Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO
Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare lokalt og regionalt 3.Hvilke muligheter det er for lokal eller regional påvirkning (attraktivitet) 4.Om, og hvordan, steder kan påvirke egen utvikling
Attraktivitetsmodellen: Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 3
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Modellen tar utgangspunkt i flyttestrømmer. Nettoflyttingen er en universell indikator som måler om et sted er i fram- eller tilbakegang. Er det også en indikator for kvalitet?
Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Dernest skilles det mellom arbeidsplassutvikling som en distinkt og sentral drivkraft, og andre flyttefaktorer.
Årlig relativ nettoflytting 2010-2012 3 2 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. 1 0 Det er en positiv sammenheng, men det er tydelig at også andre har stor betydning. -1-2 -3 y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0,2156-4 -6-4 -2 0 2 4 6 Årlig relativ arbeidsplassvekst 2010-2012
Årlig relativ nettoflytting 3 Casekommunene 2 1 Casekommunene ligger alle nært sentrum, og er dermed «normale» kommuner. De fleste har svakere arbeidsplassvekst enn middels av norske kommuner. Mange har høy innflytting i til arbeidsplassveksten. Ingen har spesielt dårlige flyttetall. 0-1 -2-3 -4 y = 0,283x - 0,1491 R² = 0,2107-6 -4-2 0 2 4 6 Årlig relativ arbeidsplassvekst 2010-2012
Årlig relativ nettoflytting 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5 Rygge Fredrikastad Gol Drammen Eidsberg Kongsberg Skiptvet Holmest Moss Sarpsb Bø Råde Porsgrunn Skien Ringerike Re Larvik Notodden Tinn -1,0-1,5 y = 0,283x - 0,1491 R² = 0,2107-2,0-3 -2-1 0 1 2 3 Årlig relativ arbeidsplassvekst
Størrelse Arbeidsmarkeds integrasjon Vekst i nabokommuner Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Bostedsattraktivitet har også stor betydning for flyttestrømmene. Bostedsattraktivitet gir bedre flyttebalanse enn de strukturelle ene tilsier.
effekter som påvirker flytting
Struktureffektenes betydning for årlig nettoflytting
Når vi korrigerer for ulike strukturelle kommer vi fram til et mål for «ekte» bostedsattraktivitet.
Faktisk nettoflytting 3 Casekommunene 2 1 0-1 Tinn Gol Rygge Råde -2-3 -4 y = 0,7694x + 0,0786 R² = 0,3353-3 -2-2 -1-1 0 1 1 2 2 Forventet nettoflytting
Cesekommunenes attraktivitet som bosted over tid Stort sett god attraktivitet som bosted Rapporter og analyser kommer senere R Kommune 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 prog snitt 103 Moss 0,2 0,4 0,2 0,3 0,2 0,5 0,5 0,2 0,2 0,0 0,3 161 Sarpsborg 0,5 0,4 0,6 0,3 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1-0,1 0,1 64 Fredrikstad 0,5 0,6 0,7 0,4 0,2 0,2 0,4 0,5 0,5 0,4 0,4 48 Eidsberg 0,3 0,4 0,4 0,2 0,3 0,4 0,5 0,5 0,6 0,6 