Kommunedelplan for Stavanger sentrum
|
|
|
- Stephen Thorbjørnsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Orientering om rådmannens forslag Kommunedelplan for Stavanger sentrum Grønn by 5.april 2016 Tilgjengelig på:
3 Fra strategi Til plan
4 HAVNEFRONTEN VERN OG FORNYELSE MOBILITET SENTRUMS UTVIDELSE BYROM HØYHUS STAVANGER STASJON INNFALLSPORTENE PARADIS
5 Stavanger sentrum skal være regionens viktigste bysenter som går foran og viser framtiden for den bærekraftige byen.
6 Nye rammer for sentrumsfornyelse Regional vekstmotor Nok til å reelt styrke sentrum Knytte sammen - stedstilpassede grep
7
8 Nye rammer for sentrumsfornyelse Aktivere Bymessige strukturer Korte ned avstander og binde sammen Tett opp mot sentrumskjernen Større programmer
9 Økt utnyttelse og mer fleksible krav til utearealer Områder klarert for ny utbygging Omforming og fornyelse, hva gjør planen?
10 Samspill vern og fornyelse BYKAMP Byene har blitt for like
11 Vern og fornyelse Planens hovedstrategi for samspill
12 Vern og fornyelse, hva gjør planen? Tar konkret stilling til bestemmelsesområder Styrker kulturminneplanen Oppdaterer Bl.a hermetikkbygninger
13 Stavanger stasjon: Moderne kollektivknutepunkt Arbeidsplasser, handel, tjenesteyting og boliger
14 Stavanger stasjon, hva gjør planen? Bestemmelser og plankart som: Åpner for høy utnyttelse, inkludert høyhus 17 etasjer Krav til høy arbeidsplass- og besøksintensitet Areal for bussvei og jernbane Parkering tilpasset knutepunktsfunksjon
15 Havnefronten: Fra bildominans til byliv
16 Havnefronten: Hva gjør planen? Holmen Utfylling med kvartalsstruktur Jorenholmen Større offentlig anlegg. P-hus flyttes. Fiskepiren Transportfunskjoner samlet. Utvides. P-hus. Bekhuskaien Større offentlig program. P-hus.
17 Fra bilveier til bygater Illustrasjon bygate Madlaveien
18 Bygatene; hva gjør planen? Strategisk utskifting av bebyggelse Styrke kvaliteter for gående, syklende og kollektivtrafikk Publikumsvennlige førsteetasjer
19 Liv i gater og byrom Fortetting gir anledning til å lage nye byrom På sitt beste er byrommene i seg selv målpunkt for byliv.
20 Nye byrom Havnepark med bystrand Pocket parks
21 Derfor har planen: Sikret viktige områder i plankartet Peker på kvartalslekeplasser Redusert utearealskrav ved kvalitetsheving av offentlig park/uterom
22 Derfor har planen: Publikumsvennlige 1.etasjer i utvalgte gater Åpning for handel
23 Utgangspunktet: Tilgjengelighet til og i sentrum Regionens kollektivknutepunkt Høy andel miljøvennlige reiser 65% av byens befolkning i sykkelavstand Levende førsteetasjer attraktiv fotgjengerby.
24 Sammenhengende gang- og sykkelvegnett
25 Kollektivtrafikken prioriteres
26 Biltilgjengelighet EIGANESTUNNELEN HUNDVÅGTUNNELEN
27 Parkering Rom for ca 3800 nye plasser totalt Differensiert norm for næring fra 0,1 til 0,5. 0,5 for bolig.
28 Havnedrift i samspill med byen Havn som svarer på framtidig behov Men på byens premisser Snuhavn for Hurtigruten
29 Derfor har planen: Overordnede kailinjer vist som kombinert samferdselsformål Bestemmelser som sikrer offentlig tilgang utenom bruk Utvidet Fiskepiren
30 Felles innsats Planen er veikartet Gjennomføre sammen Samarbeidsprosjekt
31 Ny teknologi for innbyggerinvolvering Virtuell bymodell i 3D Sølvberget i høringen
32 Takk for oppmerksomheten!
Figur 72 Klubbgata i dag
3.3.1.6.3 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre
Figur 91 Paradis i dag
3.3.1.8.2 Paradis Paradis i dag Paradis har gjennom årene vært gjenstand for planprosesser med tanke på å utvikle området med ny bolig og næringsbebyggelse. Utviklingen har imidlertid aldri startet opp
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum
vår ref.: 4320.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 29.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med utviklingen i Støperigården 39 BAKGRUNN Alliance arkitekter AS har
Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune
Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune Vedtak i bystyret 08.12.16 om planstrategien: Bystyret i Trondheim kommune vedtok 8. desember
Dette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4
Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger 4. Rådmannens
Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling
Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig
Figur 81 Stasjonsområdet i dag
3.3.1.7.1 Knutepunktet Stavanger stasjon Stavanger stasjon i dag Området Stavanger stasjon benyttes i dag i all hovedsak til kollektivtrafikk (tog og bussterminal) og parkering. Langs Jernbaneveien og
Majorstuen knutepunkt og sporområde
Majorstuen knutepunkt og sporområde 12.03.18 Benjamin Øveraas, Ruter og Per Christian Stokke, Asplan Viak Majorstuen 1915 Sett fra Vinkelplassen - i retning Majorstuhuset og Volvat Majorstuen i dag Krysset
Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep. Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune 23.4.2018 Kommunedelplan 3 - byplangrep «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere
Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:
Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 74 Planforslaget innebærer omlegging
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet Nina Koren Viksjø, områdeutvikling 9.2.2018 «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere seg, bevege seg og bruke byen» Kevin A. Lynch «Den
Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum
vår ref.: 4320.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 29.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med utvikling for Tou Park trinn 7 BAKGRUNN Alliance arkitekter AS har
Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:
Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 95 3.3.1.8 Bidra til at Stavanger
Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten?
Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten? Peter Butenschøn Nordland fylkeskommune, Leknes 20. september 2017 Noen utfordringer en kjølig høstmorgen. Lofoten og Leknes har
Kjennetegn og forutsetninger for gode byrom Plangrep og planløsninger
111 3.3.2 Etablere nye og utbedre eksisterende byrom (2) Dette kapittelet gir utdypende beskrivelser av hvordan planforslaget etablerer nye og utbedrer eksisterende byrom. Kapittelet viser hvordan tiltak
Figur 51 Lagårdsveien i dag
3.3.1.5.2 Lagårdsveien Lagårdsveien i dag Langs Lagårdsveien er det en nyere lineær bystruktur. På vestsiden er bebyggelsen til dels bygget inn i skrenten mot Vålandsplatået. I nord går trehusbyen helt
Plan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen
Plan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen Innledning Næringsforeningen i Stavanger-regionen viser til det utsendte høringsutkastet og
Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 1 - Moerjordet
Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde Delområde 1 - Moerjordet Program 18:00 Status i arbeidet med sentrumsplanen v/ellen Grepperud Problemstillinger og løsningsforslag for delområdet v/magnus
Byutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?
Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer
RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED
BYPLAN SVOLVÆR. planforum
BYPLAN SVOLVÆR planforum 21.03.2019 SVOLVÆR I FORANDRING - Steder er i konstand forandring - Hvordan skal Svolvær tilpasses nye tider og utfordringer? Lamholmen, ca 1950 Lamholmen i dag Sentrale problemstillinger
KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni
KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep Kommunaldirektør Arthur Wøhni 20.09.2017 Byplangrep Overordnede målsettinger Definerte senterdannelse ved t-banestasjonen Fra «ett land» til 3 områdetyper Variert bebyggelse
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité
«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
Styrket jordvern i RPBA
Styrket jordvern i RPBA Politisk styringsgruppe 18.Januar 2018 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i 2017-18 Vi viderefører hovedgrepene Hovedgrepene i RPBA ligger fast Forhåndsavklarte landbruksarealer
Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012
Reguleringsplan for Brumunddal sentrum Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012 1820 Jernbane 1894 - reguleringsplan 1902 1949 Reguleringsplan 1948 E6 1980 Brumunddal 21.8.1991 o Stedet gud glemte
Furuset områderegulering til offentlig ettersyn
Furuset områderegulering til offentlig ettersyn Brød & Miljø 6. mars 2013 Prosjektleder Erling Ekerholt Sæveraas Groruddalsenheten i byutviklingsavdelingen Illustrasjon: a-lab (Arkitekturlaboratoriet AS)
Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet
Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis
Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging
Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
Høringsuttalelsen fra Stavanger Sentrum AS er strukturert etter planens delmål om kapasitet, innhold og tilgjengelighet.
