FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO ÅPEN PLAN OG IDÉKONKURRANSE OM HOVINBYEN
|
|
- Sara Thorsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO ÅPEN PLAN OG IDÉKONKURRANSE OM HOVINBYEN
2 Innhold Plansjer Supplerende tekster A B C FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI IDENTITET INFRASTRUKTUR FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD SAMMENHENGENDE GATE- OG BYROMSTRUKTUR BLÅ-GRØNTSTRUKTUR GRØNTSTRUKTUR VANNSTRUKTUR SAMMENHENGENDE SYKKELNETT D BEBYGGELSESTRUKTUR INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER BY- OG BOKVALITETER FUNKSJONSBLANDING E GJENNOMFØRBARHET UTVIKLINGSSTRATEGI FINANSIERING
3 Plansjer Fra Hovinbyen til Stor-Oslo
4
5
6
7
8 A FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI IDENTITET
9 VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI 7 A FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO Utvikling av visjon og identitet for Hovinbyen som gjør området til noe særegent, men samtidig at det utvikles som en del av indre by. Hovinbyen står i dag overfor et viktig historisk vendepunkt, der langsiktige løsninger med satsing på kvalitet er den mest økonomiske og bærekraftige investeringen som byen kan gjøre for fremtiden. Hovinbyens gjenforbindes med sine fantastiske, naturskjønne marka-omgivelser. Bydelene blir bundet sammen funksjonelt og visuelt med sine omgivelser gjennom grøntstrukturen og dens utsikts- og møteplasser. Hovinbyens produksjon gjør byen unik og det skapes en miks av nytt og gammelt. Naturkvalitetene, de ulike aktivitetsmulighetene og arbeidsplassene, samt de attraktive boligene. HOVINBYEN Harald Hals kart Fra Christiania til Stor-Oslo
10 VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI 8 A FRA HOVINBYEN TIL STOR-OSLO
11 VISJONEN OM STOR-OSLO. BYPLANSTRATEGI 9 A Grønn infrastruktur med gang- og sykkelstier forbinder Hovinbyen med dens viktige møteplasser og institusjoner. H jektet lenker sammen funksjonelt, slik at de blir lettilgjengelige og fungerer som sosiale knutepunkter i bylandskapet. De blir gitt en sammenholdt utforming. Det blir plantet trær langs hovedgater og smågater for å lenke sammen byen med de grønne omgivelsene, og muliggjøre transportstrekninger for fotgjengere og syklister. Et av de få store kulturlandskapene som er igjen i Groruddalen beholdes ved Oslo teatersenter (det gamle kvinnefengselet), gamle Bredtvet skole og Bredtvet kirke. Dette er et viktig rekreasjonsområde for folk i nærheten. G røntarealene og plasser er lettilgjengelige for de boende og skaper tydelige kvartaler, og fungerer som byggesteiner i det større samfunnet. KOBLE MØTE HOVIN-AKSEN FORTETTE LENKE FUNKSJONSBLANDING STEDSSPESIFIKK BYOMDANNELSE
12 NATUR-VERDIER PRODUKSJONS-VERDIER KULTUR OG KUNNSKAPS-VERDIER IDENTITET 10 A STK Ledningsfabrikk Turstien langs Alnaelva Kuben Kanonhallen Alnaelva gjennom Svartdalen. Foto: Nikolaj Blegvad. Gresvig-Alnabru Kabelgaten Vallehovin Hovinbekken renner åpen langs Nordalveien, Risløkka
13 B INFRASTRUKTUR FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD SAMMENHENGENDE GATE- OG BYROMSTRUKTUR
14 Sykkel Buss og taxi Fotgjengerovergang Levering av varer 20 km/h, bil FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD 12 B Østre Aker vei transformeres til boulevard.
