Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

Noen fakta om gående

Gåing er: Billig, sundt, koselig, avslappende og feminint. Men også farlig, kalt, vått, glatt, utrykt og til tider kjedelig. Nødløsning. Assosieres med tur ikke transport. Går for å våkne om morgenen. Sosialt - Kan stoppe å prate med folk. Kilde: Kvalitativ studie i Oslo om transportmidler 1995

Begrunnelser for transportmiddelvalg De som vanligvis: Går Sykler Bil som fører Bil som passasjer Kollektivt Begrunnelser det er størst enighet om Det er bekvemt/behagelig Det er lettvint Jeg får god mosjon Det er hyggelig å gå Jeg får god mosjon Det er hyggelig å sykle Det er billig Det er lettvint Jeg sparer tid Det er lettvint Det er lett å parkere ved arbeidsplassen Kollektivtransporten tar for lang tid Jeg sparer tid Det er lettvint Det er billig Det er bekvemt/behagelig Kollektivtrafikken går ofte Regulariteten til kollektivtransporten er bra Det er lettvindt Kilde: RVU Vegdirektoratet 2003

Ikke alle kan gå

Helsemessige problemer Varige helsemessige problemer som gjør det vanskelig å reise Har ikke helsemessige problemer I befolkningen 13 % 87% Bil som fører 18 Bilpassasjer 30 Kollektivt 46 Sykkel 73 Gå 500 meter 52 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005

Transportmiddelfordeling for personer med helsemessige problemer Problemer Har kjørt bil Har vært passasjer i bil Har reist kollektivt Har syklet Har gått Annet Ikke reist Bil som fører 45 13 4 4 30-24 Bilpassasjer 23 17 14 3 32 1 31 Kollektivt 29 15 15 2 25 1 29 Sykkel 34 12 17 2 27-30 Gå 500 meter 29 14 15 1 21-37 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005

Omfang av gåing Kartlegges i den nasjonale reisevaneundersøkelsen

Fotgjengeraktiviteter

I trafikale omgivelser

En gåtur : Hele turen til fots

Sveits: 28% av alle turer er til fots 45% av alle deler I sammensatte reisekjeder gjøres til fots

Korte turer er lette å glemme

Mye skjult gåing i statistikken

Transportmiddelfordeling Prosent Transportmiddel 2005 Til fots 20 Sykkel 5 Kollektiv 8 Bilfører 54 Bilpassasjer 12 MC/Annet 1 Sum 100 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005

Utvikling i daglige reiser etter transportmiddel Prosent Transportmiddel 1992 1998 2001 2005 Til fots 21 19 22 20 Sykkel 7 6 4 5 Kollektiv 8 9 9 8 Bilfører 50 53 52 54 Bilpassasjer 13 11 12 12 MC/Annet 1 1 1 1 Sum 100 100 100 100 46 prosent sier de går nesten hver dag Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005

The share of walking Percentage of all daily trips Switzerland (2005) Spain (2007) Austria (2004) Germany (2002) Sweden (2006) France (2008) Finland (2004) Norway (2005) Belgium (1999) Netherland (2007) New Zealand (2007) United States(2001) 8,7 16 18,8 18,7 20 22 23,4 23,1 28 27,6 27 26,6 0 5 10 15 20 25 30 Percentage Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys

Antall daglige reiser med ulike transportmidler Prosent Transportmiddel 1992 1998 2001 2005 Til fots 0,66 0,60 0,66 0,68 Sykkel 0,20 0,18 0,14 0,15 Kollektiv 0,26 0,28 0,27 0,26 Bilfører 1,57 1,67 1,62 1,81 Bilpassasjer 0,31 0,35 0,36 0,39 MC/moped 0,02 0,03 0,02 0,02 Annet 0,02 0,02 0,02 0,02 Alle reiser 3,12 3,14 3,09 3,33 Ikke motoriserte 0,86 0,78 0,80 0,83 Motoriserte 2,26 2,36 2,29 2,50 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005

