Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no
|
|
- Brita Arnesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no
2 Tilbakemelding -definisjon Informasjon som brukast til å endre gapet/avstanden mellom det faktiske nivå og eit referansenivå Informasjonen kan verte kalla «feedback» berre når informasjonen er nytta til å endre gapet (Ramaprasad, 1983:8). «Tilbakemelding er informasjon gitt av ein agent (lærar, elev, forelder, seg sjølv/erfaring) angåande aspekt av yting eller forståing, som skal redusere avviket mellom kva som er forstått og kva som er mål å bli forstått» (Hattie& Timperley, 2007:81).
3 Tilbakemelding -definisjon Tilbakemelding kan bli forstått som informasjon om kvalitetenpå eit avgrensa arbeid. Tilbakemelding bør vere spesifikkved å relatere informasjon til arbeid som er gjort (retrospektiv) og generell med utgangspunkt i å peike på ei retning for vidare (prospektiv) (Sadler, 2010). Kvar er eg/du? Kvar skal eg/du? Korleis kome meg/deg vidare? (Ramaprasad, 1983; Sadler, 1989; Hattie& Timperley, 2007)
4 Summativ formativ tilbakemelding Effekt og verdi kan relaterast til formål; som gir føring for innhald og timing (Sadler, 1989; 2010) Summativ tilbakemelding er ei oppsummering av eleven sitt endelige bidrag (arbeid/framføring), inneheld ein karakter eller poeng Kan hjelpe til med å forme neste prestasjon eller prosess, men er gitt for seint til å kunne nyttast i høve til oppgåve som vert vurdert Formativ tilbakemelding informasjon om eleven sitt arbeid medan det er i prosess Identifiserer kvaliteter (sterke og svake sider) ved prestasjon, gir innspel til utvikling Er med på å forme eleven si oppgåve/forståing Målet er å få eleven til å yte best mulig vere til støtte for læring og utvikling
5 Med tanke på tilbakemelding Kva seier vi til elevar/studentar angåande deira arbeid / prestasjon? Korleis seier vi det? Ser dei ut til å bry seg om det vi seier? Kor mykje kan informasjonen hjelpe/støtte ein vidare læringsprosess? Veit elevane/studentane kva vi «vurderer» kva tilbakemeldingane våre er/vert basert på? I kva grad er det samsvar mellom læringsmål og det eleven får tilbakemelding på? (validitetskjede) (døme)
6 Tilbakemelding i klasserommet Forsking viser at tilbakemelding har ulik (effekt) påverknad på læring Over 1/3 av tilbakemeldingane hemma/verdilaus for læring (Kluger& DeNisi, 1996) God effektiv: info om kvalitet ved oppgåve og korleis forbetre Mindre effektiv: ros (egoinvolving feedback), karakterar (Black & Wiliam, 1998; Hattie& Timperley, 2007; Kluger& DeNisi, 1996)
7 «Student Perceptions of Classroom Feedback» Relasjonar og (u)ærlige tilbakemeldingar Medelevsvurdering (Peer feedback) «likar/ikkje likar» dersom objektive kriterium manglar - dilemma! «Lærar seier tilbakemelding skal vere positiv» (Gamlem & Smith, 2012)
8 Undervegsvurdering -tilbakemelding Skal tilbakemeldinga ha ein formativ funksjon må den kunne nyttast for vidare læring forme læring. embeddedand moments of contingencies (Black & Wiliam, 1998, 2009) «Gap» Målorientering (Black & Wiliam, 1998, 2009; Butler& Winne, 1995; Hattie& Gan, 2011; Hattie& Timperley, 2007; Kluger& DeNisi, 1996; Sadler, 1989.)
9 Tilbakemelding meir enn berre ei opplysning den assisterer læringsprosessen fordi elevane tek omsyn til den, da innhaldet påverkar deira kognisjon (Perrenoud, 1998) og epistemologiske syn på læring (Butler& Winne, 1995; Hattie& Gan, 2011). Oppgåvaer vanskelig vil eg klare dette? Motivasjon Attribusjon Domene kunnskap Sjølv-regulering Korleis skal eg gjere det? Kjenneteikn for eingod artikkel var Lærarsa eg måtte jobbe meir Sist fekk eg 3 Innsats eller unnvike?
10 Sadler Sadler(1989) identifiserer tre føresetnadar for at tilbakemelding skal vere nyttig for elevar
11 For at elevar skal kunne dra nytte av tilbakemeldingar må elev (Sadler, 1989) Ha ei forståing av målet eller referansenivået ein siktar mot (suksesskriterium) Kunne samanlikne det faktiske nivået av yting/prestasjon med dette «referansenivået» Engasjere seg i egna tiltak som fører til ei viss lukking av gapet (mellom kvar ein er kva sikte mot) ei utfordring er å gi tilbakemelding som peikar mot kvalitetsaspektdersom om ein ikkje har kunnskap om dette (Sadler, 2010). Modellering kan vere naudsynt
12 Oppgåve på teiknekurs: Teikn eit portrett av deg sjølv. - Lærar rettleiar elev og 5 dagar seinare Tilbakemelding - rettleiing - «Learnablecomponents» (skygge, lys, avstand/djupne, relasjon mellom element, heilheit) - eleven må få vite kva (aukar kvalitet) og korleis Døme henta frå Dweck, 2008
13 The poweroffeedback (Hattie& Timperley, 2007 modifisert modell) Tilbakemelding skal redusere skiljet mellom mestring og ønska mål Måtar å redusere skiljet Halde/auke innsats eller forlate/justere mål Kvar er eg/elev? Kvar skal eg/elev? Korleis komme meg/seg dit? Oppgåve - Prosess Sjølvregulering Individ ( Self )
14 Ulike tidsspenn: «Adjustment cycle» Justeringssyklus vil vere avgjerande for verdi av tilbakemelding (Wiliam & Leahy, 2007) Kort mellom langt langt tidsspenn Spesifikt innhald vs. fokus på læringsprosess
15 Tilbakemelding: målgruppe, kjelde og intensjon (Hattie& Timperley, 2007) Lærar Medelev Elev Heim Fig: ulike kjelde for tilbakemelding (Slemmen, 2009) - kva er innhaldet/fokuset i tilbakemeldinga?
16 Tilbakemelding for å fremme læring - Fokus på læringsprosess heller enn resultatoppnåing - Informasjon vere tilstrekkelig for å kome vidare (innhald og frekvens) - Gi meining for elevane (mål, intensjon, suksesskriteria) - Som ein integrert del i læringsprosess (timing /adjustment cycle) - Involvering/delaktig i vurdering og eigen læringsprosess (interaksjon dialog) - Gi muligheit for læring/ auke forståing / sjølvregulering Kva skal eg? Kvar er eg? Korleis kome vidare? Kvifor? Føresetnad: eit trygt læringsmiljø med gode relasjonar - rom for/kunnskap om å gi, søke, få, ta i mot og bruke tilbakemeldingar!
