STRATEGISK PLAN FOR STORETVEIT SKOLE 2016 1. Skolens verdigrunnlag 1.1 Visjon for vår skole: 1.2 Vår skoles læringssyn: Alle elever skal gis muligheter for læring og utvikling i samspill og samarbeid med andre. Skolens oppgave er å møte elevene sosialt og faglig slik at den enkelte elev opplever tilhørighet, mestring og utvikling. Opplæringen skal gi den enkelte elev utfordringer slik at han eller hun utnytter sine ressurser og lærer optimalt. Opplæringen skal gi elevene mot og lyst til å lære samt gode verktøy for videre læring og utvikling. 1.3 Slik ønsker vi at vårt læringsmiljø skal være: Storetveit skole har et godt og inkluderende læringsmiljø, preget av gjensidig respekt, likeverd, gode relasjoner, vennlighet, og engasjement. Læringsmiljøet bidrar til gode opplevelser, mestring, læring, kunnskap og utvikling for den enkelte elev. Elevene våre og deres læring og trivsel står i sentrum for vårt virke på skolen. Elevene opplever at de blir lyttet til og tatt på alvor, de opplever tilhørighet, fellesskap og vennskap. Vi har forventninger til våre elever om å vise sosial kompetanse i sine holdninger og i sin atferd. Vi har forventninger til våre medarbeidere om å opptre som tydelige, forutsigbare og ansvarsfulle voksne som er engasjerte i elevenes faglige og sosiale utvikling. Vi samarbeider med FAU og det enkelte hjem for å utvikle elevens sosiale kompetanse og et godt og trygt læringsmiljø ved skolen.
2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 2.1 Strategi for å utvikle elevenes faglige kompetanse innenfor kommunens satsingsområder 2.1.1 Lesing som grunnleggende ferdighet Lesing er en grunnleggende ferdighet som det enkelte menneske må ha både for personlig utvikling og deltagelse i samfunnet. Å beherske lesekunsten er grunnleggende for alle fag i skolen, og det er hele skolens ansvar, uavhengig av organisering og faginndeling, å utvikle denne basisferdigheten. Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet. (PISA 2009) Å lære seg å lese og skrive er prosesser som hører nøye sammen. Etter den første grunnleggende leseopplæringen, vil innlæring og videreutvikling av relevante og varierte lese- og læringsstrategier samt oppøving av informasjonskompetanse, være aktiviteter som må pågå i alle fag gjennom hele skoleløpet. Strategiske mål: Alle elever har nødvendige grunnleggende leseferdigheter, har god begreps- og leseforståelse, anvender læringsstrategier adekvat samt leser kritisk og reflekterende. Hovedutfordring: - Løfte flere elever opp fra midtsjiktet resultatmessig, samtidig som vi ikke mister fokus på de elevene som ligger under bekymringsgrensen.
Hva er avgjørende for at vi skal nå målet? Tellinger og fortellinger- hvordan vet vi at vi er på vei? Status. Alle lærere er leselærere arbeider bevisst med lesing som grunnleggende ferdighet i fagene God og oppdatert kompetanse om lesing i personalet Gode kartleggingsverktøy Erfaringsdeling vi lærer av hverandre, kunnskapsutvikling og refleksjon Lojalitet mot leseplanen Analyse av kartleggingsresultater og elevenes leseutvikling Kartlegging SOLing av elever i kritisk sone Kompetanseheving lærere om leseteknikker/- læringsstrategier Øke elvenes bevissthet om egne leseferdigheter/-strategier (metakognisjon) Leskurs for lesesvake elever Lesestimulering/aktiv bruk av biblioteket, med spesiell oppmerksomhet rettet mot gutter og lesing Oppfølging av leseplan på hvert enkelt trinn Ressursgruppe for leseutvikling Erfaringsdeling/refleksjon om lesing God oppfølging etter kartleggingsprøver og NP, med tiltak både på klassenivå og individnivå Bedre kommunikasjon med foresatte om lesestimulering og leseopplæring Kartlegging av leseferdighet på alle trinn (Kartleggeren) Nasjonal prøve i norsk lesing 8. trinn - Gjennomsnitt mestringsnivå - Standard Bergen kommune (nivå 3-5 sammenslått) Nasjonal prøve i norsk lesing 9. trinn - Gjennomsnitt mestringsnivå - Standard Bergen kommune (nivå 3-5 sammenslått) Ikke reliable resultater Gj.sn. 3.3 (Bg.komm: 3.2 Nasjonalt:3.1) Standard: 80.5 % 3.8 (Bg.komm: 3.5 Nasjonalt:3.5) 89.1 % Over 100 % (100% er landsgj.sn.) På eller over gj,sn. Bg.komm På eller over standard. Bg.komm 83.9 % Med skolebidrag over gjennomsnitt for Bg.komm., Over standard (84.8 %) Brukerundersøkelse Foresattes oppfatning av leseopplæring og stimulering 85 % god/middels 54 % god 90 % god/middels 70 % god 2.1.2 