0,5 208 Skiptvet 0,2 0,0-0,1 0,1 1,0-0,1 0,0-1,0 0,1 0,5 0,0 264 Råde -0,2-0,2 0,0 0,4 0,7 0,2 0,1-0,5-0,3-0,5-0,1 340 Rygge -0,1-0,2-0,8-0,7-0,7-0,8-0,5-0,2 0,1 0,4-0,3 30 Våler (Østfold) -1,5-1,4 0,1 0,5 0,8 1,4 0,6 0,4 0,3 1,3 0,6 100 Drammen -0,1-0,2 0,0 0,1 0,5 0,5 0,6 0,4 0,3-0,1 0,3 172 Kongsberg 0,5 0,5 0,3 0,0-0,1-0,2 0,1 0,2 0,3 0,2 0,1 180 Ringerike 0,0 0,1 0,0 0,3 0,4 0,1-0,1-0,2 0,2 0,3 0,1 56 Gol -0,3-0,6-0,5-0,1 0,0 0,9 0,5 1,0 0,2 1,0 0,4 54 Holmestrand 0,6 0,5 0,5 0,5 0,6 0,4 0,6 0,3 0,5 0,3 0,5 182 Larvik 0,1-0,1-0,2 0,0 0,2 0,4 0,2 0,1 0,0 0,0 0,1 332 Re -0,1-0,8-0,8-0,8-0,3-0,1 0,1 0,0 0,0-0,4-0,2 224 Porsgrunn 0,2 0,1-0,2 0,0 0,2 0,0-0,4-0,2 0,2 0,2 0,0 282 Skien 0,2 0,1 0,0-0,2-0,4-0,4-0,2-0,1-0,1 0,0-0,1 170 Notodden 0,3 0,4 0,2 0,3 0,1 0,1 0,4 0,0 0,2-0,1 0,1 57 Bø (Telemark) 0,1-0,2 0,4 0,8 1,3 0,8 0,7 0,0 0,3 0,1 0,4 256 Tinn 0,1 0,5 0,2-0,6-0,9-0,5-0,1 0,1 0,2 0,3-0,1 Bostedsattraktivitet, når strukturelle som størrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon, arbeidsplassvekst i nabokommuner er tatt hensyn til.
Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Arbeidsplassutviklingen splittes opp i offentlige arbeidsplasser som anses eksogen, og næringslivet som analyseres videre. Utviklingen i næringslivet er også preget av strukturelle. Men steder kan oppnå en bedre utvikling enn de strukturelle ene tilsier gjennom å blir mer attraktive for bedrifter eller besøk.
Besøksattraktivitet Gol, Bø og Rygge er de mest utpregede besøkskommunene Rygge og Tinn har hatt sterkest vekst i besøksnæringene. Mange av kommunene har hatt nedgang i besøksoverskuddet de siste årene. R Navn 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt Nivå 2012 382 Gol 0,7-2,1-1,3 0,5-0,5-0,7 1,1 0,4-2,0 0,8-0,1-0,9-0,3 17,4 392 Bø -2,4 1,8-0,9-0,8-0,2-0,5-0,3-0,4 1,4-1,1-0,4-0,4-0,3 6,9 21 Rygge 0,0 2,0-0,3 0,0 1,0 1,2 2,7 1,2-0,1-0,3-0,5 0,2 0,4 4,7 266 Drammen 0,0 0,0 0,2-0,2 0,2-0,4 0,0 0,5-0,6 0,7-0,3-0,4-0,1 2,6 258 Ringerike -0,7 0,6 0,0-0,1 0,1-0,3-0,2 0,4-0,2 0,8-0,5-0,3 0,0 1,3 70 Tinn -0,5-0,1 0,4 1,0-0,5 0,3-0,7-0,2 1,2 1,0 0,3-0,3 0,2 1,3 303 Notodden 0,9-1,0-0,8 1,1-0,2-0,9 0,1 0,4-0,7 0,1 0,6-0,7-0,1 0,9 360 Kongsberg 0,6 0,4 0,4-0,3-0,2 0,5-0,3 0,1-0,7 0,5-0,8-0,4-0,2 0,7 387 Eidsberg -1,0-0,2 0,5-0,4 0,4-0,1 1,1-0,1-0,7 0,0-1,2-0,5-0,3 0,0 203 Skien 0,0-0,3 0,1-0,4 0,2-0,3 0,5 0,4-0,2 0,5 0,0-0,5 0,0 0,0 311 Porsgrunn 0,2-0,8 0,5 0,4-0,7 0,2 0,1-0,1-0,6 0,6-0,5-0,1-0,1-0,4 275 Larvik -0,2 0,8 0,1-0,2 0,1-0,7-0,1 0,3 0,4 0,5-0,3-0,5-0,1-0,7 377 Moss -0,2-0,7-0,2-0,2 0,0 0,5-0,6-0,6-0,1-0,2-0,5-0,1-0,2-0,8 175 Fredrikstad 0,2-0,2 0,0-0,1-0,1 0,1-0,1 0,2-0,2 0,6-0,2 0,1 0,0-1,3 358 Sarpsborg 0,1-0,2-0,5 0,2 0,1-0,4-0,1 0,1-0,5 0,4-0,2-0,7-0,2-1,8 356 Holmestrand 0,2-0,1-0,4 0,3-0,3-0,6 1,4 0,4-1,6-0,1-0,3-0,2-0,2-1,9 