Analyse Bebyggelsesstruktur
|
|
|
- Cecilie Kristensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Analyse Bebyggelsesstruktur
2 Prinsipp Bebyggelsesstruktur Konsentrering av bebyggelse rundt fylkesveien Strammere byggelinjer mot gater definerer tydelige byrom og gateløp Løsere struktur i periferien
3 Analyser Natur og landskap Teigstrukturen er dominerende trekk Mye trafikkareal i sentrum Varierte naturkvaliteter tett på 400 m
4 Prinsipp Natur og landskap Blå/grønne koblinger nord/sør: Jordbruksland møter tettsted: Varierte byrom: Synlige vannelementer gjennom sentrum, fra fjell til fjord. Samler opp og fordøyer overvann Ny grønnstruktur følger teigretningen Tilrettelegge for dyrkningsmuligheter, også ifm. Nye boliger Gradvise overganger og synergier mellom jordbruk og byliv Sentralt bilfritt hovedtorg Tematisk variasjon i programmering Mindre nabolagsparker og boligtun
5 Analyser Boliger Etablert i akser ut fra sentrum Få sentrale boliger Ensartet boligtilbud 400 m
6 Prinsipp Boliger Flere boliger sentralt Større mangfold av boligtyper Boliger som grunnlag for byliv 400 m
7 Analyse Offentlig funksjoner Institusjoner plassert i periferien Genererer biltransport Lite synergier mellom offentlige tilbud 400 m
8 Prinsipp Offentlig funksjoner Samle offentlige tilbud for bedre synergier Grunnlag for aktivt byliv Offentlige investeringer i sentrumskjernen 400 m A B C
9 Analyse Handel og næring Allerede konsentrert handel i sentrum Tyngdepunkt nord for fylkesveien Bilbasert 400 m
10 Prinsipp Handel og næring Omrokkeringer og optimalisering Hverdagshandel nært andre gjøremål Noe handel også sør for fylkesveien 400 m
11 Analyser Infrastruktur: Trafikk Lave trafikktall / lav tungtrafikkandel Lange rette strekninger gir høy fart Mangler fortau på sørsiden av fylkesvei og har lite gatepreg < 2000 < 2000 < 2000 < % % % < %
12 Analyser Infrastruktur: Kollektivtilbud God kollektivdekning til Molde Hyppige stopp Mangler tilhørende serviceanlegg på den nye busstasjonen. 542 Elnesvågen - Hauglia (Skolebuss) 400 m B Elnesvågen- Bud - Vikan (Hver time fra 08-21) B Elnesvågen - Farstad - Hustad - Vikan (uregelmessig hver time fra 08-20) B B B B B 532 B Elnesvågen - Molde (Hvert 30. min fra 07-20) 20%!
13 Analyser Infrastruktur: Myke trafikanter Relativt godt utbygget Kan gjøres mer attraktivt Mangler gode koblinger sør for fylkesveien
14 Prinsipp Infrastruktur: Myke trafikanter Tryggere krysninger av fylkesveien: Nettverk av stier følger nye blågrønne strukturer: Koble sentrum tettere på omgivelsene:
15 Prinsipp Infrastruktur Snu planleggingshierarkiet Hjelpe frem en grønnere mobilitet Bedre folkehelse PRIVATBIL GANGE OG SYKKEL GANGE KOLLEKTIV- TRANSPORT KOLLEKTIV- TRANSPORT BILDELING SYKKEL PRIVAT- BIL
16 Analyse Parkering Spredt parkering over store deler av sentrum Dominerer torg og bygningsforsider Store grå flater 400 m
17 Prinsipp Parkering Bilen fremdeles tilstede, men ikke i fokus Desentraliserte parkeringsnoder Folk og liv på de flotteste plassene 400 m
18 Analyse Lokalklima Dominerende vind fra øst og vest Sammenfaller med bebyggelsesstruktur Sammenfaller med fylkesvei N NV NØ V Ø SV SØ S
19 Prinsipp Lokalklima Bygge på tvers av hovedvindretningen Vegetasjon og vindskjermer Småskala byrom
20 PLANGREP
21 Situasjonsplan Plangrep
22 Bebyggelsesstruktur 400 m
23 Natur og landskap Utendørs aktivitetspark ved stadion Synlig vannelementer gjennom sentrum Jordbruksland møter tettsted Tilrettelegge for dyrking ifm. boliger Samler opp og fordrøyer overvann Ny grønnstruktur følger teigstrukturen Utvidet aktivitetspark og vannlek ved fjorden
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE
HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:
Fillan Mobilitetsvurderinger
2016 Fillan Mobilitetsvurderinger Riersen Kai Arne ÅF Reinertsen med Pir II 01.12.2016 Innledning Pir II med ÅF Reinertsen på mobilitet, trafikk og transport har fått i oppdrag å gjennomføre en tettstedsanalyse
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på
BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1
BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1 INNLEDNING PÅ VEGNE AV DAHLE EIENDOM HOLDING AS BLE DET FREMMET INNSPILL OM FORMÅLSENDRING PÅ DELER AV EIENDOMMEN 120/1, BERGERVEIEN
SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!
SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.
Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE
Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart
Områdeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet
Områdeplan for Høn-Landås Orientering for Eldrerådet Historikk 1995 Høn og Landås ble lagt inn som utbyggingsområder i kommuneplanen 2011 Detaljreguleringsplan for Landås vest ble avvist av bygningsrådet
Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport
Stjørdal sentrum Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport Kort om prosessen Byrom og felles uterom Trafikk 2 Kort om prosessen Politisk intensjonsvedtak september 2013 - Ønske om å øke byggehøydene
PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY
PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær
Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret
Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -
Kvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni
KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep Kommunaldirektør Arthur Wøhni 20.09.2017 Byplangrep Overordnede målsettinger Definerte senterdannelse ved t-banestasjonen Fra «ett land» til 3 områdetyper Variert bebyggelse
VOSS HERAD Bygd for alle
VOSS HERAD Bygd for alle ATTRAKTIV INNOVATIV INKLUDERANDE Sentrumsplanen «Inkluderande Urban Natur Bygd» Inkluderande: TENKING SAMFUNN ROM BRUK Tilgjenge i det fysiske, sosiale og økonomiske = TRIVSEL
KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA
KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet
B i l f r i t t b y l i v h a n d l i n g s p r o g r a m o g o m r å d e r e g u l e r i n g Ida Hanna Ørnhøi
Bilfritt byliv handlingsprogram og områderegulering Ida Hanna Ørnhøi Hva er Bilfritt byliv? «Målsettingen med program for Bilfritt byliv er å skape et bedre bymiljø og økt byliv innenfor Ring 1 i løpet
Arealstrategi for Vågsøy kommune
Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.
Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»
Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre
Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter
Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011
Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum 4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS
RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten
BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN
BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et
Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015
MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt
www.orp.no Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN
Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN ANALYSE AV EKSISTERENDE FORHOLD Naturgrunnlag: Geologi, jordbruk, overvann ANALYSE AV EKSISTERENDE
arkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger
Midtveiseminar arkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger Jorbrukskommune Sandane Breim Byrkjelo Nordfjord Fjordkommune Innviksfjorden Breimsvatnet Den Urbane Fjordlandsbyen AMBISJON #1 Vi vil
Bypakke Nedre Glomma
Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.
Strategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune
Strategisk plan for Hovinbyen Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Tema for presentasjonen Bakgrunn for planen Prosess Strategier for utvikling Veien videre
Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie
Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne
Oslo kommune Levende Oslo
Yngvar Hegrenes er utdannet landskapsarkitekt fra NLH Ås 1990. Har jobbet med byfornyelse i middelalderbyen i Bergen og med grønn byfornyelse i Oslo fram til 2003. Var prosjektleder for opprustning av
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø
Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger
TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger Utfordringer og forslag til løsninger å bygge tett med kvalitet Case Marviksletta
Områderegulering for Konnerud sentrum
Områderegulering for Konnerud sentrum 1. Bakgrunn 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Sammenhengen med utbyggingsavtalen 4. Videre prosess 11.12.2018 1 1. Bakgrunn Transformasjonsområde O i
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
Verksted Retningslinjer
Verksted Retningslinjer 1. Bakgrunn: Målsetninger for byrom og byliv 2. De fysiske rammene og rom for fleksibilitet 3. Funksjoner som må løses 4. Retningslinjer for utforming 5. Retningslinjer for salg
Områderegulering Områderegulering for gater og byrom i sentrum. Stein Kolstø enhetsdirektør
Områderegulering Områderegulering for gater og byrom i sentrum Stein Kolstø enhetsdirektør Områderegulering for gater og byrom i sentrum Program for bilfritt byliv Handlingsprogram for økt byliv Områderegulering
Figur 72 Klubbgata i dag
3.3.1.6.3 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre
Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
Planforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune
Planforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune Saker Gjerdrum kommune ønsker å drøfte i regionalt planforum Innledning Gjerdrum kommune har startet revideringen av kommuneplanens arealdel. Høring av planprogrammet
Grønn lenke - fra veg 4l gate
Grønn lenke - fra veg 4l gate Marius Lid Avdelingsleder plan og miljø Porsgrunn kommune Samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Skien kommune, Porsgrunn kommune Siljan kommune, Jernbaneverket og Statens
Innlandsbykonferansen 2012
Innlandsbykonferansen 2012 Presentasjon av fortettingsstudie Lillehammer Nord - «Lillehammers nye bydel» v/gunhild Stugaard Kommuneplanen 2011-2024 Boligbygging i planperioden Kommunens totale boligbehov
Folkehelse i regionale areal- og transportplaner
Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke
RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas
Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal
DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:
GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350
BYPLAN SVOLVÆR. planforum
BYPLAN SVOLVÆR planforum 21.03.2019 SVOLVÆR I FORANDRING - Steder er i konstand forandring - Hvordan skal Svolvær tilpasses nye tider og utfordringer? Lamholmen, ca 1950 Lamholmen i dag Sentrale problemstillinger
3. KARTLEGGING OG ANALYSE
41 3. KARTLEGGING OG ANALYSE _AKTIVITETER KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM AKTIVITETER Funksjoner 42 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM AKTIVITETER Møteplasser folkegruppe 12-25 år 43 KARTLEGGING
Majorstuen knutepunkt og sporområde
Majorstuen knutepunkt og sporområde 12.03.18 Benjamin Øveraas, Ruter og Per Christian Stokke, Asplan Viak Majorstuen 1915 Sett fra Vinkelplassen - i retning Majorstuhuset og Volvat Majorstuen i dag Krysset
Aktivitetsanlegg for eldre «Seniorparken» i Drammen Park. - status byggeprosjektet - orientering om Øvre Storgate
Aktivitetsanlegg for eldre «Seniorparken» i Drammen Park - status byggeprosjektet - orientering om Øvre Storgate 14.05.2019 Drammen Park 1. Etappe Parkopplevelser» Åpnet 2011 2. etappe «Aktivitetsområde
Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den
Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den 26.09.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Mer åpenbart innenfor transport (penger til investeringer og drift) Det handler om: 1.
Innlegg i anledning forslaget om å legge jernbanegodsterminal til Haukåsområdet
Innlegg i anledning forslaget om å legge jernbanegodsterminal til Haukåsområdet Bergen rådhus, 4.april 2016 Innlegg ved Marianne Herfindal Johannessen for Åsane Historielag Åsane Historielag Har over 840
TEGNINGSVEDLEGG Plan ID Detaljregulering for Kanalbyen
TEGNINGSVEDLEGG Plan ID 1400 - Detaljregulering for Kanalbyen Dato: 11.12.2014 Vedlegg 15 BAKGRUNN 2 Detaljregulering for Kanalbyen Plan ID 1400 Dato 11.12.14 Siloen Silokaia Planens avgrensning KART Planområdets
Byvekstavtaler i Bergensområdet. Morten Sageidet 27. September 2018
Byvekstavtaler i Bergensområdet Morten Sageidet 27. September 2018 Byvekstavtale nr.1 Forslag fremforhandlet mellom Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune i perioden
FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ
FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert
BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
Mulighetsstudie Bærheim
Sola kommune har forpliktet seg til byvekstavtalen Dette innebærer blant annet: Redusere veksten i transportarbeidet Øke andelen reiser med kollektivtransport, på sykkel og til fots Styrke byenes og tettstedenes
KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015
KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KAFFE Hus & hage 7,0 m 3 m 1,5 4,0 m 7,0 m 3,5 m 10,0 m 20,0 m 60,0 m 4,0 m Buffersone - handel & service Torg Grønt - opphold
Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta
Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge
Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.
Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,
SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE
SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:
BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen
Beskrivelse av forslaget: Forslagsstiller: Ullensaker eiendomsutvikling AS Navn område: Bekkeberget Gnr / Bnr: 54/12 Areal: 70 daa Dagens arealbruk: Skog Formål med forslaget: Boliger Antall boenheter
HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:
Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter
Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse
Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder
Andreas G Stensland sivilarkitekt og prosjektleder Byløft II - Tjenna i sentrum 2036 Bakgrunn Kommunestyrets bestilling Formålet med et mulighetsstudie Involvering Organisering Avgrensing m/fokusområder
Gode byer - fornøyde fotgjengere - attraktiv kollektivtransport. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.
Gode byer - fornøyde fotgjengere - attraktiv kollektivtransport 1 2 3 4 Helge Hillnhütter Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. [email protected] 1 Hvorfor satse på mobilitet til
I februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for Kolbotn sentrum. Planprogram ble vedtatt i oktober 2015.
Mars 2016 N O T A T Til: Fra: Regionalt planforum Oppegård kommune, Seksjon for samfunnsutvikling OMRÅDEREGULERING KOLBOTN SENTRUM I februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet Nina Koren Viksjø, områdeutvikling 9.2.2018 «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere seg, bevege seg og bruke byen» Kevin A. Lynch «Den
Notat om utvikling av Bøveien 11
Kommuneplanutvalget Randaberg kommune plan og forvaltning vår ref.: 5390.0.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 06.07.015 Notat om utvikling av Bøveien 11 Som en del av områdeplan for Randaberg sentrum
Nytorget, en kulturell møteplass!
Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,
Miljøløftet Bergen! Morten Sageidet 6. desember 2017
Miljøløftet Bergen! Morten Sageidet 6. desember 2017 Byvekstavtale Bergen MÅL: Norges første byvekstavtale signert 01.09.17 Vekst i persontransport: Kollektiv, sykkel og gange (0-vekstmålet) Betre mobilitet
Innspill til ny langsiktig grønn grense på Krom Gård i kommuneplan i Vestby kommune
Innspill til ny langsiktig grønn grense på Krom Gård i kommuneplan 2019 2030 i Vestby kommune 14.August 2018 Karl Erik Navestad eier av Krom Gård Skrevet av Karl Erik Navestad 14.08.2018 1 Mål med innspillet
Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune
Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban
Cecilie Thoresens vei
1 mad.no 24.04.2017 Byutvikling på Lambertseter felles planlegging. Denne studien omhandler området Mellom Lambertseter Senter og Karlsrud T- er hvor kommuneplanen stiller krav til felles planlegging.
Campus Ringerike MASTERPLAN. Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012
Campus Ringerike MASTERPLAN Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012 Overordnet situasjon I likhet med fl ere andre institusjoner og større funksjoner ligger Høgskolen som en enklave, eller
Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019
Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget Formannskapet 22. januar 2019 Hønefoss fram mot 2040 - en presentasjon av planforslaget Tett og komplett Et sted man kan leve hele livet
Beskrivelse av planlagt utbygging
Beskrivelse av planlagt utbygging Planens intensjon Planens intensjon er å etablere et svært attraktivt boligområde med en tydelig identitet, som ivaretar og bygger opp om stedets særegne kvaliteter. Spesielt
Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050
Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050 Høringsmøte Næringsforeningens frokostmøte 01.10.19 v/tove Hellem, byplankontoret Agenda Hvorfor en
OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2
Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD
