melder m at engasjement g mtivasjn hs lærebedriftene har økt gjennm satsingen. Dette frklares delvis med metdikken/arbeidsmåten sm er brukt i g mellm samlingene, g den ppmerksmheten sm bedriftene har fått gjennm satsingen g samarbeidet 3 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring
med sklene. Andre fylkeskmmuner rapprterer m at det har vært en utfrdring å få mtivert lærebedrifter til å delta på felles samlinger, g at det har vært ne frafall av lærebedrifter underveis i satsingen. Det å skape fellesarenaer fr skler g lærebedrifter anses sm viktig fr å kunne utvikle felles vurderingsspråk g vurderingskultur, fr å sikre gde verganger g fr å se en helhetlig sammenheng i det fireårige løpet i fag- g yrkespplæringen. Samtidig fremhever de fleste sm en generell utfrdring å få lærebedrifter til å stille med instruktører på samlinger ver tid. Dette frklares blant annet med manglende kntinuitet i hvem sm er instruktør, g at bedriftenes krav m inntjening gjør det vanskelig å avse ressurser. Dette fremstår sm en mindre utfrdring i de større lærebedriftene sm har deltatt g fr representanter fra pplæringskntrene. Enkelte fylkeskmmuner har hatt psitive erfaringer med å hlde samlinger/kurs i samarbeid med et pplæringskntr i deres lkaler eller å hlde kurs i større lærebedrifter. De private/statlige videregående sklene: De aller fleste private/statlige skleeierne rapprterer at alle lærerne på sklen har deltatt i satsingen. Sklene har strt sett rganisert seg slikt at de har en ressurspersn g en styringsgruppe, en ressursgruppe g/eller prsjektgruppe. Det varierer ne hvem sm har sittet i ressursgruppen, men det typiske har vært en rganisering med nen lærere sm representerer ulike utdanningsprgrammer i tillegg til en representant fra ledelsen. På sklene der ledelsen ikke har sittet i ressursgruppen, har sklene kmmentert at dette burde vært gjrt annerledes fr å få en styrket frankring av satsingen. Halvparten av sklene ppgir at de har deltatt i nettverk. Et mindretall av disse har deltatt i fylkeskmmunale nettverk. Fr øvrig har nen av de private sklene sm har deltatt i satsingen, laget egne nettverk. De fleste har gde erfaringer med nettverkene g mener de har vært et gdt supplement til de nasjnale samlingene. De fleste sklene har lagt pp til at lærerne skal prøve ut pplegg fr så å dele erfaringer i plenum, f.eks på lærermøter. Mange har hatt vurdering fr læring sm tema på planleggingsdager, g enkelte skler har brukt eksterne frelesere g veiledere. De fleste har brukt interne ressurser. Mål Skleeierne ble bedt m å beskrive status på målene i planen, dvs. i hvilken grad skleeieren, sklene g lærebedriftene har nådd målene de satte seg i 2010. Målene sm er beskrevet i skleeierplanene g sluttrapprtene, gjenspeiler i str grad den verrdnede målsetningen fr den nasjnale satsingen. Det er variasjn i antall g i detaljeringsgrad i de målene (knkrete vs. verrdnede) sm er satt fr satsingen g satsingsperiden. Følgende mål går fte igjen i planene: 4 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring
videreutvikle en mer systematisk vurderingspraksis sm fremmer læring øke vurderingskmpetansen øke bevisstheten m egen vurderingspraksis utvikle et felles vurderingsspråk utvikle felles vurderingspraksis fr skler g lærebedrifter øke læringsutbyttet fr elever g lærlinger øke bevisstheten m egen læring, få elever mer mtiverte, få bedre målppnåelse g mer tilpasset pplæring utvikle mdeller fr kmpetanseutvikling i vurdering fr læring på skler g i bedrifter utvikle gde g effektive verktøy Det er ingen sm rapprterer at de har endret eller justert mål underveis i satsingsperiden. Flere fylkeskmmuner har allerede hatt en langvarig satsing på vurdering g ser satsingen i sammenheng med verrdnede g langsiktige målsetninger. De færreste fylkeskmmunene har lagt føringer fr mål g innhld på skler g i lærebedrifter. Skleeierne vurderer i varierende grad status på målene, g nen påpeker at det er fr krt tid til å si ne m resultater i frhld til målene. Flertallet av skleeierne rapprterer m at utviklingsarbeidet er gdt i gang, men at det varierer hvr langt skler g lærebedrifter er kmmet i prsessen. Generelt rapprteres det m økt vurderingskmpetanse g bevissthet m læringsfremmende vurdering hs skleeiere, skleledere, lærere, instruktører, lærebedrifter, pplæringskntrer g i enkelte fylker gså hs prøvenemnder. En fylkeskmmune melder fr eksempel m at de fleste lærerne i satsingen er blitt mer ppmerksmme på at gd vurdering er en viktig vei til bedre læring. Det meldes jevnt ver m strt engasjement, g at satsingen blant annet har bidratt til gde pedaggiske diskusjner g refleksjner. Det fremgår av rapprtene at sklene i satsingen har fått større ppmerksmhet på det pedaggiske utviklingsarbeidet, g at lærerne diskuterer praksisendring g vurdering i større grad enn tidligere. Lærebedrifter/pplæringskntrer har fått økt bevissthet g fkus på underveisvurdering, ne sm i mange tilfeller har medført endringer av praksis på grunnlag av ny frståelse. En fylkeskmmune melder gså m at arbeidet med vurdering har ført til at lærebedriftene har fått større kjennskap til innhldet i læreplanene, g hva sm kan frventes av elever sm skal begynne sm lærlinger. Det har vært fkus på å utvikle en mer felles frståelse av begreper g et felles vurderingsspråk. Enkelte fylkeskmmuner påpeker at arbeidet med vurdering fr læring har gitt lærere, instruktører, skleledere g skleeiere felles begreper sm har styrket refleksjnen, frståelsen g dialgen rundt vurdering. Vurdering fr læring blir i økende grad satt på dagsrden på rektrmøter, ledersamlinger, fagkurs fr lærere, i instruktørpplæringen g til en viss grad gså i pplæringen av prøvenemndene. Det rapprteres m økt samarbeid på tvers av ulike avdelinger/fagseksjner i fylkesadministrasjnen g på skler, mellm skler g mellm skler g lærebedrifter. 5 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring
En fylkeskmmune fremhever at satsingen har ført til en åpnere vurderingskultur, til et tettere samarbeid mellm faglærere g til at flere ønsker kllegaveiledning. De fleste skleeierne støtter seg i str grad på følgende infrmasjnskilder i vurderingen av m målene er nådd i satsingen: Elevundersøkelsen, antall klager på standpunkt g hvr mange sm får medhld på klagesaker. Enkelte skleeiere nevner gså at de følger utviklingen på karakterstatistikken. Mange fylkeskmmuner har indikatrer på utviklingen av vurderingsfeltet sm en del av styringssystemet, g melder m at dette inngår i styringsdialgen med rektrer. Ingen utdyper hvilken betydning eller knsekvenser dette har fr dialgen med rektr. Fylkeskmmuner har i tillegg innhentet infrmasjn fra deltakerne i satsingen fr å ha et grunnlag fr å skrive sluttrapprten g gså fr å vurdere status på mål g satsingen fr øvrig. Enkelte fylkeskmmuner har supplert ved å gjennmføre egne spørre- g brukerundersøkelser blant lærere g elever. En fylkeskmmune har inngått avtale med en høgskle m følgefrskning av den lkale satsingen. Elevundersøkelsen Skleeierne i pulje 2 er bedt m å beskrive m g eventuelt hvrdan resultatene i Elevundersøkelsen har endret seg fra 2009/2010 til 2012. Enkelte fylkeskmmuner sier at de freløpig ikke kan registrere vesentlige endringer i resultatene fra Elevundersøkelsen, men at dette er fr tidlig i prsessen. De fleste fylkeskmmunene melder imidlertid m at det har vært en psitiv utvikling på flere av indikatrene sm er relevante fr satsingen, men dette fremstår ikke nødvendigvis sm systematisk g gjennmgående på alle sklene sm har deltatt i satsingen. Flere fylkeskmmuner viser til de har én eller flere deltakerskler der det har vært en betydelig fremgang på flere av spørsmålene. Dette bør gså ses i sammenheng med hvr mange lærere sm har vært invlvert i utviklingsarbeidet på den enkelte sklen, g at det har vært ulik rganisering g fremdrift i de ulike fylkene g på sklene. Flere private skleeiere rapprterer m at de har sett framgang på flere relevante spørsmål i Elevundersøkelsen. Nen skler melder m fremgang, men at det ikke er så mye sm frventet. Dette frklares med at det er tidlig i periden, g at eventuelle praksisendringer ikke er fanget pp enda. Elevundersøkelsen ser i str grad ut til å bli brukt systematisk g til å identifisere utviklingsmråder. Vurderingspraksis g vurdering fr læring Fylkeskmmunene: Fylkeskmmunene rapprterer at det er økt bevissthet m hvr viktig underveisvurdering er, g at lærere g instruktører har endret pplærings- g vurderingspraksis. Selv m det fremdeles er str variasjn i graden g mfanget av praksisendringer, er vurdering fr læring gjennmgående satt på dagsrden i fylkeskmmunene g på sklene, men i ulik grad hs lærebedriftene sm deltar i satsingen. Det er ne ulikt hva sklene har valgt å fkusere på, men alle har tatt utgangspunkt i de fire prinsippene. Mange har fått økt frståelse fr mål- g kriteriebasert vurdering g større bevissthet m kjennetegn på målppnåelse. Enkelte 6 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring
har arbeidet mer systematisk med å utarbeide læringsmål g å utvikle kjennetegn på målppnåelse, g de har brukt kriterier systematisk g bedret kvaliteten på tilbakemeldingene til elevene. De fleste nevner at arbeidet med vurdering har bedret kmmunikasjnen med elevene m faglig utvikling. Nen få ppgir at det er fr tidlig i prsessen, g at de vil se endringer på et senere tidspunkt. Eksempler på synlige endringer i vurderingspraksis g pplæring hentet fra rapprtene: Tydeligere læringsmål g vurderingskriterier/kjennetegn på målppnåelse. Hyppigere bruk av mål g kriterier i vurderingssituasjner. Økende invlvering av elever i vurderingsarbeidet. Økt bevissthet på å gi læringsfremmende tilbakemeldinger til elever g lærlinger. Stadig flere elever etterlyser mål g kjennetegn på målppnåelse i pplæringen. Økt bruk av egenvurdering g kameratvurdering. Økt bevissthet m læreprsessen g betydningen av systematikk i vurderingsarbeidet i lærebedrifter. Fkus flyttet fra aktivitet til læring. Større variasjn i vurderingsfrmer. Redusert fkus på karakterer. Lærebedrifter bruker i økende grad elektrniske læringsplattfrmer sm bidrar til å systematisere vurderingsarbeidet g til en tettere dialg med lærlingene. En fylkeskmmune har sm en del av satsingen arbeidet med å få til en felles frståelse av læreplan g vurdering på skler g i lærebedrifter med utgangspunkt i knkretisering av kmpetansemål i prsjekt til frdypning (Vg3). En del skleeiere tar pp vurdering sm tema i styringsdialgen g har et eget punkt i den årlige tilstandsrapprten til fylkestinget (bedrifter). Klassermsvandring med bruk av skjema sm utgangspunkt fr vurdering g grunnlag fr samtale mellm rektr g læreren. Fagsamtaler er synlige tegn på endring i sklen, g de blir fulgt pp av avdelingslederen i medarbeidersamtaler. De private/statlige videregående sklene: Felles fr de private/statlige sklene er at de pplever en større bevissthet i persnalet, større engasjement hs lærerne på tvers av fag, g at erfaringsdeling skjer i større utstrekning enn tidligere. På enkelte skler har man brukt tid på å knkretisere kmpetansemålene, g de fleste sklene har jbbet med å utvikle g/eller revidere kriterier g kjennetegn. Målene er i større grad blitt tilgjengelige fr elevene. Mange skler beskriver en bedre tilbakemeldingspraksis, g peker blant annet på at tilbakemeldingene er blitt tydeligere g mer knkrete. Et par skler skriver at de har fått større fkus på løpende vurdering g mindre på prøver. Flere skriver m større variasjn i vurderingsfrmer fr å vurdere kmpetanse, g muntlige vurderingsfrmer, fr eksempel fagsamtaler, har fått større betydning på mange av sklene. 7 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring
Nen få skler skriver at de invlverer elevene i planlegging g utvikling av kriterier, mens et større antall skler har gjrt nye erfaringer med egenvurdering g hverandrevurdering. Dette er et mråde sm ppleves sm utfrdrende av nen, g sm derfr frtsatt skal være et mråde fr utvikling. Nye systemer med vurderingsskjemaer, studieark, tilbakemeldingslgg g bruk av mapper er prøvd ut på flere skler. Flere har gde erfaringer med å bruke læringsplattfrmer fr systematisering av tilbakemeldinger, dkumentasjn, prøver med rask tilbakemelding g deling av pplegg blant lærerne. Sluttvurdering Skleeierne er i sluttrapprtene blitt bedt m å kmme med sine betraktninger m kmpetanseheving, g m en eventuell endring i underveisvurderingen har fått knsekvenser fr standpunktvurderingen. Enkelte melder m at satsingen har bidratt til at lærere er blitt tryggere på underveisvurderingen, g den har ført til en mer frutsigbar standpunktvurdering. Kriteriene er blitt tydeligere kriterier g har gjrt det enklere å sette karakterer g begrunne dem. De fleste skleeierne har ver flere år hatt ppmerksmhet på klagesaker g fulgt klagestatistikken, g de kan med få unntak vise til at det har vært en nedgang i antall klager på standpunkt ver tid. Det er færre sm har mtalt hvr mange sm får medhld på klagesaker i sine rapprter. Infrmasjn fra begrunnelser/saksbehandling blir brukt av flere fylkeskmmuner til å identifisere systematiske svakheter ved vurderingspraksisen på sklene, g de tematiserer dette på rektrmøter. Basert på tilbakemeldinger fra lærere g skler i satsingen, mener flere skleeiere at en bedre vurderingspraksis kan være en medvirkende årsak til nedgang i klagetallet. Blant annet vises det til at enkeltlærere er blitt flinkere til å frmidle kriterier i vurderingssituasjner, økt/bedre dialg med elevene m vurdering, g dette at elevene har fått bedre innsikt i grunnlaget fr standpunktvurdering g karaktergivning, ne sm har bidratt til færre klager. Ifølge en fylkeskmmune har arbeidet til sklen/faglæreren blitt enklere ved klage på standpunkt siden grunnlaget fr standpunktvurderingen er blitt bedre g tydeligere. Nen utdrag fra kmmentarer i sluttrapprtene: En fylkeskmmune melder m at mange lærere er blitt tryggere i karaktersettingen, ne sm bl.a. skyldes økt kmpetanse, at lærere vurderer elever mer i fellesskap, g at vurderingspraksisen får utvikle seg mer i kllegiale nettverk enn før. I tillegg har lærere i satsingen gitt uttrykk fr at fkuset på vurdering har vært en støtte fr lærerne til å være rettferdige g frutsigbare i karaktersettingen. En annen fylkeskmmune rapprterer m at lærerne sm har deltatt i 8 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring
satsingen, bruker flere ulike vurderingssituasjner sm grunnlag fr sluttvurderingen g ser kmpetansen mer helhetlig. Både elever g lærere har blitt mindre pptatt av karakterer underveis, g elevene vet i større grad hvilke nivåer de er på. Ifølge en tredje fylkeskmmune er lærerne blitt bedre til å beskrive kmpetanse, tryggere på standpunktvurdering, har bedret kmmunikasjnen med elevene g gir bedre begrunnelser fr standpunktvurdering ved klage. En fylkeskmmune rapprterer m at de nå har satt i gang arbeid sm skal bidra til å sikre sammenhengen mellm underveis- g sluttvurdering. Det er bl.a. etablert et samarbeidsprsjekt med fkus på læreplanfrståelse, g på underveis- g sluttvurdering i krppsøving g i helseservicefaget. Kmpetansebygging Fylkeskmmunene: Fylkeskmmunene har valgt ulike frmer fr nettverk g kmpetansebygging. Med få unntak har fylkeskmmunene rganisert kmpetanseutvikling i samlinger, knferanser, møter eller kurs, g de fleste har hatt 1-2 dagers samlinger med eksterne frelesere. De fleste har lagt pp til erfaringsdeling mellm deltakerne g drøfting av prblemstillinger g utfrdringer sm deltakerne har meldt inn på frhånd. Mange har lagt pp til arbeid mellm samlingene der ulike vurderingsfrmer har vært