Regning som grunnleggende ferdighet Grunnleggende regning krever ferdigheter på ulike områder: gjenkjenne og beskrive innebærer å kunne identifisere situasjoner som involverer tall, størrelser og former i hverdagen og i faglige situasjoner. Å finne og formulere relevante problemstillinger og analysere de på en hensiktsmessig måte. bruke og bearbeide innebærer å hente og bearbeide informasjon, resonnere logisk, velge strategier for å løse problemer og utføre beregninger kommunisere innebærer å kunne argumentere for valg, beskrive prosesser og presentere resultater på ulike måter reflektere og vurdere innebærer å tolke resultater, reflektere over konklusjoner og vurdere gyldighet
Strategisk mål: Alle elever opplever bedre regneferdigheter i alle fag Alle lærere har forståelse for at de er regnelærere og arbeider som dette i alle fag Hovedutfordring: - Løfte flere elever opp fra midtsjiktet resultatmessig, samtidig som vi ikke mister fokus på de elevene som ligger under bekymringsgrensen. Hva er avgjørende for at vi skal nå målet? Tellinger og fortellinger- hvordan vet vi at vi er på vei? Status Alle lærere er regnelærere og arbeider med regning som grunnleggende ferdighet i sitt fag God og oppdatert kompetanse om konkretiseringsverktøy og digitale verktøy i regning i personalet Gode kartleggingsverktøy Erfaringsdeling vi lærer av hverandre, kunnskapsutvikling og refleksjon Utarbeide lokal plan for regning som grunnleggende ferdighet Kompetanseheving i personalet om regning som grunnleggende ferdighet/regning i alle fag Erfaringsdeling/refleksjon om regning Øke elvenes bevissthet om egne regneferdigheter/-strategier (metakognisjon) Øke elevenes evne til gjenkjenne og bruke tall og størrelser i alle fag og situasjoner samt finne relevante problemstillinger og tolke, formulere og kommunisere dem på en hensiktsmessig måte Utvikle regneferdighetene slik at de styrker læring og kunnskapsutvikling i alle fag Oppfølging av regneplan på hvert enkelt trinn Gjennomføre kartlegging med «Alle teller» årlig God oppfølging etter kartleggingsprøver og NP, med tiltak både på klassenivå og individnivå Videreutvikle hensiktsmessige tilbakemeldingsformer på regne ferdigheter Videreutvikle kommunikasjon med foresatte om regneopplæring Karttlegging av regneferdighet på alle trinn (Alle teller) Nasjonal prøve i regning 8. trinn - Gjennomsnitt mestringsnivå - Standard Bergen kommune (nivå 3-5 sammenslått) Nasjonal prøve i regning 9. trinn - Gjennomsnitt mestringsnivå - Standard Bergen kommune (nivå 3-5 sammenslått) Brukerundersøkelse Foresattes oppfatning av hvordan skolen legger til rette for å utvikle elevenes kompetanse i matematikk og tallbehandling 3.3 (Bg.komm: 3.1 Nasjonalt:3.1) 87.5 % 3.5 (Bg.komm: 3.4 Nasjonalt:3.4) 85.5 % 92 % god/middels 71 % god På eller over gj,sn. Bg.komm På eller over standard. Bg.komm 84.4 % Over gjennomsnitt for Bg.komm. Over standard. Bg. komm.: 85.2 % Over 90 % god/middels 80 % god
2.1.3 Kommunikasjon Kommunikasjon forutsetter kompetanse i å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig samt digitale ferdigheter. Kommunikasjon er grunnleggende i all kontakt mellom mennesker og er et felt der skolen har behov for å utvikle ny kunnskap. Innenfor forskning, arbeidsliv, utdanning og kultur øker behovet for mennesker med kompetanse i formidling og kommunikasjon både på tvers av og innenfor egen kultur og språkgruppe. Vårt tradisjonelle morsmål tilhører en liten språkgruppe, og vi kan i liten grad forvente at våre språk vil være basis for kommunikasjon med andre. Samtidig skaper digitale medier stadig nye muligheter for kommunikasjon og gjennom disse mediene utvikles nye språk- og uttrykksformer. Elever i grunnskolen må derfor ha god kompetanse i å kunne bruke morsmål og andre språk i sin kommunikasjon. Da kan de ta tjenlige valg når det gjelder kommunikasjonsmedier og kommunikasjonsformer og forholde seg til nye verktøy for kommunikasjon. 2.1.3.1 Digitale ferdigheter Strategiske mål: Alle elever har grunnleggende digitale ferdigheter slik at de kan bruke digitale verktøy effektivt i læringsarbeidet Hovedutfordringer: - Minske de store forskjellene i elevenes IKT-kompetanse. Motivere elever som har høy datateknisk kompetanse og/eller har gode ferdigheter i spill/sosiale medier til å opparbeide tilsvarende ferdigheter i pedagogiske programmer og digitale verktøy.
Hva er avgjørende for at vi skal nå målet? Tellinger og fortellingerhvordan vet vi at vi er på vei? Status Lærerne bruker IKT i den daglige opplæringen, og opplever at IKT er har stor betydning for motivasjon og læringstrykk Bruke skolens IKT-plan som stiller spesifikke krav til hva det enkelte trinn skal beherske av IKTferdigheter Inkludere digitale krav i alle arbeidsplaner Videreutvikle pedagogisk bruk av it s learning. Gjøre pedagogisk programvare og faglinker tilgjengelig fra fellesrommet i it slearning og gi opplæring i god bruk Innføre minstekrav til pedagogisk PC-bruk Foresattes oppfatning av pedagogisk bruk av IKT (Brukerundersøkelsen: I hvilken grad foreldrene er fornøyd med måten skolen legger til rette for at eleven øker sin evne til å bruke PC til læring. Elevers oppfatning av pedagogiske bruk av IKT Elevundersøkelsen: Andel elever som sier de bruker PC/data til arbeid på skolen en el flere ganger i uken 72 % god/middels 39 % god 87.51 % 100 % 90 % god/middels 60 % god 2.1.3.2 Å kunne uttrykke seg skriftlig Grunnleggende skriveferdighet Skriving har flere grunnleggende funksjoner med skrift kan vi kommunisere med folk som ikke er tilstede samtidig med oss; vi kan ta vare på tankene våre og sortere dem, og vi kan forestille oss dagens og gårdagens virkelighet, men også det som ennå ikke har vært. Grunnleggende skriveferdighet er evnen til å bruke disse funksjonene gjennom skriftlig meningsskaping og skriftlig håndverk. I skriftlig meningsskaping kommuniserer vi for ulike formål i ulike situasjoner - gjennom tekst, komposisjon, setninger, ord, rettskriving, tegnsetting, tegninger og andre symboler. Gjennom det skriftlige håndverket samordner vi mentale, motoriske og formelle delferdigheter som for eksempel gir oss en leselig skrift og en god språklig framstilling. Skrivesituasjoner er ofte koblet til faglig virksomhet. Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag er det evnen til å skildre følelser som er viktig. Et spesielt trekk ved skriveferdighet er dermed at den er en forutsetning for de fleste fag, samtidig som den er særlig sentral i norskfaget. Skrivekompetanse er skriving som - Samhandling og informasjon - Identitetsdanning og selvrefleksjon, metakommunikasjon og egenvurdering - a) Kunnskapslagring og strukturering - b) Kunnskapsutvikling og refleksjon - Konstruksjon av tekstverdener (fantasiverdener el. andre virtuelle verdener, f.eks. teorier) - Meningsdanning og overtalelse (etter Kjell Lars Berge)
Strategisk mål: Elevene utvikler skrivekompetanse i alle fag, og bruker skriving i egenvurdering, refleksjon og meningsutveksling samt i kunnskapsutvikling og læring Hovedutfordringer: - Minske de store forskjellene i elevenes skrivekompetanse. - Utvikle et bevisst forhold til skriving og utvikle fagspesifikke skrivemåter og sjangre Hva er avgjørende for at vi skal nå målet? Bevisstgjøre elevene på hva de skal jobbe med og hvordan de skal jobbe for å øke sin skriftlige kompetanse Alle lærere er skrivelærere Arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Legge større vekt på skriving i norskopplæringen/skrive mer Skape gode skrivesituasjoner på skolen Styrke kriteriebasert vurdering i norsk skriftlig Styrke tilbakemeldingskultur i alle fag Bruke skriving i læring og kunnskapsutvikling i alle fag Legge vekt på fagspesifikk skriving og sjangerskriving Øve skriving som læringsstrategi (logg, refleksjon, egenvurdering osv) Øve skriftlig meningsdanning og utveksling Tellinger og fortellingerhvordan vet vi at vi er på vei? Nasjonal prøve i skriving i løpet av planperioden Eksamen i norsk skriftlig Brukerundersøkelse Elevundersøkelsen prosentandel som sier de er svært fornøyd/ fornøyd med måten de arbeider på i norsk - - Eksamensresul