Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet

Transkript

1 Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet Nina Koren Viksjø, områdeutvikling

2 «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere seg, bevege seg og bruke byen» Kevin A. Lynch «Den gode by har et samspil mellem form og liv, det vil sige mellem rammerne og menneskets aktiviteter» Jan Gehl

3 Byplangrep: Overordnet disposisjon, prinsipper og føringer for den bymessige utviklingen på Fornebu ; Arealbruk Struktur for offentlige rom Arkitektonisk formspråk og kvalitet Byggehøyder, utnyttelse, uteoppholdsareal Trafikksystem Miljøhensyn M.v. Sikres gjennom plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse

4 Et bymessig og klimaklokt Fornebu Flere faktorer skal virke sammen Fra mulighetsstudier for Flytårnet,høst 2016 Illustrasjon:Asplan viak/ Transborder studio AS

5 Klimavennlig og ressurseffektiv utbygging med korte avstander til hverdagsfunksjoner og kollektivtransport Styrke stedsidentitet og stedskarakterer med utgangspunkt i eksisterende kvaliteter og bevaring/bruk av kulturminner By forming med utgangspunkt i mennesker; Lett orienterbart, sammenhengende og finmasket gate og byromsnett Levende byområder fokus på opplevelser, attraktive byrom, bebyggelse med funksjonsblanding og publikumsrettede funksjoner på gateplan. Byliv krever nok folk og funksjoner! Tilgang til bynatur og parker for rekreasjon og aktivitet Arkitektur med høy kvalitet og et variert formspråk Gode boligområder med et variert boligtilbud Grønn innovasjon og næringsutvikling

6 Et Fornebu tre områder Byen, Parken og Landet

7 Byen Den tette byen langs Fornebubanen og hovedgatesystemet Høyest grad av urbanitet og utnyttelse (spenn % BRA, gj.snittshøyde 6.etasjer, MUA 35m2/50% på bakken) Størst tilbudet av handel, næring, kultur og aktiviteter Bymessig kvartalsbebyggelse, plassering inntil fortau, tydelig skille mellom offentlig og privat areal Grønne gater, byrom, forbindelser, tak, gårdsrom, forhager og bevarte elementer med bynatur er en viktig del av grønnstrukturen

8 Parken Omkranser Nansenparken, grønt boligområde med innslag av andre funksjoner Bebyggelsen danner veggene i Nansenparken del av parkopplevelsen Bebyggelsen trappes ned mot Nansenparken, høyest utnyttelse nærmest byen ( Utnyttelse: Ø: % BRA, V: %BRA, MUA:40 m2 /70 % på bakken) Gj.snittshøyder: Ø: 4 etasjer, V: 3 etasjer. ) Kvartalsstruktur, men tillates større åpenhet i fasaderekken og en løsere/mer åpen bebyggelsesstruktur enn i byen

9 Landet Rolige boligområder nær naturområdene lengst fra T banen Lavblokker og konsentrert småhusbebyggelse som rekkehus, og townhouses/byvillaer i det grønne (gj.snittshøyde: 3 etasjer) Begrenset utnyttelse ( % BRA, MUA 50m2/80% på bakken), tilpasning til eksisterende utbygde tomter med lav utnyttelse, overgang mot park og friluftsområdene.

10 Byen sentrumsutvikling Ikke ett sentrum, men tre sentre, alle med hver sin identitet; Fornebuporten, Flytårnet og Fornebu sør Innbyggerne skal betjene sine hverdagsfunksjoner lokalt, behov for lokalsenterfunksjon ved alle T bane stasjonene Kompakte bysentrum = forutsetning for byliv og at menneskene som bruker byen klarer å fylle byrommene

11 Fornebuporten Tyngdepunkt for næring Lokalsenterfunksjoner for nærmiljøet sammen med Teleplanområdet Sentrum ved T banestasjonen og den nyetablerte plassen I videre utforming av lokalsenteret vil det være viktig å skape sammenhengende og attraktive forbindelser i alle retninger Grønne kvaliteter bynaturog kobling mot Fornebu gård

12 Asplan viak/transborder AS Flytårnet Lokalsenter med byfunksjoner som handel, service, bevertning, næring og bolig Obos/White arkitekter Kulturgaten og kulturmiljøet rundt Flytårnet gir stedet innhold og identitet Bibliotek, kunsthall/kulturtilbud, utdanning m.v. styrker senteret som målpunkt og skal brukes aktivt for å skape byliv Ny hovedakse/byrom mellom Flytårnet og T banestasjonen

13

14 Fornebu sør Lokalsenter med byfunksjoner som handel, service, bevertning, næring og bolig Rodeo arkitekter AS Kirke/livssynsnøytralt seremonibygg Endestasjon for Fornebubanen og stoppested for regionale attraksjoner som Fornebu S, Storøya, Sjøflyhavna mfl. Grøntkorridor binder sammen Fornebu S og Sjøflyhavna, skal være et viktig byrom og bysentrum Sjøflyhavna regionalt målpunkt for opplevelser ved fjorden Rodeo arkitekter AS/Haptic Architects/MIR.

15 Gate, park og byromsstruktur Fornebu skal knyttes sammen til et helhetlig område på tvers av dagens separerende strukturer (Fra strategisk plan Hovinbyen, PBE Oslo kommune) Et nettverk av attraktive, opplevelsesrike og definerte gater, byrom, parker og forbindelser skaper et levende og menneskevennlig byområde Snarøyveien bør videreutvikles til en bygate Bygg som byromsvegger med ulik grad av publikumsrettede aktiviteter på gateplan Foto:Active City Transformation

16

17 Kilde: Knut Selberg

18 Hovedgate: Gate og hovedforbindelse med bymessig utforming, strukturerende element for bebyggelse, byrom og parkområder. Aktive fasader: Åpne fasader med publikumsrettet aktivitet på gateplan; handel, servering, åpne resepsjoner, idrettshall, ulike servicetilbud som sykkelverksted, kulturtilbud m.m. Viktige fasader: Danner sentrale vegger mot gaterom, fleksible 1. etasjer mht. senere transformasjon, andel publikumsrettet aktivitet gateplan Interngate/rute: Viktig offentlig tilgjengelig intern forbindelse for gående og syklende gjennom byggefeltene, danner til sammen et finmasket nett av forbindelser gjennom hele Fornebu Hovedplass: De viktigste plassene og byrommene på Fornebu, hovedtyngden av handel og publikumsrettet virksomhet skal som lokaliseres ved disse. Lokalplass: Møtested for nærmiljøet, mindre servering og servicebedrifter tillates ved disse

19 Landskap og blågrønn struktur Bevare eksisterende kvaliteter

20 Tilføre nye kvaliteter og bynatur

21 Videreutvikling av parker og naturområder

22 Arkitektur Nåtidig formspråk og høy arkitektonisk kvalitet Bygninger og de offentlige rommene må tilpasses i skala, høyde og tetthet slik at omgivelsene blir gode å oppholde seg i for mennesker. Virkemidler kan være kortere fasader, individuelle uttrykk og variasjon i utformingen. Variasjon skaper attraktive og opplevelsesrike omgivelser, og gir de ulike områdene identitet og gjenkjennelighet

23 Gatenett

24 Snarøyveien fra vei til gate

25

26 Konsept

27

28 Forneburingen

29 Midlertidige tiltak og byliv underveis Videre utvikling må ha bevisst strategi for etappevis utbygging og tiltak, som vektlegger at Fornebu skal fungere til enhver tid og oppleves som et attraktivt sted og en levende by Større offentlige funksjoner må planlegges med tanke på at de vil være generatorer for utvikling i området Både kommunen selv og grunneiere oppmuntres til å iverksette midlertidige tiltak som kan skape byliv underveis

30 Arealbruk Handel: konsentreres i lokalsentrene rundt T banestoppene, samt i eksisterende kjøpesenter, Fornebu S. Snarøyveien: Bygate med bebyggelse langs gaten som vil inneholde en høy andel næring samt noe bolig og offentlige formål. Skal ikke være en ren handlegate, men ha arealer som henvender seg mot gaten og har innganger til veien Fornebuporten: Bolig, kontor, handel, servering og idrett Næringsbeltet øst for Snarøyveien: Enkelte tomter åpnes for utvikling med næring (kontor) og undervisning m.m. Det tillates ikke transformasjon til boliger Ny bebyggelse skal henvende seg til Snarøyveien og bidra til å transformere denne til en bygate Flytårnet sentrumsområde: De fleste formål som bolig, kontor, handel, servering, offentlige formål, undervisning, idrett og kultur De gamle flyplassbygningene bør utvikles slik at de på gateplan har virksomheter som kan trekke folk til området. Fornebu Sør: Boliger og næring, hvor det i tilknytning til den grønne diagonalen mellom Fornebu S og Sjøflyhavna også kan tilrettelegges for handel, servering, tjenester, aktivitet og rekreasjon. Offentlige formål, f.eks. barnehager, omsorgsboliger og kirke