prøvd ut i praksis. Flere fylkeskmmuner har lagt pp til ppfølgingsbesøk g/eller veiledning på sklene, lærebedriftene g pplæringskntrene i tillegg til samlingene. Enkelte påpeker at det har vært utfrdrende å frene ulike kmpetansebehv g ulik vurderingskultur i bedrift g skle på samlingene. Nen fylkeskmmuner har parallelt hatt fkus på vurdering fr læring i andre kmpetansepplegg spesielt rettet mt instruktører g prøvenemnder. Fr det meste har nettverksgruppene, ansvarsgruppene eller ressurspersnene fra skler g lærebedrifter deltatt på samlingene. Det fremgår av rapprtene at skleeierne har hatt en svært viktig rlle i kmpetansebyggingen, g at skleeierens rlle kan være avgjørende fr en videre spredning g satsing på vurdering fr læring. Mange fylkeskmmuner har hatt tett ppfølging g dialg med ledelsen på skler g i bedrifter underveis i satsingen, g dette ppfattes sm psitivt av deltakerne. Gd frankring i ledelsen g ansvarliggjøring av alle deltakere i satsingen blir gså fremhevet sm viktig. De fleste fylkeskmmunene har trukket inn eksterne fagmiljøer sm har bistått med ulike faglige fredrag på fellessamlinger. Nen fylkeskmmuner har hatt fast avtale med et fagmiljø sm har bistått gjennm hele satsingen, bl.a. med gjennmføring av nettverkssamlinger g/eller sm prsessveiledere. Skleeiere g skler fremhlder samarbeid med universiteter g høyskler sm svært psitivt. De private/statlige videregående sklene: 9 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring
De fleste sklene rapprterer at det har skjedd mye erfaringsdeling g kmpetansebygging internt på sklen. En del av sklene har i tillegg deltatt i ulike nettverk g fått inspirasjn g delt erfaringer i disse. Et par av sklene nevner studier g diskusjn av faglitteratur sm et ledd i den interne kmpetansebyggingen. Eksterne fagmiljøer har i større eller mindre grad blitt brukt av flere skler. Dette dreier seg første mgang m fagpersner knyttet til det nærmeste høyskle- eller universitetsmiljøet med kmpetanse på fagfeltet. Nen har vært knyttet til fagmiljøer ver tid, mens andre har brukt fagpersner på en eller et par planleggingsdager. Et par skler har ppfrdret lærerne til å delta på kurs fr å spre det de har hørt videre til kllegaene ved egen skle. Generelt har mye av lærernes møtetid blitt brukt til arbeidet med vurdering fr læring. Dette gjelder møter i fagseksjner, felles lærermøter g planleggingsdager. Nen skriver at dette har blitt ne i verkant fr enkelte lærere, mens de fleste erfarer at det strt sett har vært psitive tilbakemeldinger, g at lærerne har pplevd det sm nyttig. Ledelsens rlle, g da særlig rektrs rlle, trekker nen fram sm helt vesentlig fr å lykkes med satsingen. Ressurspersnene på sklene har deltatt på de nasjnale samlingene arrangert av Utdanningsdirektratet, g de har hatt ansvar fr å spre videre i kllegiet det de har hørt på samlingene. Nen skler har brukt nettsidene aktivt, blant annet til å se film med refleksjn i etterkant. Nen skriver at tiden freløpig har vært litt fr krt, g at det derfr er behv fr å ppretthlde fkus på satsingen lkalt. Erfaringsspredning g videreføring av arbeidet med vurdering fr læring Fylkeskmmunene: Alle fylkeskmmunene rapprterer at de har knkrete planer m å følge pp g videreutvikle arbeidet med vurdering fr læring, g et flertall har frlenget satsingen med ett år. Da de fleste fylkeskmmunene har vært mest pptatt av å skape felles frståelse blant deltakerne i satsingen, har det vært mest erfaringsspredning i nettverkene. Det kan synes sm m fylkeskmmuner sm har lang erfaring med å arbeide systematisk med vurdering, i større grad har knkretisert planene fr videreføring g erfaringsspredning enn de sm har mindre erfaring. Det er stre variasjner i beskrivelsene av hvrdan fylkeskmmunene planlegger videre utvikling g erfaringsspredning, både når det gjelder mfang, tema g rganisering. Mange gir en generell beskrivelse m at de vil frtsette arbeidet, men angir i mindre grad knkret hvilke tema de vil arbeide med. Et flertall viderefører nettverkene med samlinger g har i str grad behldt ressurspersnene med et dedikert ansvar fr å videreføre satsingen. Nen viderefører satsingen med de samme deltakerne, mens andre faser inn nye skler g lærebedrifter g hlder tak i de «gamle» ved f.eks. å invitere dem inn på enkelte samlinger. Samlet sett ppgir fylkeskmmunene at de vil rganisere erfaringsspredning g videre 10 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring
arbeid med vurdering fr læring på følgende måte: Frankre videre arbeid med erfaringsspredning i rektrkllegiet, gjennm arbeidsseminarer med sklelederne g i egne dialgmøter med sklene. Videreføre arbeidet med vurdering fr læring i egne kurs, fagnettverk, instruktørkurs, kurs fr prøvenemnder, samlinger med pplæringskntrer, sklenes planleggingsdager, egne kurs fr nyansatte lærere, elevrådssamlinger, samlinger fr elever g lærlinger. Spredningsknferanser med erfaringer fra satsingen. En fylkeskmmune vil trekke inn en gjennmgang av vurdering fr læring ved gdkjenning av nye lærebedrifter. Økt g mer systematisk bruk av vurderingsmdul i læringsplattfrmer. Knytte tildeling av statlige eller lkale etterutdanningsmidler til kmpetanseutvikling i vurdering. Vurderingsarbeidet knyttes til andre satsingsmråder, f.eks. til Ny Giv g klasseledelse. De private/statlige videregående sklene: Alle de private/statlige videregående sklene har planer m å jbbe videre med vurdering fr læring, g flere vil videreføre arbeidet i utviklingsgrupper g nen vil delta i nettverk med andre skler. Enkelte skler har freløpig bare jbbet med ett av prinsippene fr gd underveisvurdering g vil gå videre til andre prinsipper. Andre skler har jbbet med alle prinsippene g skal videreføre arbeidet med dette. Kurs fr nyansatte, fr hele sklen g felles fagdag med andre skler nevnes gså av flere i planene. I tillegg er det flere skler sm gir uttrykk fr at de ønsker å delta på ppfølgingssamling(er) fr pulje 2. Nen av sklene har planer m å kble vurdering til andre satsingsmråder, fr eksempel til klasseledelse. Rller g ansvar Skleeierne ble bedt m krt å beskrive m mdellen med ressurspersner har vært hensiktsmessig fr å skape gde utviklingsprsesser lkalt, ev. på hvilken måte. I tillegg er de bedt m å gi krt en tilbakemelding på erfaringer med direktratets rlle i satsingen. Rllen sm ressurspersn: Skleeierne gir jevnt ver tilbakemelding m at mdellen sm er valgt i satsingen med ressurspersner g lærende nettverk, ppleves sm hensiktsmessig fr å rganisere, skape g følge pp gde utviklingsprsesser lkalt. De fleste fylkeskmmunene har hatt ressurspersner knyttet til fylkesadministrasjnen. Mange påpeker at det har vært en frdel å være flere ressurspersner knyttet til satsingen, blant annet fr å ivareta 11 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring
både skle- g fagpplæringsdelen i kmpetanseutviklingen. Enkelte påpeker at dette har vært en læringsprsess, g de skulle ønske å ha vært mer i frkant av prsessene sm skulle iverksettes lkalt. Flere av de private/statlige skleeierne mener det har vært en frdel at de har hatt en ressurspersn fra sklen på Utdanningsdirektratets samlinger, g at avstanden derfr har vært krt fram til lærerne på sklen. Mange understreker i den sammenheng at det er viktig at satsingen er frankret i ledelsen. Utdanningsdirektratets rlle: Alle fylkeskmmunene mener at Utdanningsdirektratets samlinger fr ressurspersner har vært viktige fra fr kmpetanseheving gjennm faglig påfyll, praksiseksempler g erfaringsutveksling med andre skleeiere. Enkelte nevner at samlingene bl.a. har gitt ideer til måter å rganisere samlingene på fr de lkale nettverkene. En fylkeskmmune fremhever sm særskilt nyttig å få kmpetanseheving på nettverksarbeid, ne sm gså er relevant å benytte på andre utviklingsmråder lkalt. Det er imidlertid flere