Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere kommuner Struktur og oppgaver
Mål for kommunereformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
Kommunen har fire roller «Generalistkommuneprinsippet»; alle har samme ansvar!
Samfunnstrekk Velferden i Norge er under press fra alle kanter, og helt konkret fra tre store utfordringer 1. Krav og forventninger til den offentlige service stiger. 2. Pengene til felles velferd flyter ikke fra en uttømmelig kilde. 3. Vi kommer til å mangle arbeidskraft. Avstanden mellom forventninger og den mulige service økes.
Gode og likeverdige tjenester Regjeringen forventer at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge bedre til rette for gode og likeverdige tjenester Større fagmiljø skal gi mer stabile arbeidsmiljø, bedre kompetanse og portefølje, som særlig vil styrke spesialiserte tjenester
Kanskje den største utfordringen
Kort om penger Vi har et inntektssystem for kommunene der staten «belønner» de minste kommunene «jo mindre du er jo bedre kommuneøkonomi har du» Et sentralt spørsmål er om du er liten fordi du ikke har noe valg eller fordi at du ønsker det? Mer penger ønskes fordelt per innbygger og ikke per kommune
Mulige økonomiske konsekvenser År 1-15: År 16 År 17 År 18 År 19 År 20 ++ Endringer i inntektssystem (fast) -15 987-15 987-15 987-15 987-15 987-15 987 Inndelingstilskudd 28 007 22 405 16 804 11 203 5 601 - Endret rammetilskudd ved å slå seg sammen 12 020 6 419 817-4 784-10 385-15 987 "Null-alternativet" Farsund Flekkefjord Kvinesdal Sum -4 933-9 137-4 463-18 533 - - - - -4 933-9 137-4 463-18 533 Krever vedtak innen 30.06.2016
Historisk befolkningsutvikling
Det grenseløse dagligliv Folk i Lister ferdes daglig på tvers av kommunegrensene. Mange bor i én kommune, jobber i en annen og bruker kulturtilbud i en tredje kommune. De bruker dermed tjenester i flere kommuner. Vi stemmer på politikere der vi bor, men påvirkes i aller høyeste grad også av beslutninger i arbeidskommunen. Kommunereformen er en mulighet til større samsvar mellom det livet vi lever og kommunegrensene.
Det grenseløse dagligliv Kommuneskatt er også knyttet til bosted og ikke til arbeidssted. Kommunene legger til rette for næringsutvikling, men skatteinntektene fra nye arbeidsplasser går altså i relativt stor grad til nabokommunene.
Lister-kommunen? En ny Lister kommune vil gi større samsvar mellom 1. velgerne og de som påvirkes av kommunens beslutninger, og 2. mellom skattebetalerne og de som bruker tjenestene.
«Nabopraten» i Lister Lister 5 Lyngdal og Hægebostad valgte en annen retning våren 2015 Hva da for Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal? Valgte å fortsette nabopraten Lister 3
Kommunestyrenes vedtak Kommunestyret i Farsund slutter seg til at kommunen gjennomfører en utredning sammen med Kvinesdal og Flekkefjord om Lister3 som en mulig modell for et framtidig samarbeid. Lister3-modellen forutsettes å kunne gi kommunestyret grunnlag for et valg mellom følgende to alternativer: (1) Etablering av utvidet strategisk og mer forpliktende samarbeid mellom de tre kommunene Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal. (2) Sammenslåing av de tre kommunene Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal. Utredningen må belyse hva man kan oppnå og hva man gir avkall på med de ulike alternativene.
UTFORDRINGSBILDET For å sikre innbyggerne gode velferdstjenester i årene som kommer, innenfor samme økonomiske rammer, må det iverksettes vesentlige innovasjonstiltak. Spørsmål: 1. er enkeltkommunene i stand til det på egen hånd? 2. Hva konkluderer faggruppe helse med? 3. Hva konkluderer faggruppe personal og økonomi med? 4. Hva konkluderer faggruppe plan og næring med?
Hvorfor trenger vi en ny kommuneorganisasjon? «Klarer vi å opprettholde et godt nok helsetilbud framover?» Antall eldre over 67 vil doble seg mellom 2030 og 2040 Andel eldre øker = flere kombinasjonssykdommer krever flere komplekse tiltak. Andel eldre øker = flere demente Nasjonale føringer setter høyere krav til kompetanse, mer komplekse oppgaver, flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, uten at det følger ressurser med. Fokus på institusjonsplasser (fra statlig hold) Sektoren går inn i en periode som krever omstillinger, det i seg selv er en utfordring.
Hvorfor trenger vi en ny kommuneorganisasjon? «Innen området økonomi og personal er vi ikke godt nok rustet til å møte morgendagens krav til teknologisk utviklingsarbeid, effektivisering og tilgjengelighet» Økte kvalitetskrav og krav til profesjonalitet (behov for spisskompetanse), Økt oppgaveansvar Utfordrende å løse oppgavene framover innenfor eksisterende rammer og med dagens kompetanse - behov for spisskompetanse Større dynamikk i arbeidslivet, krav om økt fleksibilitet Faggruppen vurderer full kommunesammenslåing som det klart beste alternativet for å oppnå gevinster innenfor personal- og økonomiområdet.
Hvorfor trenger vi en ny kommuneorganisasjon? «For å demme opp mot en stadig sterkere sentralisering, trenger vi et mer slagkraftig plan- og næringsapparat» Den største utfordringen er «Konkurranse» om lokalisering i stedet for helhetstenking og faglig fokus. Det er også en stor utfordring med små og sårbare fagmiljøer og begrensede muligheter for å være proaktive og strategiske aktører For å skape vekst må man være attraktiv for bosetting, besøkende og nye næringsetableringer. Kommunene er forskjellige mht. attraktivitet, men sammen utgjør de en god helhet. En felles plan- og næringsavdeling vil kunne fremme regionenes attraktivitet på en bedre måte enn hva den enkelte kommunene kan hver for seg
Framtidas utfordringer Det må bygges «nye» kommuner for å møte framtidas utfordringer uansett om det blir innenfor gamle eller nye grenser!
FLEKKEFJORD KVINESDAL FARSUND