Side: 1 av 6 Til: Fra: Drammen kommune v/ Liv Marit Carlsen Norconsult AS Dato: 9. august 2010 DANSRUDVEIEN - TRAFIKKVURDERINGER Bakgrunn Norconsult er på oppdrag fra Drammen kommune bedt om å komme med en betenkning knyttet til foreliggende trafikkanalyse for Dansrudveien. Følgende grunnlagsmateriale er mottatt: Statens vegvesen - Brev av 28.04.10 Statens vegvesen - Brev av 13.05.08 Rambøll - Notat 1 rev 2 Vurdering av krysset Dansrudveien x Rv 282 Holmestrandsveien datert 09.10.09 Rambøll - Notat 2 rev 1 Støyvurdering datert 17.09.09 Rambøll - Notat 3 Ny kapasitetsberegning krysset Dansrudveien x Holmestrandveien datert 20.05.10 Rambøll - Notat 3 Vedlegg SIDRA-beregninger datert Rambøll - Detalj kryss datert 23.10.09 Planbeskrivelse Dansrudveien 120 m.fl. datert 25.01.10 Plankart Dansrudveien 120 m.fl. datert 25.01.10 Saksfremlegg til 1. gangs behandling datert 22.02.10 Uthevede dokumenter inngår i den foreliggende trafikkanalysen. I vår vurdering har vi valgt å ta utgangspunkt i notat 1 rev. 2, da notat 3 er supplement til denne. Dagens trafikale situasjon Rambøll har i sin analyse tatt utgangspunkt i at dagens trafikk (2010) for Fv282 (tidligere Rv 282) ligger noe lavere enn det som er registrert av Statens vegvesen i mai 2009. Dette er begrunnet med at det på sikt vil iverksettes trafikkreduserende tiltak på fylkesveien. Rambøll har videre anslått, i sitt notat av 09.10.09, at dimensjonerende timetrafikk i maks. timen ligger på 15 % av ÅDT. Dette anslaget er imidlertid noe høyt - registreringen gjort i mai viser at dim. timetrafikk i makstimen ligger på ca. 10% av ÅDT. Retningsfordelingen i makstimen er registert til 50/50. Tabellen under viser anslått og registrert trafikk: Anslått 2010 Registrert 2009 ÅDT Fv 282 6 500 kjt/d 8 250 kjt/d Dim. time ettermiddag 975 kjt/t 825 kjt/t
Side: 2 av 6 Da det ennå ikke er iverksatt tiltak på fylkesveien og det samtidig er usikkert om de fremtidige tiltakene vil ha den ønskede effekt, er Norconsult av den formening at man i dette tilfelle burde ha tatt utgangspunkt i registrert trafikk. Med gjennomsnittlig vekstfaktor på 1,1 pr. år vil man for 2030 få en ÅDT på 10 300 kjt/d og 1 030 kjt/t i dim.maks.time. Turproduksjon - nyskapt trafikk Basert på erfaringsdata og arealbruk kan man beregne forventet turproduksjon (summen av alle turer ut fra og inn i et område) fra utbyggingsområder. Det er imidlertid viktig å være klar over at ethvert område har egenskaper og aktiviteter som er forskjellige fra områder med tilsynelatende samme størrelse og type aktivitet. Denne erkjennelsen medfører at selv med et stort utvalg av erfaringstall fra ulike trafikksituasjoner, vil det være stor usikkerhet i de resultatene man kommer frem til. Rambøll har lagt følgende til grunn for sine vurderinger: pr. døgn * Antall m 2 Bilturer pr. døgn Andel i makstimen * Nyskapt trafikk kjt/dim.time Plasskrevende varer 20 10 000 2 000 17 % 340 Industri/Lager 3,5 40 000 1 400 22 % 308 * Kilde er ikke oppgitt. Det er ikke lett å finne gode og pålitelige erfaringstall for generering av turproduksjon. Vegvesenets Håndbok 146 Trafikkberegninger fra 1988 er fortsatt benyttet som utgangspunkt for beregninger, da den er det eneste dokument som gir en samlet oversikt for ulike faktorer/erfaringstall. Rambøll har da også trolig benyttet seg av denne for å finne frem til genereringsfaktorene for industri/lager. PROSAM 1 har imidlertid i løpet av de siste årene jobbet mye med å få frem gode erfaringstall til bruk i forbindelse med utbyggingsprosjekter i Oslo- og Akershusområdet. Tallene er kanskje ikke direkte overførbare til Drammensområdet men de må kunne forutsettes å gi et dekkende bilde av trafikkens størrelsesorden. Prosamrapport 167 dekker plasskrevende varer. Tabellen under viser genereringsfaktorer og nyskapt trafikk for ulike varegrupper pr. døgn pr. maks. time Bil 20 2 Møbler 26 2 Elektro 32 4 Hypermarked 39 3 Ca. gjennomsnitt 30 3 (10 % av døgn) Sammenligner man disse genereringsfaktorene med de Rambøll har benyttet i sin analyse, ser man at Rambøll kanskje har lagt seg noe lavt når det gjelder bilturer pr. døgn og noe høyt når det gjelder bilturer i maks.time. 1 PROSAM er et forpliktende samarbeid mellom offentlige etater/bedrifter som driver samferdselsplanlegging i Oslo og Akershus Hensikt: Styrke og koordinere arbeidet med trafikkdata Oppgave: Utvikle og vedlikeholde et felles datagrunnlag og nødvendig prognoseverktøy
Side: 3 av 6 Tilsvarende registreringer foreligger pr. i dag ikke for industri/lager virksomhet, så her er Håndbok 146 det eneste formelle man har å forholde seg til. Tabellen under viser hva vi vil anbefale av turproduksjonsfaktorer samt nyskapt trafikk for hver arealbrukskategori: pr. døgn * Antall m 2 Bilturer pr. døgn Andel i makstimen * Nyskapt trafikk kjt/dim.time Plasskrevende varer 30 10 000 3 000 10 % 300 Industri/Lager 3,5 40 000 1 400 22 % 310 Den totale trafikkøkning som en følge av utbyggingen vil dermed komme på rundt 610 kjt/dim.time. Fremtidig trafikkbilde 2030 Rambølls notat gir ikke et oversiktlig bilde over den fremtidige situasjonen i krysset. I notatet er det ikke sagt noe om hvor stor andel av nyskapt trafikk i dim.maks.time som henholdsvis skal inn og ut av området. Kun at trafikken til/fra området fordeler seg 50/50 i nord/sør retning langs Fv 282. Vi har på bakgrunn av vår erfaring fra tilsvarende utbyggingsområder valgt å anta en retningsfordeling på 60/40 inn og ut fra området når det gjelder plasskrevende varer og en retningsfordeling på 20/80 når det gjelder industri/lager (mest arbeidsreiser). Figuren under viser svingebevegelser i dim. maks time (her; ettermiddagsrush):
Side: 4 av 6 Avviklingsforhold 2030 Basert på våre antagelser/beregninger knyttet til generert trafikk fra utbyggingen på Dansrud, har vi gjennomført kapasitetsberegninger (SIDRA) for de samme tre alternativer som er presentert i Rambølls notat. Alternativ 1 - Geometrisk utforming som i dag Alternativ 2-50 meter venstresvingefelt i Dansrudveien Alternativ 3-50 meter venstresvingefelt i Dansrudveien og 40 meter venstresvingefelt i Fv 282 Holmestrandveien Resultatene er presentert i tabellene under - som belastningsgrader for hver enkelt svingebevegelser samt med kølengde i ettermiddagsrush. Belastningsgraden uttrykker forholdet mellom trafikkvolum og beregnet kapasitet. Ved en belastningsgrad opp mot 0,85 og over, vil man kunne begynne å se tendenser til problemer i de ulike kryss. Belastningsgrader over 1, 0 indikerer at kapasiteten i krysset er sprengt. Alternativ 1 Foreliggende analyse Belastning Kølengde Belastning Kølengde Fv 282 fra nord R 0,71 106 0,46 66 V 0,71 106 0,46 66 Dansrudveien H 3,48 1 316 1,60 748 V 3,48 1 316 1,60 748 Fv 282 fra syd R 0,42-0,37 - H 0,42-0,37 - Alternativ 2 Foreliggende analyse Belastning Kølengde Belastning Kølengde Fv 282 fra nord R 0,71 106 0,46 66 V 0,71 106 0,46 66 Dansrudveien H 0,44 19 0,37 16 V 3,02 649 1,09 140 Fv 282 fra syd R 0,42-0,37 - H 0,42-0,37 - Alternativ 3 Foreliggende analyse Belastning Kølengde Belastning Kølengde Fv 282 fra nord R 0,32 0 0,30 0 V 0,40 17 0,16 7 Dansrudveien H 0,44 19 0,32 13 V 3,02 649 1,00 98 Fv 282 fra syd R 0,42-0,37 - H 0,42-0,37 -
Side: 5 av 6 Av tabellene kan man se at det er relativt store avvik mellom resultatene fra foreliggende analyse og Norconsults nye beregninger. Da det som tidligere nevnt, er knyttet noe usikkerhet til hva som ligger bak beregningene til Rambøll, er det vanskelig å trekke en bastant konklusjon rundt årsaken til forskjellene. Som beregningene viser, vil man ikke med dagens kryssutforming - selv med to venstresvingefelt - oppnå en tilfredsstillende avvikling for venstresvingende trafikk fra Dansrudveien i dimensjonerende maks.time. Dette er imidlertid en situasjon som kun vil inntre i en svært begrenset periode av døgnet (og uken). Skulle de fremtidige tiltakene på Fv 282 settes i kraft, vil sannsynligvis situasjonen bedres for denne trafikken. Statens vegvesen har i sin innsigelse til planforslaget uttrykt bekymring for at for lang kø vil føre til at trafikanter tar sjanser og at det dermed vil kunne oppstå trafikkulykker. Med kølengder opp mot 700 meter, slik som beregnet i foreliggende analyses alternativ 3, vil nok dette også være tilfelle. De nye beregninger viser imidlertid en langt bedre situasjon i krysset - beregnet kølengde er her i underkant av 100 meter og det er dermed liten grunn til å anta at bilister vil ta de alt for store sjanser i krysset. Variant 2030 (ref. Rambølls notat nr. 3) I Rambølls notat nr. 3 har man sett nærmere på konsekvensene av kun å bygge ut 40 000 m 2 industri/lager. Dette innebærer at arealer for plasskrevende varer utgår. Basert på de samme forutsetningene som er presentert tidligere i vårt notat, vil trafikkbildet være som vist på figuren under.
Side: 6 av 6 Belastningsgradene i krysset for alternativ 1, 2 og 3 vil da bli som følger. Alternativ 1 Belastning Kølengde Fv 282 fra nord R 0,33 39 V 0,33 39 Dansrudveien H 0,87 65 V 0,87 65 Fv 282 fra syd R 0,31 - H 0,32 - Alternativ 2 Belastning Kølengde Fv 282 fra nord R 0,33 39 V 0,33 39 Dansrudveien H 0,21 7 V 0,66 27 Fv 282 fra syd R 0,31 - H 0,32 - Alternativ 3 Belastning Kølengde Fv 282 fra nord R 0,30 - V 0,04 1 Dansrudveien H 0,21 7 V 0,55 22 Fv 282 fra syd R 0,31 - H 0,32 - Basert på gitte forutsetninger viser beregningene at man i en situasjon med kun utbygging av industri/lager vil få akseptable avviklingsforhold også i 2030. Sandvika, 9. august 2010 Thora Heieraas