tat 2011: HM 4.1 SM:3.6 : HM:4.2 SM:4.0 Eks.resultat på 4.3 i hovedmål og 4 i sidemål eller bedre 56.1 % 75 % 2.1.3.4 Muntlige ferdigheter Grunnleggende muntlige ferdigheter er å kunne - lytte og forså, gjengi og forklare, stille spørsmål å ta stilling til informasjon og fagstoff - bruke språket til å opprette kontakt, samarbeide, utvikle egen identitet og sosiale relasjoner - formidle observasjoner, inntrykk, opplevelser, følelser og refleksjoner - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - formulere spørsmål, problemstillinger og hypoteser - formulere mål og kriterier - presentere fagstoff med formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier - vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra gitte kriterier
- mestre muntlige sjangre som samtale, muntlig fortelling og presentasjon - være bevisst muntlige konvensjoner i kommunikasjonssituasjonen Strategiske mål: - Elevene utvikler muntlig kompetanse i alle fag. Elevene bruker muntlighet i egenvurdering, refleksjon og meningsutveksling samt i kunnskapsutvikling og læring - Elevene bruker muntlige ferdigheter til å skape kontakt og god kommunikasjon, samarbeide, utvikle identitet og sosiale relasjoner Hovedutfordringer: - Minske de store forskjellene i elevenes muntlig kompetanse alle tar ordet i timene - Utvikle et bevisst forhold til muntlighet og utvikle muntlige sjangre Hva er avgjørende for at vi skal nå målet? Tellinger og fortellingerhvordan vet vi at vi er på vei? Status Høy elevaktivitet i timene VfL lærerne har og bruker et repertoar av VfLteknikker for å fremme muntlig aktivitet og vurdering i klasserommet Utvikle elevenes lytteferdigheter Utvikle elevenes evne til å gi fagspesifikk respons Utvikle spørsmål-svar i klassesamtalen Systematisk øving av elevenes presentasjonsteknikker Øve elevenes evne til å tilpasse språket til formål og mottaker Arbeide systematisk med muntlige sjangere Videreutvikle strukturerte fagsamtaler som metode og vurderingsverktøy Videreutvikle hensiktsmessige tilbakemeldingsformer på muntlige ferdigheter Systematisk bruk av muntlige ferdigheter (VfL) slik at de styrker læring og kunnskapsutvikling i fag (no hands, «fete» spørsmål osv) Videreutvikle hverandrevurdering Utvikle en sterkere muntlig vurderings- og tilbakemeldingskultur Utarbeide plan for muntlige ferdigheter Observasjon Skolevandring Elevundersøkelsen elevene melder at de er mer fornøyd med hvordan de jobber i fag elevene melder om større medvirkning i fagene -
2.2. Skolens arbeid med utvikling av elevenes sosiale kompetanse Strategisk mål: Sosialt kompetente elever som møter hverandre med vennlighet og respekt Skolen arbeider for å fremme sosial kompetanse ved å bygge på og utvikle de fem områdene empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet i den daglige opplæringen. Her vises til plan for utvikling av sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø ved Storetveit skole -2013 2.3. Skolens arbeid med utvikling elev- og læringsmiljøet Strategiske mål: Et godt arbeids- og læringsmiljø preget av trygghet, ro, vennskap og læringstrykk Hva er avgjørende for at vi skal nå målet? Tellinger og fortellinger- hvordan vet vi at vi er på vei? Resultat - Felles holdninger og praksis i skolemiljøet - Skolens elever er alles ansvar - Tilstrekkelig tilsyn med elever både ute og inne - Lojalitet mot vedtatte handlingsplaner - Tydelig klasseledelse -Gode relasjoner mellom voksne og elever Det psykososiale læringsmiljøet Fokus på skolens ordensreglement og klasseregler Aktivt tilsyn med elever både ute og inne Implementering av plan for sosial kompetanse Implementering av Olweus Klasseledelse og relasjonsbygging kompetanseutvikling Generell trivsel (Brukerundersøkelsen andel foresatte som mener barna trives godt på skolen Elevundersøkelsen andel elever som trives svært godt/ godt på skolen) Mobbing - Elevundersøkelsen andel elever som sier at de ikke mobbes, eller indikator 1-5 Olweus???? 