BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING"

Håkon Møller
8 år siden
Visninger:

1 BUK-TAB-Konferansen : BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo

2 Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra Kommuneplanen : statusrapport 2010: Befolkningsøkning i Oslo: over personer fra 2010 mot år 2030 dvs til i 2030 Behov for nye boliger - en stor del i Groruddalen Regulert boligpotensiale: Totalt boligpotensial : boliger hvorav i indre by boliger hvorav i indre by Boligbygging Foreløpig kjent potensial

000 i 2030 Behov for 90-100 000 nye boliger - en stor del i Groruddalen Regulert boligpotensiale: Totalt

3 Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: Grøntareal og boligvekst:

4 Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: Kulturelt mangfold - Global appeal: NETTVERK AV UTEROM FORENER BOKVALITET OG LIVSFORMER. DETTE GIR BYUTVIKLING MERVERDI FRA STORE OFFENTLIGE PLASSER, PARKER OG GATEROM TIL DEN INTIME LOMMEPARKEN :

5 Hvilke erfaringer kan vi oppsummere? FORTETTING: : PILESTREDET PARK, GRØNLANDSKVARTALENE, WALDEMARS HAGE, ETC: Pilestredet Park Stiklestadkvartalet Waldemars Hage Pilestredet Park Stiklestadkvartalet: Teaterplassen Akerselva

6 NOLLI ROMA 1750: BYEN SOM BYGNINGER ELLER OFFENTLIGE ROM? ARKITEKTUR: BESTÅR AV LIKEVERDIGE DELER : BYGNINGER OG UTEROMMET! Nolli definerte byen som det offentlige rom ute og inne i offentlige bygninger. Dette er det urbane rommet i Roma.

7 Byrommet: Bygulvet som premiss for fortetting og byvekst: Allemannsbyen BYGULVET Kart over byens bygulv

8 BYBYGGING MED OFFENTLIGE UTEROM GIR BYUTVIKLING MERVERDI: Skal det private omkranses av Det offentlige rommet? p p p p Grünerløkka, Manhattan eller p off p p off p Skal Det offentlige rommet innkapsles av det private? Skeidar, Pudong(Shanghai) (Gated comunities & Cities) p p off p

p p p p Grünerløkka, Manhattan eller p off p p off p Skal Det

9 Offentlig rom, torg og uterom er merverdiskaper Uterom = MERVERDI, uansett sted og tetthet i byutvikling: Bygulvet i BARCODE

10 Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: Parken som boligfortettingspotensial: Økning av boligpotensial = bygg nye parker! Eks.: Milano: Utbygging: trekkraft for nye grøntarealer og omvendt

11 Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: Akerselva miljøpark katalysator for 6000 nye boliger

12 Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: KDP for torg og møteplasser Behov for offentlige rom som sosial møteplass for kulturelt og etnisk mangfold, handel og spektakulære hendelser Sikre at alle deler av byen får gode og allment tilgjengelige uterom med utforming som skaper identitet i bystrøket Medvirkning fra bydel og lokale krefter Særlig viktig for barn, unge og eldre Trygge byrom/plasser og (trafikktrygge) forbindelser Ett nytt torg i hver bydel innen 5 år

allment tilgjengelige uterom med utforming som skaper identitet i bystrøket Medvirkning fra bydel og lokale krefter

13 Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: Grøntplanen revideres og grøntområder registreres

14 Byrommet som premiss for fortetting ENSJØ: Veiledende prinsipplan for det offentlige rom Østre parkdrag Sentral Tverrforbindelse - Reguleringsforslag fra EBY: FØRST PLAN FOR GRØNT SÅ BOLIGER!

15 Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: ENSJØ: Stålverksparken

16 Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: Gladenggata Den nye paradegata på Ensjø Stram karakter med miljøprioritert gjennomkjøring, forretninger og attraksjoner Raust gatetverrsnitt (30 m) med god plass til trafikanter, vannkanal og grønt/trær

gjennomkjøring, forretninger og attraksjoner Raust

17 Groruddalen: 10 x ENSJØ = 10 x 7000 boliger? 5 x Ensjø

18 Byrommet som premiss og merverdi for fortetting Utvikling av Grorud sentrum og stasjonsområde

19 Kommunedelplan for Alna Miljøpark: Hølaløkka Alnaparken Gjenåpning langs terminalen Konsert i Alna Miljøpark

20 BREIVOLL NEW LOOK? PLANPROGRAM - VPOR

21 Kunstplan for permanent og temporær kunst i Almenningene i Bjørvika Strategiske grep: Satsing på temporære og permanente kunstuttrykk. Etablering av Kunsthall Oslo : og Sukkerbiten 20 millioner NOK(eks. mva.) (i overkant av 1% av investeringsbudsjettet) til kunst. 25% til temporær kunst og 75% til permanent kunst.

22 Eivind / Jordleif Fugleperspektiv Stasjonsalmenningen Bjørvika, Stasjonsallmenningen

23 Stasjonsallmenningen Broen åpnet ! Knytter Grønland til Bjørvika og fjorden

24 Akerselva åpnes under Eufemias gate

25 Filipstad områderegulering 7. juni 2011 Allmenninger og plasser

26 Levende Oslo : Ferdigstilte byrom Mai 2009: Arbeidersamfundets plass Jernbanetorget Vinkelplassen Majorstuen St Olavs plass St Olavs plass:

27 ARKITEKTUR ELLER BOLIGSTABLING? Hete debatter i 2000 tallet: Hva gjør vi?

28 FORSLAG TIL UTEAREALNORMER Normer for felles leke- og oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast 2011) Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo, -

29 EMPIRI : I dag: ikke skille mellom offentlige og private utearealer: I dag: 25% av boligarealet: ca 15 20m2 pr leilighet fordeles på: - private balkonger og private takterrasser - Ca 8-12 m2 uteareal/leil blir areal på bakken som så brukes til uteboder/sykkelparkering etc. Resultat: Fellesareal ned til 4 5m2/leilighet Altså: lite avklart og spesifisert hva som skal være FELLES UTEAREAL

30 Utearealer = balkonger + private hager + fellesarealer mellom husene = 25%, Men hvor er fellesareal for balspill?

31 EMPIRI : PBE: Undersøkelse av 20 boligprosjekter i indre by med ca 4500 boliger: :

32 Konklusjoner fra undersøkelsen av 20 prosjekter med boliger 1. Barna får ikke uteplass for lek og ballspill i nye boligprosjekter. De minste barna (1 5 år) tilgodesees 2. Uteareal for lek og ballspill må sikres i nærområdet, hvis tomteutnytting overstiger % 3. Boligfortetting må skje innenfor større byområder for å sikre trafikktrygg tilgang for barn til utearealer 4. Kvalitetskrav til utearealer må brukes tidlig i skisseprosjektet

33 Differensiering av utearealer: Definisjoner av utearealer som blir brukt i normen: MFUA: Minste Felles UteAreal SFU: Samlet Felles Uteareal Sykkel- søppelboder på terreng regnes ikke med i utearealet hvis ikke disse elementene inngår i lekeutstyr, utforming av terreng m.m.

34 Forslag til kvalitetsnormer for uteareal: Arealnorm: krav til uteareal ut fra tetthet: Differensiert for fire områdetyper 1. Tettest: Kvadratur/Sentrum 2. Tett Knutepunkt/Sentrumsrand 3. Mindre tett Kvartaler/ Murbyen 4. Åpnere Lamellbebyggelse/Byvillaer Rommelighetsnorm Minstekrav til sol Avstander Utformingsnorm kvalitet Brukbarhet Vegetasjon Lekearealer

35 Små og store uterom i sammenheng: SCHOUKVARTALET MED SAMMENSATTE UTEAREALER: Boligfortetting i et flerfunksjonelt kvartal med samlet og sammenhengende uterom? Eller: Kandidat til Byboligaksjonens Gråbeinpris?

36 Tiedemannsfabrikken på Ensjø: Felt D 280 boliger

37 Filipstad områderegulering: Normen anvendt på kvartalutforming:

38 Kvartal på Sørenga: Utearealnorm som byformingsverktøy:

Like dokumenter

FORSLAG TIL UTEAREALNORMER. oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved 27.09.2010.

FORSLAG TIL UTEAREALNORMER. oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved 27.09.2010. FORSLAG TIL UTEAREALNORMER Normer for felles leke- og oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast) Orientering ved Seniorarkitekt Magnus Boysen 27.09.2010 på Bolig- og Byplanforeningens