17 Kjelde Black, P., & Wiliam, D. (1998). Inside theblack Box. Raising Standards Through Classroom Assesment. Phi Delta Kappan, 80(2), p Black, P., & Wiliam, D. (2009). Developing the Theory of formative assessment. Educational assessment, evaluation and accountability, 21(1), p Butler, D.L., & Winne, P.H. (1995). Feedback and self-regulated learning: A theoretical synthesis. Review of Educational Research, 65, p Dweck, C.S., (1986). Motivational processes affecting learning. American Psychologist, 41(10), p Dweck, C. S. (2008). Mindset. The new psychology of sucess. New York: Ballantibe Books. Gamlem, S. & Smith, K. (2012- in print). Student Perceptionsof Classroom Feedback. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice. Hattie, J., & Gan, M. (2011). Instruction basedonfeedback. I: R.E. Mayer & P.A. Alexander (eds.), Handbook ofresearch on Learning and Instruction. New York: routhledge, p Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77 (1), p Kluger, A.N., & DeNisi, A. (1996). The Effects of Feedback Interventions on Performance: A Historical Review, a Meta- Analysis, and a Preliminary Feedback Intervention Theory. Psychological Bulletin, 119, p Perrenoud, P. (1998). From formative evaluation to controlles regulation of learning prcesses: towards a wider conceptual field. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5(1), p Ramaprasad, A. (1983). On the definition of feedback. Behavioral Science, 28, p Sadler, D.R., (1989).Formative assessment and the design of instructional systems. Instructional Science, 18, p Sadler, D.R., (2010). Beyond feedback: developingstudent capabilityin complexappraisal. Assessment & Evaluation in Higher Education 35 (5), p Shute, V. J. (2008). Focus on Formative Feedback. Review of Educational Research, 78(1), p Slemmen, T. (2009). Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal. Wiliam, D: & Leany, S. (2007) A theorethical Foundation onformative Assessment. I: J. McMillan(Red.) Formative Classroom Assessment. Theory into Practice. New York: Teacher College Press. U.dir Brosjyre: «Undervegsvurdering i fag».
Regional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda
Regional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding - definisjon «Tilbakemelding er informasjon gitt av ein agent (lærar,
DetaljerTilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane
Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis
DetaljerTilbakemelding for læring og utvikling
Tilbakemelding for læring og utvikling Utdanningsdirektoratet, pulje 6 (VFL) Oslo, 1.desember 2015 sivmg@hivolda.no Dei fire prinsippa i «Vurdering for læring» Elevar lærer best når dei 1. forstår kva
DetaljerEigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem
Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des 2015 Siv M. Gamlem Sivmg@hivolda.no Vår (for)forståing? Egenvurdering er (skriv ein definisjon ut frå di forståing om kva eigenvurdering
DetaljerVurdering for læring. Vurdering - Siv M. Gamlem Kunnskapsløftet eit paradigmeskifte
for læring Studiedag 16.aug 2017 Volda kommune sivmg@hivolda.no Kunnskapsløftet eit paradigmeskifte «og tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis forstå vurdering og tilbakemelding?
DetaljerTilbakemelding for læring og utvikling
Tilbakemelding for læring og utvikling Utdanningsdirektoratet, pulje 7 (VFL) Oslo, 5.desember 2016 Siv Måseidvåg Gamlem sivmg@hivolda.no Innhald Teori og empirisk forsking Praktiske døme Mål - intensjon
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerFASMED. Tirsdag 3.februar 2015
FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45
DetaljerVurdering for læring - opplæring for vaksne
Vurdering for læring - opplæring for vaksne Geiranger, 27.okt 2014 sivmg@hivolda.no Innhald Omgrepsavklaring Teori og empirisk forsking Praktiske døme Mål - intensjon: At tilhøyrarane etter presentasjonen
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerElevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger
9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan
DetaljerUndervegsvurdering i fag
Undervegsvurdering i fag Lære meir og betre kva har vurderingspraksisen til lærarane å seie? Nynorsk Undervegsvurdering i fag Forsking viser at vurderingskulturen og vurderingspraksisen til lærarane har
DetaljerUnderveisvurderingens paradoks
Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags
DetaljerThe function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015
SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom
DetaljerEgenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen
Egenvurdering Elevens vurdering av egen læring Anne Kristin Rønsen www.hsh.no Egenvurdering plassert i VFL - tre prosesser, tre agenter og fem nøkkelstrategier Hvor skal eleven? Hvor står eleven nå? Hvordan
DetaljerModulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Vurdering FOR læring i et godt læringsmiljø er en fortsettelse av fjorårets tema om RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE. En av de viktigste
DetaljerFoto: Lars Teppan Johansen
