Bruk av IKT i spesialundervisninga
|
|
- Åshild Berge
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bruk av IKT i spesialundervisninga Terje Mølster Høgskolen i Innlandet
2 Kvifor er dette viktig? The reason for the importance of ICT in special needs education is a consequence of the many innovations that have occurred in the ways in which technology can support children with special needs (Lani Florian, 2004)
3 Fokus I kva grad blir IKT brukt i spesialundervisninga? Korleis opplever elevane og lærarane IKTbruken?
4 IKT og læring Styresmaktene har tru på at bruk av IKT kan støtte læring Grunnleggande ferdigheit i Kunnskapsløftet Profesjonsfagleg digital kompetanse for lærarane Ny digitaliseringsstrategi frå regjeringa Framtid, fornyelse og digitalisering: I forbindelse med tilpasset opplæring, inkludert spesialundervisning, vil digitale verktøy og læremidler kunne være et bidrag til bedre inkludering og høyere læringsutbytte og det kan være et hinder for det samme
5 Kva med IKT og inkludering? ICT s potential for improving quality of life, reducing social exclusion and increasing participationis internationally recognised, as are the social, economic and political barriers that inaccessibleict can create (ICT4I-prosjektet, The European Agency for Development in Special Needs Education, 2013) I den norske delen av prosjektet kjem det fram at det er lite fokus på bruk av IKT for inkludering i norsk skule Statped gjer ein aukande innsats for inkluderande bruk av teknologi For tiden planlegger Statped et forskningsprosjekt sammen med Universitetet i Agder, der vi ønsker å undersøke om bruk av nettbrett i undervisningen vil øke deltagelse i klassens fellesskap og derved bidra til økt læringsutbytte for elever med særlige behov.
6 Kva veit vi om IKT og inkludering? Lite forsking å finne om norsk skule på dette feltet Ei undersøking av erfaringar med bruk av nettbrett/pc i grunnleggande leseog skriveopplæring: Noen informanter opplever også at bruken av nettbrett og/eller pc i undervisningen bidrar til et mer inkluderende klassemiljø. Dette settes i sammenheng med at flere elever opplever mestring gjennom bruk av nettbrett og/eller pc, og at flere elever nå får produsert og vist frem noe de er stolte av. Et mer inkluderende klassemiljø relateres også til at elevene i mindre grad tas ut av klassefelleskapet som følge av økt tilpasset opplæring i klasserommet, og at kommunikasjonen med og tilbakemeldingene fra læreren én-til-én bidrar til å redusere negativ stigmatisering av medelever. (Rambøll 2016)
7 Forsking på IKT og inkludering Ein dansk studie har testa eit didaktisk design med fokus på elevar med skrivevanskar. Studien indikerar at det er ein positiv samanheng mellom inkludering og læringsutbytte (Svendsen ) Andre forskarar hevdar også IKT har potensial til å fremje inkluderande opplæring (Beacham og McIntosh 2014, Florian og Hegarty 2004, Brodin 2010, Florian 2004, Abbott 2007, Josjö 2013)
8 Survey om IKT-bruk 1. Kor ofte brukar du datamaskin i faget norsk? 2. Kor ofte brukar du datamaskin i faget matematikk? 3. Kor ofte brukar du datamaskin til å presentere for klassen? 4. Kor ofte brukar du datamaskin til å skrive oppgåver? 5. Kor ofte brukar du datamaskin til å lage eigne notat? 6. Kor ofte brukar du datamaskin til å samarbeide med andre elevar? 7. Kor ofte brukar du datamaskin til å kommunisere med læraren? Svarkategoriar: aldri, nokre gonger i månaden, ein gong i veka, fleire gonger i veka, dagleg Sum IKT-bruk = sumskår spørsmål 1-7 (faktor)
9 Sum bruk av IKT med og utan spesialundervisning Får ikkje spesialundervisning 496 N=8234 Får spesialundervisning 540 N=
10 Sum bruk av IKT for ulike lærevanskar (T1) Ingen vanske 492 Andre vanskar 519 Generelle lærevanskar 530 Andre spesifikke lærevanskar 530 Spesisfikke lærevanskar i matematikk 516 Spesifikke lese- og skrivevanskar Åtferdsproblem 510 ADHD-diagnose 528 Synsvanskar 490 Hørselshemming N
