ØNTNU. Etterutdanning av lærere i elevvurdering planer NTNUIProgram for lærerutdanning (PLU)

Transkript

1 ØNTNU Vår dat Fakultet fr samfunnsvitenskap g teknlgiledelse Deres dat Deres referanse Prgram fr lærerutdanning av25 Utdanningsdirektratet Trude Slemmen Pstbks 2924 Tøyen 0608 Osl Etterutdanning av lærere i elevvurdering planer NTNUIPrgram fr lærerutdanning (PLU) fra Viser til Itdamtingsdirektratets skriv Invitasjn til å utvikle etterutdamiingstilbud fr lærere i elevvurdering fra 24. mars i år g til e-pst fra 28. mai, der fristen fr å sende planer ble frlenget til fredag 5. juni. Planer g krav til institusjner NINU/PLUs planer fr etterutdanning av lærere i elevvurdering gjelder fr lærere sm arbeider i ungdmstrinnet i grunnsklen g i videregående pplæring. Planene (se vedleggene fra side 4 25) er utarbeidet i PLUs prsjektgruppe fr elev- g lærlingevurdering, g arbeidet er frankret i instituttledelsen ved leder Per Ramberg. Prsjektgruppen består av medlemmer fra faggruppene i språkfag, samfunnsfag. realfag. praktisk-estetiske fag g yrkesfag. Planene er fagspesiflkke, men alle har utgangspunkt i det felles knseptet sm Utdanningsdirektratet har utarbeidet. Planene er utfrmet i samarbeid med klleger ved Hgskulen i Vlda g ved Hgsklen i Bdø, g etter innspill i møtet på Gardermen 27. mai. PLU har i studieåret integrert elevvurdering i undervisningen ved at alle studenter har arbeidet med et FU-prsjekt, hvr temaet har vært Elevvurdering fr læring. FU-rapprten på rundt 30 sider inngår i studentenes eksamensarbeid, g målet har vært å øke frståelsen fr g kunnskap m prinsipper fr elevvurdering g dkumentasjn av elevvurdering, samt gi innføring i teretisk grunnlag fr vurdering av læring g fr læring. Det arbeides med å la elevvurdering bli tema fr FU-arbeidet i PLUs lærerutdanninger i Fr PLU har denne satsningen på elevvurdering ført til str ppmerksmhet på vurdering av elevens læring g framvermeldinger. PLU har pprettet en prsjektgruppe med rundt 12 medlemmer, g pensum g frelesningene er endret g tilpasset denne pririteringen i studiene. En annen side ved satsningen er at studentenes veiledere i sklen er invlvert i de utprvinger (aksjner) studentene har utført g beskrevet, g veiledeme har gitt innspill til hvrdan de arbeider med vurdering fr Pstadresse Org.nr Besøksadresse Telefn 7491 Trndheim E-pst: Låven Gunnar Engvik pstpiu7piu.ntnu.n Dragvll gård Telefaks Trndheim TIf: All krrespndanse sm inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandteride enhet ved NTNU g ikke direkte til enkeltpersner. Ved henvendelse vennligst ppgi referanse.

2 læring Vår dat Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet av 25 læring. Dette FU-arbeidet har ført til erfaringsutveksling g partnerskapsskler g innad ved PLU. både i våre Arbeidsfrm g struktur PLU ønsker å tilby etterutdanningskurs i elevvurdering sm tar høyde fr ulike bestillinger. så sm at lærere/deltakere kmmer fra skler sm er spredt ver et strt gegrafisk mråde, at skleeier ønsker at alle lærere i kmmunen deltar, g at læremes/deltakemes behv fr faglig iimhld kan variere avhengig av undervisningstrinri Med bakgrunn i Felles knsept fr etterutdanningstilbud i elevvurdering 2009 (Utdanningsdirektratet 2009), har PLU skissert en gjennmføring g arbeidsfrm sm baserer seg på følgende mdell: Før første samling skal læreren:deltakeren lage en krt beskrivelse av de utfrdringer sm er knyttet til vurdering av g fr læring i faget/fagene. Dette materialet brukes sm grunnlag fr deler av første samling. Andre del er en samlingsdag fr lærere hvr målet er å utvikle frståelse g refiektere ver egen vurderingspraksis ut fra frelesninger, arbeid i grupper g lesning av fagstff m vurdering av, fr g sm læring. Etter denne samlingen g fram til neste, sm kmmer I 2 måneder senere, får lærerne/deltakerne en ppgave (bligatrisk) sm skal utføres på egen arbeidsplass. I periden fram til andre samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Tredje del starter med en samling (hel dag) hvr fkus er på videreutvikling av lærerens egen vurderingspraksis knyttet til 1) grupper av fag eller 2) fag. Etter denne samlingen skal deltakerne beskrive hvrdan egen vurderingspraksis bidrar til å støtte g utvikle g øke elevenes mtivasjn til å lære, g hvrdan elevene invlveres i vurdering av egne g medeleveres arbeider. I periden fram til siste samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Siste del er en sluttsamlin (halv dag) sm kmmer rundt tre måneder etter kursstart. Sluttsamlingen er viet erfaringsutveksling/-læring. g kursdeltakerne presenterer sine ppgaver g får innspill fra de øvrige i gruppen. Del er viktig å understreke at dette er en skisse. Hvrdan utfrme etterutdanningstilbudene? NINU/PLU ønsker å kmme i dialg med skleledere g skleeiere sm søker etterutdanningskurs fr sine ansatte i elevvurdering. Hensikten er å frhandle fram et etlerutdanningstilbud sm dekker skleeiers, skleleders g lærernes behv fr økt kmpetanse i dette pririlerle mrådet. De sm skal frestå gjennmføringen av kursene er lærere ved PLU sm underviser i fagdidaktikk g sm har arbeidet, eller arbeider, i sklen.

3 Vår dat Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet av 25 iii å lede arbeidet med etterutdanning av lærere i elevvurdering er det pprettet en delstilling sm prsjektieder. sm samarbeider tett med prsjektgruppen fr elev- g lærlingevurdering g leder av ppdragsenheten ved PLU. KIS (Kvalitet i sklen). Prsjektet er frankret i PLUs ledelse. I de vedlagte planer er navn på kntaktpersn med e-pstadresse ppgitt. Det er viktig å merke seg at kurstilbudene innen yrkesfagene (Bygg- g anleggsteknikk, Design g håndverk, Elektrjiig. Helse- g ssialfag g Restaurant- g mat/åg) har t ppstartdater: Trsdag 29. ktber eller nsdag 9. desember Fr de øvrige kurstilbudene er det ikke fastsatt dat fr ppstart. Kntaktpersn er prsjektleder Gunnar Engvik, telefn: (arb.), (mb.), e pstadresse: unnar.eiwvik(åplu.ntnu.n Med hilsen \ Per Ramberg. dsent Instituttleder, PLU Gunnar Engvik Prsjekileder, PLU

