Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel"

Torben Johansen
8 år siden
Visninger:

1 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff til vegtransport har økt jevnt fra 196. Det har imidlertid vært betydelige endringer både i bensinkvaliteter og i fordelingen mellom bensin og avgiftspliktig autodiesel. Forbruket har flatet ut de siste årene, til tross for vekst både i antall biler og økt godstransport på vei. Det skyldes mer energieffektive biler. Salg av bensin og autodiesel Figur 1 viser salg av bensin og diesel. Salget av bensin var høyest i 199. Deretter avtok det litt, for så å falle kraftig fra 24. Denne nedgangen skyldes en overgang til dieselbiler i det norske markedet. Salget av avgiftspliktig autodiesel har vokst kraftig. Som figuren også viser, har forbruket av bensin og autodiesel vært stabilt de siste årene, fra 27. Dette skyldes at bilparken har blitt stadig mer energieffektiv. Transportarbeidet har økt de senere årene. I 1994 ble det innført en dieselavgift på autodiesel til veiformål (senere veibruksavgift) og en grunnavgift på anleggsdiesel. Disse to produktene er tilnærmet like. For å kunne skille mellom dem ved avgiftsmessig kontroll ble anleggsdiesel og andre produkter som ikke går til veiformål, derfor tilsatt farge og et merkestoff. Tidligere var det installert km-tellere i dieselbiler, og det ble betalt en km-avgift. Før 1994 er det derfor ikke noe skille mellom autodiesel og anleggsdiesel. 6 5 Figur 1. Salg av bensin og diesel Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel Kilde: Petroleumsstatistikken, SSB Overgang til dieselbiler Bestanden av personbiler og andre mindre biler har økt jevnt, ref. figur 2. Fra midten av 9-tallet økte salget av mindre dieselbiler fordi dieselmotorene var blitt betydelig bedre og dermed mer populære. Fra januar 27 ble det innført en CO 2-komponent i engangsavgiften som medførte at Norsk Petroleumsinstitutt, Postboks 719 Majorstuen, N-37 Oslo Besøksadresse: Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27 Tlf E-post: adm@np.no Web: Org. nr:

Forbruket har flatet ut de siste årene, til tross for vekst både i antall biler og økt godstransport på vei. Det skyldes mer energieffektive biler.

2 dieselbiler ble relativt rimeligere. Andelen personbiler med dieselmotor steg raskt. I årene 27 til og med 211 lå andelen dieselbiler mellom 73 og 76 % av de nyregistrerte personbilene. Trenden snudde i 212 etter utspillene om mulig kjøreforbud for biler med dieselmotor på de mest forurensede dagene i Oslo og enkelte andre store byer. I 212 var andelen personbiler med dieselmotor falt til 64 % og i % av de nyregistrerte personbilene. Gruppen "Annet" omfatter el-biler og LPG-biler. Bestanden var liten i 213, men økte kraftig i 214. Det ble i 214 solgt 18 9 elbiler og 33 gass-biler (kilde OFV). Antall elbiler utgjorde i ,5 % av salget av nye personbiler Figur 2. Bilbestand mindre biler Bensinbiler Dieselbiler Annet Kilde: OFV Innenlands transportarbeid Antall passasjerkilometer har økt med 42 % fra 199, men det har skjedd liten endring i markedsandelene til de forskjellige transportmåtene, jfr. figur 3. Innen kollektiv persontrafikk har imidlertid antall passasjerkilometer med tog økt med 6 % og T-baner mv med 74 %. At markedsandelen ikke øker i særlig grad skyldes at antall reisende fortsatt utgjør bare en liten del av den totale persontrafikken. Godstransporten er målt i tonnkilometer, det vil si antall kilometer kjørt multiplisert med godsmengden. Som figur 4 viser, har det ikke skjedd noe særlig overføring av godstransport fra vei til bane. Jernbanens andel av godstransporten har falt fra 8,6 % i 199 til 6,4 i 213, godstransport til sjøs har falt fra 48 % til 41,6 % mens veitransporten har økt fra 43,4 % til 52 %. Siden 27 har personbiltrafikken økt med 9 % og godstrafikken med bil med 18 %, til tross for at drivstofforbruket har vært omtrent konstant. Dette skyldes i hovedsak mer effektive biler. 2 / 5

Trenden snudde i 212 etter utspillene om mulig kjøreforbud for biler med dieselmotor på de mest forurensede dagene i Oslo og enkelte andre store byer.

3 Tonnkm Mill personkm Figur 3. Persontransport etter transportmåte Fly 6 Personbiler mv 5 Buss og drosje 4 3 T-bane mv 2 Jernbane 1 Sjøtransport Kilde: SSB Figur 4. Godstransport fordelt på transportmåte. Jernbanetransport Veitransport Sjøtransport Kilde: SSB Forbruk av bensin og autodiesel fordelt på formål Forbruket av autodiesel i mindre biler er nå like stort som forbruket i tungtransport, ref. figur 5. Andre lette kjøretøy står for ca. 2 %. Bensin går i all hovedsak til personbiler ref. figur 6. Nest største gruppe er småbåter. Om lag 6 % av solgt bensin går til andre formål enn veitransport. 3 / 5

Jernbanetransport Veitransport Sjøtransport 4 35 3 25 2 15 1 5 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 Kilde: SSB Forbruk av bensin og autodiesel fordelt på formål

4 Figur 5. Avgiftspliktig autodiesel fordelt på kjøretøygrupper % 41 % Personbiler Andre lette kjøretøy Tunge kjøretøy 2 % Kilde: CO2-utslipp, SSB Figur 6. Bensin fordelt på brukergrupper % 2 % 2 % 4 % 1 % 3 1 % % Personbiler - bensin Andre lette kjøretøy - bensin Tunge kjøretøy - bensin Motorsykler Mopeder 86 % Småbåter Kilde: CO2-utslipp, SSB Endring av bensinkvalitet Figur 5 viser bensinsalget fordelt på kvaliteter. Fram til 1985 ble det solgt to kvaliteter, såkalt normalbensin (95 oktan) og super (98 oktan). Begge disse produktene var tilsatt bly for å sikre gode kjøreegenskaper. Men fra 1985 ble normalbensinen erstattet med blyfri 95 oktan. Dette skyltes at flere biler kunne bruke blyfri og etter hvert kom biler med katalysator som bare kunne bruke blyfri bensin. Omleggingen medførte at salget av blyet 98 oktan i første omgang økte fordi en del biler som tidligere hadde brukt 95 oktan, ikke kunne eller ønsket å bruke blyfri bensin. I 1986 ble det innført et avgiftsmessig skille mellom blyholdig og blyfri bensin. Satsen var kr 1,72 pr. liter for blyfri og kr 1,92 pr. liter for blyholdig. Dette bidro til overgang til blyfri bensin: I 1986 ble all 95 4 / 5

viser bensinsalget fordelt på kvaliteter. Fram til 1985 ble det solgt to kvaliteter, såkalt normalbensin (95 oktan) og super (98 oktan).

5 Mill liter oktan blyfri. Salget av blyfri 98 oktan ble introdusert i 1989 og fikk raskt økt markedsandel. I en periode ble det solgt både blyet og blyfri 98-oktan. Samlet økte slaget av blyfri bensin, og salget av blyholdig 98 oktan ble faset ut. I 1993 startet ett selskap salg av bensin der blyet ble erstattet av kalium, andre fulgte etter. Vi har ikke statistikk for dette produktet før Produktet hadde kort levetid da biler med katalysator ikke kunne bruke denne kvaliteten. Salget av blyfri 98 oktan utgjorde bare 2,8 % av det totale bensinsalget i 214. Figur 5. Bensin fordelt på kvliteter 3 25 Blyerstattet 98 blyfri 95 blyfri Super Normal Kilde: Petroleumsstatistikken, SSB 5 / 5

I 1993 startet ett selskap salg av bensin der blyet ble erstattet av kalium, andre fulgte etter. Vi har ikke statistikk for dette produktet før 1998.

Like dokumenter

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til