11 100,0 80,0 T1: i norsk brukar eg datamaskin (prosent) 60,0 40,0 29,0 48,0 Får spesialundervisning (N=965) Får ikkje spesialundervisning (N=8214) 20,0 19,2 17,0 18,6 20,5 18,6 11,2 14,6 3,3 - Aldri Nokre gonger i månaden Ein gong i veka Fleire gonger i veka Dagleg
12 100,0 T1: i matematikk brukar eg datamaskin (prosent) 80,0 60,0 40,0 37,5 34,5 35,3 48,8 Får spesialundervisning (N=720) Får ikkje spesialundervisning (N=8141) 20,0 - Aldri Nokre gonger i månaden 13,8 11,7 9,0 3,9 Ein gong i veka Fleire gonger i veka 4,4 1,1 Dagleg
13 Klasseromsobservasjonar Talet på punktobservasjona r Talet på observasjonar der eleven brukte datamaskin ,75 Prosent observasjonar med datamaskin N= 165 Metode: Time-Sample Measures of Behaviour (Haug, 2012; Powell, Martindale, & Kulp, 1975) Kvart femte minutt vart det kryssa av om fokus-eleven brukte datamaskin
14 IKT-bruk og skulefaglege prestasjonar Brukar IKT ofte 458 N=7492 Brukar IKT sjeldan 505 N= Omfattar alle elevane
15 IKT-bruk og skulefaglege prestasjonar Brukar IKT ofte 480 Brukar IKT sjeldan Elevar som får spesialundervisning
16 Korleis opplever elevane IKT-bruken? 100,0 80,0 63,6 60,0 47,6 48,6 40,0 20,0 19,7 27,6 32,6 24,8 18,8 16,7 0,0 Ja Nei Veit ikkje Lærer du betre når du brukar datamaskin? (N=145) Konsentrerer du deg betre når du brukar datamaskin? (N=144) Synes du det er flaut å bruke datamaskin når dei andre elevane ikkje gjer det? (N=132)
17 Lærarane si oppleving av IKT Spesifikke lese- og skrivevanskar Eleven får meir tilpassa oppgåver Eleven opplever større grad av meistring Eleven blir meir motivert Eleven blir meir sjølvstendig Kontaktlærar (N=27) Spesialpedagog (N=18) Prosentvis del av lærarane som er heilt eller delvis samde i påstandane
18 Lærarane si oppleving 100,0 80,0 Andre lærevanskar 60,0 40,0 34,5 42,0 41,5 48,0 48,8 48,1 26,8 27,5 20,0 0,0 Eleven får meir tilpassa oppgåver Eleven opplever større grad av meistring Eleven blir meir motivert Eleven blir meir sjølvstendig Kontaktlærar (N=82) Spesialpedagog (N=50)
19 Korleis opplever lærarane IKT-bruken? Monitor Skole 2016, 135 lærar på 9. trinn
20 Spesialpedagogane sin kompetanse Påstandar Heilt eller delvis einig Heilt delvis ueinig Digitale verktøy er godt integrert i undervisninga for elevar som får spesialundervisning Eg har god kompetanse i bruk av IKT for elevar som får spesialundervisning Det spesialpedagogiske teamet har god kompetanse i bruk av IKT for elevar som får spesialundervisning Lærarar som ikkje er med i det spesialpedagogiske teamet har god kompetanse i bruk av IKT for elevar som får spesialundervisning Elevane har tilgang til digitale verktøy/metodar som er nyttige for den 12 7 lærevansken dei har Elevane får opplæring i bruken av IKT for sine lærevanskar 22 7 Bruk av IKT fører til auka læringsutbytte for elevar som får 26 3 spesialundervisning Bruk av IKT i spesialundervisninga fører til auka integrering 21 8 Skulen har ein plan for integrering av IKT i spesialundervisninga 17 12
21 Oppsummering IKT blir lite brukt i spesialundervisninga SU-elevar brukar IKT meir enn dei andre elevane Dei som brukar IKT ofte skårar lågare på læringsutbytte enn dei som brukar det sjeldan, men skilnaden er mindre for SU-elevar Om lag halvparten lærarane er positive til IKT-bruk i spesialundervisninga Eit fleirtal av lærarane er positive til IKT-bruk for elevar med lese- og skrivevanskar Om lag halvparten av SU-elevane meiner dei konsentrerer seg betre og lærer meir med datamaskin Ein av fem SU-elevar synest det er flaut å bruke datamaskin når dei andre ikkje gjer det Spesialpedagogane meiner dei har god kompetanse i bruk av IKT i spesialundervisning
22 Drøfting Kva er årsakene til at IKT, tilsynelatande, blir lite brukt i spesialundervisninga? Korleis skal vi tolke det faktum at SU-elevar brukar IKT meir enn dei andre Mange hevdar at IKT kan fremje ei meir inkluderande opplæring. Fins det ei forståing for dette i praksisfeltet?
The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015
SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom
DetaljerKva er typisk for spesialundervisninga i Norge?
Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge? Peder Haug, Høgskulen i Volda, Norge Innlegg på konferansen: Har vi behov for to typer av undervisning i en inkluderende skole? Aarhus Universitet 26. april
DetaljerSpesialundervisning-haldningar, rammer
Spesialundervisning-haldningar, rammer og regelverk Utdanningskonferansen 2018. Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger 16.-17. januar 2018 Peder Haug, Høgskulen i Volda Lite nytt å melde om spesialundervisninga
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Skolespørjeskjema Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo IEA, 2014 Skolespørjeskjema Skolen din deltek
DetaljerDersom du vurderer din eigen innsats som svært dårleg eller ganske dårleg: 6. Er du interessert i å forbetre deg i dette faget?
Spørjeskjema undervisningsevaluering A. Bakgrunnsspørsmål 1. Klasse/gruppe: 2. Fag: 3. Lærar: 4. Kor godt eller dårleg passer følgjande påstandar om innsatsen din i dette faget: Passer svært godt Passer
DetaljerEvaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet
Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,
DetaljerIKT-kompetanse for øvingsskular
Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerKorleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane?
Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Nasjonal nettverkskonferanse for PPT, Gardermoen den 24. september 2015 Kva PPT bør ta omsyn
DetaljerBØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18
BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet
DetaljerLærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?
I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband
DetaljerInformasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen
Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen Skolen som ditt barn går på er med i prosjektet «Kultur for læring» som omfatter alle skoler i hele Hedmark. Barn og unge i Hedmark skal vokse opp
DetaljerKunnskapsproduksjon med digitale verktøy
Kunnskapsproduksjon med digitale verktøy som motivasjonsfaktor Terje Mølster Bakgrunn Stor vekt på digital kompetanse i Kunnskapsløftet Grunnleggjande ferdigheit Mangel på kunnskap om på kva måtar IKT
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerPPT no og i framtida.
PPT no og i framtida http://liuandco.uk/news/diversity-within-architecture Har du møtt ei PP-teneste har du møtt ei PP-teneste FINN PPT! Oppgåvene til PPT Opplæringslova 5.6 - Tenesta skal hjelpe skulen
DetaljerElevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall.
Elevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall. Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet I Bergen ERASMUS+ OPPSTARTS- OG ERFARINGSSEMINAR 2018 Senter
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial
DetaljerInformasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers
Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære føresette Barnet ditt skal byrje i første klasse på ein skule som har takka ja til å vere med
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerThe Function of special education «Speed-Prosjektet»
.11.17 Ulike elevgruppers utvikling av prestasjonar i matematikk med eller utan spesialundervisning Resultat frå SPEED-prosjektet «Sammen om oppdraget!» Gardermoen 1. november 17 Leif Bjørn Skorpen Høgskulen
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret
DetaljerKvalitet i spesialundervisninga
Kvalitet i spesialundervisninga Analyse Tilsyn Utfordring Kva så? Rådgivar Bjørnar Midtbust Regionsamlingar januar 2017 1 The function of special education Speed Ei svært enkel oppsummering av Peder Haug
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerNynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 8. klasse
Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 8. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal
DetaljerNynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal
Detaljer«Mestringsforventningar»
Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar
DetaljerUtfordringar og nye vegar i spesialundervisninga knytt til tidleg innsats. Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Statpedkonferansen, 16.
Utfordringar og nye vegar i spesialundervisninga knytt til tidleg innsats Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Statpedkonferansen, 16. mars 2016 Tidleg innsats og spesialundervisning/spesialpedagogisk
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerRetten til spesialundervisning
Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte
Detaljerilj betydning i skolen
LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra
DetaljerEvaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11
Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) 2011 1 2 Metode Undersøkinga er gjennomført av AUD på oppdrag frå, og i samarbeid med Opplæringsavdelinga. Gjennomføringsperiode:
DetaljerKvalitetskriterium i PP-tenesta
Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke
DetaljerSpørjeskjema for elevar klasse, vår 2017
Spørjeskjema for elevar 5.-10. klasse, vår 2017 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerMATEMATIKK 1 for 1R, 4MX130SR09-E
Skriftlig eksamen i MATEMATIKK 1 for 1R, 4MX130SR09-E 20 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 7. juni 2010. Sensur faller innen 28.juni. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerVerksemdsplan for Flatdal skule
Verksemdsplan for Flatdal skule 2015-2016 1. Overordna mål/pedagogisk plattform Tanken om det meiningssøkande, skapande, arbeidande, allmenndannande, samarbeidande, miljømedvitne og integrerte menneske
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.
FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerØystese barneskule April - 08
Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.
DetaljerKvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08
Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i
Detaljer9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.
1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja
DetaljerGunstein Egeberg Digital modenhet
Gunstein Egeberg Digital modenhet Begreper Fundament i mange profesjoner Skaper rom for diskusjoner og forståelse Kan bidra til presisjon Stilas? Assimilasjon? Læringstrykk? Kompetansemål? IOP? SPU? K06?
DetaljerPedagogisk analysemodell
Pedagogisk analysemodell Problemstilling: Det må vere uvisst kvifor det er avvik mellom noverande og ynskt situasjon Analysemodellen sine fasar ANALYSEDEL Formulering av problemstillingar Målformulering
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerHøringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»
Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament
DetaljerBarn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl
Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerForeldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16.
Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse Haugland, 16. september 2015 2 36 spørsmål på nett Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6=100 35 svar, svarprosent
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015
Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske
DetaljerPresentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga
Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga Skei 1.juni 2017 Ung i Sogn og Fjordane 2017 Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff Deltaking Ungdomsskular 2097 elevar, svarprosent 86 Vidaregåande skular
DetaljerLÆRLINGUNDERSØKINGA (nynorsk) Innhald
LÆRLINGUNDERSØKINGA (nynorsk) Innhald LÆRLINGUNDERSØKINGA (nynorsk)... 1 1. Bakgrunnspørsmål... 2 2. Lærlingundersøkinga... 2 3. Trivsel... 2 4. Jobbkrav og læringsmoglegheiter... 4 Læringskrav og innovasjon...
DetaljerPP-tenesta i Austevoll. Foreldremøte
PP-tenesta i Austevoll Foreldremøte 1 Kven arbeider på PPT Ann-Rita Kolbeinsvik (Leiar for tenesta. Spesialpedagog) Ingunn Eide (Spesialpedagog, arbeidsfelt skule) Anita Vassnes (Spesialpedagog, arbeidsfelt
DetaljerUtviklingsplan Frøyland Ungdomskule
Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...
DetaljerHå kommune Vigrestad storskule
Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit
DetaljerSkule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule
Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule Peder Haug, Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda Innlegg ved: Innlandets utdanningskonferanse,
DetaljerUngdomsskuleelevar i Granvin kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata er eit spørjeskjemabasert verktøy som gir eit breitt bilete av korleis ungdom har det og kva
DetaljerBarnerettane i SKULEN
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel
DetaljerLæring i fellesskapet å tilpasse skolen til elevmangaldet. Seniorrådgiver Herlaug Hjelmbrekke Statped midt
Læring i fellesskapet å tilpasse skolen til elevmangaldet Seniorrådgiver Herlaug Hjelmbrekke Statped midt Både usikkerheit og entusiasme knytta til Hans-Kristian sin skolestart Kva skulle dei legge vekt
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerUngdataundersøkinga. Skuleleiarkonferansen Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Loen, 4.oktober
Ungdataundersøkinga Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Skuleleiarkonferansen 2017 Loen, 4.oktober Randi Vartdal Knoff, spesialkonsulent Sogn og Fjordane 2017 Ungdommen si stemme Skule Familie
DetaljerFrå Sats på skulen snu Sogn til System for styrka læring
Frå Sats på skulen snu Sogn til System for styrka læring Orientering i Sogn regionråd 07.12.2012 Claus Røynesdal Prosjektleiar programleiar Answer to the Ultimate Question of Life, the Universe, and Everything
DetaljerSpørjeskjema Nynorsk
Spørjeskjema 2015 Nynorsk Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil seie kva du meiner om studieprogrammet ditt. Dine svar kan forbetre studiekvaliteten.
DetaljerInkludering med vekt på faglige forventninger Kari Nes
Inkludering med vekt på faglige forventninger 20.09.2017 Kari Nes Disposisjon 1. Om forventninger og inkludering og hvorfor begrepene hører sammen 2. Data fra SPEED-prosjektet 3. Hva kan gjøres? Eksempler
DetaljerAvklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette
Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette Innleiing Skolane bruker i dag ulike namn på samtale med elevane: fagsamtale, elevsamtale, utviklingssamtale
DetaljerDigitale ferdigheiter med "Søk og finn"
Digitale ferdigheiter med "Søk og finn" Volda ungdomsskule, Volda, Møre og Romsdal (8 10) Av Mari-Anne Mørk Etter at dei fekk plass i Program for skulebibliotekutvikling, har Volda ungdomsskule på Sunnmøre
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
Detaljer1. Beskriv målet/måla
1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår
DetaljerPrinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.
Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Elevundersøkinga 2012 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg,
DetaljerFORELDREMØTE. September 2019
FORELDREMØTE September 2019 Velkomen til nytt skuleår litt om oppstart Heimeside og informasjon Elevane sitt læringsmijø Forventning Læringsteknologi Lesing og digitale ferdigheiter Heimeside og Visma
DetaljerSamarbeid med arbeidslivet for auka undervisningskvalitet
Samarbeid med arbeidslivet for auka undervisningskvalitet Korleis opplever studentar med yrkesfagleg bakgrunn møtet med universitet og høgskule? Aslaug G. Almås, Janne H. Kleppe og Rannveig Litlabø Høgskulen
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerKva kjenneteiknar all matematikkundervisning kommune, frå barnehagane til vidaregåande?
Kva kjenneteiknar all matematikkundervisning i Os kommune, frå barnehagane til vidaregåande? 12-Apr-07 Alle lærarane veit kva det vil seie å ha matematisk kompetanse... At det er viktig både med både gode
DetaljerInkluderende opplæringen - tilrettelegging og bruk av lese- og skrivestøtte for elever med avkodings- og forståelsesvansker
Inkluderende opplæringen - tilrettelegging og bruk av lese- og skrivestøtte for elever med avkodings- og forståelsesvansker Statped Gitte N. Gjersdal @Gjers gitte.gjersdal@statped.no Dette har eg lovet
DetaljerEin skule for alle, også utviklingshemma?
Ein skule for alle, også utviklingshemma? AV PEDER HAUG Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda I dag er skulen den einaste fellesarenaen for alle barn og unge i landet vårt, difor er han særs viktig.
DetaljerForeldre til barn som strevar si oppleving av samarbeidet mellom heim og skule. Åshild Askeland Johnsen
Foreldre til barn som strevar si oppleving av samarbeidet mellom heim og skule. FN si erklæring om menneskerettar artikkel 26: foreldre har fortrinnsvis rett til å bestemme kva slags undervisning deres
DetaljerThe function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013
The function of special education Speed Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 1 Det som det heile handlar om Målsettinga: Vi ønskjer å gjennomføre prosjektet
DetaljerFag og fornying sentrale begrep. Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting. fagfornying
Fag og fornying sentrale begrep Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting fleirfagleg tverrfagleg kjerneelement kompetanse vurdering læreplanar fagfornying byggesteinar djupnelæring
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerKorleis utvikle eit inkluderande læringsmiljø?
Korleis utvikle eit inkluderande læringsmiljø? Peder Haug Høgskulen i Volda Skuleleiarkonferansen 2011 Inkluderande læringsmiljø 1 Inkluderande læringsmiljø 2 Rädslans pedagogik Inkluderande læringsmiljø
DetaljerDina Dalaaker STL+ konferansen, Drammen 5.mai
Dina Dalaaker STL+ konferansen, Drammen 5.mai Skolers erfaringer med bruk av IKT i lese-og skriveopplæring 32 skoler i 23 kommuner i Norge. En Rambøll-rapport på oppdrag av Senter for IKT i utdanningen
DetaljerParadokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl
Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet
DetaljerDigitale kompetanse et begrep i endring
Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerVEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk
VEDLEGG: TILTAKSPLAN 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk 6.1.1 PROSESSMÅL Skape ein delingskultur mellom barnehage og skule som er fordelaktig for borna begge vegar. Arbeide systematisk
DetaljerSPED utsatt eksamen vår 2016
- utsatt eksamen vår 2016 BOKMÅL Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave 1 Gjør rede for teorier om utvikling av atferdsproblemer og drøft aktuelle tiltak for å forebygge alvorlige atferdsproblemer i barnehage/skole.
DetaljerVidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema som omfattar
DetaljerStillaste jenta i klassa
Stillaste jenta i klassa Førsteamanuensis Sigrun K. Ertesvåg er fast spaltist i Aftenbladet Pluss. Les hennes første spalte om stille barn. Eg hugsar henne så vel, den stille jenta som nærast var usynleg
Detaljer