Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Medvirkning og dialog i planarbeid. Ved fylkesrådmann Trond Nerdal
Ordførere og rådmenn er viktigere enn legen for folkehelsa. En god folkehelse er Rogalands viktigste ressurs for bolyst og attraktive lokalsamfunn Folkehelsa i Rogaland er stort sett god, men vi har relativt store forskjeller mellom og internt i kommunene Vi må sikre at folkehelse blir tatt på alvor og forankret i alt planarbeid
Planstrategiarbeidet en viktig arena for oversiktsarbeidet Regional planstrategi skal utarbeides en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, Utarbeides i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging
God oversikt En forutsetning for god folkehelse Vi trenger god oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer, folkehelseutfordringer og ressurser, for å planlegge og gjennomføre effektive og treffsikre plangrep
Krav til tema og kilder
Fra oversikt til handling Hvordan gjøre oversiktsarbeidet relevant i planlegging og politikkutforming? Hvordan finne rett medisin for å løse lokale utfordringer og styrke herlighetsfaktorene? Dette er spørsmål som må løses gjennom tverrfaglig diskusjon og medvirkning!
Medvirkning gir god folkehelse Medvirkning er helsefremmende og et grunnleggende prinsipp i alt folkehelsearbeid Lovbestemt (pbl 5) åpen, bred og tilgjengelig medvirkning dialog med alle interesser formelle skritt - minstekrav plikt til å igangsette aktive tiltak
Men viktigere Lokal medvirkning: Demokratisk prinsipp gir viktig kunnskap i oversiktsarbeidet er nøkkelen til lokale problemstillinger gir lokal forståelse for tiltak gir forankring og gjennomføringsvilje gir bedre planer
Innvendinger Medvirkning tar tid Medvirkning koster Et spørsmål om perspektiv? Planendringer er tid- og ressurskrevende Dårlige planer gir dårlig samfunnsøkonomi
Medvirkningsstigen Kilde: Arnstein,1969
Medvirkning i fylkeskommunens planstrategiarbeid Utarbeiding av fremtidsbilder Regionale dialogmøter med kommunene Gjennomført kommuneundersøkelse Questback 2014 der vi spurte hva trenger dere av informasjon? hvilket type opplegg medvirkning ønsker dere? Møte med næringsliv og frivillige organisasjoner Tema på denne samlingen
Reisen til Rogalands fremtid - En medvirknings -reise i tre etapper - Take-off, høytflyvning, Touch-down
Hvorfor satt vi i gang dette? - Vi ville prøve noe nytt - Skape økt engasjement og forankring politisk og administrativt - Få inn nye stemmer i samfunnsplanleggingen
Ett overordnet perspektiv Det er folk som skaper attraktive steder! KULTURHUS OG VEIER, BROER OG IDRETTSBANER TUNNELER NÆRINGSAREALER KAIER OG KRANER ELDRESENTRE OG TANNLEGER SKOLER OG BARNEHAGER BREDBÅND OG ANNEN TEKNISK INFRASTRUKTUR
Attraktivitetsfaktorer Faktorer med betydning for attraktivitet og levende lokalsamfunn Attraktivitet Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted Omdømme som sted å Omdømme som sted å Omdømme å drive næringsliv besøke bo Næringsarealer Areal til hytter Tomteareal Areal og Lokale næringshager Eksisterende hytter Boliger bygninger Tjenester og ressurser Identitet og stedlig kultur Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Overnattingskapasitet Naturherligheter Tilrettelegging Friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Tilgjengelighet Kommunens tjenester Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging Friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Kilde: Telemarksforsking, TF-notat nr.13/2013
Hovedpunkter fra Rogaland Hoveddrivkraften bak den høye befolkningsveksten vi har hatt i Rogaland er arbeidsinnvandring Det er arbeidsplassene som trekker innflyttere til Rogaland, ikke bostedsattraktiviteten. Hele fylket er sterkt påvirket av større, strukturelle effekter, men det finnes et betydelig handlingsrom i fylket. Store attraktivitetsrom er ikke utnyttet.
76 53 48 36 Bostedsattraktivitet de fire siste treårsperiodene i regionene i Rogaland. Stavangerregionen har en markant svak bostedsattraktivitet, særlig i siste periode. Ryfylke har tilsvarende god bostedsattraktivitet. Det betyr at befolkningsveksten (tilflyttingen) har vært bedre enn arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene kan forklare. Det er blitt markant bedre, den siste treårsperioden. Dalane og Haugesundregionen er ganske nøytrale mht. bostedsattraktivitet, med Dalane i en litt bedre utvikling enn Haugesundsregionen. 2004 2007 2010 2013 Dalane Ryfylke? Haugesundreg Stavangerreg -3-2 -1 0 1 2
Reisen til Rogalands fremtid Har vært en vellykket medvirkningsprosess Vi har fått innspill og faglige råd for videre prioriteringer Vi har fått et pedagogisk verktøy for videre engasjement og debatt, som også kan benyttes i medvirkningsopplegg i kommunene
Fylkeskommunens erfaringer Vi har fått mye igjen for å kjøre dialogmøter med kommuner, næringsliv og frivillige organisasjoner Deltakelse fra administrativ og politisk ledelse har vært viktig Bruk av attraktivitetsanalysen og presentasjon av lokalt utfordringsbilde har skapt stort engasjement Vi har fått ros og ris - konstruktive innspill til videre arbeid
Innspill fra dialogmøtene Har bidratt til å synligjøre sentrale utfordringer knyttet til: Identitet/omdømme (til region/sted - koblet til kommunereform og store infrastruktur-tiltak) Demografiske utfordringer (først og fremst eldre-bølge) Kommunestruktur/omstilling Infrastruktur. (Endringer pluss mangel på bredbånd og mobildekning) Kompetanse/arbeidsplasser (mismatch mellom behov og tilgjengelig kompetanse, samt at vgs er meget viktig for arbeidsplassutviklingen i distriktene) Regional planlegging (for mange delplaner, mangler et samlende dokument) Klima (nevnt, men ikke særlig mye vektlagt utrolig nok!)
Vår oppfordring; Ta det regionale kunnskapsgrunnlaget i bruk som utgangspunkt for lokal medvirkning og strategiske diskusjoner knyttet til videre planlegging og politikk i din kommune
Ordfører og rådmann som samfunnsdoktor utfordringer videre - Oversettelsesutfordringen Hvordan oversette ofte diffuse nasjonale mål og folkehelsestatistikk til lokal kontekst og samfunnsplanlegging? - Samfunnsutviklingsutfordringen Hvordan få administrasjon og politikere til å forstå folkehelse som samfunnsutvikling mer enn livsstilstiltak og reparasjon av sykdom? - Samhandlingsutfordringen Hva skal til for å bryte ned barrierer mellom fagområdene og få til et konstruktivt samarbeid? Kilde; Hege Hofstad, NIBR 2014
Oversiktsarbeidet En god anledning for økt forankring av folkehelse Hva skal til for å forankre folkehelse bedre i din kommune? Kilde: Hege Hofstad, NIBR 2014