sm gir uttrykk fr at lærebedriftsdelen kunne fått mer plass på ressurssamlingene. De fleste private skleeierne har i str grad gitt tilsvarende tilbakemeldinger i sine rapprter, men det er litt større variasjn i vurderingen av nytteverdien av alle samlingene. Felles fr de fleste skleeierne er at de gjerne skulle hatt med flere deltakere på samlingene, g at satsingsperiden kunne vart lengre. Vurdering fr læring-nettstedet blir beskrevet sm et nyttig verktøy fr inspirasjn g ideer til det lkale utviklingsarbeidet. Utfrdringer Skleeierne ble bedt m å beskrive de viktigste utfrdringene i arbeidet med vurdering fr læring, g hvilke utfrdringer de ser fremver fr å kunne videreutvikle praksis på skleeiernivå, sklenivå g i lærebedrifter. De fleste skleeierne nevner at endring av vurderingspraksis tar tid, g at det derfr krever uthldenhet, både fr enkeltlærere/instruktører, fr ledelsen sm skal følge pp, g fr skleeierne. Det nevnes sm til dels krevende å legge til rette fr at skler g lærebedrifter/pplæringskntrer behlder mtivasjnen i utviklingsarbeidet g pplever frtsatt utbytte av arbeidet. Ifølge en fylkeskmmune har imidlertid arbeidsmåten sm er valgt i denne satsingen (lærende nettverk), bidratt til at dette har blitt et mindre prblem enn frventet. Lengden på satsingsperiden har hatt betydning fr spredning g implementering, g det beskrives sm viktig g krevende å ppretthlde fkus g trykk på alle nivåer i 12 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring
frtsettelsen. Nen fylkeskmmuner påpeker at mange frventninger g ressurskrevende tiltak sm iverksettes fra nasjnale g lkale myndigheter, kan være en utfrdring i frhld til å priritere de ulike tiltakene. Det er gså flere sm uttrykker behv fr økt kmpetanse på skleeier- g sklenivå i hvrdan de skal få til spredning g viderefrmidling av erfaringer g kunnskap på en gd/hensiktsmessig måte. De fleste ser det sm utfrdring å få videreført arbeidet til alle skler g til hele kllegiet på den enkelte sklen. Fylkeskmmunene fremhever at det er særskilte utfrdringer knyttet til en videreføring av satsingen i fagpplæringen, g til hvrdan de kan nå alle lærebedriftene g sikre alle lærlinger/lærekandidater gd underveisvurdering. Nen frhld sm nevnes i rapprtene, er: Stadig utskifting av instruktører i mange lærebedrifter, g at det sm regel er flere enn instruktøren sm er invlverte i pplæringen av lærlingen. Lærebedriftenes krav m prduksjn g inntjening gjør at de ikke kan delta i kmpetanseutviklingspplegg i samme grad sm skler. Å lage gde arenaer/mdeller fr kmpetanseutvikling av instruktører, faglige ledere g lærebedrifter. Ulike tradisjner, ulik rganisasjnskultur g ulikt vurderingsspråk på skler g i lærebedrifter. Opplæringskntrenes rlle, g hvrdan disse kntrene kan brukes sm ressurs i arbeidet. Råd til Fylkesmannen g Utdanningsdirektratet Et flertall av skleeierne skriver at endringsprsesser tar tid, g at det hadde vært en frdel hvis deltakerperiden gikk ver lengre tid. Det påpekes at det er viktig å ppretthlde fkuset på vurderingsfeltet utver den avsatte 4-årsperiden, g at det er en frdel at nasjnalt nivå fasthlder satsings- g utviklingsmråder i videregående pplæring ver tid. Andre innspill er: Satsingsmråder bør ses i sammenheng både nasjnalt g lkalt. Avsette mer midler til etter- g videreutdanning innenfr vurdering. Øke kmpetansen hs skler/skleeiere i hvrdan de gde erfaringene fra utviklingsarbeid kan gjøres til varige rdninger. Øke kunnskap m ulike metder fr å gjennmføre utviklingsarbeid. Utvikle frmidlingskmpetansen til ressurspersner g ledere fr å øke gjennmslagskraften verfr egen rganisasjn g eksterne miljøer. Øke kmpetansen på sluttvurdering. Sikre sammenhengen mellm sentralt gitt eksamen g pplæringen i tråd med vurdering fr læring. 13 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring
14 Oppsummering av sluttrapprter fra pulje 2 i satsingen Vurdering fr læring