Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Like dokumenter
Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner

Sandnes Øst - Regionutvikling

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

REGIONALT UTSYN

Møteserie, første seminar BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Tilgjengelighetsanalyse

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet BATP-planlegging på Jæren Muligheter for å redusere klimautslipp

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Reisevaner mulig å endre!

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren

Vegvesenet som samfunnsaktør

Byene i lavutslippssamfunnet

Mulighetsstudie Bærheim

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Jærenpakke 2 Statusrapport juni 2013

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

NETTVERKSSAMLING STORBYREGIONER Gardermoen

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Verksted KVU Oslo-navet, Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

BY-konferanse 11. og 12. november Transport og befolkningsvekst Stavangerregionen som case v/gottfried Heinzerling

Parkeringsnorm og tilgjengelighet

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes...

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Markarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GBNR 8/132, BERGEN KOMMUNE

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Byreiser. Sammendrag:

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?

Vurdering av regionale areal- og transportplaner i ni norske byområder Som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Velkommen. Visjoner for byutvikling med mennesket i fokus. Informasjon til foredragsholdere Byutvikling med mennesket i fokus kl. 13.

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Byutvikling i knutepunkt

Kvantifisering i transportmodeller - KIT

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Stavanger næringsråd Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Byvekstavtale mellom Rogaland fylkeskommune, Stavanger, Sandnes, Sola og. Randaberg kommune og Staten

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Gandsfjordforbindelsen Sandnes kommune. Kommunedelplan med konsekvensutredning Delutredning kollektivtransport

Transkript:

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Ole Martin Lund AsplanViak Stavanger, tidl rådgiver Regionalplanseksjonen RFK Regionalplankonferanse 11.05.2011

Hovedutfordring Andelen av reisene med bil øker. Andelen fotturer går ned. Sykkel og kollektiv på jevnt lavt nivå.

Hovedutfordring Utviklingen går ikke i retning målet: Redusert vekst i transportarbeidet og økt andel reiser med kollektivtrafikk og gang/sykkel.

Årsaker Andelen arbeidsplasser i områder med svak kollektivdekning øker 35000 30000 25000 Forus/Lura regional Antall sysselsatte 20000 15000 10000 Hillevåg/Mariero regional Stavanger sentrum regional Sandnes sentrum regional 5000 0 2003 2004 2005 2006 2007 År (Reelle verdier 2003-2005 - 2007)

Årsaker Andelen arbeidsplasser i områder med svak kollektivdekning øker

Årsaker Rekkefølge og tempo i utbyggingen av transportsystemet.

Årsaker Satsingen på kollektivtransport ikke sterk nok Idealet Manglende fremkommelighet Virkeligheten For liten kapasitet på enkelte strekninger Manglende takting av ruter Enkelte viktige reiserelasjoner mangler godt kollektivtilbud

Konsekvens Kapasiteten på vegnettet er i store deler av byområdet nær ved eller over kapasitetsgrensene.

Hvordan er utfordringene adressert i rulleringen? Hvordan kan planens retningslinjer kan sikre at utbygging av bolig- og næringsområder skjer i en rekkefølge som styrker utbygging av infrastruktur og tilbud for høyverdig kollektivbetjening av områdene og at nødvendig infrastruktur for kollektivtrafikk og tilbud er realisert når områder tas i bruk det legges til rette for en arealbruk rundt definerte kollektivknutepunkt som effektivt bygger opp under kollektivtrafikkens kundegrunnlag revidert bybanekonsept integreres i planen på en hensiktsmessig måte. det etableres uhindret fremkommelighet for kollektivtrafikken i klart definerte hovedtraseer som muliggjør konkurransedyktige reisetider.

Om rekkefølge i boligbyggingen Hvordan kan en bevisst tenkning om rekkefølge i boligbygging bidra til høyere måloppnåelse? Hvordan kan rekkefølge i ny boligbygging samordnes med utbyggingen av transportsystemet? Hvordan kan rekkefølge i boligbyggingen sikre at byutviklingen på sikt dreies østover? Grønne områder: Gjenværende arealreserve i Fylkesdelplanen.

Rekkefølge i boligbygging som bidrar til høy måloppnåelse Byområdet delt i 18 boligsoner som er vurdert mot de foregående spørsmål. Prioritering av boligsoner med: 1. Kortest mulig avstand til viktige befolknings- og arbeidsplasstyngdepunkt og sentra. 2. Med best kollektivtilgjengelighet. 3. Sykkelavstand til stor andel av viktige målpunkt 4. Høy tetthet; urban bystruktur gir grunnlag for flere korte reiser og kollektivreiser

Hvordan er boligsonene vurdert? Tetthet Tetthet Kollektiv Sykkel Transportarbeid De 18 boligsonene er vurdert mot hver av de fire indikatorene. Rangering på en skala fra 1(best) til 3(svakest).

Samlet vurdering av boligsonene i forhold til måloppnåelse

Forskjeller i klimaeffekt ved boligbygging i boligsonene

Rekkefølge må også vurderes mot målet om dreining av byutviklingen øst, bort fra nasjonalt prioriterte landbruksområder.

Andel boliger bygd som fortetting i kommunene Vurderingen av rekkefølge må også vektlegge potensialet for boligbygging i de 18 sonene: Potensialet som sum av utbygging i felt og fortetting/byomforming. Antall daa ledig areal for byutvikling

Anbefalt rekkefølge også hensyntatt langsiktig utviklingsretning og boligsonenes potensial

Hva innebærer forslag til retningslinjer for rekkefølge?

Gjennomføring av rekkefølge Kommunene må bruke planvirkemidler for åsikre høy andel fortetting. Tempo og rekkefølgekrav knyttet til frigivelse av nye utbyggingsområder. Sikre at investeringer i og drift av transportsystemet bygger opp under anbefalt rekkefølge i prioritering av boligsoner. Viktig med regional koordinering.

Sammenheng mellom utbygging av transportsystemet rekkefølge i prioritering av boligsoner. Kollektivsystemet.

Sammenheng mellom utbygging av transportsystemet rekkefølge i prioritering av boligsoner. Kollektivsystemet Fase I

Sammenheng mellom utbygging av transportsystemet rekkefølge i prioritering av boligsoner. Kollektivsystemet Fase II

Sammenheng mellom utbygging av transportsystemet rekkefølge i prioritering av boligsoner. Kollektivsystemet Fase III