Gjennomsnittlig reiselengde med ulike transportmidler Kilometer Transportmiddel 1992 1998 2001 2005 Til fots 1,3 1,6 1,4 1,7 Sykkel 2,6 2,8 2,9 3,3 Kollektiv 17,3 23,7 29,0 26,7 Bilfører 12,3 11,9 12,9 12,4 Bilpassasjer 16,8 13,6 17,7 15,5 MC/moped 5,3 11,9 15,2 9,0 Annet 8,8 6,6 6,6 10,1 Sum 10,6 10,5 11,9 11,1 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005

Walking distance Average pedestrian trip distance - Km Sweden (2006) 2 Finland (2004) 1,9 Norway (2005) Germany (2002) 1,61 1,7 Netherland (2007) United States (2001) 1,2 1,2 Belgium (1999) 1 Switzerland (2005) Austria (2004) New Zealand (2007) 0,9 0,9 0,85 0 0,5 1 1,5 2 2,5 Kilometre Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys

Gjennomsnittlig reisetid med ulike transportmidler Minutter Transportmid del 1992 1998 2001 2005 Til fots 15 20 18 22 Sykkel 13 14 14 16 Kollektiv 38 37 42 46 Bilfører 17 16 18 17 Bilpassasjer 23 20 23 22 MC/moped 10 15 21 14 Annet 21 27 26 51 Sum 19 19 20 21 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005

Variation in trip duration Average duration of a pedestrian trip - Minutes Sweden (2006) 31 Finland (2004) 26 Germany (2002) Norway (2005) Hungary (2002) 21 22 23 United States of America (2001) Austria (2004) Switzerland (2005) 16 16 16 France (2008) Belgium (1999) New Zealand (2007) 11 12 13 0 5 10 15 20 25 30 35 Minutes Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys

Variason mellom 56 and 77 meter pr minutt Gåhastigheter

Gåhastigheter Forskjellige standarder for gåhastigheter blant planleggere i ulke land Norge, Finland og Tyskland 72 m/min Danmark - 60 m/min USA - 54 m/min

Prosent Antall reiser til fots Hvem går mest? 40 35 30 25 20 Kjønn Alder Hushold Bosted Inntekt 15 10 5 0 Alle Mann Kvinne 13-17 18-24 25-34 35-44 45-54 55-66 67-74 75 + Enslige Enslige med barn Par uten barn Par med barn Flere voksne Oslo Omegn Oslo Bergen/Trondheim/Stavanger Omegn til Brg/Trd/Stv Resterende seks største byer Mindre byer Resten av landet Under kr 150.000 150.000-299.000 300.000-449.000 450.000-599.000 600.000-749.000 750.000 + Kilde: RVU-2005 TØI-rapport 844/2006

Hva skal vi når vi går? Formål etter transportmiddel Sykkel 29 % 8 % 19 % 7 % 19 % 14 % 2 % Til fots 12 % 5 % 25 % 9 % 32 % 14 % 2 % Kollektiv 30 % 19 % 16 % 4 % 16 % 9 % 2 % Bilpassasjer 12 % 26 % 10 % 21 % 20 % 5 % 1 % Bilfører 26 % 27 % 18 % 10 % 11 % 3 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Arbeid Skole Tjeneste Handle Omsorg Fritid Besøk Annet Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001

Hvor stor betydning har gåing og sykling for ulike typer av reiser? Transportmiddelfordeling etter formål Transportmiddelfordeling etter formål Besøk 23 % 5 % 9 % 18 % 46 % 1 % Fritid 41 % 5 % 8 % 15 % 30 % 2 % Omsorg 14 % 2 % 3 % 9 % 71 % 1 % Handle 22 % 3 % 6 % 12 % 56 % 0 % Tjeneste 8 % 1 % 12 % 8 % 68 % 2 % Skole 27 % 8 % 39 % 8 % 17 % 1 % Arbeid 11 % 6 % 12 % 7 % 63 % 1 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpassasjer Bilfører Annet Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001

Ut på tur aldri sur Mosjon, frisk luft osv 8% går tur hver dag Gjennomsitt 4,3 km pr tur Utdanning og alder har positiv betydning Gjennomsnittlig antall kilometer ulike aldergrupper som går pr dag i forbindelse med rekreasjon Kilometer Alder Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 - TØI-rapport 641/2003

Hvor går grensa? Andel som går, sykler og kjører bil på ulike reiselengder. Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Til fots Sykkel Bilfører 0-100m 200-300 m 400-500 m 600 m 700 m 800 m 900 m 1-1,4 km 1,5-1,9 km 2-2,4 km 2,5-2,9 km 3-3,9 km 4-4,9 km Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005

0,1km 0,2km 0,3km 0,4-0,5km 0,6-0,8km 0,9-1,1km 1,2-1,7 km 1,8-2.3km 2,4-2,9 km 3.0km+ Hvor går grensa? Innkjøpsreiser Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Gange Sykkel Bil Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 - TØI-rapport 641/2003

0.1km 0.2km 0.3km 0.4-0.5km 0.6-0.8km 0.9-1.1km 1.2-1.7km 1.8-2.3km 2.4-2.9km 3km+ Hvor går grensa? Arbeidsreiser Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Gange Sykkel Bil Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 - TØI-rapport 641/2003

Gjennomsnittlig ganglengde i forbindelse med ulike transportmidler Meter Meter 800 700 600 500 400 300 200 100 0 690 570 440 380 50 Bil Buss Trikk T-bane Tog Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 - TØI-rapport 641/2003

Gjennomsnittlige ganglengde pr dag i forbindelse med bruk av andre transportmidler Meter 90 85 80 70 60 60 50 40 30 25 20 10 5 10 15 10 0 Sykkel Bil Buss Trikk T-bane Tog Andre Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 - TØI-rapport 641/2003

Forhold som påvirker om vi går eller ikke

Forhold som har signifikant effekt på valg av sykkel og gange til arbeid for personer som har inntektsgivende arbeid, med førerkort og tilhører husstand med bil. (Mulitnomisk logistisk regresjon.) Under 5 km til jobb Minst 2kollektivmidler innen 15 min Ektefelle som jobb minst 25 t / uke Minst 4avganger pr time Sparer mye tid med bil Henter/bringer barn underveis To eller flere biler Firmabil/reisegodtgjørelse Gratis parkering Andre ærend underveis Innkjøp underveis Arbeidsrelatert ærend underveis Jobber i bykjernen Mann Gange/ sykkel

Påstand: De gående har hatt lav prioritet innen planlegging

Noen hypoteser om hvorfor gående ikke blir prioritert Underrapportering av turer til fots Transportstatistikken presenteres ofte i form av avstander. Fokus på lange reiser, køavvikling på hovedveier, flytrafikk og høyhastighetstog Undervurderer viktigheten av de gående og overvurderer biltrafikken

Undervurdering av gåing og en overvurdering av bilbruken 100 % 90 % 80 % 70 % 28 47 39 60 % 50 % 40 % 30 % 37 7 33 41 Motorisert trafikk Kollektivtransport Sykkel Gående 20 % 10 % 0 % 28 Faktisk bruk av transportmidler 8 6 12 14 Anslått bruk av befolkningen Anslått bruk av opinionsledere Brög Werner, 1993: Mobilität in Zürich, Verhalten (Band 1) und Einschätzung (Band 2), Bauamt der Stadt Zürich (eds..), Zürich

Drivkrefter som fremmer og hemmer gåing

Tett bystruktur og høy befolkningstetthet Gange vil ha bedre betingelser som følge av kortere reiseavstander Lavt reise volum pr person Redusert bilbruk Kollektivtransporten får et bedre markedsgrunnlag

Befolkningsvekst i byene Kunne isolert sett ha gitt en økning i reiser til fots, med sykkel og med kollektivtransport, hvis den også hadde medført fortetting. Andre drivkrefter motvirker den effekten som den sterke befolkningsveksten i byområdene potensielt kunne hatt.

Drivkrefter som motvirket gåing - I Fortetting i eksisterende bebygde områder motvirkes av spredning av nye boliger til tidligere ubebygde områder som forutsetter bilhold og bilbruk Lokaliseringsmønstre for arbeidsplasser og andre transportgenererende arenaer har opprettholdt eller økt transportbehovet og ikke gjort det enklere å betjene byområdet kollektivt, eller å legge til rette for å sykle eller gå Økning av reiseavstandene oppmuntrer ikke til økt bruk av sykkel eller gange

Drivkrefter som motvirket gåing og sykling -II Økt inntektsnivå, øker reisevolumet og senker terskelen for bruk av bil - økt økonomisk velstand gir økt betalingsvillighet for komfort. Bygging av nye hovedveier i byområdene har økt vegkapasiteten og stort sett bedret fremkommeligheten på vegnettet (Lian 2004). Investeringene i kollektivtransportens infrastruktur og i gangog sykkelveier har ikke holdt tritt med investeringene i vegnettet. Endring i yrkesdeltaking, familiestruktur og fritidsvaner har ført til økt tidsknapphet og større avhengighet av bilen for å utføre de daglige gjøre målene. Å gå tar for lang tid

Drivkrefter som fremmer gåing Økt fokus på helse Reurbanisering (flytte inn til sentrum) som en individuell tilpasning til køer på vegnettet Økt utdanningsnivå i befolkningen kan være en drivkraft i retning av sentralisering fordi arbeidsmarkedet for personer med høyere utdanning for en stor del befinner seg i byene

En områdestruktur som er attraktiv for gående: Knutepunkter (steder å gå til og i) Alternative ruter (flere og nye muligheter å gå) Mange veier inn/ut av området (må ikke gå tilbake samme sted, ikke en dead end ) Få store slynger (er kjedelige) Få blindveier (må ikke gå omveger) Kilde: Berit Nordal. Norges Byggforskingsinstitutt

Hvordan øke gange utenfor bysentra? Utvikling av og i kollektivknutepunkter

Percentage Walking is a reflection of car use Share of walking and car trips - percentage of all daily trips 100 90 86,5 80 79 Walk 70 Car 60 58 53 50 47 40 35,6 30 20 16 19 22 23,5 28 10 8,6 0 Unites States (2001) New Zealand (2007) Netherlands (2007) Finland (2004) Sweden (2006) Switzerland (2005) Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys

More walking in urban areas Source: The Dutch National Travel Survey 2007

More walking in urban areas Share of walking trips in selected cities and regions - Percentage of all trips Stockholm City (2006) 52 Stockholm Region (2006) 46 Madrid City (2007) 50 Madrid Region (2007) 48 Helsinki City (2004) 33 Helsinki Region (2004) 22 Oslo City (2005) 30 Oslo Region (2005) 24 Hessen City (2002) 28 Hessen Region (2002) 22 Greater New York City (2001) 20 New England Cesnsus Region - US (2001) 14 Athens City (----) 16 Athens Region (----) 12 0 10 20 30 40 50 60 Percentage Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys

Gammel kunnskap er god som ny Tilgjengelighet Kort gangtid til kontaktpunktene Lett / bekvem gange Fri gange (ikke trengsel) Trygghet mot biler Kort avstand mellom kontaktpunktene Direkte vegsamband, finmasket vegnett Ikke bratt veg (Trapper/ramper) Fast vegdekke brøyting Stor nok vegbredde Gangvegnettet som ferdsels- og oppholdssted Trygghet Trygghet mot takras, is, hålke Trygghet mot overfall Eget vegnett for fotgjengere Bilfritt nærmiljø Fravær av bilstøy, eksos, støv, søle Takoverbygg, arkade Gode omgivelsesfaktorer Beskyttelse mot regn, snø, vind Belysning ved gangveg Mulighet for hvile Gangveg ved bygninger Mulighet for div. aktiviteter Repos / benker Div. utstyr Funksjon Generelle mål Konkrete (operasjonelle) mål Fysiske tiltak (Kilde: Nistov og Farner 1973)

Mer gåing krever tilrettelegging Noen dårlige eksempler

Vi trenger en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

Arbeidsgruppen Funksjon/ representerer Arbeidssted Navn Leder Vegdirektoratet Guro Berge Sekretær Civitas Ellen Haug Regionene i Statens vegvesen Region Sør Sigrid Hellerdal Garthe (Nina Ambro Knutsen) Region Øst Region Vest Region Midt Region Nord Lillebill Marshall Ellen Johnsen Haaberg Randi Trøan (Tine Solem) Lars Christensen Relevante seksjoner i Vegdirektoratet 68010 Trafikksikkerhet Yngvild Munch-Olsen 67250 Trafikantatferd Hans Petter Hoseth 68020 Miljø Sunniva Schetne (Maja Cimmerbeck) 68500 Transportplan Kristin Rike Helsedirektoratet Olov Belander Kommunenes Sentralforbund Rogaland fylkeskommune Åsne Nord-Varhaug Bergen kommune Bærum kommune Arne Nilssen Ellef Ruud Ansvar for Strategi for UU Vegdirektoratet Ingrid Øvsteng Ansvar for Sykkelstrategien Prosjektleder Helhetlige inspeksjoner Ansvarlig for Håndbok i gateplanlegging Vegdirektoratet Vegdirektoratet Vegdirektoratet Marit Espeland Eivind Winsvold Einar Lillebye

Tidsplan Faser 2010 2011 2012 1. Utvikling av prosjektplan 2. Utvikling av gåstrategien 3. Implementere strategien i NTP og andre styrende dokumenter. Ferdig strategi forelegges ELM til orientering i slutten av 2011

Framdriftsplan Aktivitet okt nov des jan feb mar apr mai jun juli aug sept okt nov des Forarbeid Utarbeide temanotater Organisatoriske avklaringer (ambassadør, referansegruppe mm) Innspill NTP Innspill til NTP om at gjennomføring av strategien vil kunne påføre kostnader - 15. november 2010 innspill til Utredningsdokument Innhente og bearbeide innspill fra regionkontorene Utarbeide innspill til NTP strategier og tiltak. Kostnadsoverslag for Staten for gjennomføring av strategien skal foreligge 15. april 2011 Målstruktur og innledende kapitler til strategidokument Beskrive utfordringer, begrunnelse, ambisjoner og status Utarbeide mål og delmål Avklare forhold til andre strategier Tiltak og virkemidler for å tilrettelegge for gående Utarbeide casestudier for lokale gåstrategier Utarbeide strategier for tilrettelegging - regler, fysiske tiltak, befolkning Ferdigstille utkast til strategidokument Etterprøve dokumentutkast, utarbeide rapporterings- og oppfølgingssystem Møter i arbeidsgruppa Møte i referansegruppe / midtveisseminar?

Resultater Viktig å få fram innspill til NTP-prosessen NTP- er et Tog som har en egen kjøreplan Fasene må gå parallelt og over i hverandre Må tenke ferdig strategi samtidig som vi utvikler den

Mandat: Utarbeide en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående og for å gjøre det mer attraktivt å gå for alle. Det skal settes opp nasjonale mål for perioden 2014-2023, det skal gis forslag til virkemidler og type tiltak som kan settes i verk for å nå de ønskede målene, og det skal utarbeides et rapporteringssystem for vurdering av måloppnåelse. Strategien skal også gi et anslag over kostnadsbehov for å gjennomføre tiltakene som staten har ansvar for.

Utfordringer: Opparbeidelse av en felles kunnskapsplattform om gående. Få en oversikt over grenselinjer mot andre strategier og andre overordnede føringer og mål. Avgrensing av strategien. Komme fram til realistiske nasjonale mål for perioden 2014-2023

Hovedområder i strategien Gåstrategi Kunnskapsgrunnlag Mål og strategi Tiltak og virkemidler Rapportering/oppfølging

Felles kunnskapsplattform Lage problemnotater Grunnlagsdokumenter Organisatoriske forhold, styrings- og oppfølgingsverktøy Kunnskap om forhold for gående Kunnskap om forhold i de fysiske omgivelsene

Begrepsavklaringer Kortfattet beskrivelse av ulike relevante begreper som brukes i forbindelse med universell utforming, veiplanlegging og evt andre fagområder. Dette gjelder begreper som universell utforming, tilgjengelighet, fremkommelighet osv. Noen av disse begrepene har forskjellig betydning i veiplanlegging og universell utforming og forståelsen av disse må avklares.

Gjennomgang av andre gåstrategier En systematisk gjennomgang av andre gåstrategier ut fra en definert spørsmålsliste. Det kan også vurderes å utvide dokumentet med tilsvarende oversikt over andre eksisterende nasjonale strategier.

Referanselitteratur Liste over aktuell referanselitteratur ut fra blant annet innspill fra arbeidsgruppa.

Lovverk, overordnete planer, mål og styringsredskaper Oversikt over rammeverket gåstrategien må forholde seg til: Planverktøy (plan- og bygningsloven, vegloven) Forhold mellom ulike St.mld med mer Overordnede føringer/gjennomgang av overordnede målene som finnes SVs vegnormaler (håndbøker).

Aktuelle virkemidler for gåstrategien Oversikt over mulige styringsverktøy og virkemidler gåstrategien kan ta i bruk: Styringsverktøy i sykkelstrategien og strategien for universell utforming. Styringsverktøy i andre tilsvarende dokumenter (fra notat A2) Andre kreative forslag til mulige styringsverktøy for gåstrategien Hvem skal påvirkes og hvordan? Kampanjer, informasjon, sosiale medier med mer. Indikatorer (mål og måloppnåelse). Metoder for kartlegging og dokumentasjon av status/registreringsmetoder.

Kunnskap om gående Oversikt over hvem som er gående, de gåendes reisevaner.og forholdet mellom velferd og mobilitet

Nytte-kostnadsvurderinger/Miljø- og samfunnsregnskap av gangtiltak Beskrive nytte-kostnadsvurderinger av gangtiltak inkl. miljøaspekter. Både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser bør inkluderes: Samfunnsøkonomisk nytte (for eksempel verdien av spart gangtid, redusert bruk av privatbil etc) Miljø- og samfunnsregnskap Lønnsomhet for næringslivet

Forhold til andre trafikantgrupper og andre hensyn Grenseflater mot andre trafikantgruppers interesser Konflikter med andre trafikantgrupper, spesielt sykkel Konflikter med andre forhold i gangarealene (reklame, bysykler, skilt, osv)

Helseaspekter En oversikt over helseaspektene knyttet til å gå spesielt og miljøvennlig transport generelt.

Ulykker og trafikksikkerhet Beskrive forhold for gående knyttet til ulykker og trafikksikkerhet

Skilting og oppmerking Se på muligheter og begrensninger knyttet til skilting og oppmerking.

Skoleveg St.meld. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøstilstand: Det er et mål å få bygd ut gang- og sykkelveger i en radius på 2 km ved alle landets skoler. Beskrive forhold som gjør det trygt, sikkert og attraktivt for barn å gå til skole

Utfordringer i fysiske omgivelser Beskrive utfordringene i de fysiske omgivelsene, forslag til prioritering av geografiske områder, arbeidsmetoder og behov for kunnskapsinnhenting Prioritering i arbeidet med universell utforming

Forsknings- og utviklingsbehov Beskrive nye områder som det må forskes på for å legge bedre til rette for gående Behagelige og helsemessige gåunderlag Planleggingsverktøy....

Modell for arbeid med gangforbindelser Arbeidet med gangforbindelser kan systematiseres i fem ulike nivåer som spiller sammen: 1. Områdenivå som omfatter et geografisk avgrenset område, for eksempel et byområde, en bydel etter et tettsted. 2. Systemnivå er strukturen av gangforbindelser i et område. 3. Omgivelsesnivå er de nære omgivelsene til en enkelt gangforbindelse. 4. Detaljnivå er den enkelte gangveilenken i et gangveinett. Summen av detaljene i utforming avgjør om en gangstruktur/gangforbindelse er god og brukbar for alle 5. Bruken som knyttes til den faktiske bruken av gangforbindelsene, knyttet til atferd, og aktiviteter, type brukere, sosiale relasjoner, samt hvordan brukerne forholder seg til formelle og uformelle regler på stedet.

Modell for arbeid med gangforbindelser

Vi har en lang vei å gå før strategien er klar