Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Transkript

1 Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson

2 Byens utvikling

3 Strategier for en langsiktig byutvikling fram mot 2030 (vedtatt i bystyret ) Fortette byen med fokus på byomforming av bebygde områder Styre lokalisering av virksomheter og boliger (ABC-politikk) Ivareta og videreutvikle byens grønne preg Etablere et plangrunnlag som gir forutsigbarhet i forvaltningen Trondheim kommune

4 Styrke Midtbyen som byens sentrum Utvikle områdene rundt Midtbyen Kollbuen_hpl Gangnett Buffer_200m_2 Buffer_300m_2 Buffer_400m_2 Buffer_500m_2 Buffer_600m_2

5 I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig Forsterke eksisterende strukturer: Rett virksomhet på rett sted Fortetting med kvalitet Blå/grønne strukturer Tilsluttende utbygging Ta vare på ubebygde områder: Markaområdene Dyrka mark Viltkorridor 6

6 Kommuneplanens arealdel , vedtatt i Bystyret NYTT I PLANEN Økt tetthet i boligområdene Høyere tetthet langs kollektivtraseer, ved lokalsentre, nye områder (6 boliger per dekar) Videre byomforming i sentrale byområder Lokalsentre; høyere tetthet og mer handel Offentlig tjenesteyting eget formål Nye utbyggingsområder, hvorav 6 områder har vært til avgjørelse i departementet.

7 Arkitektur.nå, en nasjonal arkitekturpolitikk Regjeringen la fram sin arkitekturmelding Arkitektur.nå før Stortingsvalget i departementer sto bak meldingen. Det er vist til 6 innsatsområder: Miljø og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen Staten skal være forbilde Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt 9

8 Arealdelen er kommunens viktigste dokument for å styre byutviklingen Arealdelen er også arkitekturpolitikk Byforming og arkitektur Kulturminner og kulturmiljø Blå og grønne verdier Bokvalitet og uterom for bolig 10

9 Veileder for byform og arkitektur vedtatt i bygningsrådet Veilederen utdyper bestemmelsene i arealdelen og skal: Løfte diskusjonen opp på prinsippnivå Skape felles forståelse internt i kommunen Gi forutsigbarhet for forslagsstillere, utbyggere, eiere

10 Midtbyveileder vedtatt i Bystyret Kulturminneplan vedtatt i Bystyret

11 Innholdet i veilederen Forord Introduksjon Arkitekturpolitikk Viktige begreper Trondheims landskap og bebyggelse Veileder i 14 punkter 13

12 1. Ta vare på byens særpreg Bebyggelsen skal underordnes viktige landskapstrekk og landemerker Siktlinjer mot fjorden og landskapet Byen skal ha god kontakt med vannet Byen skal ha jevn silhuett. Ikke en høyhusby (vedtak 2008) 14

13 Historiske bygningsmiljø skal bevares Ta vare på antikvarisk verdifulle bygg Retningslinje til 9.7 i arealdelen: Det skal legges vekt på å legge til rette for bruk av historisk verdifulle bygninger.

14 2.Arkitektur skal ha god kvalitet og gjøre byen bedre Nyskapende arkitektur men skal bidra til helhetlige bymiljøer. Arkitektonisk utforming av bygninger og byrom skal henge sammen med viktighet, funksjon og sted.

15 3. Ta vare på og skape områdekarakter og robust byform Historiske bygningsmiljø skal bevares Fortetting med kvalitet

16 4.Byrommenes utforming skal invitere til miljøvennlig transport og uteopphold Rommene mellom husene skal ha god kvalitet. På bakkeplan skal uteopphold prioriteres foran parkering.

17 Gode forbindelser for gående og syklende

18 Gode parker og uterom med høy kvalitet Jørn Adde 20

19 5.Energibruk og utslipp fra bygg skal reduseres Energivennlige løsninger og miljøvennlige materialer prioriteres

20 Gode prosesser Bred offentlig deltakelse Tidlig avklaring Mot, åpenhet og kompetanse i saksbehandlingen 22

21 Arkitekturpolitikk for Trondheim, status Kommunen som myndighet: Veieleder for byform og arkitektur er vedtatt, men må implementeres. Kommunen som byggherre og samfunnsutvikler: Arbeidet er igangsatt. Arbeidsgruppe konkretiserer innhold, ressursbruk og mulig framdrift. Tre deltema: - Byggherre bygninger - Byggherre anlegg - Inspirasjon og debatt 23

22 Kommunen som byggherre for forbilledlige anlegg Drøfte ambisjonsnivå for samferdselsanlegg, vann- og avløpsanlegg og grøntområder. Hvordan skal vi opptre som forbilde for andre? Bruke konkrete prosjekter til å oppnå god byutvikling og påvirke folks adferd. Vegvesenets arkitekturpolitikk som eksempel og utgangspunkt Hva skal omfattes av arkitekturpolitikken? - Miljøpakken - Vann- og avløpsanlegg - Idrettsanlegg - Parkeringsplasser i marka? 24

23 Vegvesenet som forbilde Av statlige etater/foretak trekker Norsk Form fram Veivesenet. Fra vegvesenets erfaringer understrekes det at arbeidet med arkitekturpolitikken må forankres i ledelsen dersom den skal få betydning. 25

24 Bevisst bruk av arkitektur i hverdagen Statens vegvesen skal bruke god arkitektonisk kvalitet som ett av virkemidlene for å skape helhetlige og framtidsrettede løsninger. Maja Cimmerbeck: Hvis operabygget kan øke interessen for opera i Norge, kan vegvesenet bruke arkitektur til å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt. Egen FoU omhandler endring av barn- og unges reisevaner gjennom arkitektur skoleveien skal ikke bare være trygg, men også spennende. 26

25 Kollektivknutepunkt Prinsenkrysset 27

26 Sykkelveg Søndre Ilevollen 28

27 Sjøgangen, Kollektivknutepunkt og snarveg

28 Gangveg langs Ilabekken 30

29 åpna Nordre Avlastningsveg Trondheim kommune

30 Nordre avlastningsveg er et viktig ledd i en helhetlig byutviklingsstrategi Fjerner trafikk i sentrum Binder sammen havneområdene Muliggjør utbygging langs havnefronten Knytter kollektivknutepunktet til vegnettet Ny hovedrute for gangog sykkeltrafikk Nye friområder 32

31 Foto: Åge Hojem /Trondheim Havn

32 Strandpromenade og bystrand på Brattøra Illustrasjoner: SLA landskapsarkitekter AS og Pir II Arkitektkontor

33 Ny sykkelbru over Skansenløpet

34 Foto: Carl-Erik Eriksson Takk for at du hørte på! 36