Utfordringer og muligheter i plansystemet og den praktiske planleggingen Workshop 17.08.2015. Når arealinteresser møtes kommunen som «garantist» for gode steder og bomiljøer Erik Plathe, Asplan Viak AS
Bærekraftig by- og tettstedsutvikling Miljøvennlige transportløsninger med god kobling til kollektivtransport og knutepunkter Høy fysisk kvalitet ved tett utbygging av bebyggelse og utemiljø, universell utforming. Byrom og grønnstruktur for hverdagen Mangfold av boliger og tjenester, kulturelle og sosiale elementer Variasjon og blandet bebyggelse som kan gi et bredt boligtilbud til alle faser i livsløpet Kvalitet i plan krever finansieringsevne i gjennomføringen
By og tettstedsutviklingen er avhengig av offentligprivat samarbeid om planlegging og gjennomføring Markedsstyrte beslutninger om boliger, forretninger, næringsbygg skal igangsettes Gjennomføring skjer med privat finansiering og risiko Avhengighet til offentlige investeringer og forutsigbare offentlige rammebetingelser
ENGASJEMENT OFFENTLIG PRIVAT KOMMUNAL UTBYGGINGSSTRATEGI PLANRAMMER UTBYGGINGSAVTALE UTBYGGING SKAPE INNHOLD Kilde : T-1462
Gjennomføring av by- og tettstedsomforming med kvalitet krever områdeløsninger ut over enkelteiendommer og prosjekter Nytt veisystem og gang/sykkelveier Fysiske tiltak som tilrettelegger for kollektivløsninger Nye torg og parker Ny grønnstruktur Nye hovedanlegg for vann og avløp Tiltak for å sikre samfunnssikkerhet
Planverktøyene i PBL Kommunene håndterer det offentlig-private samarbeidet i praksis Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinje Statlig planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Områdereguleringsplan Detaljreguleringsplan
Langsiktig planberedskap i kommunene Langsiktig kommunal arealpolitikk er nødvendig (herunder langsiktige vekstgrenser) Arealavklaringer på minst KDP/OMR-nivå ut over beregnet vekstbehov Forutsigbarhet for offentlige og private investeringer Unngå «monopol» hos grunneiere/utbyggere Redusere behovet for «bit for bit» utbygging og «innspillsbasert» kommuneplanlegging Langsiktig planberedskap utfordres av statlige sektorinteresser og etablert forvaltningspraksis. Styrer statlige sektorinteresser indirekte bokvalitet ved en suboptimalisering av interesser «negativ samordning»?
Ofte svak sammenheng mellom kvalitetskrav i plan og finansieringsgrunnlag for gjennomføringen
Rettslig bindende arealplaner (også reguleringsplaner) må utformes med nødvendig fleksibilitet Støttes av forslag til lovendringer i plandelen (planendringer uten full behandling mv.)
Reguleringsplaner med uavklarte målkonflikter utfordrer kvaliteten i gjennomføringen Målet om planeffektivitet raskt til byggesak Målkonflikter som skulle vært løst i plan oppstår på byggesaksnivå Krever tid og utfordrer kvalitet
Boligbehovet kan være mer differensiert enn det statlige føringer har et sterkt fokus på Sterkt fokus på knutepunktsfortetting og høy tetthet i statlige planretningslinjer (SBATP) Byene skal bygges «innenfra og ut» Er planleggingen for ensidig rettet mot leiligheter i sentrene, og i for liten grad et differensiert boligbehov, større boliger, og tett/lav bebyggelse?
Oppsummerende momenter Planverktøyene i PBL Høy fleksibilitet, mange virkemidler (for mange?) Mye står på de reelle plan- og gjennomføringsutfordringene Kommunens tilretteleggingsrolle og mulighetene til å legge en langsiktig arealpolitikk Ledelse, plan- og gjennomføringskompetanse på offentlig og privat side Tillit og gode modeller for offentlig privat samarbeid