4 Vår dat 4 av 25 Etterutdanning av lærere i elevvurdering plan fr nrskfaget Kntaktpersn Hildegunn Otnes E-pstadresse: hildeunn.tnestplu.ntnu.n MÅL Målet med etterutdanningstilbudet i elevvurdering er å videreutvikle læreres kmpetanse g frståelse fr vurdering sm redskap fr læring. Deltakerne skal etter endt pplæring kunne: frstå g refiektere ver egen vurderingspraksis i lys av vurdering AV læring (summativ vurdering) g vurdering FOR læring (frmativ vurdering) frtsette å videreutvikle sin vurderingspraksis til i større grad å invlvere elevene, støtte læring g utvikling g øke elevenes mtivasjn til å lære INNHOLD Lærerens vurderingskmpetanse i nrskfaget Teretiske mråder: Kunnskap m læreplaner, elevvurdering g mtivasjn. samt innsikt i skie g rganisasj nssvstemer. Kunnskap m prsessrientert skrivepplæring. respnsteri g respnsstrategier. Idelgiske mråder: Retlektert elevsyn. syn på lærerrllen O St.meld. nr. 11( ), s 47-49). lærings- g kuimskapssyn. verdier, etikk. likeverd. rettferdighet, demkratisfrståelse. Frståelse fr fagets egenart, språksyn, tekstsyn Tekniske mråder: Ferdigheter i respnderings- g vurderingsverktøy. Hvrdan utarbeide kjennetegn i nrskfaget? Gjøre kjennetegn til en integrert del av undervisningen

5 Vår dat 5 av 25 Utvikle, dele g snakke m kjennetegn med elevene Gjøre kjennetegnene fagspesifikke g perasjnaliserbare Bruke respnsark g vurderingsrubrikker sm et naturlig verktøy Lærerens dkumentering av vurdering underveis i læringsfrlpet Lærerens bruk av ulike skriftlige/digitale tilbakemeldinger, kmmentarer g karakterer (via respnsark, rubrikker, sjekklister g/eller ved digitale respnsprgram (fr eks. Wrds Gjennmgang ) Elevens egne vurderinger av eget arbeid, egen kmpetanse g egen faglige utvikling (via lgger eller egenvurderingsskjemaer) Elevenes vurderinger/respnser til hverandre (medelevrespns) (via espnsprgram eller via vurderingsskjemaer) GJENNOMFØRING Før første samling skal deltakerne lage en krt beskrivelse av de utfrdringer sm er knyttet til vurdering av g fr læring i sine/sitt fag. Dette materialet brukes sm grunnlag fr deler av første samling. Andre del er en samlingsdag fr lærere hvr målet er å utvikle frståelse g refiektere ver egen vurderingspraksis ut fra frelesninger, arbeid i grupper g lesning av fagstff m vurdering av, fr g sm læring. Etter denne samlingen g fram til neste, sm kmmer 1 2 måneder senere, får deltakerne en ppgave (bligatrisk) sm skal utføres på egen arbeidsplass. I periden fram til andre samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Tredje del starter med en samling (hel dag) hvr fkus er på videreutvikling av lærerens egen vurderingspraksis knyttet til 1) grupper av fag eller 2) fag. Etter denne samlingen skal deltakerne beskrive hvrdan egen vurderingspraksis bidrar til å støtte g utvikle g øke elevenes mtivasjn til å lære, g hvrdan elevene invlveres i vurdering av egne g medeleveres arbeider. I periden fram til siste samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Siste del er en sluttsamling (halv dag) sm kmmer rundt tre måneder etter kursstart. Sluttsamlingen er viet erfaringsutveksling/-læring, g kursdeltakerne presenterer sine ppgaver g får innspill fra de øvrige i gruppen. DOKUMENTASJON Lærere sm gjennmfører dette etterutdanningskurset vil mtta kursbevis.

6 Vår dat 6 av 25 Etterutdanning av lærere i elevvurdering plan fr matematikk Kntaktpersn: Kjersti Wæge E-pstadresse: kjersti.wage(åp1u.ntnu.n MÅL Målet med etterutdanningstilbudet i elevvurdering er å videreutvikle matematikklæreres kmpetanse g frståelse fr vurdering sm redskap fr læring. Deltakerne skal etter endt pplæring kunne: frstå g refiektere ver egen vurderingspraksis i lys av vurdering AV læring (summativ vurdering) g vurdering FOR læring (frmativ vurdering) frtsette å videreutvikle sin vurderingspraksis til i større grad å invlvere elevene, støtte læring g utvikling g øke elevenes mtivasjn fr å lære matematikk INNHOLD Lærerens vurderingskmpetanse i matematikk Kunnskap m læreplaner i matematikk. elevvurdering g mtivasjn fr å lære matematikk. samt innsikt i skle- g rganisasjnssystemer. (Teretiske mråder.) Matematikkfagets begrunnelser. elevsyn. syn på lærerrllen (jf St.meld. nr. 11( ). s 47-49), lærings- g fagsvn i matematikk, verdier, etikk. likeverd. rettferdighet, demkratisfrståelse. (Idelgiske mråder.) Vurderingsverktøy g standarder fr målppnåelse i matematikk sm er gyldige g pålitelige. (Tekniske mråder.) Hvrdan utarbeide kjennetegn i matematikk? Praktiske eksempler g praktisk vurderingsarbeid: planlegging, rganisering/struktur utvikle kjennetegn i matematikk, sm mfatter både de grunnleggende ferdighetene g kmpetansemålene i faget.

7 Vår dat 7 av 25 dele g snakke m kjennetegn i matematikk med elevene vurderingsverktøv i matematikk Lærerens dkumentering underveis i Jæringsfrlpet Elevens aktive deltakelse i matematikkpplæringen slik at læreren får vurderingsgrunnlag, vurdering av eget arbeid, egen kmpetanse g egen faglige utvikling Bruk av ulike tilbakemeldinger, kmmentarer g karakterer i matematikk Fkus på læringsstrategier g tilpasset pplæring Læringsledelse g vurderingspraksisens betydning fr elevene selvflelse g tr pä seg selv sm kmpetente lærende i matematikk(vurdering sm kntrll/læring) GJENNOMFØRING (skisse) Før første samling skal lærerne lage en krt beskrivelse av de utfrdringer sm er knyttet til vurdering av g fr læring i matematikk. Dette materialet brukes sm grunnlag fr deler av første samling. Andre del er en samlingsdag fr lærere hvr målet er å utvikle frståelse g refiektere ver egen vurderingspraksis ut fra frelesninger, arbeid i grupper g lesning av fagstff m vurdering av, fr g sm læring. Etter denne samlingen g fram til neste, sm kmmer 1 2 måneder senere, får deltakerne en ppgave (bligatrisk) sm skal utføres på egen arbeidsplass. I periden fram til andre samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Tredje del starter med en samling (hel dag) hvr fkus er på videreutvikling av lærerens egen vurderingspraksis knyttet til I) grupper av fag eller 2) matematikkfaget. Etter denne samlingen skal deltakerne beskrive hvrdan egen vurderingspraksis bidrar til å støtte g utvikle g øke elevenes mtivasjn fr å lære matematikk, g hvrdan elevene invlveres i vurdering av egne g medeleveres arbeider. I periden fram til siste samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Siste del er en sluttsamling (halv dag) sm kmmer rundt tre måneder etter kursstart. Sluttsamlingen er viet erfaringsutveksling/-iæring, g kursdeltakerne presenterer sine ppgaver g får innspill fra de øvrige i gruppen. DOKUMENTASJON Lærere sm gjennmfrer dette etterutdanningskurset vil mtta kursbevis.

