Kan (vil) jernbanen møte kravene til fremtidens transport og logistikkunder? 12. Mars 2008 - Kjell Frøyslid



Like dokumenter
Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon Ove Skovdahl

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Mandag 17. september kl Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Logistikk et lederansvar

Godstransportmarkedets sammensetning og utvikling

Godspotensial på jernbane. Presentasjon Ove Skovdahl

Logistikkforeningens årskonferanse 2. mars 2012 Erling Sæther, LTL HVILKE KRAV KAN DU SOM KUNDE STILLE TIL DIN TRANSPORTLEVERANDØR?

Klimavennlig transport

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

CargoNet fra kundemakt til selgermakt

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Hvilke muligheter gir ny E6 gjennom Sørfold dette for godstransporten? Utfordringer for Fauske Godsterminal. John Kenneth Selven

CargoNet Verden blir bedre når transporten går på skinner

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Varestrømmer i Innlandet

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

Konkurransevilkår for vei og bane mellom Oslo og Göteborg. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

Mer gods på bane den norske satsningen

Logistikknæringens samfunnsmessige betydning

Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Fremtiden for nærskipsfarten

2012 Mer på skinner!

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite Drammen, Erling Sæther

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Dette ønsker transportørene og brukerne av havnen sett i et langsiktig perspektiv!

2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan

Posten Norge. Halvårsrapport 1. halvår

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt

Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

1 Bilbransjens samfunnsregnskap

LTLs markedsbarometer

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Sivile trender innen logistikk LOGMAKT Administrerende direktør Are Kjensli

Godstrafikk og Jernbaneverkets satsing på kort og lang sikt Tor Nicolaisen, Jernbaneverket

Konseptvalgutredning Behov og strategier

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Godsoverføring fra veg til sjø og bane En våt drøm eller nær virkelighet?

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Fremtidens godstransport

Logistikknæringens samfunnsmessige betydning

Innspill til felles nærskipsfartstrategi

Nordic Transportpolitical Network (NTN) Møte og generalforsamling 2009 i Arendal. Godstransport i Skandinavia utvikling og tendenser

1. Bilbransjens samfunnsregnskap

1. Bilbransjens samfunnsregnskap

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE

Risikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods

Vårt beste resultat hittil. Årsresultat 2015 for NSB-konsernet Oslo, 25. februar 2016

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer Colin Campbell

Jernbaneverket i samfunnet

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane?

Tanker om et miljøoptimalt transportsystem

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Multimodale Logistikknutepunkt. Hvilke krav setter samlasterne til morgendagens multimodale logistikk knutepunkt og terminaler

Kan godstransport være miljøvennlig?

2010 Mer på skinner!

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Viktigheten av tilgang til serviceanlegg på like vilkår v/ Kemal Zulovic, rådgiver, SJT Side 1

2013 Mer på skinner!

Slik bringer Coop varene fram til forbruker raskt og effektivt Transport- og Logistikkdagen Bergen Ola H. Strand, administrerende direktør

Innspill til dialogmøte om Nord-Norgebanen. Narvik 11. september 2018

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Grunnprognoser for godstransport til NTP

LTLs markedsbarometer

Mulighetsanalyse for bedret godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

ROBIN OLSEN RØROSKONFERANSEN

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

Mer gods på sjø og bane

Onsdag 13.juni kl Sak 20/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Globalisering, miljø og infrastrukturpolitikk

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011

Bærekraftig logistikk er lønnsom

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK?

Akvafakta. Prisutvikling

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Transkript:

Kan (vil) jernbanen møte kravene til fremtidens transport og logistikkunder? 12. Mars 2008 - Kjell Frøyslid

Utviklingen er på varer med høy verdi Indeks 2500 2000 1500 1000 500 0 1960 1970 1980 1990 1995 2000 2005 2010 Trend Landbruk Minraler Olje Høyverdi Kilde: European freight and logistics leaders club Markedet betjenes gjennom bruk av kombinerte løsninger..

Containeren et underverk? Jernbanemagasinet nr. 7 2007 Har endret verden Bidratt til globaliseringen Global standard Redusert avstandsulempen Lastes hvor som helst Transportkost på 60-tallet Typisk 20 % av vareverdi I dag Typisk 1 %

Den globala logistikmarknaden överstiger 6 000 Mdr SEK varav den nordiska marknaden utgör ca 200 mdr där partigods svarar för ca hälften Marknaden för logistiktjänster (Mdr SEK) Norden ca 200 100 % 90 % ~30 80 % 70 % ~40 Övriga Världen (exkl. Norden) ca 6 100-6 200 ~1 050 ~1 100 Bud, express och kurir 1 050 3PL/4PL 1 100 100 % 90 % 80 % 70 % Sverige ca 80 Övriga Norden (exkl. Sverige) ca 120 4 ~6 10 ~11 10 ~10 ~18 Bud, express och kurir 10 Paket 21 Pall 20 60 % 60 % 18 3PL/4PL 38 50 % 50 % 40 % 30 % 20 % ~130 ~4 200 Tung logistik 4 200 40 % 30 % 20 % 40 ~70 Hellast, hel lastbil och container 110 10 % 0 % Total = ca 6 400 Mdr SEK 10 % Total = ca 200 0 % Mdr SEK Lätta logistiktjänster: Kurir, express och paket (CEP). Små försändelser nationellt/internationellt 3PL/4PL: Totallösningar, inklusive planering, lager optimering, IT-lösning, returhantering, call centres etc Tunga logistiktjänster: Hellast, hel lastbil och container. Med/ utan terminalhantering Not: Baserat på erstimat av Kihsltedt Sewerin Partners

Årlig omsetning i det svenske logistikkmarkedet er ca. 82 mrd SEK... Det svenske logistikkmarkedet etter type produkt I milliarder SEK ~10 ~4 ~82 ~40 ~18 ~10 Markedet for hellast utgjør ca. 50% av logistikk-markedet i Sverige Hellast er det viktigste segmentet for aktører innen godtransport på jernbane Hellast Tredjepartslogistikk etc. (hel lastebil, container etc.) Pallgods Pakker Bud etc. TOTALT Kilde: Estimat av Kihsltedt Sewerin Partners

I det svenske markedet for godstransport på jernbane er Green Cargo den dominerende aktøren med en markedsandel på ca. 70% = ca. 100 MSEK Ingen transport i egen regi Illustrasjon av aktørbildet i Sverige 2006/07, etter omsetning, produktportefølje og internasjonalt fokus Antall tjenester / produkter Logistikk Åpne system Lukkede system Vognlast Etc. Tågab BK tåg Tågfrakt Bantå g CNAB Kilde: Årsregnskaper, hjemmesider og Innovation estimat 1) Morselskapet MTAB Green Cargo 1 HectorRail TX Logistik ICS Grad av internasjonalt fokus Kommentar De siste årene har flere aktører etablert seg i det svenske markedet, eksempelvis Hector Rail och TX Logistik Aktørene som har etablert seg på det svenske markedet er nisjeaktører med et fåtall større kunder HectorRail er den største konkurrenten og har økt omsetningen med 200% de siste årene Green Cargos avtale med Deutsche Bahn gjør det vanskeligere for internasjonale jernbaneaktører å etablere seg i Norge

Kombitrafikken har opplevd en sterk vekst og veksten er forventet å fortsette i årene som kommer 2,8 CAGR = 10,1% 3,0 3,3 3,7 4,1 Kombitrafikken har hatt en sterk vekst de siste årene i Norge og Sverige Årlig har veksten vært 10,1% i Sverige og 7,1% i Norge basert på henholdsvis tonnkilometer og transporterte TEU 2002 2003 2004 2005 2006 Volymutveckling kombitrafik på järnveg Norge, 2002 2006 2 I 1,000 TEU CAGR = 7,1% 224 233 2002 2003 2004 2005 2006 1) Banverket 2) CargoNet AS - produksjon i Norge 250 270 295 Fremtidig vekst i godstransportene er forventet å komme innen transport av høyverdigods, hvorav Internasjonale transporter, og særlig import, er forventet å ha en høyere vekst enn nasjonale transporter Store deler av veksten innen transport av høyverdigods og de internasjonale transportene er ventet å skje med intermodale lastebærere Volymutveckling kombitrafik Sverige, 2002 2006 1 I mdr ton kilometer

CargoNet er den ledende aktørene innen kombinerte transporter på jernbane med en markedsandel på ca. 40% Estimerte markedsandeler for kombitrafikk på jernbane i Sverige, 2006 I TEU og prosent ~20 000 ~555 000 ~140 000 ~5% ~225 000 ~40% ~170 000 ~30% ~25% CargoNet AB er den største aktøren med markedsandel på ca. 40% Green Cargo er en betydelig aktør innen kombinerte transporter med en markedsandel på ca. 30% Totalmarkedet for kombitransporter på jernbane i Sverige er på ca. 550 000 TEU årlig CargoNet AB Green Cargo Intercontainer Scandinavia Andre TOTALT Kilde: Green Cargo

