Gjennomføring av arealplaner og bruk av utbyggingsavtaler. Samplan for rådmenn Gardermoen

Transkript

1 Gjennomføring av arealplaner og bruk av utbyggingsavtaler Samplan for rådmenn Gardermoen

2

3 Underlagsdokumentasjon fra Akershus fylkeskommune

4 For å få til gjennomføring av arealplan (reguleringsplan) må det avklares: Hvilke offentlige tiltak og anlegg (grønn og teknisk infrastruktur) som skal bygges i henhold til vedtatt kommunal arealplan Både tiltak som følger av opparbeidelsesplikten og annen felles offentlig infrastruktur som gjelder flere utbyggere/grunneiere Hvilken kvalitet tiltakene skal ha Hvem skal finansiere tiltakene/være med på finansieringen Hvilke offentlige anlegg og tiltak kommunen skal overta for drift og vedlikehold UTBYGGINGSAVTALE

5 Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtale Rekkefølgebestemmelser fastsette hvilke tiltak skal være gjennomført før et område kan tas i bruk/utbygging kan påbegynnes Sier ikke noe om hvem som skal utføre og bekoste tiltakene. Kan i praksis være et byggeforbud ved manglende finansiering Rekkefølgekrav er ofte et viktig grunnlag for kommunens forhandlingsposisjon mht bruk av utbyggingsavtale

6 Plannivå og tilhørende gjennomføringstema

7 Områdemodell for finansiering av felles offentlig infrastruktur

8

9 17-1. Definisjon Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov, og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan.

10 Bestemmelsene om utbyggingsavtaler ( 17) Definerer og avgrenser hva en utbyggingsavtale er, 17-1 Forutsetninger for bruk (forutsigbarhetsvedtak), 17-2 Avtalens innhold, 17-3 Saksbehandling og offentlighet, 17-4 Utbyggingsavtale kan ikke påklages, 17-5 Egen forskrift om forbud mot vilkår om sosial infrastruktur (skoler, sykehjem med mer) i utbyggingsavtaler

11

12 17-2 vedtak eksempel

13 Forholdet til andre avtaletyper Utbyggingsavtale (lovregulert, krav til innhold og saksbehandling) Samarbeidsavtale mellom kommunen og utbygger/grunneier om planlegging for eksempel områderegulering Er ikke en utbyggingsavtale. Kan bli det dersom den også har med bidrag knyttet til gjennomføring av planen Avtaler mellom Statens vegvesen eller andre offentlige myndigheter og utbygger/grunneier om gjennomføring av arealplaner, for eksempel oppfyllelse av rekkefølekrav Er ikke en utbyggingsavtale fordi det ikke er en avtale mellom kommunen og utbygger/grunneier

14 Forutsigbarhetsvedtaket kan integreres i kommuneplanens arealdel Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 2. Innholdet i utbyggingsavtaler, jf. 17-2

15 17-3. Avtalens innhold En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan eller reguleringsplan. Avtalen kan også regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak.

16 Nærmere om innhold og balansen i en utbyggingsavtale 17-3 Tiltak som følger av opparbeidelsesplikten i PBL» 18-1 Krav til opparbeidelse av veg, og hovedledning for vann og avløpsvann» 18-2 Krav til opparbeidelse av fellesareal og av parkbelte i industriområde» Er pr. definisjon både nødvendig og forholdsmessig (trenger ingen forhandling) Andre tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtak.» Følger av krav i den konkrete arealplanen utbyggingsavtalen er knyttet til» Særlig forutsetninger om nødvendighet og forholdsmessighet må være tilstede» Ikke anledning med bidrag til tiltak som er gjennomført

17 Om andre tiltak (fra veileder om utbyggingsavtaler) Tredje ledd i 17-3 tredje ledd åpner for at det kan avtales at grunneier/utbygger helt eller delvis skal bekoste tiltak som skal avhjelpe offentlige behov som skapes av utbyggingen, og som ikke følger av opparbeidelsesplikten. Tiltaket eller tiltakene må da være nødvendige for gjennomføring av planen. Bestemmelsen i 17-3 tredje ledd forutsetter også at i tilegg til at tiltaket eller tiltakene må være nødvendige må det også foreligge en forholdsmessighet i det som avtales. Bidraget fra utbygger til tiltaket må stå i forholdsmessig sammenheng med utbyggingens størrelse og i hvilken grad denne helt eller delvis utløser behovet for tiltaket, og kommunens ytelser for øvrig.

18 Utbyggerne opplever generelt utbyggingsavtale som et nyttig verktøy for plangjennomføring 80 % - nyttig verktøy 20 % - pressmiddel for å dekke kostnader til infrastruktur 2/3 av utbyggerne har inngått utbyggingsavtaler de selv oppfatter som urimelig tyngende (fra evaluering 2009) Hvorfor er utbyggingsavtale nyttig: Sikrer gjennomføring og binder også kommunen som part og skaper derved forutsigbarhet. Er et godt alternativ når kommunen ikke selv kan ta ansvaret for å bygge offentlig infrastruktur. Er et svært viktig virkemiddel i komplekse utviklingsområder med mange private og offentlige parter. Er blitt et bedre og ryddigere verktøy etter at lovbestemmelsene kom.

19 Hvorfor inngås utbyggingsavtaler som er urimelig tyngende? (fra evaluering 2009) Hvorfor er avtalen urimelig tyngende? Bidrag til tiltak som ikke oppfattes som nødvendige Ikke forholdsmessighet i forhold til kommunens andel og bidrag fra andre utbyggere Manglende forutsigbarhet økte krav underveis i avtaleprosessen Hvorfor er avtalen likevel inngått? Har ikke noe valg, forhandlingene er ikke reelle Prosjektet kan tåle dette slik det så ut på avtaletidspunktet Manglende fremdrift prosessen trekker ut i tid Kan ikke gå i konflikt med kommunen. Er avhengig av et godt framtidig samarbeid 19

20 Innhold i en typisk avtale Fleksibilitet er en viktig egenskap ved utbyggingsavtaler og de konkrete avtalene er tilpasset dette. Omfang som regel 2-7 sider. Tema som går igjen i de fleste avtaler:

21 Innhold i en typisk avtale

22 Innhold i en typisk avtale

23 Innhold i en typisk avtale

24 Innhold i en typisk avtale

25 Innhold i en typisk avtale

26 Diskusjon Hvilke erfaringer har dere med utbyggingsavtaler Hva har de bidratt til å løse, hva løser de ikke Hva er utfordringene i bruken av utbyggingsavtaler