8 Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vâr dat 04JJ Vér referanse 8 av 25 Etterutclanning av lærere i fremmedspråk elevvurdering plan fr engelsk g Kntaktpersn: Inger D. Langseth E-pstadresse: inger.langseth(plu.ntnu,n MÅL Målet med etterutdanningstilbudet i elevvurdering er å videreutvikle læreres kmpetanse g frståelse fr vurdering sm redskap fr læring. Deltakerne skal etter endt pplæring kunne: frstå g refiektere ver egen vurderingspraksis i lys av vurdering AV læring (summativ vurdering) g vurdering FOR læring (frmativ vurdering) frtsette å videreutvikle sin vurderingspraksis til i større grad å invlvere elevene, støtte læring g utvikling g øke elevenes mtivasjn til å lære INNHOLD Lærerens vurderingskmpetanse i engelsk g fremmedspråk Innsikt i skle- g rganisasjnssystemer. (Opplæringslven. frskrifter. infrmasjn) Fagets begrunnelser. elevsyn, syn på lærerrllen (jfst.meld. nr. 11( ), s 47-49). lærings- g kunnskapssvn. verdier, etikk. likeverd. rettferdighet. demkratisfrståelse. (Idelgiske mråder.) Kunnskap m læreplaner, utvikling av lkale delmål g vurderingskriterier Kunnskap m underveisvurdering, egenvurdering g medelevvurdering i frhld til mtivasjn g selvregulert læring Kunnskap m et utvidet tekstbegrep g vurdering av lese, skrive, tale g lytteferdigheter Vurderingsverktøy g standarder fr målppnåelse sm er gyldige g pålitelige. Eurparådets arbeid med fremmedspråk (Web baserte tester. standardtester med vurderingskriterier). Hvrdan bruke kjennetegn i språkfag? Praktiske eksempler g praktisk vurderingsarbeid:

9 IOP frm, Vår dat 9 av 25 Tlke kmpetansemål, utvikle lkale mål g kjennetegn på målppnåelse Invlvere elevene i hele læringsprsessen Vurdere målppnåelse innhld, språk! tilbakemeldinger Lærerens dkumentering underveis i læringsfrløpet Elevens aktive deltakelse i pplæringen slik at læreren får vurderingsgrunnlag, vurderingen av eget arbeid, egen kmpetanse g egen faglige utvikling Dkumentere ulike tilbakemeldinger, kmmentarer g karakterer Tilpasset pplæring g språkpermene Wikispaces, ITL, Frnter, Sklearena eller andre digitale medier sm utgangspunkt fr vurdering fr g av læring. GJENNOMFØRING Samling i Teretisk innføring, begrepsfrståelse: Før første samling skal deltakerne lage en krt beskrivelse av de utfrdringer sm er knyttet til vurdering av g fr læring i sine!sitt fag. Dette materialet brukes sm grunnlag fr deler av første samling. Samling 2 Refieksjn ver egen vurderingspraksis: Deltakerne utvikler sin frståelse fr Kunnskapsløftets syn på vurdering g refiekterer ver egen vurderingspraksis ut fra frelesninger, arbeid i grupper mellm samlingene g lesning av fagstff. Etter denne samlingen g fram til neste, sm kmmer i 2 måneder senere, utarbeider deltakerne en ppgave (bligatrisk) sm skal utføres på egen arbeidsplass. I periden fram til andre samling er det lkale møter, nettbasert samarbeid g eventuelt veiledning fra kmpetansemiljøet. Samling 3 Viderearbeid med vurdering i egen klasse: Videreutvikling av lærerens egen vurderingspraksis knyttet til lkalt utviklingsarbeid. Mål fr egen utvikling settes pp. Etter denne samlingen skal deltakerne kunne beskrive hvrdan deres egen vurderingspraksis bidrar til å støtte, utvikle g øke elevenes mtivasjn til å lære, g hvrdan elevene invlveres i vurdering av egne g medeleveres arbeider. I periden fram til siste samling er det nettbasert samarbeid g eventuelt veiledning. Sluttsamling (halv dag) Respns g evaluering. Siste samling avhldes rundt tre måneder etter kursstart. Sluttsamlingen er viet erfaringsutveksling!-læring, g kursdeltakerne presenterer sine ppgaver g får innspill fra de øvrige i gruppen. DOKUMENTASJON Lærere sm gjennmfører dette etterutdanningskurset vil mtta kursbevis.

10 utvikling dialg Vår dat 10 av 25 Etterutdanning av lærere i elevvurdering filsfi plan fr histrie g Kntaktpersn: Cunnar Grut E-pstadresse: iunnar. arut d:plu.ntnu.n MÅL Målet med etterutdanningstilbudet i elevvurdering er å videreutvikle læreres kmpetanse g frståelse fr vurdering sm et redskap fr læring. Deltakerne skal etter endt pplæring kunne: Se egen vurderingspraksis i SAM3OJ-3 Histrie gfilsfi i sammenheng med fagets kunnskaps- g hldningsbærende sider. Ha kjennskap til systematiske dkumentasjnsredskap fr åpen kmmunikasjn m læring. Ha ppøvd frståelse g ferdighet i bruk av vurderingsverktey av (summativ/slutt) g fr (frmativ/underveis) læring. Videreutvikle histrisk-filsfisk undervisningskmpetanse ved å se vurdering sm en integrert del av undervisningen fr å invlvere elevene, støtte læringsmtivasjn g utvikling. INNHOLD Lærerens vurderingskmpetanse i histrie g filsfi Gyldige vurderingsverkty g pålitelige standarder fr målppnåelse i samfunnsfag i lys av: Eleven sm læringsaktr (mtivasjn, egenvurdering g medelevvurdering, fagkritikk). Lærerens rlle sm samfunnsbrger? Uf St.meld. nr. 11( ), s47-49) Histrie g filsfi sm drftingsarena fr kunnskap- g hldningsskaping (didaktisk psisjn g faglegitimering. ssialt ppdrag). Sklen sm plitisk styringsredskap (Opplæringslv. frskrifier, læreplaner). Faget SAM300]-3 Histrie g filsfi vil danne utgangspunkt fr drøfting av vurdering etter Kunnskapsløftet. Hvrdan utarbeide kjennetegn på målppnåelse i histrie g filsfi? Eksempler fra praktisk vurderingsarbeid i eksisterende fag Vurdering sm del av undervisningen. tlking av kmpetansemål Invlvering av elever av faglig integrerende arena Utarbeide lkale/sentrale kriterier fr eller kjennetegn på målppnåelse Valg av frm, innhld, språk fr læring (framvermeldinger)

11 individuell faglige både med vektlegges Vår dat 11 av 25 Lærerens dkumentering underveis i læringsfrlpet Systematisk lggføring - lærertradisjner Elektrniske digitale hjelpemidler g administrative frhld Tilpasset pplæring gradering av kmpetanse eller målppnåelse Aktivt elevansvar fr dkumentasjn Anvise plitisk krrekthet eller premiere engasjement? Fagets karakter sm læringsstimulans minus innsats g rden GJENNOMFØRING Samling i Teretisk innføring, begrepsfrståelse: Før første samling skal deltakerne lese g vurdere en annym elevbesvarelse i faget SAM3O]-3 Histrie g filsfi slik at den kan danne knkret utgangspunkt fr drøflinger på samlingen, sm er innrettet mt generell vurderingsteri sett i lys av læreplanrefrmen Kunnskapsløftet. Begrunnelse fr vurderingen skal frankres bl.a. i deltakernes frståelse av relevante dkumenter fra Utdanningsdirektratet. Samling 2 Refieksjn ver egen samfunnsfaglig vurderingspraksis: Deltakernes frståelse fr Kunnskapsløfiets syn på vurdering utvikles gjennm refieksjn ver egen vurderingspraksis ut fra frelesninger, arbeid i grupper mellm samlingene g selvstendig tilegning av fagstff. Etter andre samling g fram til neste (1 2 måneder senere) arbeider deltakerne med en vurderingsppgave (bligatrisk) i faget SAM3OJ-3 Histrie gfilsfi på egen arbeidsplass. Via nettbasert samarbeid g veiledning beskriver deltakerne gjensidig (sm kmpetansemiljø) i hvr str grad de lykkes med å; synliggjøre målsettinger; evaluere / premiere i timene; nytte annet enn skriftlig evaluering Samling 3 Videre arbeid med vurdering i egen samfunnsfagklasse: Teretisk g praktisk utviklingsarbeid i fagkllektiv lkalt g blant kursdeltakeme setter dem i stand til å beskrive egen vurderingspraksis, g å lage målsettinger fr videreutvikling, ved å integrere undervisning g vurdering sm åpen gjensidig praksis. Invlvering av elever i vurdering av faglige utviklingsprsesser egen g medelevers i lys av mtivasjn fr læring. Det nettbaserte samarbeid frtsetter fr å beskrive egen vurderingspraksis sm faktisk lærende virksmhet faglige ambisjner. Individuell videreføring av ppgave fr å drøfte egen vurderingspraksis i lys av teretisk innsikt fra kurset. Sluttsamling (halv dag) Respns g kursevaluering Siste samling avhldes rundt tre måneder etter kursstart. Sluttsamlingen er viet erfaringsutveksling/-læring, g kursdeltakerne presenterer sine ppgaver g får innspill fra øvrige i gruppen. DOKUMENTASJON Lærere sm gjennmfører dette etterutdanningskurset vil mtta kursbevis.

12 Vår dat 12 av 25 Etterutdanning av lærere i elevvurdering ungdmstrinnet g i videregående skle plan fr krppsøving på Kntaktpersner: Egil Galaaen Gjølme g Gunnar Engvik E-pstadresser: eil.gjlme Tplu.ntnu.n, gunnar.erwvikii plu.ntnu.n MÅL Målet med etterutdanningstilbudet i elevvurdering er å videreutvikle krppsøvingslæreres kmpetanse g frståelse fr vurdering sm redskap fr læring. Deltakerne skal etter endt pplæring kunne: frstå g refiektere ver egen vurderingspraksis i lys av vurdering AV læring (summaliv vurdering) g vurdering FOR læring (frmativ vurdering) frtsette å videreutvikle sin vurderingspraksis til i større grad å invlvere elevene, støtte læring g utvikling g øke elevenes mtivasjn til å lære INNHOLD Lærerens vurderingskmpetanse i krppsøving Kunnskap m læreplanen fr krppsving, elevvurdering g mtivasjn. samt innsikt i skle- g rganisasj nssvstemer. (Teretiske mråder.) Krppsøvingsfagets begrunnelser, elevsyn. syn på lærerrllen (jf St.meld. nr. 11( ). s 47-49). lærings- g kunnskapssyn. verdier, etikk. likeverd. rettferdighet, demkratisfrståelse. (Idelgiske mråder.) Vurderingsverktøy g standarder fr målppnåelse i krppsøving sm er gyldige g pålitelige. (Tekniske mråder.) Hvrdan utarbeide kjennetegn i krppsving? Praktiske eksempler g praktisk vurderingsarbeid: planlegging, rganisering/struktur utvikle, dele g snakke m kjennetegn med elevene i krppsving kjennetegn fr lav, middels g høy grad av målppnåelse vurderingsverktøy fr g av læring i krppsøving

13 2 Vår dat Nrges teknisk-naturvitenskapelige universftet av25 autentiske vurderingsfrmer prestasj nsvurderinger Lærerens dkumentering underveis i læringsfrlpet Elevens aktive deltakelse i pplæringen slik at krppsøvingsiæreren får vurderingsgrunnlag, vurderingen av eget arbeid, egen kmpetanse g egen faglige utvikling Bruk av ulike tilbakemeldinger, kmmentarer g karakterer i krppsøving Fkus på læringsstrategier g tilpasset pplæring i krppsving Læringsledelse g vurderingspraksisens betydning fr elevene selvflelse g tr på seg selv sm kmpetente lærende (vurdering sm kntrll/læring) GJENNOMFØRING (skisse) Fr første samling skal krppsvingslæreren lage en krt beskrivelse av de utfrdringer sm er knyttet til vurdering av g fr læring i faget. Dette materialet brukes sm gmnnlag fr deler av første samling. Andre del er en samlingsdag fr krppsvingslærere hvr målet er å utvikle frståelse g refiektere ver egen vurderingspraksis ut fra frelesninger. arbeid i grupper g lesning av fagstff m vurdering av, fr g sm læring. Etter denne samlingen g fram til neste, sm kmmer i måneder senere, får deltakerne en ppgave (bligatrisk) sm skal utføres på egen arbeidsplass. I periden fram til andre samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Tredje del starter med en samling (hel dag) hvr fkus er på videreutvikling av lærerens egen vurderingspraksis knyttet til 1) grupper av fag eller 2) fag. Etter denne samlingen skal deltakerne beskrive hvrdan egen vurderingspraksis bidrar til å støtte g utvikle g øke elevenes mtivasjn til å lære. g hvrdan elevene invlveres i vurdering av egne g medeleveres arbeider. I periden fram til siste samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Siste del er en sluttsamling (halv dag) sm kmmer rundt tre måneder etter kursstart. Sluttsamlingen er viet erfaringsutveksling/-læring. g kursdeltakerne presenterer sine ppgaver g får innspill fra de øvrige i gruppen. DOKUMENTASJON Lærere sm gjennmfrer dette etterutdanningskurset vil mtta kursbevis.

