Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Transkript

1 Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november :00 Velkommen Kort presentasjon av arbeidsgruppa -Program for møtet -Bakgrunnen for prosjektet Hilde 13:15 Presentasjon av hovedfunn og Gunnar strategien 13:25 Spørsmål 13:30 Pause 10 min 13:40 Prosjektets anbefaling: - Hva kreves av kommunen - Hva bør inngå i en byromsstrategi Hilde 14:25 Spørsmål og diskusjon 15:00 Slutt

2 Hvordan gjør vi det?

3 Utviklingen i Vestfoldbyene går sakte - selv om potensialet til fortetting er stort!

4 Skal vi få flere byboliger må vi gjøre det mer attraktiv å bygge i byene..

5 -og skal folk ønske å bo i byene, trenger vi flere byrom som inviterer til bruk

6 Plan En kommunal strategi binder sammen plan, økonomi og gjennomføring, innen lovens rammer Byrom / byboliger Nye planbestemmelser for lek i sentrumsområdet En byromsplan som viser hvordan fellesarealene i bysenteret skal utvikles til leke- og oppholdsarealer Bidrag til finansiering fra private utbyggere i tillegg til kommunale investeringer

7 Kommunal strategi for kvalitet og gjennomføring av byrom Strategien vil være kommunes kjørebok Beskriver hvordan kommunen skal gjennomføre byromsutvikling og fortetting trinn for trinn. Strategien skal gi forutsigbarhet, eksternt og internt Skal være et instrument for samhandling Beskriver ønsket resultat en plan for byrommene

8 Forankring i lovverk og plansystem Verktøykasse utbyggingsavtaler Lage en trinnvis byromsplan Kommunal strategi for kvalitet og gjennomføring av byrom Modell for gjennomføring Definere strategiens virkeområde Definere leke- og rekreasjonsarealer innenfor virkeområdet

9 Kommunal strategi for kvalitet og gjennomføring av byrom Gjennomføring «teknisk» Modell for gjennomføring/ finansiering Kvalitet - «plan» Definere strategiens virkeområde Forankring i lovverk og plansystem Velge ut aktuelle lekeog rekreasjonsarealer utbyggingsavtaler Lage en trinnvis byromsplan

10 Utbyggingsavtaler Sammenheng mellom plan og gjennomføring er sentralt En utbyggingsavtale sikrer gjennomføring av kravene i reguleringsplaner Det krever et forutsigbarhetsvedtak i kommuneplanen eller kommunedelplanen for sentrum

11 Modell for gjennomføring / finansiering 3 hovedprinsipper for gjennomføring : 1. Kommunal finansiering og gjennomføring 2. Privat finansiering og privat gjennomføring på vegne av kommunen 3. Privat finansieringsbidrag, kommunen eier grunnen og står for gjennomføring.

12 Kommuneplan, regulering Utbyggingsavtale Byromsplan Konkrete tiltak

13 Forankring i lovverk og plansystem Strategien må ivareta kravene i Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge

14 Byromsplan

15 Prinsipp Definere strategiens virkeområde Byromsplan steg 1 Definer virkeområdet Mest urbane sentrumsområdene Hva skal ikke inngå? Andre rammer tomte str? Forhold til kommuneplanen

16 Aktuelle leke- og rekreasjonsarealer

17 Aktuelle leke- og rekreasjonsarealer 5-600m 300m Byromsplan steg 2

18 Aktuelle leke- og rekreasjonsarealer 5-600m 300m Byromsplan steg 2

19 Velge ut aktuelle leke- og rekreasjonsarealer Eksempel på et temakart for dekningsområder

20 En byromsplan lages på bakgrunn av medvirkning, analyser og registreringer Bruk gode konsulenter til konkretisering

21 Identitet: «Byens grønne hjerte» Hagefest i parken 250 ønsker kom inn Gehl

22 «Skape klynger av aktiviteter»

23 Aktiviteter som er i tråd med identiteten -som gir retning til utviklingen av byrommet

24

25 Kommuneplan, regulering Utbyggingsavtale Byromsplan Konkrete deltiltak

26 Forankring i lovverk og plansystem Finansieringsbistand kan bare kreves gjennom utbyggingsavtaler, etter visse regler Det kreves at det gjøres en konkret vurdering av 1. Nødvendig 2. Kravet må være forholdsmessighet

27 Byromsplan med budsjett for trinnvis gjennomføring

28 Modell for gjennomføring / finansiering Utfordringer i byggeprosjektene «Tøffere» marked i Vestfold enn i Oslo Uforutsigbart og mer risikofylt å bygge i by i dag

29 Modell for gjennomføring / finansiering Samhandling What`s in it for me? Det blir ingen utbygging uten at prosjektet blir lønnsomt Gå i dialog med aktørene i det enkelte prosjektet Balansegang for strenge eller umulige krav stopper bybyggingen

30 Størrelse på bidragsbeløp Hva tåler byggeprosjektet i denne byen, i dette området? Hva er utnyttelsen? Hvilke andre infrastrukturkostnader må til? Det skal gjøres en konkret vurdering i hvert tilfelle: Forholdsmessighet må vurderes, - hva er det rimelig at det enkelte prosjektet skal bidra med? Bidragsbeløp anbefales knyttet til m2 BRA

31 Rapporten inneholder denne Matrisen med forslag til hvordan strategiens ulike elementer kan forankringers i planer og utbyggingsavtaler Forankring i lovverk og plansystem

32 En kommunal strategi bør lages med tanke på revideringer legge inn nye tiltak i byrommene, utskiftinger osv legge til nye byrom i strategien lage nye eller endre virkeområdet ta ut «ferdige byrom» endre finansieringsbeløp endre rutiner etc Kommunal strategi for kvalitet og gjennomføring av byrom

33 Kvalitet framfor kvantitet!

34 Kvalitet Byrom som inviterer til bruk er attraktive byrom som blir brukt

35 Takk for oppmerksomheten! Larvik torg

36

37 Byrom må få en identitet som gir retning

38 Identitet: Konstant temporært!

39 Konstant temporært gir utgangspunkt for hva plassen skal inneholde. Tiltak skal passer med identiteten

40 Definere lek- og rekreasjonsarealer innen virkeområdet

41 Konkretisere en plan med tiltak

42 Oppsummering Summere opp hva som er utfordringen og dagens situasjon. Statens politikk og veilederne om hvordan arealdelen skal utformes har endret seg. I dag har vi et system som legger villaens krav til grunn for byprosjektene (kravene lar seg ikke løse innenfor det enkelte prosjekt i byområdene), som ikke tilrettelegger for gjennomføring, som ikke tar hensyn til de økonomiske realitetene i fortettingsprosjektene i bysentrene Vi har et problem i rammebetingelsene for utbyggerne hvordan kravene til utearealene er utformet. I dag er det mulighet for frikjøp og dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. Det er et uforutsigbart system som skaper uforutsigbarhet for utbyggerne og som ikke bidrar til gode byrom Forslaget er utformet i samarbeid med kommunene

43 Vi ønsker Bruk av fellesområdene i bysentrene som leke- og rekreasjonsarealer slik at det enkelte byggeprosjekt får forutsigbarhet og mulighet for å optimalisere eget prosjekt på egen tomt. Det enkelte prosjektet bidrar økonomisk til utviklingen av fellesområdene slik at de fungerer som gode fellesområder for lek og rekreasjon.

44 Illustrasjoner Bilde fra Arendal eller Hønefoss lekeplasser i bysentrene og betydningen for bylivet. Bilde fra Kalnes at det har vært en dialog med utbyggere for å få med deres perspektiv.

45 Forhold til lover og planverk De rikspolitiske retningslinjene for barn og unge stiller krav om at kommunen skal: Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta.