Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane
|
|
- Gorm Carlsson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no
2 Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis forstå tilbakemelding? (Black & Wiliam, 1998; Gamlem 2014, 2015b; Hattie & Timperley, 2007)
3 Forskrift om rammeplan i utdanningane «tilbakemelding» Læringsutbytte: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Lovverk/mandat (Forskrift til opplæringslova, kap. 3 og 4) Læringsutbytte: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Forskrift om rammeplan GLU 1-7/5-10: kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring. Forskrift om rammeplan PPU: kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling. Forskrift om rammeplan for PPU yrkesfag 8-13: kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring. Forskrift om rammeplan for lektorutdanning 8-13: kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling. Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning: (?) Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktisk og estetiske fag: kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring.
4 Tilbakemelding er Informasjon som vert gitt, mottatt eller søkt etter angåande kvalitetsaspekt av eigen (eller andre sin) prestasjon og forståing. Formålet er at informasjonen skal gi ei retning for vidare arbeid og læring. (Gamlem, 2014)
5 Tilbakemelding og læring Forsking viser at tilbakemelding har ulik påverknad på læring Over 1/3 av tilbakemeldingane hemma/verdilaus for læring «hemmande»: karakterar, ros («personretta tilbakemelding») «fremjande»: info om kvalitet ved arbeid og korleis forbetre (Black & Wiliam, 1998; Hattie & Timperley, 2007; Kluger & DeNisi, 1996) - Innhald? - Tidspunkt? - Mulig å bruke?
6 Tradisjon i tilbakemelding (?) Aug Sept Okt Nov Des Arbeidskrav Vurdering Arbeidskrav Vurdering Arbeidskrav Vurdering Eksamen Vurdering Korleis vert tilbakemelding integrert i undervisning/seminar i undervisning/seminar? nytta? Kva inneheld denne tilbakemeldinga og korleis bruke vidare?
7 Tilbakemelding for læring og utvikling Skal tilbakemeldinga ha ein formativ funksjon må den kunne nyttast for vidare læring forme læring. Vere integrert og gi rom for refleksjon/endring Forventningar Motivasjon Målorientering - læringsutbytte Læringskontekstar (Gamlem 2014)
8 Læring gjennom «tilbakemeldingsloopar» (?) (Gamlem 2014, 2015a; Gjems, 2011). «Kva trur du?» «Samtale i barnehagen» «Kor mange auge har ei fluge?» «Stakkars fluge! Er den død?» «Skal vi begrave den?» Intensjon? «Kvifor er den død?»
9 Spørsmål og svar i undervisning «tilbakemeldingsloopar» Kva spørsmål vert stilt? Korleis vert svar/respons nytta for djupare læring auka forståing? (Gamlem 2014, 2015:70)
10 «Vurdere/reflektere over eigen læring/utvikling søke tilbakemelding» Student treng å forstå innhald i læringsutbyttebeskriving for å kunne arbeide mot «målet» vurdere kva han/ho treng å gjere for best mulig måloppnåing vurdere kvaliteten ved det ein har gjort/prestert søke spesifikk tilbakemelding forstå bodskap i tilbakemelding (Sadler 2010; Gamlem 2015)
11 Ei tilbakemelding er meir enn berre ei opplysning den assisterer læringsprosessar fordi mottakar tek omsyn til innhaldet: påverkar kognisjon og oppfatning av eiga læring og mestring (Butler & Winne, 1995; Dweck, 2008; Hattie & Gan, 2011; Sadler, 2010). «Det lærte du raskt. Sanneleg er du smart!» «Her må du skrive meir.» «Eg har skrive alt eg veit. Kva meir?» «Dersom eg ikkje lærer raskt, er eg ikkje smart.» Karakter X Innsats eller unnvike?
12 Tilbakemeldingsnivå (Hattie & Timperley, 2007) Informasjon om korleis kome vidare ut frå ulike perspektiv: Oppgåvenivå: Fokuserer på spesifikk oppgåve, produkt (rett, feil, manglar, utsjånad ) Prosessnivå: Fokuserer på strategiar for å forbetre oppgåva, produkt og læringsprosess (t.d. lesestrategi, skrivestrategi, samarbeidslæring, klasseleiing, hjelp- og feilsøking). Sjølvreguleringsnivå: Informasjon om korleis vurdere/reflektere over eige arbeid, eigen læring/utvikling. Utvikle kompetanse til å bruke vurderingsspråk ut frå oppgåve og prosess («kvar er eg kvar skal eg korleis kome vidare?» Fokuser på oppgåva, prosess og sjølvregulering!
13 Eit paradigmeskifte? (Gamlem 2015b) «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» Utvikling og endring av forståing om tilbakemeldingspraksis Forståing av tilbakemelding = praksis
14 Å utvikle praksis innebere å endre vanar - noko som er vanskeleg: Den vanskelegaste delen er ikkje å få nye idear inn i folk sitt hovud - men å få dei gamle ideane/tankane/vanane ut.
15 Kjelder Bransford, J., Brown, A., og Cocking, R. (2000). How People Learn? Washington, D.C.: National Academy Press. Dweck, C. S. (2008). Mindset. The new psychology of success. New York: Ballantine Books. Gamlem, S. M. (2014). Tilbakemelding som støtte for læring på ungdomssteget. Doktorgradsavhandling, Stavanger: Universitetet i Stavanger, humanistisk fakultet. Gamlem, S. M. (2015a). Tilbakemelding for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Gamlem, S. M. (2015b). Feedback to support learning: Changes in teachers' practice and belief. Teacher Development,19(4), s Gamlem, S. M. & Munthe, E. (2014). Mapping the quality of feedback to support students' learning in lower secondary classrooms. Cambridge Journal of Education, 44(1), s Gamlem, S. M. & Smith, K. (2013). Student perceptions of classroom feedback. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 20(2), Gjems, L. (2011). Hverdagssamtalene barnehagens glemte læringsarena? I: L. Gjems & G. Løkken (red). Barns læring om språk og gjennom språk. Oslo: Dyldendal Damm Akademisk. Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77(1), Kluger, A.N., & DeNisi, A. (1996). The Effects of Feedback Interventions on Performance: A Historical Review, a Meta-Analysis, and a Preliminary Feedback Intervention Theory. Psychological Bulletin, 119, Sadler, D. R., (2010). Beyond feedback: developing student capability in complex appraisal. Assessment & Evaluation in Higher Education, 35(5),
Vurdering for læring. Vurdering - Siv M. Gamlem Kunnskapsløftet eit paradigmeskifte
for læring Studiedag 16.aug 2017 Volda kommune sivmg@hivolda.no Kunnskapsløftet eit paradigmeskifte «og tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis forstå vurdering og tilbakemelding?
DetaljerTilbakemelding for læring og utvikling
Tilbakemelding for læring og utvikling Utdanningsdirektoratet, pulje 6 (VFL) Oslo, 1.desember 2015 sivmg@hivolda.no Dei fire prinsippa i «Vurdering for læring» Elevar lærer best når dei 1. forstår kva
DetaljerFagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no
Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding -definisjon Informasjon som brukast til å endre gapet/avstanden mellom det faktiske
DetaljerTilbakemelding for læring og utvikling
Tilbakemelding for læring og utvikling Utdanningsdirektoratet, pulje 7 (VFL) Oslo, 5.desember 2016 Siv Måseidvåg Gamlem sivmg@hivolda.no Innhald Teori og empirisk forsking Praktiske døme Mål - intensjon
DetaljerRegional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda
Regional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding - definisjon «Tilbakemelding er informasjon gitt av ein agent (lærar,
DetaljerEigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem
Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des 2015 Siv M. Gamlem Sivmg@hivolda.no Vår (for)forståing? Egenvurdering er (skriv ein definisjon ut frå di forståing om kva eigenvurdering
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerVurdering for læring - opplæring for vaksne
Vurdering for læring - opplæring for vaksne Geiranger, 27.okt 2014 sivmg@hivolda.no Innhald Omgrepsavklaring Teori og empirisk forsking Praktiske døme Mål - intensjon: At tilhøyrarane etter presentasjonen
DetaljerFormativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde
Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan
DetaljerTilbakemeldinger som fremmer læring 2017
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...
DetaljerElevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger
9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan
DetaljerGrunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg
Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerUnderveisvurderingens paradoks
Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags
DetaljerFASMED. Tirsdag 3.februar 2015
FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45
DetaljerTilbakemelding for elevar si læring og utvikling
Tilbakemelding for elevar si læring og utvikling Utdanningsdirektoratet, pulje 5 (VFL) Oslo, 13.april 2015 sivmg@hivolda.no Mål intensjon for foredraget At du som tilhøyrar etter presentasjonen kan argumentere
DetaljerStudentaktive arbeidsformer, Mosjøen
Studentaktive arbeidsformer, Mosjøen 050916 Studentaktivitet og arbeidsmåter Hva betyr det å være aktiv? Finnes det en ideell metode for å realisere studentaktivitet? Bransford et al. (2000): «There is
DetaljerInteraktiv undervisning og elevens læring i matematikk
Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk Knut Steinar Engelsen, HSH - prosjektleiar Kari Smith, NTNU, UiB - forskingsleiar Frode Olav Haara, HiSF - intervensjonsleiar Siv M. Gamlem, HVO -
DetaljerLudvigsen-utvalget Fremtidens skole 5 ELEVENES LÆRING 1. 5.1 Sentrale forskningsfunn 1. 5.2 Forskningsfunn fra norsk skole 5
SAK 3-4 UTKAST TIL KAPITTEL 5 5 ELEVENES LÆRING 1 5.1 Sentrale forskningsfunn 1 5.2 Forskningsfunn fra norsk skole 5 5.3 Oppsummering og vurdering 5 Referanseliste 5 5 Elevenes læring De seneste tiårene
DetaljerEn av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre
En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon
DetaljerHvordan lykkes som lektorstudent?
Hvordan lykkes som lektorstudent? - Hva forventes og hvordan få mest mulig læring ut av undervisningstilbudet Ida Hatlevik, postdoktor ved ILS Plan for dobbelttimen Hva kjennetegner læreres profesjonskompetanse?
DetaljerLæringsfremmende respons Vurdering for læring
Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,
DetaljerNy GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences
DetaljerUndervegsvurdering i fag
Undervegsvurdering i fag Lære meir og betre kva har vurderingspraksisen til lærarane å seie? Nynorsk Undervegsvurdering i fag Forsking viser at vurderingskulturen og vurderingspraksisen til lærarane har
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for
DetaljerVurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik
Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:
DetaljerVURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING
VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere
DetaljerElevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall.
Elevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall. Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet I Bergen ERASMUS+ OPPSTARTS- OG ERFARINGSSEMINAR 2018 Senter
DetaljerHvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018
Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018 Foto: Lars Teppan Johansen Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet Hvorfor
DetaljerHvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?
Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det
Detaljer22.01.2013 v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
Detaljerv/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
DetaljerVurdering en kompleks aktivitet
Vurdering en kompleks aktivitet Av Kari Smith Lærernes og skolens vurderingspraksis har tett sammenheng med pedagogiske og fagdidaktiske oppfatninger og holdninger. Det vil bidra til lærernes vurderingskompetanse
DetaljerOm forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer
Emneplanarbeid Ny grunnskulelærarutdanning, HVL Om forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer 1. september 2016 Ann Karin Sandal Ny grunnskulelærarutdanning
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse
Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging
DetaljerVurdering for læring - framovermeldinger
Vurdering for læring - framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune Marianne Dahl Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by
DetaljerVurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger
Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 20.04.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process
DetaljerDylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv
Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act
DetaljerTilbakemelding for læring på femårsklubb i barnehagen
Tilbakemelding for læring på femårsklubb i barnehagen Liv Ingrid Aske Håberg og Siv Måseidvåg Gamlem Studien analyserer kva som kjenneteiknar tilbakemelding frå personale til barn på femårsklubb i to barnehagar.
DetaljerSammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft
Foto: Lars Teppan Johansen Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft 20. september 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 12.11.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners
DetaljerVurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder
Vurdering i Normprosjektet Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013 Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder We live in testing times, but we need not be at the mercy
DetaljerUtvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse
Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter
DetaljerMASTEROPPGÅVE. Elevperspektiv på faglege tilbakemeldingar i matematikk i vidaregåande skule
MASTEROPPGÅVE Elevperspektiv på faglege tilbakemeldingar i matematikk i vidaregåande skule Students perspective of feedback in mathematics in upper secondary school Ann Kristin Sperle Master i Læring og
DetaljerSjøstjerna Synne. Historia om jenta som (nesten) ingen trudde kunne lære matematikk
Sjøstjerna Synne Historia om jenta som (nesten) ingen trudde kunne lære matematikk OBS! Filmar, lydopptak m.m. er fjerna frå denne oppsummeringa. Innhaldet i denne presentasjonen: 1. Litt om omgrepa læring
Detaljer3. samling for ressurspersonar Pulje 3 Dag oktober 2012
3. samling for ressurspersonar Pulje 3 Dag 1 23. oktober 2012 Program for dagen Mål for dag 1 Bidra til betre forståing, kunnskap og inspirasjon om eigenvurdering, elevinvolvering og selvregulert læring
DetaljerLæringsfremmende vurdering
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god
DetaljerHvordan forberede lærere og ledere for arbeid i teknologirike skoler?
Hvordan forberede lærere og ledere for arbeid i teknologirike skoler? Skolen i digital utvikling, 2016 Toril Aagaard og Kirsten Foshaug Vennebo Tilbakeblikk «Gapet mellom lærerutdanningens satsing på digital
DetaljerStudieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning.
Studieplan Vidareutdanning i vurdering Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studietype/nivå Delstudium. Vidareutdanning.
DetaljerKombinert summativ og formativ vurdering i matematikk
Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk K. Bjørkli, K. Arnesen, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Artikkelen framlegger resultater fra et undervisningsopplegg i matematikk for 1. års ingeniørstudenter
DetaljerVurdering og selvregulert læring
Vurdering og selvregulert læring n av therese nerheim hopfenbeck Opplæringslova sier at elever skal involveres i eget vurderingsarbeid. Det pekes på at elevenes deltakelse kan fremme både motivasjon og
DetaljerFoto: Lars Teppan Johansen
Foto: Lars Teppan Johansen Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Trondheim? Værnes? Stjørdal? Hell? Trøndelag? Midt-Norge? 27. september 2018 Egil Weider Hartberg,
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerLæringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet
Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel
DetaljerVurdering i Prosjekt til fordjuping
Vurdering i Prosjekt til fordjuping - i spenninga mellom opplæring i skulen og opplæring på arbeidsplassar Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga 22. april 2015 Ann Karin Sandal Læringsarenaer i
DetaljerEmnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna
Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerLæring og kompetanse. Line Tyrdal
Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerHvordan lykkes som lektorstudent?
Hvordan lykkes som lektorstudent? - Hvordan få mest mulig læring ut av undervisningstilbudet https://www.facebook.com/lektorprogrammet/videos/10154 224482706630/ Ida Hatlevik, førsteamanuensis i pedagogikk
DetaljerDialogseminar Voldaskulen Anne Marie Holstad
Dialogseminar 02.01.2017 Voldaskulen Anne Marie Holstad Første halvåret med VFL Skulebesøk og VFL, har mellom anna fått sett: Engasjerte lærarar Kompetansemål og læringsmål- følgjer opp (sjølvregulering)
DetaljerLeder...3. Tilbakemelding for læring på femårsklubb i barnehagen...7 LIV INGRID ASKE HÅBERG OG SIV MÅSEIDVÅG GAMLEM
Innhold Leder...3 Tilbakemelding for læring på femårsklubb i barnehagen...7 LIV INGRID ASKE HÅBERG OG SIV MÅSEIDVÅG GAMLEM Femåringers motoriske kompetanse og fysiske form....27 ANNE BERG OG OLAV B. LYSKLETT
DetaljerHar prøver og tester en rolle i finsk skole?
CENTRE FOR EDUCATIONAL ASSESSMENT Har prøver og tester en rolle i finsk skole? Mari-Pauliina Vainikainen Associate professor Research Group for Educational Assessment Faculty of Education and Culture Tampere
DetaljerSeminar IKT-senteret Jan-Arve Overland
http://jao.typepad.com/masterstudiet/masteroppgaven.html Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 1 Blir du klokere lille venn? Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 2 Presentasjonens
Detaljer«Mestringsforventningar»
Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerSammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Hva sier forskning og hvilke konsekvenser bør dette få i praksis?
Foto: Lars Teppan Johansen Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Hva sier forskning og hvilke konsekvenser bør dette få i praksis? 24. November 2015 Egil Weider Hartberg, Senter
DetaljerIMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerHvordan kan vi vite? -hvorfor bør vi vite?-
Hvordan kan vi vite? -hvorfor bør vi vite?- En læringsøkt om synliggjøring av læring v/ Ingelin Burkeland, seniorrådgiver KS-konsulent as, PALS-konferanse 30.11.16 Ytre rammer 13.00 Oppstart Bakteppet
DetaljerThe Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting
The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerPEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet
PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerMEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER. Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI
MEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI BAKGRUNN OG KONTEKST Bakgrunn Studiebarometeret viser for
DetaljerGrunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014
Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering
DetaljerEgenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen
Egenvurdering Elevens vurdering av egen læring Anne Kristin Rønsen www.hsh.no Egenvurdering plassert i VFL - tre prosesser, tre agenter og fem nøkkelstrategier Hvor skal eleven? Hvor står eleven nå? Hvordan
DetaljerLæreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer
Foto: Lars Teppan Johansen Læreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor er elevene på skolen? LK06 - hovedintensjon
DetaljerVeiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve
Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle
DetaljerBarns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole
Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Trude Hoel, førsteamanuensis Nasjonal lesekonferanse, 14. mars, kl. 09.45-10.30 Lesesenteret,UiS 15.03.16 lesesenteret.no Hva er en fortelling?
DetaljerTilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,
Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger
DetaljerJa, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern
Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,
DetaljerEmneevaluering og referansegrupper forbedringer, supplement, alternativer. Guttorm Sindre
Emneevaluering og referansegrupper forbedringer, supplement, alternativer Guttorm Sindre Referansegrupper (NTNU web) 2 Referansegrupper (NTNU web) 3 Utfordringer med referansegrupper Særlig i heterogene
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerKompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?
Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Høyskolelektor Hilde S. Plathe og høyskolelektor Elisabeth Solheim og Professor
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerUnderveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?
Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende
DetaljerPensumliste Veilederstudiet UiB 09/10
Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10 Pensum er på 1000 sider. Av dette er ca. 600 obligatorisk pensum (+/- ca. 10 %). 400 sider er selvvalgt pensum. Av disse 400 sidene skal 200 velges fra det oppgitte
DetaljerStudiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl
Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?
DetaljerKlasseledelse og foreldresamarbeid
Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerProf. Stein Dankert Kolstø. Fagseminar om realfagene. kolsto@ift.uib.no Universitetet i Bergen Institutt for fysikk og teknologi
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Fagdidaktiske utfordringer i naturfagklasserommet Prof. Stein Dankert Kolstø kolsto@ift. Universitetet i Bergen Institutt for fysikk og teknologi Fagseminar om realfagene
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 2
UiU ressurslærersamling pulje 2 Arbeid med klasseledelse, grunnleggende ferdigheter og VFL - i organisasjoner og lærende nettverk 21. oktober 2015 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerMGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10
MGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, modul 1 5-10 Pedagogy and pupil-related skills
DetaljerVår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.
Emne: Mentorutdanning Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere Kode: 4Mentor Studiepoeng: 15 Vedtatt: A sak 36/10 5.1 Emnekode: 4MENTOR 5.2 Emnenavn Bokmål: Utdanning av veiledere for nyutdannede
DetaljerAlgebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål
Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål En innledning til gruppediskusjon Seminar for tilbydere av videreutdanning i matematikk Utdanningsdirektoratet Inger Christin Borge Universitetet i Oslo
Detaljer