14 Vår dat 14 av 25 Etterutdanning av lærere i elevvurdering plan fr idrettsfag Kntaktpersner: Egil Galaaen Gjlme g Gunnar Engvik E-pstadresser: egil.gjlrneplu.ntnu.n, gunnar.engvik(p1u.ntnu.n MÅL Målet med etterutdanningstilbudet i elevvurdering er å videreutvikle idrettslæreres kmpetanse g frståelse fr vurdering sm redskap fr læring. Deltakerne skal etter endt pplæring kunne: frstå g refiektere ver egen vurderingspraksis i lys av vurdering AV læring (summativ vurdering) g vurdering FOR læring (frmativ vurdering) frtsette å videreutvikle sin vurderingspraksis til i større grad å invlvere elevene, støtte læring g utvikling g øke elevenes mtivasjn til å lære INNHOLD Lærerens vurderingskmpetanse i idrettsfag Kunnskap m læreplaner i idrettsfag, elevvurdering g mtivasjn, samt innsikt i skle- g rganisasjnssystemer. (Teretiske mråder.) Idrettsfagenes begrunnelser, elevsyn, syn på lærerrllen (jf St.meld. nr. 11( ), s 47-49), lærings- g kunnskapssyn, verdier, etikk, likeverd, rettferdighet, demkratisfrståelse. (Idelgiske mråder.) Vurderingsverktøy g standarder fr målppnåelse i idrettsfag sm er gyldige g pålitelige. (Tekniske mråder.) Hvrdan utarbeide kjennetegn i idrettsfag? Praktiske eksempler g praktisk vurderingsarbeid: planlegging, rganisering/struktur utvikle, dele g snakke m kjennetegn med elevene i idrettsfag kjennetegn fr lav, middels g høy grad av målppnåelse vurderingsverktøy fr g av læring i idrettsfag

15 Vår dat Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet 04.06, av25 autentiske vurderingsfrmer prestasjnsvurderinger Lærerens dkumentering underveis i læringsfrlpet Elevens aktive deltakelse i pplæringen slik at idrettslæreren fär vurderingsgrunnlag, vurderingen av eget arbeid, egen kmpetanse g egen faglige utvikling Bruk av ulike tilbakemeldinger, kmmentarer g karakterer i idrettsfag Fkus på læringsstrategier g tilpasset pplæring i idrettsfag Læringsledelse g vurderingspraksisens betydning fr elevene selvflelse g tr på seg selv sm kmpetente lærende (vurdering sm kntrll/læring) GJENNOMFØRING (skisse) Før første samling skal idrettslæreren lage en krt beskrivelse av de utfrdringer sm er knyttet til vurdering av g fr læring i idrettsfag. Dette materialet brukes sm grunnlag fr deler av første samling. Andre del er en samlingsdag fr idrettslærere hvr målet er å utvikle frståelse g refiektere ver egen vurderingspraksis ut fra frelesninger. arbeid i grupper g lesning av fagstff m vurdering av, fr g sm læring. Etter denne samlingen g fram til neste, sm kmmer 1 2 måneder senere, får deltakerne en ppgave (bligatrisk) sm skal utføres på egen arbeidsplass. I periden fram til andre samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Tredje del starter med en samling (hel dag) hvr fkus er på videreutvikling av idrettslærerens egen vurderingspraksis knyttet til 1) grupper av fag eller 2) fag. Etter denne samlingen skal deltakerne beskrive hvrdan egen vurderingspraksis bidrar til å støtte g utvikle g øke elevenes mtivasin til å lære, g hvrdan elevene invlveres i vurdering av egne g medeleveres arbeider. I periden fram til siste samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Siste del er en sluttsamling (halv dag) sm kmmer rundt tre måneder etter kursstart. Sluttsamlingen er viet erfaringsutveksling/-læring. g kursdeltakerne presenterer sine ppgaver g får imtspill fra de øvrige i gruppen. DOKUMENTASJON Lærere sm gjennmfrer dette etterutdanningskurset vil mtta kursbevis.

16 Vår dat 16 av25 Etterutdanning av lærere i elevvurdering anleggsteknikk plan fr bygg- g Kntaktpersn: Arve Leraand E-pstadresse: arve.leraand(iitlu.ntnu.n MÅL Målet med etterutdanningstilbudet i elevvurdering er å videreutvikle læreres kmpetanse g frståelse fr vurdering sm redskap fr læring. Deltakerne skal etter endt pplæring kunne: frstå g refiektere ver egen vurderingspraksis i lys av vurdering AV læring (summativ vurdering) g vurdering FOR læring (frmativ vurdering) frtsette å videreutvikle sin vurderingspraksis til i større grad å invlvere elevene, støtte læring g utvikling g øke elevenes mtivasjn til å lære. sammen med næringsliv:bedrifier utvikle vurderingskritterier i faget prsjekt til frdyping INNHOLD I bygg- g anleggsteknikk er vurderingstradisjnen ne ulik i terifag g ferdighetsfag. I terifagene har det vært mye vurdering AV læring. Elevene blir gjennm skleåret testet i frhld til hva de kan(summativ vurdering). I de mer ferdighetsrienterte fagene er det mer vurdering FOR læring. Elevene deltar aktivt i vurderingsprsessen g de må selv kunne si hva sm er bra g hva de må arbeide mer med fr å bli bedre (frmativ vurdering) Lærerens vurderingskmpetanse i bygg- g anleggsteknikk Kunnskap m læreplaner. analyse av kmpetansemål. elev vurdering g mtivasjn, samt innsikt i skle- g rganisasjnssystemer. (Teretiske mråder.) Fagets begrunnelser, elevsyn, syn på lærerr]len (jf St.meld. nr. 11( ), s 47-49), lærings- g kunnskapssyn, verdier, etikk. likeverd. rettferdighet. demkrati sfrståelse. (Idelgiske mråder.) Utvikle vurderingsverktøy g standarder fr målppnåelse sm er gyldige g pålitelige i de ulike kmpetansemålene. Utvikle vurderingskritterier fr tverrfaglig eksamen utvikle tydelige vurderingskritterier g kjeimetegn i rden g atferd Hvrdan utarbeide kjennetegn i bygg- g anleggsteknikk? Praktiske eksempler g praktisk vurderingsarbeid:

