PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

Transkript

1 PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as

2 PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform, arkitektur og bylandskap Boliger, nærmiljø og sosial infrastruktur Nye funksjoner Mobilitet Energi og klima Tildelte innfallsvinkler: Bolig og mobilitet Barn i by Komplettere sentrum Gjenbrukspotensial og materialbruk

3 1 SATS PÅ EN BOLIGBASERT UTVIKLING En boligbasert utvikling gir økt tetthet av folk, mulighet til mer liv i gatene og økt bruk av felles investeringer. Det kan også: - styrke bruken av handelstilbudet som finnes i sentrum - øke bruken over døgnet og sikre et mer variert tilbud til beboerne - gi en følelse av tilhørighet som kan bidra til utvikling av innovative felles- og deleløsninger, samt bidra til gründervirksomhet og oppstart av mindre virksomheter Behovet for fleksibilitet vil normal øke og det kan derfor være viktig med større høyde i første etasje, for konvertering til nye virksomheter etterhvert som området utvikler seg.

4 1 SATS PÅ EN BOLIGBASERT UTVIKLING

5 2 KNYTT OMRÅDET TIL SENTRUM GJENNOM Å VIDEREUTVIKLE HAUGES GATE TIL ET FLERFUNKSJONELT BYOMRÅDE Å «samle og styrke» er en god ledetråd for områdeutvikling av denne typen. Fokuser på utvikling av et flerfunksjonelt byområde med høy tetthet i øst, nær Drammen park og Hauges gate. Dette gir et lett tilgjengelig punkt for gående og syklende fra gatenettet i planområdet rundt, slik at mange får tilgang til god kollektivdekning. Det gir også den øvrige sentrumsstrukturen best mulige vilkår.

6 2 KNYTT OMRÅDET TIL SENTRUM GJENNOM Å VIDEREUTVIKLE HAUGES GATE TIL ET FLERFUNKSJONELT BYOMRÅDE

7 3 SATS PÅ SYKKEL, GANGE OG KOLLEKTIVTRAFIKK, MEN HA ET BEVISST FORHOLD TIL BILEN Gjennom å etablere et gatenett basert på redusert behov for bil, som ikke bare er tilrettelagt for sykkel og gange, men også for opphold, vil man få vakre og effektive forbindelser som både knytter eksisterende og nye boligområder, skoler, handelsområder og naturkvaliteter sammen. Ta skiftene mellom transportmidler på alvor. Etabler mobilitetshub er på steder der det er kort vei til kollektivtilbudet: ved Hauges gate nær Drammen park ved Rosenkranzgate i vest ved Konggata nord i området. I forbindelse med mobilitetshubene kan det også etableres attraktiv sykkelparkering, låsbar og under tak, og legges servicetilbud som gjør daglige gjøremål lettere.

8 3 SATS PÅ SYKKEL, GANGE OG KOLLEKTIVTRAFIKK, MEN HA ET BEVISST FORHOLD TIL BILEN

9 4 FLETT ELV OG BY SAMMEN MED ET TYDELIG BYROMSNETTVERK Jobb systematisk for å etablere et helhetlig, attraktivt og sammenhengende nettverk av strøksgater, parker og byrom med ulike funksjoner som binder de ulike delene av området sammen. Sett gatene i kontakt med omgivelsene rundt og styrk sammenhengen mellom elv og ås!

10 4 FLETT ELV OG BY SAMMEN MED ET TYDELIG BYROMSNETTVERK

11 5 FORTETT PÅ EN BYMESSIG MÅTE MED TYDELIGE SKILLER MELLOM OFFENTLIGE OG PRIVATE ROM SOM IVARETAR HENSYNET TIL BOKVALITET Teamene viser hvordan området kan fortettes på forskjellige måter. Boligbasert byutvikling har mange steder vist seg å gi drabantbylignende situasjoner og det bør derfor jobbes mye med byens rom og programmet i disse. Sett krav til bebyggelsens møte med gata, og bruk byggelinjer der det ønskes tydelig avgrensning av offentlig rom! - Programmer byrommene fra starten av, og etabler offentlige rom tidlig! - Unngå «døde fasader», og sørg for at utadvendte virksomheter legges mot sentrale hjørner, og at det blir gode «overgangssoner» mellom bygg og gate der det er boliger - Tilpass høyder og vurder solinnfall mot byrom der folk skal oppholde seg. - Vær oppmerksom på forholdet til nabobebyggelse.

12 5 FORTETT PÅ EN BYMESSIG MÅTE MED TYDELIGE SKILLER MELLOM OFFENTLIGE OG PRIVATE ROM SOM IVARETAR HENSYNET TIL BOKVALITET

13 6 BRUK EKSISTERENDE BYGG OG KULTURMINNER AKTIVT I området finnes enkeltbygg og strukturer som bør bestå, og som kan innarbeides i fremtidige situasjoner. Se bygninger og kulturminner som en ressurs i byutviklingen og gi dem ny og tidsmessig bruk slik at byen tar med seg sin historie inn i fremtiden. Gjenbruk har to hoveddimensjoner i dette oppdraget, selv om alle teamene har valgt å la sykehusblokka stå ut i fra et miljø- og gjenbruksperspektiv: - Et forslag tar gjenbruk helt ut - og introduserer bla. et gjenbrukshus i området - Andre utforsker gjenbrukspotensialet gjennom transformasjon og viderefører høyblokka Beslutninger omkring riving bør tas på grunnlag av en grundig vurdering i forhold til total ressursbruk. Potensialet til ombruk av bygg, gjenbruk eller oppsirkulering av materialer bør alltid vurderes. Ta gjenbruk på alvor!

14 6 BRUK EKSISTERENDE BYGG OG KULTURMINNER AKTIVT

15 7 LEGG OPP TIL LOKAL ENERGIPRODUKSJON OG MULIGHETEN FOR Å UTVEKSLE ENERGI FOR VARME OG ELEKTRISITET Større rehabiliteringer (for eksempel sykehusblokka) og nybygg gir mulighetene for bygningsintegrerte energiløsninger, særlig sol. Muligheten for å kunne utveksle energi, både varme og elektrisitet utover egen eiendom og hvordan det kan kobles til eksisterende fjernvarmenett bør utvikles videre, enten for de enkelte kvartalene eller for hele området.

16 7 LEGG OPP TIL LOKAL ENERGIPRODUKSJON OG MULIGHETEN FOR Å UTVEKSLE ENERGI FOR VARME OG ELEKTRISITET

17 8 BRUK VANNHÅNDTERING OG OVERVANN TIL Å BERIKE BYMILJØET Det er vist potensialet i å utvikle et overvannssystem på bakkeplan som tar høyde for ekstremnedbør og som gjør byrommene vakrere og mer opplevelsesrike. Dette er interessante løsninger å utforske videre. Overordnende system bør ses i sammenheng med en gatebruksplan eller andre mer overgripende strategier for å gi helhetlige løsninger og gi mulighet til etappevis utbygging. For å fordrøye overvann brukes takterrasser, dammer og regnbed som beriker bymiljøet. Det gir også mer robuste løsninger for håndtering. Hensynet til flom må alltid være avgjørende når nye områder vurderes bygget ut, og her ligger det veldig interessante muligheter i bekkeåpning som må vurderes nærme - og så sant mulig realiseres!

18 8 BRUK VANNHÅNDTERING OG OVERVANN TIL Å BERIKE BYMILJØET

19 9 GJØR OMRÅDET ATTRAKTIVT FOR ALLE BEFOLKNINGSGRUPPER OG TENK SAMBRUK Tenk sambruk! Se hvordan ulike funksjoner kan flettes inn i byen, og hva de kan tilføre hverandre. Byen kan da få nye tilbud, kvaliteter og aktivitet, ny lunsjkafé, og gode og varierte møteplasser for alle aldersgrupper, Gater og forbindelser bør også utformes som en forlengelse av boligens leke- og oppholdsareal, som dele- og fellesskapsarenaer. Legg til rette for ulike former for boliginnovasjon gjennom å tilby tomter til selvbyggersammenslutninger, bofellesskapsløsninger, og for å dele ressurser i felleshus, gjenbrukshus og mobilitetshubs. Boligene må tilpasses de mange; de yngre, etablererne, dem som bor i enehusholdninger, med ulike kombinasjoner av barn, forskjellige familier, og et tilbud for de eldre som har et underdekket behov i flere byer.

20 9 GJØR OMRÅDET ATTRAKTIVT FOR ALLE BEFOLKNINGSGRUPPER OG TENK SAMBRUK

21 10 SATS PÅ MIDLERTIDIGHET OG INNOVASJON! Gjenbruk og midlertidig bruk av bygg kan sikre gode og rimelige lokaler tilgjengelig for et gründer-, kultur- og utviklingsmiljø, og flere av teamene har pekt på «grønn» by og «grønne» arbeidsplasser knyttet til gjenbruk. Som del av sentrum ligger det godt til rette for denne typen urbane arbeidsplasser og næring interessante utviklingsprosjekt trekker kompetanse til byen og gir ringvirkninger dersom folk kobles sammen. Legg derfor til rette for en dynamisk utvikling, basert på bruk av midlertidighet og at eksisterende bygg kan brukes i en tidlig fase!

22