Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre

Transkript

1 NOTAT Til: Ungdommens Bystyre -43 () Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre Innledning Rådmannen legger frem sak om Trondheim stasjonssenter til Ungdommens bystyre før saken skal behandles av bygningsrådet og vurderes lagt ut til offentlig ettersyn. Et nytt stasjonssenter er et viktig publikumsbygg. Det er en omfattende plan og alle forhold er ikke beskrevet i saken. Det er valgt å fokusere på: - gang- og sykkelløsninger - byggehøyder, byggeformål og konsekvenser for utsynet mot fjorden - utforming av Stasjonsplassen Rådmannen har utarbeidet noen forslag til vedtak. Foreløpige plankart, bestemmelser og planbeskrivelse er lagt ved saken. Uttalelsen fra Ungdommens bystyre vil følge saken. Forslag til vedtak: Ungdommens bystyre uttaler: 1. Ungdommens bystyre er enig i behovet for nytt stasjonssenter og mener at planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn. 2. Ungdommens bystyre mener det er positivt med utadrettet virksomhet i første etasje mot bussgata i Gryta. 3. Ungdommens bystyre mener at det nye terminalbygget må være godt utformet slik at det føles trygt å oppholde seg i og er enkelt å lett å finne frem i. Sammendrag Hensikten med planarbeidet å etablere et nytt stasjonssenter på Brattøra i Trondheim. Når nytt stasjonssenter er etablert, vil dagens stasjonsbygning få en ny funksjon. Planen vil legge til rette for å etablere et attraktivt kollektivknutepunkt som skal bidra til god sentrumsutvikling med ca. 510 boliger, arbeidsplasser og gode offentlige rom. Det ble vedtatt en reguleringsplan for Trondheim sentralstasjon i De vesentligste endringene i planforslaget nå er høyere utnyttelse, større byggehøyder, mer boligbebyggelse, mer parkeringsareal for bil og sykkel og ny utforming av vegarealet i Gryta. Planforslaget vil bli lagt frem i bygningsrådet som skal ta stilling til om planen skal legges ut til offentlig ettersyn. Uttalelsen fra Ungdommens bystyre vil følge saken.

2 Figur 1: Slik ser området ut i dag. Bussterminalens bebyggelse fra 1995 er oppført i en langstrakt etasje, med parkering på taket. Bil- og bussgata mellom rundkjøringen og Politistasjonen kalles Gryta. Tidligere vedtak og planpremisser Vedtak av planprogrammet i bygningsrådet , sak 136/15: Bygningsrådet fastsetter planprogram for detaljregulering for Trondheim stasjonssenter som gjengitt i vedlegg 1. Det vises til plan- og bygningsloven 12-9, jfr Planprogrammet fastslår at følgende temaer skal utredes: Konsekvenser for overordnet infrastruktur og byvekst, visuelle virkninger, kulturminner, byrommenes attraktivitet og kvalitet, trafikk, trafikkavvikling og trafikksikkerhet, bymiljø, næringslivet, befolkningen, teknisk infrastruktur og anleggsperioden. Alle konsekvenser er sammenlignet med alternativ 0 som er gjeldende reguleringsplan fra Utredningsplikten vurderes som oppfylt. Planområdet Planområdet ligger på Brattøra i Trondheim sentrum. Planområdet er relativt flatt, 37,4 dekar stort og avgrenses av godsterminalen i nord, Politihuset i øst, Kanalen i sør og Sjøgangen i vest. Figur 2: Planområdet er farget lilla.

3 Trondheim sentralstasjon er hovedjernbanestasjon i Trondheim. På bussterminalen trafikkerer både nasjonale, regionale og lokale bussruter. Sjøgangen forbinder stasjonsområdet direkte med Trondheim hurtigbåtkai. Trondheim sentralstasjon er et av seks knutepunkt i Superbuss-prosjektet og defineres som et nav i kollektivsystemet der det skal være høy tetthet av boliger og arbeidsplasser og som skal kunne vokse i takt med transporten og bidra til mer kollektivbruk. Området for det nye stasjonssenteret ble også regulert i en reguleringsplan fra Området eies av Trondheim stasjonssenter AS, som består av BaneNOR, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. De ønsker å endre reguleringsplanen fra De vesentligste endringene i planforslaget nå er større utnyttelse og byggehøyder, mer boligbebyggelse (ca. 510 boliger) og forretningsareal og mer parkeringsareal for bil og sykkel og ny utforming av vegarealet i Gryta. Beskrivelse av planen All eksisterende bebyggelse på sentralstasjonen øst for Sjøgangen, er planlagt revet. Det foreslås ny utbygging med inntil BRA 2, samt parkeringskjeller under bebyggelse og vegareal i Gryta. Ny bebyggelse er foreslått benyttet til terminal for tog og buss, kollektivanlegg for busser, boliger, forretning, næringsvirksomhet og bil- og sykkelparkering. Figur 3: Perspektivtegning av forslag til ny bebyggelse øst for trappa Sjøgangen og Stasjonsplassen. Terminalbygget ligger inntil Sjøgangen. Sykkelrampen som er en forbindelse til Sjøgangen er plassert midt i kvartalsbebyggelsen, se pil på bildet. Inngangen til sykkelparkering er også plassert her, i rampen på plan 2. Hovedgrepet i planen er å etablere et lokk over sporområdet på samme nivå som Sjøgangen. Kollektivterminalen, sykkelparkering og byfunksjoner foreslås i bebyggelsens sokkel, mens kvartalsbebyggelse over lokket foreslås tilrettelagt for boliger, kontor/næring og offentlig/privat uterom. Figur 4: Snitt som viser de ulike formålene i planen og hvordan stasjonsområdet er tenkt etablert.