17 2 Vår dat 17 av25 planlegging, rganisering/struktur kjennetegn fr lav, middels g høy grad av målppnåelse dele g snakke m kjennetegn med elevene utvikle kjermetegn i kmpetansernål; hvr eleven skal beskrive hvr eleven skal utføre. utvikle hensiktsmessig vurderingsverktøy Lærerens dkumentering underveis i læringsfrløpet Elevens aktive deltakelse i pplæringen slik at læreren får vurderingsgrunnlag, vurderingen av eget arbeid, egen kmpetanse g egen faglige utvikling Bruk av ulike tilbakemeldinger, kmmentarer g karakterer Fkus på læringsstrategier g tilpasset pplæring Læringsledelse g vurderingspraksisens betydning fr elevenes selvfølelse g tr på seg selv sm kmpetente lærende (vurdering sm kntrll/læring) GJENNOMFØRING Fr første samling skal deltakerne lage en krt beskrivelse av de utfrdringer sm er knyttet til vurdering av g fr læring i sine/sitt fag. Dette materialet brukes sm grunnlag fr deler av første samling. Andre del er en samlingsdag fr lærere (trsdag 29. ktber eller nsdag 9. desember 2009) hvr målet er å utvikle frståelse g refiektere ver egen vurderingspraksis ut fra frelesninger. arbeid i grupper g lesning av fagstff m vurdering av, fr g sm læring. Etter denne samlingen g fram til neste, sm kmmer i måneder senere, får deltakerne en ppgave (bligatrisk) sm skal utføres på egen arbeidsplass. I periden fram til andre samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Tredje del starter med en samling (hel dag sm avtales med fagansvarlig) hvr fkus er videreutvikling av lærerens egen vurderingspraksis knyttet til i) grupper av fag eller 2) fag. Etter denne samlingen skal deltakerne beskrive hvrdan egen vurderingspraksis bidrar til å støtte g utvikle g øke elevenes mtivasjn til å lære, g hvrdan elevene invlveres i vurdering av egne g eventuelt medelevers arbeider. I periden fram til siste samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Siste del er en sluttsamlinq (halv dag sm avtales med faansvarlig) sm kmmer ca tre måneder eller kursstart. Sluttsamlingen er viet erfaringsutveksling/-læring. g kursdeltakerne presenterer sine ppgaver g får innspill fra de øvrige i gruppen. DOKUMENTASJON Lærere sm gjenimfrer dette etterutdanningskurset vil mtta kursbevis.

18 frmgivingsfag. Vår dat 18 av25 Etterutdanning av lærere i elevvurdering plan fr design g håndverk Kntaktpersn: Grete Haaland Sund E-pstadresse: gretehaaland.sund åhiak.n MÂL Målet med ettemtdanningstilbudet i elevvurdering er å videreutvikle læreres kmpetanse g frståelse fr vurdering sm redskap fr læring. Deltakerne skal etter endt pplæring kuirne: frstå g refiektere ver egen vurderingspraksis i lys av vurdering AV læring (summativ vurdering) g vurdering FOR læring (frmativ vurdering) frtsette å videreutvikle sin vurderingspraksis til i større grad å invlvere elevene, støtte læring g utvikling g øke elevenes mtivasjn til å lære. Utvikle vurderingskriterier på Vgl- g Vg2-nivå, sm er basert på arbeidslivets kmpetansebehv, g vurdere elevens yrkeskmpetanse i frhld til disse. Sammen med næringsliv/bedrifter utvikle vurderingskritterier i faget prsjekt til frdyping INNHOLD I design g håndverk er vurderingstradisjnen ikke basert på arbeidslivets kmpetansebehv. Det kan ha sammenheng med at utdanningsprgrammet før Kunnskapsløfiet innbefattet et rent studiefrberedende utdanningsprgram Innhldet i etterutdanningen handler derfr m utvikling av vurderingspraksis i både Vgl g Vg2, sm samsvarer med det kmpetansebehvet bransjene. sm rekrulterer fra utdanningsprgram fr design g håndverk, har behv fr. Lærerens vurderingskmpetanse i design g håndverk Kunnskap m læreplaner. analyse av kmpetansemål basert på elevenes ulike utdanningsplaner. elevvurdering g mtivasjn, samt innsikt i skle- g rganisas] nssystemer. (Teretiske mråder.) Fagets begrunnelser. elevsyn, syn på lærerrllen (If St.meld. nr. 11( ). s47-49). lærings- g kunnskapssyn, verdier, etikk. likeverd. rettferdighet. demkratisfrståelse. (Idelgiske mråder.) Utvikle vurderingsverktøy g standarder fr målppnåelse sm er gyldige g pålitelige i de ulike kmpetansemålene. Utvikle vurderingskritterier fr tverrfaglig eksamen utvikle tydelige vurderingskritterier g kjennetegn i rden g atferd

19 2 Vår dat 19 av25 Hvrdan utarbeide kjennetegn i design g håndverk? Praktiske eksempler g praktisk vurderingsarbeid, sm preges av elevmedvirkning: planlegging. rganiseringistruktur kjennetegn fr lav, middels g høy grad av målppnåelse dele g snakke m kjennetegn med elevene utvikle hensiktsmessig vurderingsverktøy Lærerens dkumentering underveis i læringsfrlpet Elevens aktive deltakelse i pplæringen slik at læreren får vurderingsgrunnlag, vurderingen av eget arbeid, egen kmpetanse g egen faglige utvikling Bruk av ulike tilbakemeldinger, kmmentarer g karakterer Fkus på læringsstrategier g tilpasset pplæring Læringsledelse g vurderingspraksisens betydning fr elevenes selvfølelse g tr på seg selv sm kmpetente lærende (vurdering sm kntrll/læring) Vurdering av pplæringen sm grunnlag fr elevenes kmpetanseutvikling GJENNOMFØRING Før første samling skal deltakerne lage en krt beskrivelse av de utfrdringer sm er knyttet til vurdering av g fr læring i sine/sitt fag. Dette materialet brukes sm grunnlag fr deler av første samling. Andre del er en samlingsdag fr lærere (trsdag 29. ktber eller nsdag 9. desember 2009) hvr målet er å utvikle frståelse g retlektere ver egen vurderingspraksis ut fra frelesninger. arbeid i grupper g lesning av fagstff m vurdering av, fr g sm læring. Etter denne samlingen g fram til neste, sm kmmer I måneder senere, får deltakerne en ppgave (bligatrisk) sm skal utføres pà egen arbeidsplass. I periden fram til andre samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Tredje del starter med en samling (hel dag sm avtales med faansvarlig) hvr fkus er videreutvikling av lærerens egen vurderingspraksis knyttet til 1) grupper av fag eller 2) fag. Etter denne samlingen skal deltakerne vise hvrdan egen vurderingspraksis bidrar til å støtte g utvikle g øke elevenes mtivasjn til å lære, g hvrdan elevene invlveres i vurdering av egne g eventuelt medelevers arbeider. I periden fram til siste samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Siste del er en sluttsamling (halv dag sm avtales med fagansvarlig) sm kmmer ca tre måneder etter kursstart. Sluttsamlingen er viet erfaringsutveksling/-læring, g kursdeltakerne presenterer sine ppgaver g far innspill fra de øvrige i gruppen. DOKUMENTASJON Lærere sm gjennmfører dette etterutdanningskurset vil mtta kursbevis.

20 Vår dat 20 av 25 Etterutdanning av lærere i elevvurdering plan fr elektrfag Kntaktpersn: Kåre Fiskvik E-pstadresse: Kaare.Fiskvik(åplu.ntnu.n MÅL Målet med etterutdanningstilbudet i elevvurdering er å videreutvikle læreres kmpetanse g frståelse fr vurdering sm redskap fr læring. Deltakerne skal etter endt pplæring kunne: frstå g refiektere ver egen vurderingspraksis i lys av vurdering AV læring (summativ vurdering) g vurdering FOR læring (frmativ vurdering) frtsette å videreutvikle sin vurderingspraksis til i større grad å invlvere elevene, støtte læring g utvikling g øke elevenes mtivasjn til å lære. sammen med næringsliv:bedrifter utvikle vurderingskritterier i faget prsjekt til frdyping INNHOLD I elektrfag er vurderingstradisjnen ne ulik i terifag g ferdighetsfag. I terifagene har det vært mye vurdering AV læring. Elevene blir gjennm skleåret testet i frhld til hva de kan(summativ vurdering). I de mer ferdighetsrienterie fagene er det mer vurdering FOR læring. Elevene deltar aktivt i vurderingsprsessen g de må selv kunne si hva sm er bra g hva de må arbeide mer med fr å bli bedre (frmativ vurdering) Lærerens vurderingskmpetanse i elektrfag Kunnskap m læreplaner, analyse av kmpetansemål, elevvurdering g mtivasjn, samt innsikt i skle- g rganisasjnssystemer. (Teretiske mråder.) Fagets begrunnelser, elevsyn, syn på lærerrllen (jfst.meld. nr. 11( ), s47-49), lærings- g kunnskapssyn. verdier, etikk. likeverd. rettferdighet. demkratisfrståelse. (Idelgiske mråder.) Utvikle vurderingsverktøv g standarder fr målppnåelse sm er gyldige g pålitelige i de ulike kmpetansemålene. Utvikle vurderingskritterier fr tverrfaglig eksamen utvikle tydelige vurderingskritterier g kjennetegn i rden g atferd

21 2 Vår dat 21 av25 Hvrdan utarbeide kjennetegn i elektrfag? Praktiske eksempler g praktisk vurderingsarbeid: planlegging, rganisering/struktur kjennetegn fr lav, middels g høy grad av målppnåelse c dele g snakke m kjennetegn med elevene utvikle kjennetegn i kmpetansemål; hvr eleven skal beskrive hvr eleven skal utføre. utvikle hensiktsmessig vurderingsverktøy Lærerens dkumentering underveis i læringsfrlpet Elevens aktive deltakelse i pplæringen slik at læreren får vurderingsgrunnlag, vurderingen av eget arbeid, egen kmpetanse g egen faglige utvikling Bruk av ulike tilbakemeldinger, kmmentarer g karakterer Fkus på læringsstrategier g tilpasset pplæring Læringsledelse g vurderingspraksisens betydning fr elevenes selvfølelse g tr på seg selv sm kmpetente lærende (vurdering sm kntrll/læring) GJENNOMFØRING Før første samling skal deltakerne lage en krt beskrivelse av de utfrdringer sm er knyttet til vurdering av g fr læring i sine/sitt fag. Dette materialet brukes sm grunnlag fr deler av første samling. Andre del er en samlingsdag fr lærere (trsdag 29. ktber eller nsdag 9. desember 2009) hvr målet er å utvikle frståelse g refiektere ver egen vurderingspraksis ut fra frelesninger, arbeid i grupper g lesning av fagstff m vurdering av, fr g sm læring. Etter denne samlingen g fram til neste, sm kmmer i måneder senere, får deltakerne en ppgave (bligatrisk) sm skal utføres på egen arbeidsplass. I periden fram til andre samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Tredje del starter med en samling (hel dag sm avtales med fagansvarlig) hvr fkus er videreutvikling av lærerens egen vurderingspraksis knyttet til 1) grupper av fag eller 2) fag. Ener denne samlingen skal deltakerne beskrive hvrdan egen vurderingspraksis bidrar til å støtte g utvikle g øke elevenes mtivasjn til å lære, g hvrdan elevene invlveres i vurdering av egne g eventuelt medelevers arbeider. I periden fram til siste samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Siste del er en sluttsamling (halv dag sm avtales med fagansvarlig) sm kmmer ca tre måneder etter kursstart. Sluttsamlingen er viet erfaringsutveksling/-læring. g kursdeltakerne presenterer sine ppgaver g får innspill fra de øvrige i gruppen. DOKUMENTASJON Lærere sm gjennmfører dette etterutdanningskurset vil mtta kursbevis.

22 Vår dat Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet av 25 Etterutdanning ssialfag av lærere i elevvurdering plan fr helseg Kntaktpersn: Liv Crnning E-pstadresse: Liv.Grnninp1u.ntnu.n MÅL Målet med etterutdanningstilbudet i elevvurdering er å videreutvikle læreres kmpetanse g frståelse fr vurdering sm redskap fr læring. Deltakerne skal etter endt pplæring kunne: frstå g refiektere ver egen vurderingspraksis i lys av vurdering AV læring (summativ vurdering) g vurdering FOR læring (fnnativ vurdering) frtsette å videreutvikle sin vurderingspraksis til i større grad å invlvere elevene, støtte læring g utvikling g øke elevenes mtivasjn til å lære. sammen med næringsliv/bedrifter utvikle vurderingskritterier i faget prsjekt til frdyping INNHOLD I helse- g ssialfag er vurderingstradisjnen ne ulik i terifag g ferdighetsfag. I terifagene har det vært mye vurdering AV læring. Elevene blir gjennm skleåret testet i frhld til hva de kan(summativ vurdering). I de mer ferdighetsrienterte fagene er det mer vurdering FOR læring. Elevene deltar aktivt i vurderingsprsessen g de må selv kunne si hva sm er bra g hva de må arbeide mer med fr å bli bedre (frmativ vurdering) Lærcrens vurderingskmpetanse i hcjsc- g ssialfag Kunnskap m læreplaner, analyse av kmpetansemål, elevvurdering g mtivasjn, samt innsikt i skle- g rganisasjnssystemer. (Teretiske mråder.) Fagets begrunnelser. elevsyn, syn på lærerrllen (If St.meld. nr. 11( ), s47-49). lærings- g kunnskapssyn. verdier, etikk. likeverd, rettferdighet. demkratisfrståelse. (Idelgiske mrader.) Utvikle vurderingsverkty g standarder fr målppnåelse sm er gyldige g pålitelige i de ulike kmpetansemålene. Utvikle vurderingskritterier fr tverrfaglig eksamen Utvikle tydelige vurderingskritterier g kjennetegn i rden g atferd

