Læring i en digital fremtid. Utdanningskonferansen, Bodø Februar 2015 Øystein Nilsen

Transkript

1

2 Læring i en digital fremtid Utdanningskonferansen, Bodø Februar 2015 Øystein Nilsen

3 1. Gå inn på Kahoot.it 2. Tast inn kode 3. Lag kallenavn 4. Gjør deg klar

4 Ferdigheter Nye og viktige la oss anerkjenne de i norsk utdanning

5 Kompetanse - Å kunne anvende ferdigheter på en måte som gir deg selv og samfunnet merverdi

6 Fremtidens næringsliv, arbeidsliv og samfunnsliv - Det digitale mer sentralt som en del av: Fremtidens innovasjon og gründerskap Nesten alle tenkelige yrker Samfunnsborgerskapet (digitalt førstevalg og sosialkompetanse)

7 Hva må til? Helhetlig offentlig innsats jobbe sammen?

8 På alle nivå. Stat, skoleeier, skoleleder, klasseleder, elev og hjem

9 Bare gjennom samarbeid god digital kompetanse - Og et fremtidsrettet samfunn?

10

11 21. Århundrets ferdigheter -mulighetene

12

13

14 Fra visjon til implementering - hva skal til for å lykkes? Overordnede lover og forskrifter, K06 Kommunale planer og strategier Strategisk Hvorfor? IKT-strategi Skolens virksomhetsplan Taktisk Hva? Rektor Lærer IKT Plan for implementering Heving av lærers kompetanse Infrastruktur Drift Funksjonalitet Operativt Hvordan?

15 Hoderydding Digitale ferdigheter vs. Læringseffekt i fag Digitale læringsressurser vs. Digitale verktøy

16 Framtidsscenarioer teknologitrender i utdanningen

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47 Klasseledelse i teknologirike omgivelser

48 Agenda Digital uro i skolen -Identitet og skole -Den polariserte debatten Hva sier forskningen? -Motiverte, men ikke kompetente elever Det digitale klasserommet -Teknologi i praksis Hva må til? -Endringskultur. Læreren. Utstyr

49 Skole og identitet

50 Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk Utdanningsdirektoratet 2012

51 Den polariserte debatten i media

52

53 Det er ikke teknologien i seg selv som er avgjørende for å lykkes, men det er hvordan den brukes

54 Hva sier forskningen?

55 Nytte og motivasjon Monitor 2013

56 Forstyrrende? Monitor 2013

57 egentlig er det bedre å ha PC oppe og bare være i sin egen lille boble. Så får læreren holde på. Vi har jo ansvar for egen læring. Læreren har jo ingen plikt til at vi skal følge med! (elev, VG2) Monitor 2010

58 Skolebruk vs hjemmebruk

59 Skolebruk vs hjemmebruk Monitor 2013

60 de fleste som blogger er bare sånne folk som legger ut så å si dagliglivet på Internett, så da er det litt rart å starte en blogg for en oppgave Monitor 2010

61 Bruk av sosiale medier Jevnlig produksjon Sporadisk produksjon Ingen produksjon Selwyn, 2009

62 Noen hovedfunn - Digitalt innfødt Digitalt kompetent - Det er store forskjeller fra klasserom til klasserom - De digitale skillene vi snakker om i dag handler ikke nødvendigvis om tilgang til PC og nett, men hvordan man bruker tilgangen og teknologien Hva er årsaken?

63 Teknologi - hvilken? The father of educational computing My goal in life is to find ways in which children can use technology as a constructive medium to do things that they could not do before; to do things at a level of complexity that was not previously accessible to children Prof. Seymour Papert (1998)

64 Teknologi - rammer

65 Til foreldre i Grorud skolekrets. Interessen for kulørte hefter og blader går for tiden som en farsott blant elevene. Barna har med seg slike blader på skolen og det hender at de er så opptatt av disse bladene at det går ut over undervisningen. I lærerråd i dag ble vi enige om å forby barna å medbringe slike uvedkommende ting på skolen. Gjør de det likevel, skal lærerne konfiskere slike blader og hefter, som så vil bli brent. Vi ber herved om foreldrenes støtte, så vi kan få stoppet denne uskikken. Grorud, 1953

66 Teknologi felles forståelse

67 Superenkel forskning viser At hvis læreren.. Velger verktøy som passer til målet Er tydelig i forventningene Bruker tid på å bygge holdninger og ferdigheter Utnytter mulighetene Så er mulige effekter Mer engasjement Mer læring Mer oppfølging Mindre frustrasjon

68 Et eksempel Når lærer eller elev prater (og ting ikke skal noteres) brukes ikke telefon eller PC. Telefon er ikke egnet som notatblokk, da trenger du noe større. Hvis det er nyttig i forhold til oppgaven, er det antagelig ok! Du må ha alle notatene på et sted.

69 Det er ikke teknologien i seg selv som er avgjørende for å lykkes, men det er hvordan den brukes

70 ( det viser seg at) For å lykkes med bruk av IKT : 1. Endringskultur/positiv e holdninger 2. Kompetanse/klasse ledelse (hos lærer og skoleleder) 3. IKT utstyr og bruk

71 1. Endringskulturen på skolen Skoleledelse i en digital tidsalder setter nye krav til endringskultur Krumsvik m flere 2013

72 "Skal vi lykkes, må evnen og lysten til å lære bli bedre. Skolen må selv være en lærende organisasjon" Stortingsmelding 30 (Utdannings of forksningsdepartementet 2004, s. 3)

73

74

75

76 For å få til en endring bør man: - Tørre å tenke nytt om oppgaver og vurdering - Se mulighetene for å skape større læringsutbytte gjennom samarbeidsteknologier - Utnytte det faktum at læring og undervisning i økende grad foregår på mange flere arenaer enn i klasserommet

77 2. Klasseledelse og kompetanse -God klasseledelse er avgjørende for læringsutbytte -Lærerens digitale kompetanse hever læringsutbytte Krumsvik m flere 2013

78 Lærernes kompetanse Monitor 2013

79 Monitor 2011

80 En god klasseleder Nordal 2012

81 -Organisering -Hva, hvorfor og hvordan -Oppsummering

82 3. IKT utstyr og bruk - Det er mye IKT bruk, men for lite faglig orientert - Det er generelt god tilgang til PC og teknologipark Krumsvik m flere 2013

83 ?

84

85

86 IKTplan grunnskolen - veien videre.. 1. IKTplan VGS 2. IKTplan barnehage 3. Fagveiledninger på flere fag 4. Kahoot på før / ettertester 5. Skoleeier side i IKTplan 6. Rammeverk

87 Styrker ved læringsanalyse 1. Læringsanalyser kan følge læringsprosesser og registrere data løpende underveis. Dette kan lette planlegging, administrasjon og gjennomføring av undervisning. Læringsanalyse kan motvirke tidstyver. 2. Læringsanalyse kan kategorisere store menger med dataspor og presentere funn f eks i enkle visuelle modeller. Dette kan være nyttig informasjon for elever, studenter, lærere og skoler. Resultatene av analysene kan brukes til bedre læringskvalitet. 3. Læringsanalyse kan bidra å forstå og kartlegge den enkelte elevs komplekse læringsprosess og tilby elever personlig og tilpassede opplæring. Svakheter ved læringsanalyse 1. Ikke alle deler av læring kan kvantifiseres eller kan transformeres til relevante data for læringsanalyse. Ikke alle læringsressurser kan genere relevante data fra en lærings- og undervisningssituasjon. 2. I dag samles data hovedsakelig fra digitale læringsressurser, digitale tester eller kartlegginger. De enkle og tilgjengelige datasporene blir det som analyseres. Det er fortsatt mange komplekse og meningsfylte indikatorer for kvalitet og progresjon som ikke fanges opp. 3. Dataene i læringsanalyse er av ikke av samme type. Resultatet er at læringsanalyser kan bli fragmenterte og ikke kan brukes for å bygge et helhetlig bilde av læringsprosessen. Muligheter ved læringsanalyse 1. Elever og studenter kan bedre forstå sin egne læringsaktiviteter. De stimuleres til bedre læringsstrategier og selvrefleksjon. 2. Lærere kan monitorer læringsprosessen fortløpende for en hel klasse og bruke mindre tid på vurderinger og statusrapporter. Læreren frigjør mer tid til å veilede den enkelte og har et bedre kunnskapsgrunnlag for å identifisere problemer i tidlig fase. 3. Skoleledere og skoleeiere gis et bedre kunnskapsgrunnlag for kompetanseog organisasjonsutvikling. Dette kan gi bedre læringsresultater. 4. Innholdsleverandørene vil få en bedre forståelse av hvordan læringsressursene brukes og fungerer. Denne kunnskapen kan bidra til å bedre produktene. Utfordringer ved læringsanalyse 1. Innsamling, deling og bruk av omfattende data om en elev øker risiko for brudd på personvern og misbruk av data fra tredjepart. 2. Lærere har ikke tilstrekkelig digital kompetanse til utnytte læringsanalyse for å gi elevene individuelle tilbakemeldinger og løpende vurderinger. Da blir læringsanalyse bare nok en tidstyv. Manglende digital kompetanse er også en trussel mot personvern og informasjonssikkerhet. 3. Skoler og skoleeiere står ovenfor en uoversiktlig marked som tilbyr mange delelementer av læringsanalyseprodukter. Produktene hypes og overselges. Det finnes ikke retningslinjer, nasjonalt rammeverk eller infrastruktur. 4. Markedet har ikke en forståelse av hvilke data som er relevante for å fremme kvalitet i læringsprosessen.