Stavanger kommune, Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Høringsuttalelse fra PLAN 129 K, KDP STAVANGER SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) INNLEDNING Stavanger sentrum har som regionens handelsområde
Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 6 - Sentrumskjernen
Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde Delområde 6 - Sentrumskjernen Mars 2019 Program 18:00 Status i arbeidet med sentrumsplanen v/ellen Grepperud Problemstillinger og løsningsforslag for delområdet
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten
Pop-up og Kommuneplan i Langgata SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden
SUNN Sandnes - i sentrum for framtiden Pop-up og Kommuneplan i Langgata Samfunnsplan arrangerte 3 midlertidige kontordager i Langgata mellom 31. august og 2. september 2017. Dette ble arrangert sammen
Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe
Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt Oslo Future Living 11.05.16 Ellen de Vibe Byutviklingsstrategi mot 2030 Knutepunkter over hele byen Vekt på «innenfra og ut», men også
RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas
VOSS HERAD Bygd for alle
VOSS HERAD Bygd for alle ATTRAKTIV INNOVATIV INKLUDERANDE Sentrumsplanen «Inkluderande Urban Natur Bygd» Inkluderande: TENKING SAMFUNN ROM BRUK Tilgjenge i det fysiske, sosiale og økonomiske = TRIVSEL
Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:
Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 40 3.3 Utdypning av de konkrete løsningsforslagene
Uttalelse til offentlig høring av plan 129K - Kommunedelplan for Stavanger sentrum
Deres ref.: 16/00357-31 Vår dato: 30.09.2016 Vår ref.: 2016/8425 Arkivnr.: 421.3 Stavanger kommune Postboks 8001 4068 Stavanger Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien
Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016
Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 13:00 Velkommen Kort presentasjon av arbeidsgruppa -Program for møtet -Bakgrunnen for prosjektet Hilde 13:15 Presentasjon av hovedfunn og Gunnar
Pilotområder og nettverk byomforming
Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger
Kommunedelplan for Stavanger sentrum PLAN 129K - Stavanger bystyre xx.xx.2019 sist revidert
Kommunedelplan for Stavanger sentrum 2019-2034 PLAN 129K - Stavanger bystyre xx.xx.2019 sist revidert 21.01.2019 INNHOLD Kapittel 1 OM PLANEN... Formål... Planområdet... Hvordan lese og forstå planen...
Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026
Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?
Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune
Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune Agenda Randaberg kommune Sentrumsplaner Sentrumsutvikling Plan og miljø Veien videre Randaberg kommune Areal
Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring
Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 12-14 varsles oppstart av arbeidet med endringer av områdereguleringsplan for Oppdal sentrum.
HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver
Nytorget, en kulturell møteplass!
Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,
Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024
Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal
Notat. Til: Kopi til: Oversikt høringsvedtak - sentrumsplan
Notat Dato: Saksnummer: 27.10.2017 16/00357-337 Til: Kopi til: Fra: Rådmannen Emne: Oversikt høringsvedtak - sentrumsplan Etter ønske fra gruppeledere i Høyre, Arbeiderpartiet og Krf i protokollgjennomgang
Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap
Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap 13.11.2018 Dagens agenda Kort om statsbudsjettet v/hanne Sophie Solhaug Lokale og regionale konsekvenser v/kristin Strand Amundsen 2 Vi avventer
Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019
Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget Formannskapet 22. januar 2019 Hønefoss fram mot 2040 - en presentasjon av planforslaget Tett og komplett Et sted man kan leve hele livet
Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011
Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum 4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS
BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN
BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 26.02.2018 HistSak - 15/89884 17/152963 14/13192, N - 515, PLANID - 2014007 Saksbehandler: Anne Sofie Bjørge Saksansvarlig:
Kvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
KDP Stavanger sentrum
Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle
Figur 5 Faksimile fra Stavanger Aftenblad
10 2.3 Hva skal til for å styrke Stavanger sentrum og hvordan sikrer vi best at det skjer? Mennesker styrker sentrum Utgangspunktet for en positiv sentrumsutvikling er at sentrum tiltrekker seg mennesker.
Følgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:
Prinsippsak. Bergensk byskikk og byggehøyder Bergen bystyre behandlet saken i møtet 250117 sak 22-17 og fattet følgende vedtak: 1. Prinsippene i Bergensk byskikk og byggehøyder sammen med de kommentarer
Byvekstavtaler og arealplanlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bakgrunn for byvekstavtaler og byutviklingsavtaler Befolkningsveksten
3 Planbeskrivelse. 3.2 Hovedtrekk i planforslaget De viktigste hovedtrekkene i planforslaget er:
21 3 Planbeskrivelse 3.1 Hva er en planbeskrivelse? En planbeskrivelse er et dokument som forteller: - Hvilke endringer for arealbruk og byutvikling planen foreslår. - Hvorfor endringene er foreslått.
Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport
Stjørdal sentrum Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport Kort om prosessen Byrom og felles uterom Trafikk 2 Kort om prosessen Politisk intensjonsvedtak september 2013 - Ønske om å øke byggehøydene
Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring
Saknr. 14/1925-2 Saksbehandler: Erlend Myking Kommuneplan - Oslo mot 2030 - smart, trygg og grønn - Høring Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark Fylkeskommune vil
Planlegging fra
Sandnes Indre havn Noen forutsetninger Bystyret har vedtatt at havnevirksomheten i Sandnes indre havn skal flyttes og områdene frigjøres til andre formål. Arealene frigjøres i 2012 og 2016. Organisering
Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer
Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:
> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,
> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen
OTTAS ATTRAKTIVITET SOM REGIONSENTER
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTAS ATTRAKTIVITET SOM REGIONSENTER Tone B. Bjørnhaug Foto: Harald Valderhaug Gatebruksplanen definerer prinsipper og retningslinjer for
moss sentrum mulighetsanalyser D a R K + R a m b ø l l
moss SENTRUM mulighetsanalyser 27. 0 1. 2 0 1 4 D A R K + r a m b ø l l MULIGHETSANALYSER PÅ JAKT ETTER MOSS SENTRUM PUBLIKUMSATTRAKSJONER, MÅLPUNKTER OG LANDEMERKER HOMOGENE OMRÅDER - SENTRALITET PRIMÆRE
Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/13
Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/13 Møte: Kultur- og oppvekstkomiteen Møtested: Bydelsadministrasjonen, 3. et Økern senter Møtetid: Mandag 15. april 2013 kl. 17.00 Sekretariat:
SAMLET SAKSFRAMSTILLING
Arkivsak: 12/1923-80 SAMLET SAKSFRAMSTILLING 2. GANGSBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR KVARTAL 121 B - ANNE DIESENS TORG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 072200 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13
Områderegulering Områderegulering for gater og byrom i sentrum. Stein Kolstø enhetsdirektør
Områderegulering Områderegulering for gater og byrom i sentrum Stein Kolstø enhetsdirektør Områderegulering for gater og byrom i sentrum Program for bilfritt byliv Handlingsprogram for økt byliv Områderegulering
ÅPENT MØTE Reguleringsplan for Reina
03.05.2018 ÅPENT MØTE Reguleringsplan for Reina Planarbeidet Forslag til planprogram Foreløpige tanker om utvikling av området Spørsmål og innspill 03.05.2018 ÅPENT MØTE Reguleringsplan for Reina OPPSTART
Osloregionen. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar
Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen angår den Hedmark? Plan- og bygningslovkonferansen 2016, Hamar Grethe Salvesvold, Osloregionens sekretariat Osloregionen Allianse mellom kommuner
Oslo kommune Levende Oslo
Yngvar Hegrenes er utdannet landskapsarkitekt fra NLH Ås 1990. Har jobbet med byfornyelse i middelalderbyen i Bergen og med grønn byfornyelse i Oslo fram til 2003. Var prosjektleder for opprustning av
GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
SNARET 34 - INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL
Til Terje Hansen Områdeutvikling Bærum kommune 1304 Sandvika Dato 10 05 2016 SNARET 34 - INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Eiendom: 34/119, 34/43 Størrelse: ca. 3,2 daa I forbindelse med forrige rullering
Områdeplan Vestby sentrum
Områdeplan Vestby sentrum Plantreff, november 2016 Simon Friis Mortensen arealplanlegger, Vestby kommune Planprosessen Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016
MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke
MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging
