BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

Transkript

1 BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et rikt og variert byliv. Den historiske arven til Jessheim med Raknehaugen og gjenoppbyggingen av tradisjonelle langhustufter, blir tatt vare på, og innbyr til besøk fra både lokalbefolkningen på Jessheim, Osloboere og flypassasjerer som får litt tid til overs mellom to fly, og tar bussen, som med hyppige avganger forbinder Jessheim, Næringsparken og Gardermoen. I utemiljøene blir det brukt overvannshåndtering for å gi et variert landskap, med kanaler, og det nye, sentralt beliggende vannet, som fungerer som en naturlig møteplass for bad og skøytegåing. De nye møteplassene er sammenlenkede, slik at de blir lett tilgjengelige og fungerer som sosiale knutepunkter. Hyggelige og spesifikke boligstrøk med gode skoler gjør Gystadmarka attraktivt, og det blir enkelt å trekke til seg arbeidskraft for de virksomhetene som i fremtiden kommer til å ha etablert seg der. Utvikling vil skje i faser med et nært samarbeid mellom private og offentlige aktører, hvor alle har et felles mål om et fremtidig attraktivt Gystadmarka. Gystadmarka Masterplan Skala 1:5000

2 KOMMERSIELL SKOLE BUSS SIKKEL SKALA 1: 1000

3 IDRETTSANLEG KOMMERSIELL SKOLE KIRKE SKALA 1: 1000

4 OFFENTLIG GRØNN OG BLÅ STRUKTUR I den nya Gystadmarka blir møteplasser i forskjellige skalaer dannet. Langs den sentrale hovedaksen gjenfinner vi de større offentlige rommene med Gystadmarka torg med: mediatek, Gystadmarka nye kirke, butikker, virksomhetslokaler og boliger. Her stopper bussen som kjører videre til Gardermoen Næringspark og Oslo lufthavn Gardermoen. Boligene åpner seg mot de vindbeskyttede gårdsplassene med vinterhagene sine, som vil fungere som et rom mellom det offentlige og det private rommet. I det sentrale grønnområdet blir en innsjø laget, for å demme opp overflatevannet, samtidig som det gir mulighet for bad og skøytegåing. Den oppgravde marken blir brukt som fyllmasse i den lokale landskapsutformingen. Gang- og sykkelveier følger de landskapstilpassede dreneringskanalene og binder sammen byen med de naturskjønne omgivelsene, med Brennifjellet i nord og Langelandsfjellet i sør, samt muliggjør behagelige transportstrekninger for gående og syklister, og gjør det mulig med behagelige transportstrekninger både innenfor området og til det øvrige Jessheim.

5 SEMI-OFFENTLIG TRAFIKK En hyppig kollektiv bussforbindelse binder sammen de forskjellige delene av Jessheim, Næringsparken og Oslo lufthavn, som i sin tur har et velutviklet transportnett. Alternative fremkomstmidler som buss og tog gjør det enklere å velge bort bilen. Bilene får en sekundær i rolle. Boligområdet blir tilgjengelig hovedsakelig fra den nye veien i utkanten av området, med parkering i direkte tilknytning til den, for å minske trafikken gjennom området. Ved parkeringen finnes mulighet for en felles bilpool. Hovedgaten gjennom området blir trafikkert av busstrafikken. Gang- og sykkelveiene gir et alternativt transportnett som gir en naturopplevelse og en trygg, bilfri vei for skolebarna. Nye trygge overgangssteder for gående og syklister blir skapt for å flette sammen østre og vestre Jessheim. Det nye torget ligger sentralt det nye området. Det blir plassert på veien mellom Gystadmarka og den nordlige jernbanestasjonen, hvor også bussen passerer, tett opptil Gystadmarka skole,. Dette vil gi et naturlig møtepunkt. VANN AKSEN GANG GRØNSTRUKTUR NETTVERK

6 SEMI-PRIVAT PROGRAM Benyttelsesfleksibilitet gjør at bygningene lett tilpasser seg dagens og fremtidens behov. Dette skaper et rikere byliv med forskjellige åpnings- og aktivitetstider, noe som gir en tryggere og sikrere by. Første etasje kan benyttes både til boligformål og som lokaler. De som har hjemmekontor kan ha kontoret sitt i direkte tilknytning til hjemmet men med egen entré, eller dele et større lokale med flere andre. Det finnes også mulighet for å integrere eldreboliger og barnehager i de lokalene. Muligheten for nye typer aktiviteter og arbeidsplasser, samt de attraktive boligene, gjør at Gystadmarka styrker posisjonen sin som viktig regionalt sentrum. BEBYGGELSESSTRUKTUR Bo mellom hager Bygningsmassen består av flere bygningsenheter, som sammen danner de grønne gårdsplassene. Disse mindre grønnarealene er lettilgjengelige for de boende og skaper tydelige boligenheter, som fungerer som byggesteiner i det større samfunnet. Inne i boligen åpnes en diagonal vy opp mellom begge de private hagene. Bebyggelsestrukturen gir en menneskelig skala, med små plasser som blir sammenføyd med den overordnede grønnstrukturen. Åpningene mot de nye gårdsplassene gir nye og varierte visuelle inntrykk fra gang- og sykkelveiene. NUVAERENDE TETTHET MEDIUM TETTHET HØY TETTHET LAV BEBYGGELSE

7 PRIVAT KLIMAT Den nye bydelen fører med seg en tettere bystruktur, med blandede funksjoner som innebærer kortere avstand i beboernes hverdag. Dette gjør dem mindre avhengige av bilen. Bebyggelseformen er kompakt for å skape en energieffektiv bygning. Bakkenivået varierer slik at geotermiske fordeler kan utnyttes. Vinterhagene fungerer som termiske midti-mellom-rom, og er orientert mot sør. De nye bygningene er passive eller plusshus, som til visse tider på året tilfører energi til strømnettet. Bolighusenes vindbeskyttede gårdsplasser gjør at det blir mulig for beboerne å oppholde seg ute året rundt. Overflatevannet i boligområdene blir samlet opp og gir bevanningsmuligheter for de boende og ny vannvekstlighet for vannrensningsformål. Det vannet som ikke benyttes, blir ledet bort i kanaler som følger gang- og sykkelnettverket og avrenningen blir stanset i den sentralt beliggende innsjøen. BILTRAFIK OG PARKERING KOLLEKTIV TRAFIK SIKKEL BEBYGGELSE FORBINDELSE