De store internasjonale logistikkselskapene har ledende posisjoner i det svenske logistikkmarkedet 10,1 6 største aktører i det svenske logistikkmarkedet, 2006 I milliarder SEK 9,8 7,0 5,9 5,0 2,8 De store internasjonale logistikkaktørene dominerer det svenske markedet for logistikktjenester Schenker og DHL har en markedsandel på over 20% Green Cargo er den fjerde største aktøren med en markedsandel på ca. 7% Schenker DHL Posten Green Cargo DFDS TNT Kilde: Green Cargo

men så langt har ingen av de store logistikkselskapene etablert seg innen jernbanetransport i Sverige Godstogselskaper i Sverige: Bantåg Nordic AB BK Tåg Sverige AB CargoNet AB Green Cargo AB Hector Rail AB MidcargoAB Malmtrafik i Kiruna AB Railion Danmark A/S Stena Gotthard TGOJ TX Logistik AB Tågfrakt AB Tågåkeriet i Bergslagen AB Markedsandeler for jernbanetransport i Sverige, 2006 Tall i millioner tonnkilometer og prosent 2,3 17,8 15,5 Ca. 87% Green Cargo inkl TGOJ Ca. 13% Andre Totalt volum ekskl. malmtransport Green Cargo inkludert TGOJ har en markedsandel på ca. 87% Så langt har ingen av de store europeiske aktørene posisjonert seg for godstransport på jernbane i Sverige Kilde: Green Cargo og Banverket, Järnvägssektorns utveckling Banverkets sektorsrapport 2006

De store internasjonale transport- og logistikkselskapene har ledende posisjoner i Europa innen alle transportmidler Største aktører innen ulike godstransportsektorer i Europa, 2006 Kommentar Jernbanetransport Basert på tkm, 2006 1 Deutsche Bahn 2 PKP 3 SNCF Veitransport Basert på tkm, 2006 1 Schenker 2 DHL 3 DSV Flytransport Basert på tonn, 2006 1 DHL 2 Schenker 3 UPS Sjøtransport Basert på TEU, 2006 1 Künhe&Nagel 2 DHL 3 Schenker Deutsche Bahn og Deutsche Post (DHL) er dominerende aktører i det europeiske markedet for godstransport Det er ventet ytterligere oppkjøp og nye allianser i godsmarkedet i fremtiden 4 Trenitalia 4 Dachser 4 Panalpina 4 Panalpina 5 RCA 5 Geodis 5 Künhe&Nagel 5 UPS Kilde: Roadshow, Deutsche Bahn mai 2007

De största logistikaktörerna i Norge och Sverige Logistikbolag Sverige Logistikbolag Norge Mdr SEK 12 Mdr SEK 12,0 10 10,0 8 8,0 6 6,0 4 4,0 8,0 2 0 2,0 0,0 3,4 3,3 2,4 1,1 0,3 Schenker DHL Posten GreenCargo DFDS TNT Posten Norge Schenker DSV / Tollpost DHL CargoNet TNT Not: Omsättning 2005/06 Källa: Green Cargo, Market Manager Not: Omsättning 2005/06, Posten: Bare Logistikk og Eksperss i Norge Källa: Hemsidor, brreg.no, ravninfo.no

Metall- og skog-/papirindustrien utgjør over 60% av det totale transportvolumet i Sverige Inn- og utgående godsmengde per bransje, Sverige 2004/2005 1 Tall i millioner tonn og prosent 67,7 146,4 42% 80,8 23% 54,9 16% 19% 349,8 Transport av mineraler / metaller / stål utgjør mer enn 40% av totale transportvolumer Skog- og papirindustrien står for mer enn 20% Målt i verdi utgjør metall- og skog- /papirindustrien mer enn 50% Mineraler/ metaller/stål Papir og skog Partihandel Øvrig TOTALT 1) Inkludert malmtrafikken Kilde: Varuflödeundersökningen 2004/2005, SIKA 2006

noe som også reflekteres i betydelig reduserte forventinger i Sveriges transportbransje Bakgrunn TransportIndikatoren, Sverige Transportindikatorene måler dagens situasjon og fremtidstroen i den svenske transportnæringen Målingene startet i 2006 og gjøres blant 300 selskaper innen alle transportsektorer Indikatoren beregnes som et gjennomsnittstall basert på spørsmål om selskapenes forventinger ift sysselsetting og omsetning, for seg selv og bransjen de neste tre månedene 35 30 25 20 15 10 5 0 35 35 33 30 24 7 jul.06 okt.06 feb.07 jun.07 okt.07 jan.08 Den generelle fremtidstroen blant transportselskapene i Sverige er kraftig svekket de siste månedene Den siste tidens økonomiske uro og tegn til konjunkturnedgang pekes på som årsakene til den svekkede optimismen Kilde: Transportindikatorn 2008-02-04, Transportgruppen

Totale godstransporter i Sverige er ventet å vokse med 20 50% frem mot 2020 Total innenlands godstransport i Sverige på sjø, vei og jernbane Tall i milliarder tonnkilometer +20 50% CAGR = 0,9% 91,4 88,9 91,5 93,8 88,8 83,9 CAGR = 1,4% 73,2 64,2 66,5 1975 1980 1990 1995 2000 2001 2002 2003 2004 E2020 Frem mot 2020 er det forventet en vekt i totalt transportarbeide på 20 50%, tilsvarende en årlig vekst på ca. 1,0 2,5% I perioden 1975 til 1995 var den årlige veksten på 1,4%, mens den fra 2000 til 2004 var 0,9% Sammenlignet med Norge er godstransporten i Sverige ca. 3 ganger så stor Kilde: SCB og Banverket. For estimat 2020: Network Logistics, analyse av kandidater till rikskombiterminaler

hovedsakelig drevet frem gjennom vekst i utenrikshandelen Forventet vekst i godstransporter for Sverige, 2001 2020 I prosent +42 % +14 % +32 % +13 % +22 % Innenriks Import Eksport Transitt Snitt utenrikshandel Frem mot 2020 er det ventet at veksten i innen utenrikshandelen være betydelig høyere enn for innenrikstransportene Veksten innen godstransport av importvarer er ventet å være betydelig høyere enn veksten innen eksporten Kilde: Prognoser for godstransporter 2020, SIKA 2005

hvor transporter av høyverdigods er ventet å øke mer enn 50% Forventet vekst i eksportert og importert volum etter varegruppe 2001-2020 55% Tall i prosent 2% Trevarer Høyverdiprod. 8% Jord, Stein etc. 0% 1% 0% Råolje, kull etc. Matvarer 31% Jernmalm Kjemikalier, papir og masse 38% Stål produkter 11% Jordbruks varer Det forventes at høyverdigods vil ha den sterkeste veksten Totalt er det ventet at transportene av høyverdigods vil øke med 28 millioner tonn I samme periode er det ventet en dobling i antall tonn varer fraktet med containere Kilde: Prognoser för godstransporter år 2020, SIKA 2005:9

Kundegrunnlag næringsstruktur i Norge Industribedrifter er grunnlaget for eksistensen av vognlastproduktet Norge har 436.000 bedrifter: 103.990 kan regnes som prod. bedrifter.: 1.117 har over 50 ansatte Kun 492 ligger i område med jernbane De fleste ligger ved havn. Det er kun et fåtall kunder pr banestrekning, noe som ikke gir grunnlag for vognlast

Jernbanetransport i tråd med næringslivets behov Konsept: Høyfrekvente tog som transportbånd for næringslivet. Vekst Over 70% siden 2002. Over 500.000 enheter årlig. Nye tog startes (Sørlandsb. tog nr. 5.)

Kundenes miljøbevissthet blir stadig sterkere og ser i økende grad godstransport med jernbane som et alternativ Posten ønsker å ta hensyn til miljøet, kontrakten med CargoNet betyr at en større del av Postens transport blir miljøvennlig Pressesjef Posten, Birgitte Lund Nakken, juni 2005 För SCA är arbetet för en hållbar utveckling centralt. Kraven på oss industriföretag att minska våra koldioxidutsläpp blir allt hårdare. Genom att välja Green Cargo kan vi minska miljöbelastningen som våra transporter orsakar Lars Nolander, SCA Transforest, august 2005 Vår investering i jernbanetransport er et ledd i DHLs strategi mot bærekraftig utvikling Stefan Nilsson, DHL Express, mars 2005