162 Råde 0,3-0,1 1,1 0,8 0,3-0,7-0,2 0,1-0,1 0,2 0,1 0,2 0,1-2,9 164 Re 0,5-1,5 1,1-0,1 1,3 0,3-1,1 0,4 0,4 0,5-0,2-0,3 0,1-5,5 329 Skiptvet 0,3-0,6-0,1-0,4 0,2-0,7-1,3-0,1-0,4 1,0 0,2-0,5-0,1-10,8 394 Våler -0,2 0,1 0,4 0,4-0,2-0,2-0,9-0,6-0,2 0,1-0,7 0,0-0,3-11,9 Endringer i overskudd i besøksnæringer år for år, målt som prosentvis andel av samlet sysselsetting. Siste kolonne viser nivå, dvs overskudd i besøksnæringene i 2012.
Kongsberg og Porsgrunn er de mest utpregede bedriftskommunene. Kongsberg, Bø og Råde har hatt vekst i basisnæringene. Mange har hatt nedgang i basisnæringene de siste årene. Bedriftsattraktivitet R Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog sn Nivå 2 Kongsberg -0,2 2,4 0,1-1,1 0,0 2,2 1,0 3,6 2,3 4,1 3,8 1,1 2,3 53,7 397 Porsgrunn -0,4-2,7-2,2 1,2-0,2 0,0-2,3 2,9 0,2 0,4-0,4-4,3-0,7 26,3 323 Eidsberg 1,4 0,2 0,2 0,4-1,0 0,8-0,2 0,6-1,4 0,4-0,5-0,5-0,2 20,3 252 Holmestrand -0,4-0,4-1,5 0,6-0,4 0,8 0,2-0,6-2,0 1,3 0,2-0,1-0,1 19,0 375 Ringerike -0,7-1,4-0,4 0,1 1,1 0,8-0,2 0,1-0,6-0,3-0,3-2,0-0,4 17,6 348 Fredrikstad 0,2-0,1 0,1-0,3-1,4-0,4 0,0-0,5-0,6 0,2 0,5-0,9-0,3 16,6 383 Moss -0,6-0,2 1,4-0,3 0,3-0,2 0,9-0,6-2,5 0,7-0,4-1,3-0,5 16,1 272 Sarpsborg -1,3-1,0-0,5-0,6-0,4 0,2-0,1-0,9 0,0 0,0-0,6 0,7-0,1 15,9 373 Tinn -0,4 1,6-1,8-1,7 1,4 0,3-1,2-0,5-1,0-0,2-1,4 0,7-0,4 15,7 398 Gol 1,4-1,0-0,3 2,5-0,4-1,6-0,9-1,7 0,4-0,8-0,5-1,1-0,7 14,5 325 Larvik 0,1-0,2-0,5 0,2 0,3-0,5-0,4-0,4-0,7 0,5-0,6-0,1-0,2 14,2 46 Bø -0,2 0,4-0,3 0,1 0,5 0,6-2,1 1,7 0,1-0,1 1,3 1,9 0,6 13,0 298 Drammen -0,6-0,1 0,7 0,3-1,1-1,0-0,2 0,2-0,2 0,4 0,2-0,6-0,2 12,5 362 Notodden -1,2 0,3 0,2-0,7 0,2-0,2-1,0-0,4 0,6-0,6-0,9-0,4-0,4 12,2 183 Re 0,9-1,5 0,8-1,0-0,2 1,0-0,1-0,6 0,3 0,1 0,7-0,5 0,0 11,8 229 Skien -0,1-0,3 0,1-0,6-0,2-1,4-0,2 0,2 0,2-0,1-0,3 0,7 0,0 11,5 74 Råde -0,4 0,4 0,7 0,9-0,2 0,4 0,4 0,5 1,1 0,9-0,2 0,6 0,5 11,1 392 Rygge 0,8 0,2-0,6 0,7-0,7-1,4-1,2-1,8 0,0-0,6 0,3-0,5-0,6 8,7 223 Skiptvet -0,2 0,3 1,7 0,8 1,3-1,8 0,2-0,2 0,8-0,9-0,9 0,9 0,0 8,2 201 Våler -0,2 0,8-1,1 0,9-0,1-0,6-0,3 0,0 0,3 0,0-0,2 0,4 0,0 6,0 Basisnæringer strukturkorrigert utvikling
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Flyttefaktorer Størrelse Arbeidsmarkeds integrasjon Vekst i nabokommuner Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet I modellen har vi identifisert strukturelle faktorer som er vanskelig å påvirke. Disse blir regnet ut for hver enkelt kommune. Når vi har beregnet effekten av de strukturelle faktorene, kan vi også regne ut attraktivitet for bosted, besøk og basisnæringer for hver enkelt kommune.
Flytting Arbeidsplasser Andre Arbeidsmarkeds- integrasjon Bostedsattraktivitet Størrelse Vekst i naboregioner Stat Private Arbeidsplasser Lokale næringer Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Fødsels- balanse Fylke Kommune Bransjeeffekt Bransjeeffekt Befolknings- effekt Befolkningseffekt Attraktivitet basisnæringer Attraktivitet reg. næringer Nasj. vekst Nasj. vekst Nasj. vekst
