Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Transkript

1 Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

2 Surnadal sentrum

3 4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG

4 SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING

5 V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS kvaliteter. - inviterende fra riksvegene - visuell kontakt mot elvedalen - mange møtesteder ute og inne - ordnet og trygg trafikk med gater, fortau og parkering - fortetting med bebyggelse som henvender seg mot gater og plasser - stedsidentitet basert på bygdas historie, landbruk som viktig næringsvei og den nye tid

6 Bærekraften i utvikling av sentrum oppnås ved samspill mellom : -økt attraktivitet for etablering av næring og handel -og god tilrettelegging for å bo og for opphold i sentrum -et samspill mellom nye og fornyede bygninger og attraktive uteområder Stedsutviklingen vil gi positive synergi - effekter. Surnadal sentrum skal utvikles til å bli et moderne og attraktivt handels- og møtested for Surnadal og Indre Nordmøre.

7 HOVEDTREKK I PLANFORSLAGET

8 Fra Parkaksen er det åpen siktlinje til Kleiva Kleivakongen er en viktig bidragsyter til Surnadals identitet. Kontakten mellom elva og sentrum etableres ved å anlegge et grøntdrag som faller mot vest og ut i det åpne parklandskapet nede ved elva. KONSEPT Sentrumsfunksjonene konsentreres på Skeiplatået. Skeivegen forskyves og strammes opp til ei gate med et parallelt Parkdrag som ny bebyggelse med boliger og næring orienteres omkring. Et Grøntdrag åpnes ned mot elva gangkontakt og utsyn. Dette vil gi Sentrum kvaliteter og identitet. Her utvikles Sentrums nye hjerte. Sentrum fortettes, utvikling av bebyggelsen skaper attraktive uterom, samtidig som mer bebyggelse legger grunnlag for økt aktivitet i sentrum; nye boliger og næringsarealer gir muligheter for flere arbeidsplasser. Det nye sentrum blir en urban kontrast til det åpne omlandet. Sentrum får et tett og trivelig landsbypreg. Området foran kulturhuset og mot kommunehuset/banken utvikles til et åpent og urbant rekreasjonsområde. Kulturhusplassen lages større enn i dag, og omrammes av ny bebyggelse som skaper et mer intimt og levende byrom. Mot kommunehuset endrer området karakter til å bli en park tilrettelagt for opplevelser og aktiviteter. KONSEPT Skeivegen forskyves, rettes ut og får gatekarakter og fortau. Langsgående kantsteinsparkering skaper mer aktivitet til gata, og demper på en naturlig måte farten på biltrafikken. Oppigard på Skei bevares. Den har positiv signaleffekt ved ankomst fra riksvegen og har symbolverdi for Surnadal som har lange tradisjoner med landbruk. Sentrum vil få et tett og trivelig landsbypreg. Sentrumsmiljøet som formes rundt gater, plasser og torg, blir en flott og interessant ramme for aktiviteter i sentrum, - til hverdags og fest og i festivaltider.

9 PLANFORSLAG SKEI SENTRUM

10 GRØNTDRAG GIR UTSYN MOT ELVA OG FJORDEN

11 SVARTVASSPARKEN GANGVEG MELLOM SENTRUM OG ELVA

12 SVARTVASSPARKEN - FRILUFTSOMRÅDE

13 Eksempel: Rådhusparken, Lørenskog

14 SKEIVEGEN - PARKAKSEN KULTURHUSTORGET

15 SKEIVEGEN - PARKAKSEN KULTURHUSTORGET

16 SKEIVEGEN - PARKAKSEN KULTURHUSTORGET

17 TYPISK GATETVERRSNITT SKEIVEGEN / SKEIGATA

18 SKEI SETT FRA NORD - SKEIVEGEN

19 SKEIGATA PARKAKSEN 1.FASE UTBYGGING

20 SKEIGATA PARKAKSEN MED BYGNINGSREKKE

21 SKEIGATA PARKDRAG PARKERING, foreløpig planskisse

22

23 Liv i sentrum

24 Vatn gjev liv

25 BEBYGGELSEN I SENTRUM

26 UTBYGGINGSMULIGHETER dagens bebyggelse

27 UTBYGGINGSMULIGHETER Langs PARKAKSEN

28 UTBYGGINGSMULIGHETER Langs PARKAKSEN

29 UTBYGGINGSMULIGHETER MOAVEGEN og SKEISTRØVEGEN

30 UTBYGGINGSMULIGHETER

31 UTBYGGINGSMULIGHETER Boliger og Næring

32 PARKERING I dag 382 plasser

33 PARKERING 1. fase av utbygging 431 plasser

34 PARKERING I SENTRUM

35 PARKERING + 2.fase UTBYGGING

36 PARKERING mellom DOMUS BELLEVUE på 2 plan 109 plasser

37

38 SKYSS-STASJON FOR 6 BUSSER

39 SKYSS-STASJON FOR 6 BUSSER

40 PLANFORSLAG FERDIG UTBYGGET - FRA SØR

41 SENTRUM PLANFORSLAG FERDIG UTBYGGET

42 PLANFORSLAG FERDIG UTBYGGET FRA VEST

43 Hvor er Norges mest attraktive tettsted? Hjelp Erling Dokk Holm og Liv Signe Navarsete med å finne svaret. For det mest attraktive stedet er ikke nødvendigvis det stedet med de vakreste naturomgivelsene og flotteste utsiktene. Det handler om mer enn som så - det handler om funksjonalitet -om kommuner, frivillige og det privates egne initiativer for å gjøre hjemplassen brukerorientert. - Det kan handle om fysisk planlegging, -som for eksempel en gangsti langs en elv, - eller plassering av et bibliotek. -Alt som gjøres for at det skal foregå aktivitet på et stedet. -Vi skal se på funksjonalitet, og se på prosessene bak tiltakene. «Statens pris for attraktivt tettsted» -Dagbladet

44

45 UTBYGGING BOLIGER - NÆRING

46

47 5 UTBYGGING BOLIGER OG NÆRINGSBYGG