15 FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD 13 B FRA MOTORVEI TIL BOULEVARD Hovinbyen skal være et mangfold av unike, attraktive, sammenvevd og sømløst knyttet til dagens indre by. Tiltak for å redusere barrierer innenfor Hovinbyen, og mellom Hovinbyen og den øvrige del av byen: Ombygging av større veier til bygater. Ring 3, Ostre Aker vei, E4, E6 utformes som bulevards og integreres i bystrukturen rundt. Kollektivfelt etableres på alle hovedveier. Store deler av Hovinbyen preges i dag av sterke transportkorridorer som har blitt utviklet med tanke på effektivitet mer en de romslige kvalitene i lokalområdet. Tomter for bebyggelse har preg av å ha kommet til etter at infrastrukturtraseene har blitt prioritert. Hovinbyen har i dag hovedsakelig to typer veier: de som utgjør gatenettet lokalt, samt de veier som danner gjennomfartsårene. Disse har en utformingslogikk som er ekstra merkbart i bevegelse i nord-sørlig retning, hvor det i dag er vanskelig å komme seg over de plasskreven- gjennom byen snur ryggen til veirommene med lukkede førsteetasjer. Den nye bebyggelsen understreker det offentlige rom- gjør at utelivet konsentreres og gatene forvandles til møteplasser med gående og syklister. Bilene får en sekundær rolle og tilpasser seg til byen, med lave fartsgrenser. Alternative fremkomstmidler gjør det enklere å velge bort bilen. Det er nå et nytt paradigmeskifte for Hovinbyen siden den går fra dagens rasjonelle oppdeling av territoriet mot en transformasjon der den blir en mer sammensatt bydel. Dette uten å miste sine muligheter til en variert produksjon. E vakre naturkarakterer, som gjør det enkelt å ta seg til skaper en bærekraftig bydel med mulighet for funksjonsblanding med handel, mindre bilavhengighet som gir muligheter for god helse. Fundamentalt for å oppnå dette er forandringer i infrastrukturlogikken. Kollektivtransport og alternative transportmidler Den nye bydelen fører med seg en tettere bystruktur, med blandede funksjoner som innebærer kortere avstand i menneskers hverdagsliv. Dette gjør dem mindre avhengige av bilen. For å gjøre de sentrale delene lett tilgjengelige for nærområdet, fortettes dagens busstra- busslinjer med tette avganger. Nye transportnettverk og tverrforbindelser skapes med superbusser som kan kjøres direkte i gatenettverket, hvilket innebærer at de kan skape nye forbindelser fra dag 1 samt at de har en kapasitet til å tilpasse seg til den trinnvise utviklingen i området over tid på en rask, enkel og økonomisk måte. Bussen får egen trasé og er elektrisk for å skape en effektiv og bærekraftig kollektivtransport som tillegg til de planlagte transportsatsingene. Leddbussen Autotram består av tre deler og har to ledd. Den er 30 meter lang og har plass til 256 passasjerer (96 sitteplasser pluss 160 ståplasser).
16 SAMMENHENGENDE GATE- OG BYROMSTRUKTUR 14 B HOVED GATE-STRUKTUR Gaterommet gjenskapes og fortettingen oppnås med byggeelementer som sammenføyes til åpne kvartaler der gammelt og nytt møtes. Gatene gjenskaper en logikk mellom transport og lokalområdet, forenkler orienteringen og gir direkte ko- transport, handel, institusjoner, naturkvaliteter og arbeidsplasser inn. Primære gater Sekundere gater
17 C BLÅ-GRØNTSTRUKTUR GRØNTSTRUKTUR VANNSTRUKTUR SAMMENHENGENDE SYKKELNETT
18 GRØNTSTRUKTUR 16 C VALLE HOVIN PARKEN
19 GRØNTSTRUKTUR 17 C HOVED GRØNTSTRUKTUR Kollektiv, gange og sykkel skal være de enkleste og mest attraktive måtene og ferdes på, både i og mellom, til og fra områdene Byplangrepet her har som mål å fjerne de konstruksjonene som låser mark, elver og daler, for å åpne opp for nye muligheter og kvaliteter mellom boligmiljøer, produksjon og landskap. Nettverket av grøntstruktur, vannstrukturene, og gang- og sykkelmobiliteten i området får høy prioritet og gjør hele området lett tilgjengelig. Naturområdene får tilbake den plassen i landskapet som de hadde før industrialiseringen og lenkes sammen med den nærliggende marka og fjordlandskapet. Etablering av grønne forbindelser og styrking av grøntstruktur. Grøntstruktur Boulevard Møteplasser
20 GRØNTSTRUKTUR 18 C HOVIN-AKSEN og PARKSYSTEM Hovin-aksen Parker
21 VANNSTRUKTUR 19 C HOVIN-AKSEN MED VANNSTRUKTUR
22 VANNSTRUKTUR 20 C HOVINBEKKEN Nordeuropa kommer til å få mer regn i løpet av korte- i planen er å åpne elvene som ligger i rør og integrere minimeres og vann fra bebyggelsen samles opp og absorberes i grøntområdene. Parker Vann
23 SAMMENHENGENDE SYKKELNETT 21 C ALNA PARKEN
24 SAMMENHENGENDE SYKKELNETT 22 C Utforming av et gatenett som prioriterer gående og syklende. Gatelivet er avhengig av at folk ferdes på gateplan. Det må legges til rette for raske forbindelser til fots og sykkel mellom der folk bor og der de arbeider og handler. Disse må være attraktive og lette å velge. Hovedsykkel nett Sekundæresykkel nett
25 D BEBYGGELSESTRUKTUR INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER BY- OG BOKVALITETER FUNKSJONSBLANDING
26 INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER 24 D INTEGRASJON AV EKSISTERENDE STRUKTURER I KABELGATEN
27 INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER 25 D Kabelgaten Kabelgaten STK Ledningsfabrikk. Gresvig, Foto:Widerøe 1951/Byantikvaren i Oslo W. Lüttichens Kjemisk Fabrikk. Rodeløkken maskinverksted fra 1951
28 INTEGRASJON OG BRUK AV KULTURMINNER OG EKSISTERENDE STRUKTURER 26 D Utvikling av området vil skje over tid ved addisjon av kvaliteter i kombinasjon med integrering av strukturer som allerede er etablert i området. Eksisterende boligområder bidrar til identitet og mangfold i boligtyper, de integreres i bystrukturen. Byomdannelse i stedet for tabula rasa.de eldre industrilokalene med kvalitet har potensiale for gjenbruk. De generøse rommene gjenbrukes til nye og nystartede næringssentre. Her får små virksomheter hjelp av hverandres erfaringerr for å starte opp. Siden de større lokalene gjenbrukes i boligsammen- vinterhager og landskap med et mangfold av aktivitetsmuligheter. Dette skaper boligkvaliteter som blir unike for Hovinbyen. 2050
29 BY- OG BOKVALITETER 27 D HOVIN-AKSEN MØTEPLASS
30 BY- OG BOKVALITETER 28 D Fortettingen skjer ved en blanding av boliger og virksomheter, hvor de foreslåtte hustypene har sjenerøst dimensjonerte førsteetasjer. Disse rommer aktiviteter som at bygningene lett tilpasser seg dagens og fremtidens behov. Dette skaper et rikere byliv med forskjellige åpningsog aktivitetstider, noe som også gir en tryggere og sikrere by. Bylandskapet får et karakteristisk perspektiv, med stor variasjon av gammelt og nytt. Den nye bebyggelsens gårdsplasser har en egen, hal- trukturens gangstrøk. Rundt hver gårdsplass blir det laget et grøntromspros- rommet og arbeidet blir ledet av en landskapsarkitekt. På denne måten blir gårdplassene unike og varierte, og det blir mulig for de boende å påvirke de nærmeste omgivelsene sine. Dette skaper en følelse av omsorg for det felles, halvt private uterommet. Her skapes et tydelig felles halvprivat rom mellom husene, med felles grønne lommer som kobler seg på de større strukturene av grøntområder, åpen vann håndtering og soft-mobility nettverk.
31 FUNKSJONSBLANDNING 29 D HOVED FUNKSJONER Nytenkende funksjonsblanding. Radikal blanding av nytt og eksisterende: utfordringer og kvaliteter. For å oppnå et levende byliv åpner virksomhetene seg mot den offentlige gaten i bygningenes førsteetasjer, noe som skaper sammenkomster i det offentlige rommet. Boligene åpner opp mot gårdsplassene i mindre enheter med roligere karakter, hvor de første meterne i bakkenivå er en fortsettelse av boligen. Dette vil gi gårdsplassene intime kvaliteter. Det skapes automatisk en dialog mellom boligen og dens uterom. Her møtes naboer og snakker sammen. Virksomhetene med handel, kontor etc. åpner seg utad og gir et levende gateliv. Hoved funksjoner Grøntstruktur Hovin-aksen
32 FUNKSJONSBLANDNING 30 D MØTEPLASSER M plasseres strategisk, og er lett tilgjengelige, både i lokalmiljøet og regionalt. Her er det rom for viktige institusjoner, handel, arbeidsplasser samt høye naturverdier med generøse grøntområder, samt rom for de lokale skolene. Parker Hoved funksjoner Møteplasser
33 FUNKSJONSBLANDNING 31 D NETTVERK AV AKTIVITETER Mobiliteten, hvordan de som bor i et område velger å reise, styres i stor grad av hvordan området er planlagt. Dersom man lykkes i å planlegge nye områder slik at nlig lokalisering og en god funksjonsblanding, viser forskning og empiri at de som bor og virker der vil reise mindre med bil enn hva de ellers ville gjort. Det øker attraktiviteten Kilde: Veileder for Grønn Mobilitet i Byområder, Futurebuilt, Framtidens Bygg Hoved funksjoner Grøntstruktur Boulevard Hovin-aksen
34 E GJENNOMFØRBARHET UTVIKLINGSSTRATEGI FINANSIERING
35 UTVIKLINGSSTRATEGI 33 E Nye transportnettverk og tverrforbindelser skapes med superbusser som kan kjøres direkte i gatenettverket, hvilket innebærer at de kan skape nye forbindelser fra dag 1 samt at de har en kapasitet til å tilpasse seg til den trinnvise utviklingen i området over tid på en rask, enkel og økonomisk måte. Utformning av Hovin-aksen og etablering av grønne forbindelser og styrking av grøntstruktur. Naturområdene får tilbake den plassen i landskapet som de hadde før industrialiseringen og lenkes sammen med den nærliggende marka og fjordlandskapet. Byplangrepet her har som mål å fjerne de konstruksjonene som låser mark, elver og daler, for å åpne opp for nye muligheter og kvaliteter mellom boligmiljøer, produksjon og landskap. Nettverket av grøntstruktur, vannstrukturene, og gang- og sykkelmobiliteten i området får høy prioritet og gjør hele området lett tilgjengelig.
36 UTVIKLINGSSTRATEGI 34 E Utvikling av området vil skje over tid ved addisjon av kvaliteter i kombinasjon med integrering av strukturer som allerede er etablert i området. Eksisterende boligområder bidrar til identitet og mangfold i boligtyper, de integreres i bystrukturen. Nytenkende boligsammensetning. Fortettingen skjer ved en blanding av boliger og virksomheter, hvor de foreslåtte hustypene har sjenerøst dimensjonerte førsteetasjer. Disse rommer aktiviteter som at bygningene lett tilpasser seg dagens og fremtidens behov. Dette skaper et rikere byliv med forskjellige åpningsog aktivitetstider, noe som også gir en tryggere og sikrere by.
37 UTVIKLINGSSTRATEGI 35 E
38 UTVIKLINGSSTRATEGI 36 E
39 FINANSIERING 37 E Byplanstrategien for Hovinbyen er langsiktig og tar sik- dringer over tid og skape et rikt og variert byliv. Hovinbyens karakter av produksjon ivaretas som en viktig og positiv egenskap der nystartede bedrifter har mulighet å etablere seg på markedet. Hovinbyen har en unik mulighet til å skape et nytt samfunn med en reel miks av arbeidsmuligheter, boliger, handel, utdanning og virksomheter i stor og liten skale. For å oppnå denne miks er det viktig at utviklingen skjer trinnvis, slik at det som tilføres av funksjoner fungerer i sameksistens med de eksisterende kvalitetene området har. Dette er en realistisk måte å forandre på i dette arealmessig store landskapet. Dette vil i lengden gi en unik og kraftig programkomposisjon. Mange av de forandringene som Hovinbyen står som, som funksjonsendring fra produksjons- og logistikkområde til blandet virksomhet, innebærer en verdiøkning. I en bærekraftig økonomisk utvikling frigjøres en del av verdiøkningen fra den enkelte tomten, som da kan benyttes til investering i området som helhet. Hvilket i sin tur gir tilbake en høyere verdi for den enkelte tomten. Dette kan håndteres på mange ulike måter: 1. Oppretning av selskaper med blandet privat og offentlig økonomi. Alle eiendomseiere legger sine verdier inn i et felles selskap, som deretter arbeider som et utviklingsselskap med felles mål. ( ref. Franske ZAC, Societé d Economie Mixte). 2.Frivillige men forpliktende avtaler som fordeler investeringer og oppgaver mellom de involverte utviklerne og kommunen. De standarder og kvalitetsmål som settes øker verdien på de enkelte eiendommene. 3 de utviklerne som bidrar til å oppnå disse kravene kan belønnes med en høyre utviklingsgrad.
BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN
BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et
DetaljerStrategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE
Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart
DetaljerFuruset_ Fra drabantby til by
Hockeyarena Sti Alnaelva Park Ny boliger Furuset Torg Biblioteket Alle Sivilisasjonenes hus Lokk Naturrom I drabantbyen er de ulike funksjonene løst sammenføyd. Dette forslaget fletter sammen bydelens
DetaljerStrategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune
Strategisk plan for Hovinbyen Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Tema for presentasjonen Bakgrunn for planen Prosess Strategier for utvikling Veien videre
DetaljerOslo kommune Plan- og bygningsetaten. Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid Bakgrunn, hensikt og mål HENSIKT OG HOVEDFOKUS MED EN STRATEGISK PLAN FOR HOVINBYEN - Oppfølging av forslag til
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerLOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN -
LOOPOPIA - EN SYKKELSRAEGI FOR HOVINBYEN - del 1:hovinbyen introduksjon prinsipper masterplan del 2:okern - helsfyr masterplan okern - helsfyr sykkelloopprinsipper valle hovin okern bike in/bike out -
DetaljerOslo kommune Levende Oslo
Yngvar Hegrenes er utdannet landskapsarkitekt fra NLH Ås 1990. Har jobbet med byfornyelse i middelalderbyen i Bergen og med grønn byfornyelse i Oslo fram til 2003. Var prosjektleder for opprustning av
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
Detaljer«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerHOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN
NOTAT HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN Dato: 15. mars 2016 Tema: Vurdering av holdeplasstruktur Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Det skal utarbeides en ny reguleringsplan for omlegging
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerDEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten
DetaljerHovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.
Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper
Detaljer«Utvikling av Otta som regionsenter»
«Utvikling av Otta som regionsenter» Bakgrunn Styrke Otta som et attraktivt og levende regionsenter for Nord-Gudbrandsdal Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
DetaljerSmarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As
Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Tilbudsforbedringer og biltrafikkreduserende tiltak legger et godt grunnlag for videre kollektivtrafikkvekst Indeksutvikling
DetaljerStedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret
Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -
DetaljerHvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerVerksted Retningslinjer
Verksted Retningslinjer 1. Bakgrunn: Målsetninger for byrom og byliv 2. De fysiske rammene og rom for fleksibilitet 3. Funksjoner som må løses 4. Retningslinjer for utforming 5. Retningslinjer for salg
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerFORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN
FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN Forbindelser Vei og bane har gitt Hovinbyen den formen den har i dag. Med eksisterende og nye T-banestopp og urbaniseringen rundt disse har en ny infrastruktur
DetaljerMajorstuen knutepunkt og sporområde
Majorstuen knutepunkt og sporområde 12.03.18 Benjamin Øveraas, Ruter og Per Christian Stokke, Asplan Viak Majorstuen 1915 Sett fra Vinkelplassen - i retning Majorstuhuset og Volvat Majorstuen i dag Krysset
DetaljerOslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter
DetaljerHvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet
Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Lillehammer 5.september 2012 1 Hvorfor fortette? Struktur for innlegget Hva er fortetting? Byene vokser Kravene til effektivitet øker Miljøkravene skjerpes Samfunnsfokus
DetaljerMatjorda som en del av grøntstrukturen
Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
Detaljerhttps://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata
https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc v/ BBU Etat for plan og geodata PLANOMRÅDET er 2800 daa stort (uten sjø), mens området for den mer detaljerte planleggingen (Indre deler Laksevåg) er 550 daa
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»
DetaljerKommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet Nina Koren Viksjø, områdeutvikling 9.2.2018 «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere seg, bevege seg og bruke byen» Kevin A. Lynch «Den
DetaljerSARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!
SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.
DetaljerNytorget, en kulturell møteplass!
Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,
DetaljerVEDLEGG A Utdybende diagrammer og beskrivelser av vurderte kryssløsninger
VEDLEGG A Utdybende diagrammer og beskrivelser av vurderte kryssløsninger Utdybende diagrammer og beskrivelser av vurderte kryssløsninger Supplerende studie Målsetning 2 Legge til rette for næringsarealer
DetaljerByrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen
Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Hva er en god by? Happy city lab: forskning på folkehelse, fysiologi og psykologi i byer og boligområder Funnet noen fellestrekk som går igjen i alle land og
DetaljerSTEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78
STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 Innhold Side 1. Innledning 3 1.1 4 1.2 Overordnede planer og føringer 5 1.3 Historisk utvikling i bilder 6 1.4 Planens avgrensning og gjeldende regulering 7 1.5 Adresser
DetaljerMulighetsstudie Bærheim
Sola kommune har forpliktet seg til byvekstavtalen Dette innebærer blant annet: Redusere veksten i transportarbeidet Øke andelen reiser med kollektivtransport, på sykkel og til fots Styrke byenes og tettstedenes
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN
KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.
DetaljerBypakke Nedre Glomma
Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen
VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen Befolkningsvekst i regionen siste 10 år Viktige utfordringer mot 2025 Kommuneplanen skal håndtere sterk befolkningsvekst
DetaljerEn by å leve i. gjenbruk av en bydel
En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerINFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka
INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig
DetaljerARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN
GRUNNLAG FORUTSETNINGER PROJEKT BEGRUNNELSE PROJEKT ETAPPER ALTERNATIV UTFORMING GRUNNLAG FORUTSETNING LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER LANDSKAPELIGE FORUTSETNINGER LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER KOMMUNEPLANEN
DetaljerMiljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?
Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer
DetaljerNANNESTAD KOMMUNE FRA BYGD TIL BY HELHETLIGE KONSEPTTANKER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG ATTRAKTIVT BOMILJØ
NANNESTAD KOMMUNE FRA BYGD TIL BY HELHETLIGE KONSEPTTANKER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG ATTRAKTIVT BOMILJØ OM Å SE DET STORE BILDET OM Å SE DET STORE BILDET MÅL, RAMMER OG VISJONER Oslo kommune Meld.
DetaljerByutviklingsplan for Lillestrøm Skedsmo kommune Kristin Dale Selvig
Byutviklingsplan for Lillestrøm 11.12.2017 Skedsmo kommune Kristin Dale Selvig Skedsmo municipality Area 77,03 km2 Population 12 500 in Lillestrøm 53 276 in Skedsmo Distance from Oslo Train 10 minutes
DetaljerGrøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast
DetaljerAREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den
AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold
Detaljerbyvekst bykvalitet byplanlegging
byvekst bykvalitet byplanlegging Haugesund 17. februar 2014 Kjersti Nerseth, sivilarkitekt MNAL Leder faglig råd for bærekraftig bypolitikk Andres Lopez Anne Skare Gunnhild Stordalen Kjersti Nerseth Elin
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerKDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni
KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep Kommunaldirektør Arthur Wøhni 20.09.2017 Byplangrep Overordnede målsettinger Definerte senterdannelse ved t-banestasjonen Fra «ett land» til 3 områdetyper Variert bebyggelse
DetaljerArealstrategi for Vågsøy kommune
Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.
DetaljerØkt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst
Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/13
Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/13 Møte: Kultur- og oppvekstkomiteen Møtested: Bydelsadministrasjonen, 3. et Økern senter Møtetid: Mandag 15. april 2013 kl. 17.00 Sekretariat:
DetaljerGATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
DetaljerAnalyse Bebyggelsesstruktur
Analyse Bebyggelsesstruktur Prinsipp Bebyggelsesstruktur Konsentrering av bebyggelse rundt fylkesveien Strammere byggelinjer mot gater definerer tydelige byrom og gateløp Løsere struktur i periferien Analyser
DetaljerTransportløsninger i bidrag fra parallelloppdrag
Kristian Sandvik, Byplankontoret Transportløsninger i bidrag fra parallelloppdrag Foto: Geir Hageskal Utfordringer til teamene Planlegge fysisk infrastruktur som gir gode koblinger til viktige målpunkt/
DetaljerULVEN AS - Innovasjonskonkurranse. Generelt om Ulven
ULVEN AS - Innovasjonskonkurranse Generelt om Ulven 29.06.2016 Ulven-området er en del av Hovinbyen Hovinbyen er et prioritert hovedutbyggingsområde i Oslo fram mot 2030 Planer for omfattende utbygging
DetaljerFra visjon til gjennomføring
Fra visjon til gjennomføring kommunens virkemidler i arbeidet med bærekraftig tettstedutvikling Presentasjon for Lunner kommune 02. mars 2016 Alf Waage, prosjektleder NAL Kystbyen Brekstad Iillustrasjon:
DetaljerTankene bak rapport og strategier
Tankene bak rapport og strategier Osloregionen styreseminar 18.01.08 Ved fagkonsulent for arbeidet Njål Arge, Civitas AS Fra mandatet for arbeidet Mer samordnet areal- og transportutvikling Større gjennomslag
DetaljerSykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen
Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger 26.09.17 Fredrik Nårstad Jensen Organisering Mandat «det skal opprettes en sykkelgruppe som består av fagkompetanse fra partene i Bypakken som kan identifisere
Detaljermad.no Mad about Bodøya Presentasjonsdokument,
1 Mad about Bodøya Presentasjonsdokument, 12.10.2018 Innhold Innledning Sted og historie Konsept Plan Illustrasjoner Nøkkeltall 2 Visjon Om denne mulighetsstudien: Mad arkitekter er invitert av Breivika
DetaljerProsjekt «Policy for bymessighet"
Prosjekt «Policy for bymessighet" KMD, nettverksmøte 21.11.2016 Kjell Kr. Jacobsen, avdeling for områdeutvikling, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Bakgrunn: Hvorfor policy om bymessighet? Overordnet
DetaljerNotat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.
Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN
REGIONAL PLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN BY I VEKST 82.000 innbyggere 1.200 nye innbyggere hvert år Sterk økning i antall arbeidsplasser siden årtusenskiftet Stor innpendling fra nabokommuner Nasjonalt
DetaljerFredrikstad mot 2030
14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve
DetaljerNy kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026
Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?
DetaljerPLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:
DetaljerFortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013
Fortetting og alle gode formåls plass Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fakta 265 000 innbyggere 465,3 km2 575 innb./km2 1 1,5% vekst 2600 mm nedbør/år,
DetaljerOmråderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019
Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget Formannskapet 22. januar 2019 Hønefoss fram mot 2040 - en presentasjon av planforslaget Tett og komplett Et sted man kan leve hele livet
DetaljerFuruset områderegulering til offentlig ettersyn
Furuset områderegulering til offentlig ettersyn Brød & Miljø 6. mars 2013 Prosjektleder Erling Ekerholt Sæveraas Groruddalsenheten i byutviklingsavdelingen Illustrasjon: a-lab (Arkitekturlaboratoriet AS)
DetaljerFillan Mobilitetsvurderinger
2016 Fillan Mobilitetsvurderinger Riersen Kai Arne ÅF Reinertsen med Pir II 01.12.2016 Innledning Pir II med ÅF Reinertsen på mobilitet, trafikk og transport har fått i oppdrag å gjennomføre en tettstedsanalyse
DetaljerFORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014
FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting
DetaljerSeniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø
DetaljerHistorisk utvikling 3 strategiske grep: Elv Hovedveisystem - Sentrum
Elvebyen Drammen Sentrum Historisk utvikling 3 strategiske grep: Elv Hovedveisystem - Sentrum Rensing av Drammenselva Miljøpakke Drammen 1986-95 Drømmen om Drammen idekonkurranse 1987 Kommunedelplan for
DetaljerBærekraftig byutvikling
Bærekraftig byutvikling Folkevalgtsamling, Røros 26 og 27 oktober 2011 Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Sykkel 1 Trondheim er attraktiv! Denne kvaliteten må vi ta vare på
DetaljerRåd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
DetaljerNyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012
Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ
FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert
DetaljerBYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING
BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra
DetaljerHva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?
Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale
DetaljerMAN MADE. Arkitekturdagen 2010 TOMORROW. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland
MAN MADE TOMORROW Arkitekturdagen 2010 Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland ST.MELD. NR. 31 (2006-2007) HOVEDSTADSMELDINGEN OG OT.PRP. NR. 10 (2008-2009) FORVALTNINGSREFORMEN Oslo og Akershus er landets
DetaljerBalanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter
Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med
DetaljerByutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.
Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og
DetaljerStjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport
Stjørdal sentrum Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport Kort om prosessen Byrom og felles uterom Trafikk 2 Kort om prosessen Politisk intensjonsvedtak september 2013 - Ønske om å øke byggehøydene
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerFramtiden for kjøpesentrene. Bror William Stende
Framtiden for kjøpesentrene Bror William Stende De første ordentlige kjøpesentrene Dubai Mall Har kjøpesentrene en framtid? Aftenposten 24. oktober 2017: I beste fall forsvinner kjøpesentrene, mens
DetaljerBybanen som byutvikler
Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi
DetaljerHVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver
DetaljerForslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram
Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle
DetaljerNotat Innspill i medvirkningsseminar no april 2018
Notat Innspill i medvirkningsseminar no. 1 10. april 2018 Dagsorden 1. Introduksjon Ski kommune 2. Presentasjon av kulturminner og landskap LINK 3. Gjennomgang av innspill til varsel om oppstart Multiconsult
DetaljerFORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...
DetaljerMedvirkningsmøte om plan for gater og trafikk
Levende sentrum i Lørenskog Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk 24. september 2019 1 Agenda Velkommen Ragnhild Bergheim, ordfører Hvordan skape et levende sentrum i Lørenskog? Ragnar Christoffersen,
DetaljerAlternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon
Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon Områdereguleringsplan for Ås sentralområde sendes på høring med to alternative plankart. Alternativt plankart er identisk med hovedalternativet,
DetaljerHva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?
Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,
DetaljerOverordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo?
Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? 29.10.2014 v/ Silje Hoftun Byutviklingsavdelingen Plan- og bygningsetaten Hva skal jeg snakke om? Bokvalitet og bykvalitet Utfordringer og mål Strategier
Detaljer