Mobilitet til fots for folk, næring og sted. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Transkript

1 Mobilitet til fots for folk, næring og sted Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@ntnu.no

2 Flere grunner for å satse på gåing Sosiale effekter Sosial mobilitet - sosial integrasjon Sikkerhet for barn, eldre, og bevegelseshemmede Forlenger et selvbestemt liv! Gåing er enkelt Nesten alle kan gå Krever ikke at en er sportslig Gåing er gratis Krever ingen hjelpemidler eller utstyr Globale effekter - Klima & miljø Ingen lokal utslipp Ingen klimagass Lav energibehov Effektiv og lav kostnad Krever lite plass Energieffektiv Krever ikke kostbart infrastruktur NTNU Gåing er sunt Helseforskere: mangel på aktivitet mest problematisk Mer gåing endrer folkehelse Senker kostnader i helsevesenet

3 1 Mobilitet til fots hva er det?

4 1 Gående ubevisst mobilitet ferdes med lav vekt og hastighet har ingen kurveradius kan snu spontant på stedet har ingen bremsvei kan stoppe fra ett skritt til det neste reagerer intuitivt og raskt trenger lite plass agerer spontant kan utføre andre aktiviteter underveis Gåing er mobilitet men også menneskelig atferd!

5 1 Fotgjengere reagerer raskt, intuitivt og spontant, er intelligente og ferdes med lavt vekt og hastighet

6 1 Utsatt til omgivelsen Gåing er mobilitet ute

7 1 Gåing er en sensorisk opplevelse med alle sanseorganer

8 1 Fotgjengere kan ikke slår av sanseorganene Walking stimulates all senses

9 1 Konklusjon 1 Gåing har andre karakteristika enn all mobilitet på hjul, omgivelsene er viktig

10 2 Hvordan påvirker byomgivelsen vår opplevelse av gåing? Kan man måle det?

11 2 Sensorisk opplevelse av omgivelsene i byen 1. Emosjoner 2. Opplevelse av tid

12 2 Opplevelse av tid, hastighet og distanse NTNU

13 2 Forgjengerens tidsopplevelse Vi opplever ikke tid som konstant

14 2 Subjektiv opplevelse av tid - Psykologer forklarer Lav stimulasjon Høy stimulasjon Langt Kort!!

15 2 Tidsopplevelse: effekt for gående Tiden går raskt Opplevd hastighet høy Avstanden blir kort

16 2 Kort NTNU

17 2 Langt NTNU

18 2 Variasjon distanseopplevelse 30% Ingen «myk faktor»! - 14% - 11% - 9% - 10% Variasjon akseptabel gangavstand + 9% + 12% + 17% + 10% NTNU

19 2 Følelser/emosjoner NTNU

20 2 Emosjoner + 1. Stimulansnivå 2. Behagelighet NTNU -

21 2 + Mye informasjon/høy Stimulans NTNU - Lite informasjon/lav

22 2 + Ikke behagelig Behagelig - NTNU

23 2 Måling: Hvilken omgivelser oppfattes som behagelig? Spørreundersøkelse 600 intervjuer NTNU

24 Stress + Glede Kjedelig - Avslappende

25 Opplevelse av 1. Reisetid 2. Distanse 3. Hastighet Hva vi når til fots Konklusjon 2: Følelser Kvaliteten av omgivelsen påvirker opplevelsen av en gåtur målbart! Om vi velger å gå car 37 % bike 5 % Oslo walkin g 32 % Public transport 26 %

26 3 Sikkerhet interaksjon mellom biler & fotgjengere

27 Kollisjon med en bil

28 3 Sannsynlige skader for fotgjengere ved kollisjon

29 3 Hvem er farlig? Fotgjengere eller biler?

30 3 Hvem bærer konsekvensene av faren som bilen representerer?

31 3 Fotgjengerens egenskap: Kan beveger seg fritt fleksibilitet og spontant

32 3 Fotgjengerens egenskap: Fysisk aktiv mobilitet 10% stigning 50% mere energi Universell utforming? Omveier Stigninger lite attraktiv!

33 3 Så sikkert at ingen gidder å gå lenger? NTNU

34 3 Utforming med hensyn til fotgjengerens behov og egenskaper resulterer i trafikksikker mobilitet Lav hastighet Beveger seg spontant og fritt Fysisk aktiv mobilitet Konklusjon 3: Å gjøre gåing mere sikker krever å forstår «system egenskaper» av mobilitet Ingen til omveier fots gode opsjoner i istedenfor lite effektive restriksjoner Ikke bratte ramper, ingen trapper, ingen omveier

35 4 Handel - til fots?

36 4 4 Hvem handler biler eller mennesker?

37 4 Biler 4 Bilerister reiser med 50km i timen Vanskeligere å se det man kjører forbi Vanskeligere å stoppe spontant

38 4 Fotgjenger Lav hastighet Ser detaljer Kan spontan besøke en butikk Trenger ikke å parkere

39 4 Reiseatferd hva mener butikkeiere? Næringsdrivende overestimerer viktighet av bil for handel i sentrum (undersøkelse Gratz i Sveits, 2003) Hvordan kommer kunder fram til butikken? Målt reiseatferd Estimert fra handelsdrivende Fra Rodney Tolley, 2011

40 Undersøkelse i Regensburg, Tyskland, Rolf Monheim Hva er viktig i sentrum? Folk i sentrum Næringsdrivende God utvalg av butikker 43% Mere plass på fortau 33% Prioritet for fotgjengere For mange biler, kø 19% 30% Mere parkeringsplasser 51% Omgivelse ikke sikker for gående 16%

41 Undersøkelse i Regensburg, Tyskland, Rolf Monheim Hva gjør fotgjengere i sentrum? 60 80% kommer for flere ulike aktiviteter i sentrum, handel og fritid Gådistanse i sentrum m (gjennomsnitt)

42 Undersøkelse i Regensburg, Tyskland, Rolf Monheim Fotgjenger gode kunder Fotgjengere besøker i snitt 4,5 til 5 ganger en butikk 21% av de som ikke kommer for å handle besøker likevel en butikk Flere fotgjengere flere kunder

43 4 Tilrettelegging for gående i sentrum Eksempel Fredrikstad Økning av gående etter stenging for biltrafikk 77% 39% 40% 25% 18% 26% Aachen etter 12 år Bamberg etter 1 år Darmstadt etter 3 år Herford etter 4 år Nürnberg etter 5 år Osnabrück etter 2 år Hass-Klau 1993

44 Undersøkelse i Regensburg, Tyskland, Rolf Monheim Gode forhold for gående flere går 2. Fotgjenger er gode kunder Økning av gående etter stenging for biltrafikk 25% Aachen etter 12 år 39% Bamberg etter 1 år 18% Darmstadt etter 3 år 77% Konklusjon 4: 40% 26% 1. Fotgjenger er godekunder 2. Flere fotgjenger mere handel Herford etter 4 år Nürnberg etter 5 år Osnabrück etter 2 år

45 Tilrettelegge for mer gåing en «universal» strategi NTNU Attraktive steder med lavere lokale og globale utslipp Sosialt inkluderende Sikre steder Helse Økonomisk Økologiske, klimavennlige byer