Digital læring og læringsutbytte Lærarstemnet 2014 3. og 4. april, Sogndal Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet i Bergen Professor II, HSH Disposisjon Innledning - frå barneskole til høgskole Den digitale revolusjon Viktigheten av skoleeier/skoleledelse Lærers digitale kompetanse Eksempler Teknologibruk er vanskeleg Flipped classrooms eller «flopped classrooms»? Medium eller metode? Meningsstyrt eller kunnskapsstyrt? MOOC eller Mooching «( ) a special time in education» (Bill Gates 2013) and a special time in global surveillance 1
Storebror ser deg ( ) Context is not always everything, but it colors everything (Pajares 2006: 342). Det digitale klasserommet 2
Digitale ferdigheter og digital kompetanse Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk (Utdanningsdirektoratet 2012: 6). Digital kompetanse «bygger bru» Torgerson and Elbourne (2002) completed a meta-analysis of studies conducted between 1992 and 2002 on computers and student writing, and found that, on average, students who used computers when learning to write were not only more engaged and motivated in their writing but produced work that was of greater length and higher quality than students learning to write on paper (d = 0.40) (Hattie 2009, s. 225)2008, s. 225) 2579 lærarar vs.17 529 elevar 3
Digital kompetanse Lære for å bruke og bruke for å lære Læringsutbytte Lære for å bruke Bruke for å lære Perceived affordances Real affordances 2579 lærarar vs.17 529 elevar Den norske skolekontekst Klasseledelse i teknologirike omgivelser (Senter for IKT i Utdanningen 2013) Kunnskapsløftet (KD 2006) Opplæringsloven (Lovdata 1998) 4
IKT og digital læring i skolen Har vi kunnskapen? Kunnskapsstyrt Meningsstyrt Videocase om det meningsstyrte (summing to og to) Hva mener du er riktig svar i denne videocasen? 1. Lengst mogleg frå spegelen ser ein mest av kroppen 2. Nærmast mogleg spegelen ser ein mest av kroppen 3. Ein ser like mykje av kroppen uavhengig av avstand 4. Veit ikkje 65% 33% 2% 0% Lengst mogleg... Nærmast mogleg... Ein ser like m... Veit ikkje Organisering av SMIL Forskingsgruppa DLF Skuleeigarar i 7 fylker KS-prosjektgruppe Referansegruppe Østlandssamarbeidet Ekspertvurdering Referansegruppe forsking 5
Metode SMIL er basert på et Mixed Method Design (Johnson, Onwuegbuzie, og Turner, 2007). Survey (N=17529 elevar 2579 lærarar) SMIL 30 semi-strukturerte intervju 3 fokusgruppe intervju 10 observasjonar (klassrom i fire fag) 1 case/effektstudie (naturfag) NDLA (Nasjonal Digital LæringsArena) Innledning «The overall picture that emerges after a decade of advocates claims and public urgency is that computers play a marginal role in regular instruction in public schools. A one-line summary of the situation to date might be: computers meet classroom; classroom wins.» (Tyack and Cuban 1998, s. 121). Digital skoleutvikling «kosmetisk» - eller systemisk endring A smooth sea never made a skilled sailor Lærere Skoleledelse Elever First order eller second order? (Cuban 1988, 2001; Krumsvik 2006) 6
Digital skoleutvikling koherens eller inkoherens Digital skoleutvikling og koherens KD og Utd.dir. Skoleeier/ skoleledelse Lærere Fag Formuleringsarena Realiseringsarena Realiseringsarena Realiseringsarena Læreplan Elever Formativog summativ vurdering (Lindensjö & Lundgren 2000) Skoleeier-og skoleledelsen indikatorer (SMIL-studien) På skoleeier-/ledersiden er mye bra i SMILskolene IKT er i hovedsak strukturelt forankret på et overordnet nivå (second order innovations) De store forskjellene er ikke lenger mellom fylker og skoler, men mellom klasserommene Et eksempel på noen konkrete tiltak for å forbedre noe av dette: Prefikset digital er benyttet for å markere at dette er et utvidet begrep 7
Hva viser den internasjonale forskningen innen digital læring? Er denne relevant for Norge? Digital læring i skolen koherens versus inkoherens Digitale læringsvilkår versus digitalt «[ ] the average student in a classroom læringsutbytte where technology is used will perform 12 percentile points higher than the average student in the traditional setting that does not use technology to enhance the learning process (Tamim et al. 2011, s. 17). Effektstørrelse og PC-bruk i utdanning (Hattie 2009, s. 224) Eksempel på effektstørrelse: Rosenthal and DiMatteo (2001): lav daglig dose aspirin som forebygging av hjerteinfarkt hadde en effektstørrelse på d = 0.07. Selv om dette er en lav effektstørrelse redder dette tiltaket 34 av 1000 personer. 8
When the cook tastes the soup, that s formative; when the guests tastes the soup, that s summative. (Schriven 1991, s. 169). 2579 lærarar vs.17 529 elevar 2579 lærarar vs.17 529 elevar 9
2579 lærarar vs.17 529 elevar Multimodalitet, video og læringseffekt Baker and Dwyer (2000) explored the instructional effects of visualization compared to no visualization in interactive video (d = 0.71), and argued that the visual presentations can convey the essence of the message to be learned (Hattie 2009, s. 228). Også Richard Mayer (2009) sine studier viser at under spesielle forutsetninger kan kombinasjonen animasjon/video og lyd læringsutbyttet Eksempel fra egen undervisning: Intensjon: bygge bru mellom teori og praksis Drøft hvilken teori som utspiller seg i denne videosnutten Case: Når du har ein digital versjon av ein svært viktig artikkel som du skal lese grundig før ein eksamen - skriv du den ut eller les du den på skjermen? (summing to og to) 1. Eg les den på skjermen 2. Eg skriv den ut 3. Det varierer 4. Veit ikkje 19% 66% 15% 0% Eg les den på... Eg skriv den u... Det varierer Veit ikkje 10
2579 lærarar vs.17 529 elevar Det analoge versus det digitale Avkode Forstå Digital lesing Interaktivitet Multimodalitet Hypertekstar Den digitale revolusjon.. 11
Digital komp. Prof. utv. «(...) educational technology in general, is only as good as the teacher who use it» (Castells 2001, s. 258) Studier av Wiliam (2011) viser at flinke lærere hever læringsutbytte for elever fire gangar så godt som de svakeste lærarane, dvs. at elevene lærte på seks måneder det som det tok to år med de svakeste lærerne Lærarkvalitet i en digitalisert skulehverdag handler derfor også om kyndig bruk digitale læremidler, høgt læringstrykk og god klasseledelsesevne i teknologirike klasserom Hvilken digital kompetanse kreves det av læreren for å lykkes med den digitale læringen? Digital kompetanse som profesjonell utvikling Profesjonabasert digital kompetanse Fra det analoge og monomodalitet til multimodalitet. 12
2579 lærarar vs.17 529 elevar Bergen Digital Literacy Scale N= 2579 lærere Spørsmålene som var knyttet til hvor godt læreren mestret de ulike digitale ferdighetene ble faktoranalysert. Analysen viste en komponent som forklarte ca. 60 prosent av den totale variansen. Skalaens reliabilitet er målt med Cronbachs alpha. En verdi på 0,86 tilsier god indre konsistens. Teoretisk- og empirisk robusthet Profesjonsbasert digital kompetanse som en av flere faktorer for lærerkvalitet eksempel fra SMIL-studien 13
2579 lærarar vs.17 529 elevar Før undervisning Før undervisning -> i undervisning 14
Før undervisning -> i undervisning > etter undervisning 2579 lærarar vs.17 529 elevar Statistiske analyser Lærere 15
SMIL Lærerens klasseledelse er viktig for elevenes læringsutbytte med IKT Lærerens digitale kompetanse er viktig for elevenes læringsutbytte med IKT Det fremkommer også at det er lærerens digitale kompetanse som er avgjørende for i hvilken grad læreren kan sies å ha god evne til klasseledelse Læreres skjermtid henger sammen med deres digitale kompetanse Lærere gir i varierende grad klare læringsmål, tilbakemelding og fremovermelding innen digitale læringsaktiviteter De mest digitalt kompetente lærerne klarer å gi elevene tilpasset opplæring og underveisvurdering på nye måter De mest digitalt kompetente lærerne klarer å bruke digitale læremidler proft og faglig forankret Dette er sekundære indikatorer som er knyttet til lærerkvalitet (som en vesentlig del av skolekvaliteten og skolebidraget) 2579 lærarar vs.17 529 elevar Klasseledelse "(...) reducing disruptive behaviour needs to be a core competency of any successful teacher" (Hattie, 2009, s. 103). 16
Klasseledelse ( ) In most teachers' minds, the criteria for successful learning are the same as the criteria for successful classroom management" (Hattie 2009:105). Hvilke faktorer er viktig for god klasseledelse? Novise Lærer Lærerengasjement Fellesregler for PC-bruk Korte frister God lærer-elev relasjon Grundig planlegging Markert læringstrykk Den vandrende pedagog Hyppige innleveringer Undervegsvurdering Elev Eksempel: koherens i digital læring (fra kvalitativ metodeund.) Egenstudie/leksearbeid I forelesning Seminar/kollokvie Før forelesning Etter forelesning Eksamen 17
Case 1 Analyse av intervju Før storførelesinga med bruk av ARS blir det lagt ut essayoppgåver, breiddetest og ein videocase på metodekurset ved UiB si læringsplattform og facebooknettside. Kvale og Brinkmanns (2009) 10 kriterie for eit godt intervju Kunnskapsrik Strukturerande Klar Vennleg Sensitiv Open Styrande Kritisk Erindrande Tolkande Videocase: 1. sjå video, 2. summing to og to, 3. svar med klikkar, 4. gruppediskusjon, 5. nytt svar med klikkarar, 6. plenumsdiskusjon 18
1. Kunnskapsrik 2. Strukturert 3. Klar 4. Høfleg 5. Sensitiv 6. Open 7. Styrande 8. Kritisk 9. Erindring 10. Fortolking Kva for kriterie meinar du ser ut til å bli særskilt skadelidande i dette intervjuet? Kunnskapsrik 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% Strukturert Klar Høfleg Sensitiv Open Styrande Kritisk Erindring Fortolking Dette spørsmålet er knyta til Kvale og Brinkmann (2009) sine 10 kriterie for intervjukvalitet). I figur 1 under ser de kva de svarte på dette spørsmålet 20.01.2013 (n=153). Korleis vil du forklare at det er dei tre kriteria styrande, sensitiv og stukturert som dei fleste meinar blir skadelidande i intervjuet? Korleis relaterer dette seg til pensum i kvalitativ metode 2. Drøft ut frå desse svara og svarkategoriane kva du meinar er dei tre viktigaste kriteria (av desse 10 kriteria) dersom du skal gjennomføre ein intervjusstudie der det er heilt avgjerande at du får fram riktig informasjon blant tilsette om trivsel på arbeidsplassen i ei bedrift. Etter storførelesinga med bruk av ARS blir det lagt ut essayoppgåver der studentar skal jobbe vidare med videocase en i lys av pensum Oppsummering: forutsetninger for den digitale læringen (SMIL) Digital kompetanse -Elev Klasseledelse Sosial bakgrunn Faglig forankring -Lærer Læreplan og lokalt læreplansarbeid Digital tilpasset opplæring Formativog summativ vurdering (Lindensjö & Lundgren 2000) 19
Kjelder Anderson, I. W. & Kraftwohl, D. R. (eds.) (2001). A Taxonomy for Learning, Teaching, and Assesing: A Revision of Bloom`s Taxonomy of Educational Objectives. New York, Longman Biggs, J. & Tang, C. (2011). Teaching for Quality Learning at University. Maidenhead: Open University Press. Castells, M. (2001). The Internet Galaxy. Reflections on the Internet, Business Society. Oxford: Oxford University Press. Cuban, L. (1988). Constancy and change in schools (1880s to the present). In P.W. Jackson (Ed), Contributing to Educational Change: perspectives on policy and practice. Berkeley, McCutchan. Cuban, L. (2001). Oversold and Underused. Computers in the Classroom. Harvard University Press: Cambridge. Hattie, J. (2009). Visible Learning for teachers. London: Routledge. Hattie, J. (2012). Visible Learning for teachers. Maximising impact on learning. London: Routledge. Johnson, R. B., Onwuegbuzie, A.J. & Turner, L. (2007). Toward a Definition of Mixed Methods Research. Journal of Mixed Methods Research, 1 (2), 112-133. Krumsvik, R., Egelandsdal, K., Sarastuen, N., Jones, L. og Eikeland, O.J. (2013). SMIL-studien. Bergen: UiB/KS. Lindensjö, B. & Lundgren, U.P. (2000). Utbildningsreformer och politisk styrning. Stockholm: HLS Förlag. OECD (2009). Assessing the effects of ICT in education. Brussel: OECD Kjelder Pajares, F. (2006). Self-efficacy during childhood and adolecence. In F. Pajares & T. Urdan (Eds.), Selfefficacy beliefs of adolescents (pp. 339-367). Greenwich: Information Age Publishing. Pelgrum, W. (2009). Monitoring in education: an overview. I: OECD (2009). Scheuermann, F. & Pedró, F. (Red.). Assessing the effects of ICT in education. Luxembourg: Publications Office of the European Union. Rivkin, S. G., Hanushek, E. A., & Kain, J. F. (2005). Teachers, schools and academic achievement. Econometrica, 73(2), 417 458. Roschelle, J. & Pea, R. (1999). Trajectories From Today s WWW to Powerful Educational Infrastructure. Educational Researcher, 8(5), 22 25. Rockoff, J. E. (2004). The impact of individual teachers on student achievement: Evidence from panel data. American Economic Review, 94(2), 247 252. Sanders, W. L., & Rivers, J. C. (1996). Cumulative and residual effects of teachers on future student academic achievement. Knoxville, TN: University of Tennessee Value-Added Research and Assessment Center. Accessed at www.heartland.org/custom/semod_policybot/pdf/3048.pdf on Oct. 11, 2013. Senter for IKT i Utdanningen (2013). Klasseledelse i teknologirike omgivelser Tromsø: Senter for IKT i Utdanningen. Smith, K. & Krumsvik, R. (2008). Video papers - a means for documenting practitioners' reflections on practical experiences: The story of two teacher educators. Research in Comparative and International Education, 2 (4), 272-282. The Economist (2013). Education technology, Catching on at last. New technology is poised to disrupt America s schools, and then the world s. 29. juni 2013. William, D. (2011). Embedded formative assessment. Bloomington: Solution Tree Press Kjelder Pajares, F. (2006). Self-efficacy during childhood and adolecence. In F. Pajares & T. Urdan (Eds.), Self-efficacy beliefs of adolescents (pp. 339-367). Greenwich: Information Age Publishing. Pelgrum, W. (2009). Monitoring in education: an overview. I: OECD (2009). Scheuermann, F. & Pedró, F. (Red.). Assessing the effects of ICT in education. Luxembourg: Publications Office of the European Union. Rivkin, S. G., Hanushek, E. A., & Kain, J. F. (2005). Teachers, schools and academic achievement. Econometrica, 73(2), 417 458. Rockoff, J. E. (2004). The impact of individual teachers on student achievement: Evidence from panel data. American Economic Review, 94(2), 247 252. Sanders, W. L., & Rivers, J. C. (1996). Cumulative and residual effects of teachers on future student academic achievement. Knoxville, TN: University of Tennessee Value-Added Research and Assessment Center. Accessed at www.heartland.org/custom/semod_policybot/pdf/3048.pdf on Oct. 11, 2013. Senter for IKT i Utdanningen (2013). Klasseledelse i teknologirike omgivelser Tromsø: Senter for IKT i Utdanningen. The Economist (2013). Education technology, Catching on at last. New technology is poised to disrupt America s schools, and then the world s. 29. juni 2013. Tyack, D. & Cuban, L. (1998). Tinkering Toward Utopia. Cambridge: Harvard University Press. William, D. (2011). Embedded formative assessment. Bloomington: Solution Tree Press. 20
Nettlenkjer til foredraget Lenkjer til SMIL-studien: http://www.idg.no/computerworld/article272094.ece http://www.ks.no/smil ( http://www.bt.no/meninger/digitale-skilje-i-skulekvardagen-2903045.html rtv2-innslag frå SMIL-studien: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/derfor-faar-denne-mattelaereren-bedreresultater-4060458.html 21