23 2 Vår data Nrges teknisk-riaturvitenskapelige universitet av 25 Hvrdan utarbeide kjennetegn i helse- g ssialfag? Praktiske eksempler g praktisk vurderingsarbeid: planlegging, rganisering/struktur kjennetegn fr lav, middels g høy grad av målppnåelse dele g snakke m kjennetegn med elevene utvikle kjennetegn i kmpetansemål; hvr eleven skal beskrive hvr eleven skal utføre. utvikle hensiktsmessig vurderingsverkty Lærerens dkumentering underveis i læringsfrlpet Elevens aktive deltakelse i pplæringen slik at læreren får vurderingsgrunnlag, vurderingen av eget arbeid, egen kmpetanse g egen faglige utvikling Bruk av ulike tilbakerneldinger, kmmentarer g karakterer Fkus på læringsstralegier g tilpasset pplæring Læringsledelse g vurderingspraksisens betydning fr elevenes selvfølelse g tr på seg selv sm kmpetente lærende (vurdering sm kntrll/læring) GJENNOMFØRING Før første samling skal deltakerne lage en krt beskrivelse av de utfrdringer sm er knyttet til vurdering av g fr læring i sine/sitt fag. Dette materialet brukes sm grunnlag fr deler av første samling. Andre del er en samlingsdag fr lærere (trsdag 29. ktber eller nsdag 9. desember 2009) hvr målet er å utvikle frståelse g refiektere ver egen vurderingspraksis ut fra frelesninger, arbeid i grupper g lesning av fagstff m vurdering av, fr g sm læring. Etter denne samlingen g fram til neste, sm kmmer i måneder senere, får deltakerne en ppgave (bligatrisk) sm skal utføres på egen arbeidsplass. I periden fram til andre samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Tredje del starter med en samling (hel dag sm avtales med fagansvarlig) hvr fkus er videreutvikling av lærerens egen vurderingspraksis knyttet til i) grupper av fag eller 2) fag. Etter denne samlingen skal deltakerne beskrive hvrdan egen vurderingspraksis bidrar til å støtte g utvikle g øke elevenes mtivasjn til å lære, g hvrdan elevene invlveres i vurdering av egne g eventuelt medelevers arbeider. I periden fram til siste samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Siste del er en sluttsamling (halv dag sm avtales med fagansvarlig) sm kmmer ca tre måneder etter kursstart. Sluttsamlingen er viet erfaringsutveksling/-læring. g kursdeltakerne presenterer sine ppgaver g får innspill fra de øvrige i gruppen. DOKUMENTASJON Lærere sm gjemwnfører dette etterutdanningskurset vil mtta kursbevis.

24 Vår dat 24 av 25 Etterutdanning av lærere matfag i elevvurdering plan fr restaurant- g Kntaktpersn: E-pstadresse: klara.rkknesiiplu.ntnu.n Klara Rkknes MÅL Målet med etterutdanningstilbudet i elevvurdering er å videreutvikle læreres kmpetanse g frståelse fr vurdering sm redskap fr læring. Deltakerne skal etter endt pplæring kunne: frstå g refiektere ver egen vurderingspraksis i lys av vurdering AV læring (summativ vurdering) g vurdering FOR læring (frmativ vurdering) frtsette å videreulvikle sin vurderingspraksis til i større grad å invlvere elevene, støtte læring g utvikling g øke elevenes mtivasjn til å lære. sammen med næringsliv/bedrifier utvikle vurderingskritterier i faget prsjekt til frdyping INNHOLD I restaurant- g matfag er vurderingstradisjnen ne ulik i terifag g ferdighetsfag. I terifagene har det vært mye vurdering AV læring. Elevene blir gjennm skleåret testet i frhld til hva de kan(summativ vurdering). I de mer ferdighetsrienterte fagene er det mer vurdering FOR læring. Elevene deltar aktivt i vurderingsprsessen g de må selv kunne si hva sm er bra g hva de m arbeide mer med fr å bli bedre (frmativ vurdering) Lærerens vurderingskmpetanse i restaurantg matfag Kunnskap m læreplaner, analyse av kmpetansemål, elevvurdering g mtivasjn, samt innsikt i skle- g rganisasjnssystemer. (Teretiske mråder.) Fagets begrunnelser, elevsyn, syn på lærerrllen (jf St.meld. nr. 11( ), s 47-49), lærings- g kurinskapssyn, verdier, etikk, likeverd, rettferdighet, demkratisfrståelse. (Idelgiske mråder.) Utvikle vurderingsverktøy g standarder fr målppnåelse sm er gyldige g pålitelige i de ulike kmpetansemålene. Utvikle vurderingskritterier fr tverrfaglig eksamen utvikle tydelige vurderingskritterier g kjennetegn i rden g atferd Hvrdan utarbeide kjennetegn i restaurantg matfag?

25 2 Vår dat Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet av 25 Praktiske eksempler g praktisk vurderingsarbeid: planlegging, rganisering/struktur kjennetegn fr lav, middels g høy grad av målppnåelse dele g snakke m kjennetegn med elevene utvikle kjennetegn i kmpetansemål; hvr eleven skal beskrive hvr eleven skal utføre. utvikle hensiktsmessig vurderingsverktøy Lærerens dkumentering underveis i læringsfrlpet Elevens aktive deltakelse i pplæringen slik at læreren får vurderingsgrunnlag, vurderingen av eget arbeid, egen kmpetanse g egen faglige utvikling Bruk av ulike tilbakemeldinger. kmmentarer g karakterer Fkus på læringsstrategier g tilpasset pplæring Læringsledelse g vurderingspraksisens betydning fr elevenes selvfølelse g tr på seg selv sm kmpetente lærende (vurdering sm kntrll/læring) GJENNOMFØRING Før første samling skal deltakerne lage en krt beskrivelse av de utfrdringer sm er knyttet til vurdering av g fr læring i sine/sitt fag. Dette materialet brukes sm grunnlag fr deler av første samling. Andre del er en samlingsdag fr lærere (trsdag 29. ktber eller nsdag 9. desember 2009) hvr målet er å utvikle frståelse g refiektere ver egen vurderingspraksis ut fra frelesninger. arbeid i grupper g lesning av fagstff m vurdering av. fr g sm læring. Etter denne samlingen g fram til neste, sm kmmer i måneder senere, får deltakerne en ppgave (bligatrisk) sm skal utføres på egen arbeidsplass. I periden fram til andre samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Tredje del starter med en samlin2 (hel dag sm avtales med fa2ansvarlig) hvr fkus er videreutvikling av lærerens egen vurderingspraksis knyttet til 1) grupper av fag eller 2) fag. Etter denne samlingen skal deltakerne beskrive hvrdan egen vurderingspraksis bidrar til å støtte g utvikle g øke elevenes mtivasjn til å lære, g hvrdan elevene invlveres i vurdering av egne g eventuelt medelevers arbeider. I periden fram til siste samling er det nettbasert samarbeid g veiledning. Siste del er en sluttsamling (halv dag sm avtales med fagansvarlig) sm kmmer ca tre måneder etter kursstart. Sluttsamlingen er viet erfaringsutveksling/-læring, g kursdeltakerne presenterer sine ppgaver g får innspill fra de øvrige i gruppen. DOKUMENTASJON Lærere sm gjennmfører dette etterutdanningskurset vil mtta kursbevis.