men pris er fortsatt den viktigste faktoren for valg av transportløsning Kundenes betalingsvillighet for endringer i transportkvalitet og pris I prosent av transportkostnad 5% lavere transportpris 30% reduksjon i antall forsinkelser 50% reduksjon i transportens miljøskade 25% kortere transporttid Reduksjon i transportskader med 50% 50% reduksjon i lastetid Transportene går dobbelt så ofte 1,5 % 1,5 % 1,2 % 1,9 % 2,2 % 3,2 % 5,0 % Gitt et akseptabelt tjenestetilbud er valg av leverandør svært prissensitivt 70% av bedriftene i undersøkelsen ville bytte leverandør av transporttjenester ved prisøkninger på mellom 0,5 5,0% 40% oppgir at de vil bytte leverandør ved en prisdifferanse på 0,5 3,0% Kilde: Godskunders värderingar av faktorer som har betydelse på transportmarknaden, 2006 Sofia Lundberg, Kungliga Tekniska Högskolan

Det er verifisert et betydelig potensial Bruk av jernbane som en integrert del av transportkjeden til næringslivet. Jernbanen som et nøytralt transportbånd terminal til terminal. Terminalene er en integrert del av kjeden. Cluster-tankegangen Miljøperspektivet Trafikksikkerhetsperspektivet Store transportkunder signaliserer at de kan øke jernbaneandelen av egen transport opp til 80-90% ref. Econ Analyse.

CargoNet mener grunnlaget er på plass for å kunne utvikle jernbanetransport videre Infrastruktur Kundene er villige til å satse på bruk av jernbane potensialet er verifisert gjennom flere rapporter. Kunder Potensialet kan realiseres ved utvikling av infrastrukturen samfunnsnytten er positiv. Godstransportører på jernbane CargoNet-konsernet har ambisiøse planer for å utvikle godstransporten på jernbane videre gitt at infrastrukturen gir muligheter.

Reduksjon i antall lastebiler Nåverdi Reduksjon i antall lastebilavganger 2 009 2 014 2 019 Oslo-Bergen 132 289 14 020 44 400 87 250 Oslo-Trondheim -31 945 0 17 686 45 467 Oslo-Stavanger 61 054 0 28 565 60 810 Oslo-Bodø 136 096 0 9 516 24 709 Oslo-Kornsjø -7 377 1 780 12 771 28 274 Alnabru-terminal -124 301 Totalt 165 816 15 800 112 939 246 510 Bidrag til nåverdi størst på strekningene fra Oslo-Bergen og Oslo-Bodø Nytten av investeringene for persontogtrafikk er ikke beregnet Nytten av investeringen knyttet til forskyvning av veiinvesteringer er ikke beregnet

Bidrag til klima Basisalternativet gir 250 000 færre lastebilavganger i 2019, tilsvarende 133 mill kjørte km, 162 000 tonn CO2 3,8 pst av de totale CO2-utslipp fra innenlandsk godstransport Tilsvarer omtrent de samlede klimagassutslipp fra Tromsø kommune i 2005 Mye eller lite? Uansett er dette en effekt som kommer med på kjøpet investeringene blir lønnsomme uansett Høyt alternativ: - 233 000 tonn CO2 Lavt alternativ: - 103 000 tonn CO2

Infrastrukturtiltakene 300.000 vogntog kan fjernes fra veiene! Rapport fra Econ Analyse dokumenterer de positive effektene for samfunnet ved å investere for økt godstransport på jernbane. Handlingsplanen slik den nå foreligger går for sent effektene kan økes ved å fremskynde tiltakene. Sikre plan- og gjennomføringskapasitet i Jernbaneverket. Sikre nødvendige bevilgninger Alternative finansieringsløsninger bør vurderes Tiltak knyttet til godstransport på jernbane må gis prioritet nytten er dokumentert

Så spørsmålet: Kan (vil) jernbanen møte kravene til fremtidens transport og logistikkunder? Mitt svar: Ja til kan Nei til vil

Nei til vil Politikerne tenker velgere i 4-års perioder Veldig få som virkelig brenner for jernbane Mangler de økonomiske suksesshistoriene Politikerne ser en jernbane med for mange interne konflikter Budsjettrutinene tillater bare klattvise bevilgninger Politikerne vil ikke gjøre nødvendige prioriteringer

Ja til kan Jernbanen og Norge har meget dyktige ingeniører Jernbanen må få høyere status Skape vinnere ved gode prosjekter Må prioritere hva som betyr mest for kundene ikke politikerne Se på satsningene i Europa Ingeniørene i jernbanen må møte kundene (kundenes kunder) Velg godt nok løsninger ikke alltid Rolls Royce