Hva skaper attraktivitet? Vi kan måle status men hvordan kan steder påvirke egen attraktivitet?
Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier 22.10.2013 21
Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldene for bedrifts- og besøksattraktivitet også 22.10.2013 22
Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Attraktivitetsfaktorer: Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! Men vi vet ennå lite om hva som er viktigst. 22.10.2013 23
Komplett modell 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 22.10.2013 24
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Definerer hva attraktivitet er Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur 22.10.2013 25
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Systematiserer som kan påvirke attraktiviteten Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur 22.10.2013 26
Viser hvordan attraktivitet samvirker med andre drivkrefter for flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 22.10.2013 27
Attraktivitetsmodellen: Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 22.10.2013 28
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig identitet og kultur: 22.10.2013 29
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur har en dobbelt funksjon Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Næringsliv Andre Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur
Hva kan modellen brukes til? Forstå drivkrefter bak steders vekst og fall Skille mellom strukturelle som vanskelig kan påvirkes, og som steder kan påvirke selv Måle steders attraktivitet, når strukturelle er korrigert for - strategisk verktøy for å måle framgang Strategisk verktøy, forstå sine sterke og svake sider Strategisk verktøy for å lokalisere de viktigste ene for vekst Strategisk verktøy for å definere strategier og tiltak Rammeverktøy for videre forskning, om hva som i praksis påvirker steders attraktivitet 22.10.2013 32
Telemarksforskings forventninger Modellen er testet, videreutviklet og forbedret vi har fått en enda dypere forståelse for drivkrefter bak steders vekst Vi vet mye mer om hva som er viktige endogene faktorer bak steders vekst Vi har en rekke eksempler på konkrete tiltak som har virket, dvs. ført til høyere attraktivitet Vi kan vise vitenskapelig at steder kan påvirke sin egen vekst, eller at steder bare har en helt minimal påvirkningsmulighet 22.10.2013 33
Forventninger fra deltakerne Kunnskap x 14 Nettverk x 8 Verktøy/metoder x 6 Større handlingsevne x 3 (Nye) Mål og ideer om utvikling x 4 Deltakelse/medvirkning x 4 Bedre intern samhandling i kommunen/fk x 3 Glede og inspirasjon x 2