88 % 90 % 89.4 % 95 % 95.4 % 1.4 100 % 1 - Lojalitet til felles vedtak, standarder og regler, felles holdninger og praksis - God klasseledelse Elevene deltar i planlegging og vurdering Den gode læringsøkt Aktivt bruke planen for den gode læringsøkten (se denne) Motivasjon Medbestemmelse Høy elevaktivitet i timene Skolevandring (observasjon) Elevundersøkelsen andel elever som er helt uenige eller litt uenige i at det er god arbeidsro i timene Elevundersøkelsen andel elever som sier de er interessert i å lære i alle eller mange fag på skolen 30.2 % 74.4 % 15 % eller under 90 % eller over God planlegging av læringsøktene Faglig trivsel og oppfølging Variasjon i bruk i arbeidsmetoder Elevundersøkelsen andel elever som sier de vet hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene i alle eller mange 66.1 % 90 % eller over
Erfaringsdeling/refleksjon i fag- og trinnteam Videreutvikle arbeidet med mål og kjennetegn på måloppnåelse fag God kompetanse om vurdering for læring, ta metodikken i bruk Vurdering og tilbakemelding Erfaringsdeling og prioritering av satsningsområder i VfL Utvikle en god vurdering og tilbakemeldingskultur, skriftlig og muntlig Elevundersøkelsen - andel elever som sier at lærerne i alle eller mange fag forteller dem hva de bør gjøre for at de skal bli bedre i fagene 51.9 % 80 % eller over Utarbeide en plan for VfL
3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon Strategisk mål: - Skolen skal kontinuerlig utvikle kvaliteten på opplæringen og skolen som lærende organisasjon Hva er avgjørende for at vi skal nå målet? Tellinger og fortellinger- hvordan vet vi at vi er på vei? - Omforente verdier - Videreutvikle samarbeid og delingskultur Teamutvikling utvikle og vedlikeholde samspillsregler egenutviklingskontrakter fortsatt fokus på møtekultur teamsamtaler Medarbeiderundersøkelsen ikke gjennomført 2011 Medarbeidersamtaler - Lojalitet til felles beslutninger, skolens elev- og læringssyn - Medansvar for profesjons- og skoleutvikling - God kommunikasjon mellom ledere og medarbeidere Skolevandring som ledelsesverktøy gjennomføre skolevandring innenfor skolens satsningsområder Satsingsområder som ledelsesverktøy kompetansebygging og erfaringsdeling/refleksjon om satsningsområdene Læringsresultater som styringsverktøy analysere utvikling i læringsresultater for å kompetansebygging og erfaringsdeling/refleksjon om satsningsområdene Observasjon refleksjonssamtaler Lærende fellestid videreutvikle gode strategier for medvirkning og medansvar for skoleutvikling bruke fellestid planmessig for å dele og utvikle kompetanse innenfor satsningsområdene Medarbeiderundersøkelsen
Evaluering av skolens strategiske plan - Skolen skal kontinuerlig evaluere strategisk plan for å sikre kvaliteten på opplæringen og utviklingen av skolen som lærende organisasjon Strategisk plan gjennomgås ved skoleårets slutt i lederteamet. for skoleåret oppdateres. Planen justeres etter behov. Lederteamet utarbeider forslag til tiltaksplan med utgangspunkt i strategisk plan, vurderingskonklusjon fra kvalitetsoppfølging, observasjon ved skolevandring, resultater fra brukerundersøkelser, kartleggingsprøver, læringsresultater, innspill fra trinnteam, elever og foreldre samt eventuell annen dokumentasjon. Trinnteamene gjennomgår den oppdaterte strategiske planen og tiltaksplanen ved skolestart og utarbeider fokusområder for eget trinn. Strategisk plan og utvikling i satsningsområdene gjennomgås årlig i Samarbeidsutvalget. (Skoleåret -2013: September )