4 Powerhouse Trondheim sentralstasjon Kanalen - Bryggene i Fjordgata Figur 5: Snitt som viser planforslag for Trondheim stasjonssenter og bryggene i Fjordgata. Terminalbygget ligger lengst mot vest og inntil Sjøgangen og Stasjonsplassen. Som figur 5 nedenfor viser, er det foreslått utadrettet virksomhet med butikker og caféer ut mot fortauet i Gryta. Bussterminalen med nasjonale, regionale og lokale bussruter foreslås også plassert i plan 1 bak handelsarealet og med inngang fra terminalbygget/perrongen i spor 1. Det er foreslått et areal med plass til inntil 1500 sykkelparkeringsplasser i plan 2. Figur 6: Plan 1 som viser terminalbygning ved Sjøgangen, forretningsareal mot Gryta, bussterminal mellom forretningsareal og togsporene og sykkelrampe fra midten av kvartalsbebyggelsen. Bussterminalen har 11 dokkingstasjoner.

5 Figur 8: Plan 3 som viser forslag til kvartalsbebyggelse oppe på lokket over togsporene. Her ser man mer av sykkelrampen som ha en forbindelse til Sjøgangen.

6 Prinsippskissene nedenfor viser hvordan planforslaget tilrettelegger for myke trafikanter. Gående er prioritert på Stasjonsplassen og langs butikkfasaden til stasjonssenteret på nordsiden av Gryta. Det er foreslått separat sykkelveg på sørsiden av Gryta. I kryssene er det foreslått å blande syklende og gående. På Jernbanebrua er det foreslått sykkelfelt. For å komme opp på Sjøgangen er det foreslått å etablere en rampe gjennom bebyggelsen og opp til plan 3. Figur 9: Rød linje er prinsipptegning for sykkeltrase i området til venstre og til høyre er en prinsippskisse som viser fotgjengerareal med brede fortau. Figur 10: Illustrasjonsplan for plan 1, gateplan med Stasjonsplassen. Ny bebyggelse planlegges med flate tak og inntil 8 etasjer. Mot Kanalen foreslås det maksimalt 6 etasjer. Det foreslås takoppbygg på inntil 10 % av takflaten, men med begrensninger om at det ikke kan etableres takoppbygg på den høyeste bebyggelsen.

7 Bebyggelse med høyder på inntil åtte etasjer vil gi vesentlige virkninger for bybildet. Figur 12: Fjernvirkning av forslag til ny bebyggelse fra Bispehaugen skole. Rådmannens vurdering Rådmannen vil først ved sak til bygningsrådet gi en fullstendig vurdering av reguleringsplanen i sin helhet ettersom en del forhold ved planforslaget enda ikke er avklart. Rådmannen vil oppfordre ungdommens bystyre til å gi en uttalelse som vil følge med saken til bygningsrådet. Utbygging av Trondheim stasjonssenter vil ha stor betydning for Trondheim i fremtiden på flere måter. Med utbygging i så stort omfang, er det naturlig at det innebærer interessemotsetninger. Trondheim kommune har inngått en bymiljøavtale som har som mål at veksten i persontransport skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing («nullvekstmålet»). Ny kollektivterminalen må derfor planlegges med tilstrekkelig kapasitet for fremtiden. I bymiljøavtalen er tiltak for å nå nullvekstmålet å satse på kollektivtransport, sykkel og gåing, og det er derfor viktig at løsningene i planforslaget er gode for dette.

8 Avtalen forplikter også Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune seg til å sikre en høy arealutnyttelse langs Metrobusstraseén. I planforslaget er det foreslått svært høy arealutnyttelse. Bebyggelsen er foreslått i inntil 8 etasjer. Det vil imidlertid ha store konsekvenser for utsynet mot Trondheimsfjorden fra mange steder rundt sentrum. Det er foreslått at all bebyggelse på plan 3 til plan 8 kan benyttes til boliger. Bebyggelsen kan også utnyttes til næringsvirksomhet, men det er ikke noe krav om det. Det er positivt med sentrale boliger, men for å nå nullvekstmålet er det viktig med riktig arealutnyttelse. I den interkommunale planen for Trondheimsregionen (IKAP 2) er det fokusert på at næringsareal til arealkrevende næringsvirksomheter skal lokaliseres mest gunstig i forhold til godsstrømmer og øvrig trafikkskaping. Planforslaget vil gi en bymessig bebyggelse med høy arealutnyttelse i tråd med knutepunkt og baneformålet i kommuneplanens arealdel. Byggehøyder og tetthet har imidlertid vesentlige virkninger for den visuelle kontakten mellom byen og fjorden. Åpenheten og utsikten mot fjorden i nord en verdifull kvalitet i Trondheim. Avveining mellom høy arealutnyttelse og virkningen av byggehøyden er derfor en av interessemotsetningene rådmannen oppfordrer Ungdommens bystyre å gi en innstilling til bygningsrådet om. Vedlegg: 1. Foreløpig planbeskrivelse 2. Foreløpig planbestemmelser 3. Foreløpig plankart