Foto: Lars Teppan Johansen Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Trondheim? Værnes? Stjørdal? Hell? Trøndelag? Midt-Norge? 27. september 2018 Egil Weider Hartberg,
DetaljerVurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder
Vurdering i Normprosjektet Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013 Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder We live in testing times, but we need not be at the mercy
DetaljerVurdering i Prosjekt til fordjuping
Vurdering i Prosjekt til fordjuping - i spenninga mellom opplæring i skulen og opplæring på arbeidsplassar Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga 22. april 2015 Ann Karin Sandal Læringsarenaer i
DetaljerHvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018
Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018 Foto: Lars Teppan Johansen Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet Hvorfor
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerNy strategiplan for Høgskulen
Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla
DetaljerInteraktiv undervisning og elevens læring i matematikk
Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk Knut Steinar Engelsen, HSH - prosjektleiar Kari Smith, NTNU, UiB - forskingsleiar Frode Olav Haara, HiSF - intervensjonsleiar Siv M. Gamlem, HVO -
DetaljerSammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft
Foto: Lars Teppan Johansen Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft 20. september 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerTilbakemeldinger som fremmer læring 2017
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...
DetaljerUnderveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?
Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning
DetaljerKombinert summativ og formativ vurdering i matematikk
Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk K. Bjørkli, K. Arnesen, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Artikkelen framlegger resultater fra et undervisningsopplegg i matematikk for 1. års ingeniørstudenter
DetaljerRetten til spesialundervisning
Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte
DetaljerRumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.
Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,
DetaljerFormativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde
Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen
DetaljerTilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,
Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger
Detaljerv/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
DetaljerVURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING
VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere
DetaljerMASTEROPPGÅVE. Elevperspektiv på faglege tilbakemeldingar i matematikk i vidaregåande skule
MASTEROPPGÅVE Elevperspektiv på faglege tilbakemeldingar i matematikk i vidaregåande skule Students perspective of feedback in mathematics in upper secondary school Ann Kristin Sperle Master i Læring og
DetaljerStudieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning.
Studieplan Vidareutdanning i vurdering Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studietype/nivå Delstudium. Vidareutdanning.
DetaljerLæringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.
Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur
DetaljerTilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Rogaland,
Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Rogaland, 27.2.2013 Lærer, forfatter & skoleforsker Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger
DetaljerKlasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg
Klasseleiing Læringsstøtte Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg Læringsstøtte - kva læringstøtte er - ulike områder læringsstøtte Innhaldsforståing Læringsformat Tilbakemelding Feste blikket på formål
DetaljerGrunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg
Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerNy GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences
DetaljerStrategiarbeid. Norske Landbrukstenester, oktober / november2009. Stjørdal / Gardermoen. Markeds perspektiv. Finansielt perspektiv. Internt perspektiv
Strategiarbeid Norske Landbrukstenester, oktober / november2009 Stjørdal / Gardermoen Til de av dere, som ikke kjenner meg fra tidligere: Jeg heter Per Torvild Aakvaag: Utdannet kokk og spesialpedagog
DetaljerSØKNAD OM STØTTEKONTAKT
MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerHeile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360
Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde
DetaljerIKT-kompetanse for øvingsskular
Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou
DetaljerUngdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa
Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar
Detaljerfor at elevene skal lære
Kilder: Black, P. & Dylan, W (1998): Inside the Black Box: Raising Standards Through Classroom Assessment, https://www.measuredprogress.org/documents/10157/15653/insideblac kbox.pdf Bråten, I. (2002):
DetaljerKorleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane?
Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Nasjonal nettverkskonferanse for PPT, Gardermoen den 24. september 2015 Kva PPT bør ta omsyn
DetaljerDialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane
Volda Bratteberg skule Dialog heim - skule Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Hovudmål God kommunikasjon mellom
DetaljerFORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling
FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis
DetaljerNynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no
Nynorskopplæring i/for framtida Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Tema Nynorskopplæring: kva er det? Stoda: kva er skriveopplæring i dag? Skriving
DetaljerVilkår for læring. Problemstillingar. Litteraturbakgrunn. hos fosterborn. Kva forhold fremjar læring hos gjennomsnittseleven? hos fosterborn?
Vilkår for læring hos fosterborn Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultetet Universitetet i Bergen Oppstartskonferanse Sammen for læring Bergen 14. Januar 2011 Problemstillingar
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
Detaljer22.01.2013 v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
DetaljerRapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014
Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerInformasjon til pasientar og pårørande
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen
DetaljerVURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss
VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette
DetaljerSkulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerFramovermeldingar i lys av læringsorientert vurdering. Knut Steinar Engelsen, HSH
Framovermeldingar i lys av læringsorientert vurdering Knut Steinar Engelsen, HSH 10.03.14: Opplegget for foredraget 1. Kvar er vi i landskapet? 2. Kva synes å virke? 3. Kva er læringsorientert vurdering?
DetaljerLag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12
Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg
DetaljerVurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik
Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole
DetaljerLudvigsen-utvalget Fremtidens skole 5 ELEVENES LÆRING 1. 5.1 Sentrale forskningsfunn 1. 5.2 Forskningsfunn fra norsk skole 5
SAK 3-4 UTKAST TIL KAPITTEL 5 5 ELEVENES LÆRING 1 5.1 Sentrale forskningsfunn 1 5.2 Forskningsfunn fra norsk skole 5 5.3 Oppsummering og vurdering 5 Referanseliste 5 5 Elevenes læring De seneste tiårene
DetaljerMEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER. Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI
MEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI BAKGRUNN OG KONTEKST Bakgrunn Studiebarometeret viser for
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 13. og 14. september 2011 Mål for samlingen Deltakerne skal få inspirasjon og ideer til gjennomføring av satsingen lokalt få inspirasjon
DetaljerSammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Hva sier forskning og hvilke konsekvenser bør dette få i praksis?
Foto: Lars Teppan Johansen Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Hva sier forskning og hvilke konsekvenser bør dette få i praksis? 24. November 2015 Egil Weider Hartberg, Senter
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerLærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein
Lærarkompetanse og skuleresultat Terje Myklebust og Anne Norstein Bakgrunn Sogn og Fjordane har satsa mykje på vidareutdanning av lærarar de siste ti åra Nedgang i studenttalet ved Høgskulen ga rom for
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerDet psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder
Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør
DetaljerLæringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet
Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel
DetaljerHva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST
Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I
DetaljerVurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket
Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
Detaljer3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon
Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerHØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerMotivasjon, meistring og tru på seg sjølv hos skuleelevar. Tema for dagen. Bakgrunnslitteratur. Multiaden 2015 Gyldendal Undervisning
Motivasjon, meistring og tru på seg sjølv hos skuleelevar Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Multiaden 2015 Gyldendal Undervisning Gardermoen 10. september 2015 Tema for
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerTilbakemelding for læring og utvikling (del 1)
Tilbakemelding for læring og utvikling (del 1) Utdanningsdirektoratet, pulje 4 (VfL) Oslo, 16.september 2013 sivmg@hivolda.no Innhald Prinsipp 2 og 3 i satsinga VfL Omgrepsavklaring (tilbakemelding) Teori
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
DetaljerGrunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014
Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerNemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske.
Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske. Alternativ kommunikasjon Menneske har en annen måte å kommunisere på
DetaljerEit lærande utdanningssystem?
07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»
DetaljerBegrepsundervisning. bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring.
Begrepsundervisning bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring. Grunnleggjande begrep gir forutsetningar for å kode, klassifisere, forstå, sjå samanhengar. Ta vare på vik0ge
Detaljer