Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren

Transkript

1 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Vedtatt av fylkestinget Godkjent i statsråd Opplegg for rullering Oktober 2007 Plansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

2 Planområdet: 10 kommuner Felles arbeids, bolig og serviceområde. Gitt tilslutning i alle kommunene.

3 Formål: Helhetlig og samordnet plan for storbyområdet (4+6kommuner) Bærekraftig byutvikling Tilstrekkelige arealer for boliger, næring m.v. Utvikle et samordnet og effektivt, miljøvennlig transportsystem redusere transportavstander Sikre landbruks og verneområder Sikre effektiv arealbruk Sikre gode leve- og oppvekstmiljø Styrke tettstedssentrene

4 Regional helhetsløsning: Hovedstrategiene skal ligge fast: Hovedaksen Stavanger Sandnes styrkes. Sterk øst-vest akse (Gausel Sola Tananger) Utvikling av bussakser : Stavanger Randaberg Stavanger Tananger Sandnes Dale Sandnes Kverneland Langsiktig, tung utvikling i Sandnes øst Fortetting og styrking av sentra, bl.a. Stasjonsbyene Lagsiktig grense for landbruk og regional grøntstruktur i det vesentlige uendret

5 Politisk styringsgruppe Politiske valgte representanter fra hver av de 10 berørte kommunene ( i hovedsak ordførere) + gruppelederne fra partiene i Fylkesutvalget. Gruppa leder planarbeidet og innstiller til Fylkesutvalget. Fylkesordfører leder gruppen. Prosjektgruppe Administrative representanter fra hver av de 10 kommunene, Statens Vegvesen og Fylkesmannen. Gruppen leder det faglige arbeidet og bidrar til gjennomføringen av plan- og utredningsarbeidet. Innstiller til styringsgruppen. Gruppen ledes av fylkeskommunen. Sekretariatsgruppe Administrative representanter fra Stavanger og Sandnes kommuner, Statens vegvesen og Fylkesmannen. Gruppen koordinerer arbeidet i temagruppene og forbereder det faglige underlaget for prosjekgruppen. Fylkeskommunen leder gruppen. Samordnet areal og Transportplanlegging Senterstruktur og næringsareal Godt leve- og oppvekstmiljø og Effektiv arealbruk Vern av ikke fornybare arealressurser (Bomiljøgruppa) Temagrupper Temagrupper Prognosegruppa

6

7 Befolkningsutvikling Fremskrevet og faktisk befolkningsvekst fra 1996 til 2006 Kommune Folkemengde Folkemengde Gjennomsnittlig årlig folketilvekst i prosent Sandnes ,9 Stavanger ,1 Hå ,1 Klepp ,5 Time ,7 Gjesdal ,1 Sola ,3 Randaberg ,1 Kommunevis befolkningsutvikling i perioden Strand ,7 Rennesøy ,8 Totalt ,3

8 Arealregnskap for Nord-Jæren: Omfanget av boligbygging noe høyere enn forutsatt Årlig boligbygging i storbyområdet (boliger tatt i bruk) Prognose FDP Antall boliger

9 Andel boliger som fortetting i storbyområdet % Prognose FDP 70% av nye næringsbygg er bygd som fortetting/transformasjon ( )

10 Årlig arealforbruk i storbyområdet Prognose FDP Årlig arealforbruk i storbyområdet (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg) i perioden 2001 til 2005 sammenholdt med forutsetningene i gjeldende plan Antall daa

11 Ny leilighetsbebyggelse etableres på tidligere næringstomter i Urban Sjøfront, Stavanger. Her fra Bryggertunet.

12 Etterspørselen etter eksklusive leiligheter i sjøkanten, som her i Jåttåvågen, har muliggjort mange store boligprosjekter de siste årene. Mange har byttet ut eneboligen med leilighet.

13 Hovedutfordringer Hvordan kan fylkesdelplanens retningslinjer sikre at: Det bygges varierte boliger og leiligheter med eneboligens kvaliteter Regionalt omforente kvalitetskriterier for boligbygging/tetthet Levekår integreres som planleggingspremiss ved utbygging av nye områder og at utbygging/fortetting ikke forsterker tidligere problem. Større anlegg for rekreasjon/idrett (svømmeanlegg og lignende) gis en hensiktsmessig lokalisering

14 4.2 Vern av ikke fornybare arealressurser Langsiktig grense landbruk sikrer landbruksinteressene i de høyproduktive områdene på Jæren i et 40 års perspektiv. Her utsikt fra Tinghaug i Klepp mot Bryne.

15 Hvor har utbygging av nye områder foregått?

16 Planen har gitt mer effektiv arealbruk 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Regulert før FD P J Regulert etter FD P J Antall boliger per dekar Utfordringen er ikke å nå tetthetsmålene, men sørge for at områder som blir planlagt oppfyller planens krav til nærmiljøkvaliteter

17 Retningslinjer for tetthet Normer for tetthet i boligområder (minimum) skal videreføres men vurderes nyansert: 6 boliger/daa i sentrere og langs jernbane/bybane (500 m) 4,5 boliger/daa langs bane i mindre sentrale områder 3,5 boliger/daa langs stamnettet for kollektivtrafikken (300 m/bussakser) 3,0 boliger/daa innenfor sykkelavstand (3 km fra hovedsentra) 3,0 boliger/daa innenfor gangavstand fra øvrige sentra Ikke mindre enn 2 boliger/ pr. daa noe sted (unntatt utkantstrøk) Retningslinjene for effektiv arealbruk skal gjennomgås med sikte på å styrke planens føringer for Gode leve og oppvekstvilkår, med særlig fokus på miljøkvaliteter i fortetningsområdene.

18 Lokalisering av nytt kontorareal i perioden Totalt nytt kontorareal Innenfor kollektivtraseenes influensområder Utenfor kollektivtraseens influensområder Utenfor kollektivtraseens influensområder i Forusområdet Innenfor bybanens influensområde M2

19 Handlingsprogram for transport 10 års plan (revisjon hvert 4. år) for utbygging av transportsystemet (parallelt med NTP/ FDP for samferdsel) Felles finansieringsprogram for stat, fylke og kommunene. Totalramme 4,5 mrd. kroner Bompengesystem viktig finansieringskilde Sterk miljøprofil i programmet. Minimum 50% av investeringene går til miljøvennlig transport (kollektivtrafikk, sykkel gangveier, miljøgater, støytiltak m.m) Med i forvaltningsforsøk (FAFOT) for Nord- Jæren midler fra Belønningsordningen

20 Hovedutfordringer Hvordan kan fylkesdelplanens retningslinjer sikre: Bedre koordinering av utbygging (bolig- og næringsområder) og infrastruktur i transportsystemet særlig høyverdig kollektivtrafikk. Uhindret fremkommelighet for kollektivtrafikken i hovedtraseer med konkurransedyktige reisetider. Integrere revidert bybanekonsept i planen. Regional samordnet parkeringspolitikk som medvirker til dreining i reisemiddelfordelingen. Felles retningslinjer for parkering som relateres til områders kollektivtilgjengelighet. Arealbruk rundt kollektivknutepunkt som bygger opp under kollektivtrafikkens kundegrunnlag.

21 Samordnet areal- og transportplanlegging Transportmiddelfordeling i planområdet i 1998 og Kilde: Reisevaneundersøkelsen 2005.

22 Senterstruktur Etablering av større handelsvirksomhet skal kun skje i områder som er definert som sentre, samt for enkelte vareslag i Forus Luraområdet (regionalt målpunkt)

23 Lokalisering av nye areal til forretningsformål m2 Stavanger/Sandne s sentrum Øvrige sentra Forus/Lura Øvrige områder utenfor sentra

24 Utvikling av varehandel i handelsområder på Nord-Jæren Detaljvarehandel i Rogaland 2005 SR Bank Område Omsetning 2005 Endring % 2002 til 2005 Stavanger sentrum 2,4 mrd. kr + 13% Sandnes sentrum 1,7 mrd. kr + 2 % Forus - Lura 3,6 mrd. kr + 34% Hillevåg Mariero 1,6 mrd. kr + 20% Madla 0,6 mrd.kr + 6,5% Hinna 0,1 mrd.kr ( ) Time, Klepp og Sola har økt sine markedsandeler de to siste årene

25 Regional strategi for næringsarealer? Stavangerregionen utarbeider analyser for fremtidig areal- og lokaliseringsbehov for ulike kategorier av næringsområder Vil være aktuelt å nedfelle i revidert fylkesdelplan.

26 Hovedutfordringer Hvordan kan fylkesdelplanens retningslinjer sikre: Styrking av hovedsentra, lokalsentra og bydelssentra gjennom mer presise retningslinjer for handelslokalisering, herunder håndtering av bransjeglidning. Nye næringsetableringer (kontor/lettere næringsvirksomhet) lokalisert til senterområder og byomformingsområder En enhetlig regional politikk for dimensjonering av de ulike senterområdene i forhold til sitt omland. Utvikling av strategier/retningslinjer for fremtidig lokalisering av prioriterte regionale næringsområder.

27 Forvaltning av områder for vern (landbruk, naturog kulturvern, friluftsliv): Stort press for spredt utbygging i kjerneområder for landbruk. Små tettsteder i landbruksområdene (Pollestad, Tjelta m.fl) har vekstbehov Endringer av brukstruktur frigir bygningsmasse Industrielt landbruk vokser fram Behov for bedre Ivaretakelse av biologisk mangfold og kulturlandskap i landbrukslandskapet. For store deler av grøntstrukturen er for svakt sikret og har for dårlig tilgjengelighet

28 Hovedutfordringer Hvordan kan fylkesdelplanens retningslinjer sikre: Mindre tettsteder i kjerneområde landbruk kan gis mulighet til en forsiktig utvikling. Kjerneområde landbruk) sikres mot ytterligere fragmentering gjennom å begrense spredte tiltak i landbruksområdene. Enhetlig regional håndtering av alternativ bruk av ledige driftsbygninger og ny lokalisering av fabrikkmessig produksjon. Kulturlandskapets kvaliteter/ biologisk mangfold innen kjerneområde landbruk og regionale grøntstruktur ivaretas og gjøres tilgjengelig til rekreasjon. Det oppnås en felles regional håndtering av massefyllinger/deponi i kjerneområde landbruk og regional grøntstruktur.

29 Planprogram for rullering av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Høst 2007 Høring og godkjenning av planprogram. Planprogram sendes på høring til kommunene, statlige etater og organisasjoner. Planprogrammet vedtas av Fylkestinget på desembermøte. Vår 2008 Utarbeidelse av planforslag. Temagruppene utarbeider grunnlaget for planforslag som drøftes i prosjektgruppe og politisk styringsgruppe. Fylkesutvalget sender ut forslag til plan til høring. Det arrangeres en åpen konferanse der innhold i plan drøftes. Sommer/høst 2008 Planforslaget sendes på høring til kommunene, statlige etater og organisasjoner. Det arrangeres åpne møter i kommunene etter behov. Interaktiv versjon av planforslag legges ut på internett. Høst 2008/vinter 2009 Avhengig av innspill i høringsperioden tar en sikte på sluttbehandling av planen i Fylkestinget slutten av 2008/begynnelsen av Vår 2009 Forslag til plan sendes til Miljøverndepartementet for godkjenning.

30 Styringsgruppe Fylkesordfører (leder) 6 andre fylkespolitikere (1 fra hvert parti i fylkesutvalget) Ordfører + Opposisjonsleder + 1 tredje politiker fra Stavanger. Ordfører + Opposisjonsleder fra Sandnes Ordførerne fra de øvrige 8 kommunene Til sammen: 20 repr. Fylkesrådmennen (i praksis plansjef) sekretær sammen med fylkesmannen og vegsjef Sikrer brei forankring både i fylkes- og kommunepolitikken Alle partier representert Arena for regionalpolitisk tenkning og debatt Søker konsensus Fremmer sine anbefalinger til fylkestinget Åpne møter

31 Prosjektgruppe Fylkeskommunen (plansjef) leder Fylkeskommunen(samferdselssjef) Fylkesmannen (plankoordinator) Fylkesmannen (landbruk) Vegvesenet (repr.regionkontoret) Plansjef el.lign. fra kommunene (10) 1 ekstra fra Stavanger (transport) Jernbaneverket og luftfartsverket etter behov Sekretær: Planseksjonen i FK (Ole Martin Lund) Fremmer forslag til S-gruppen Arbeider for konsensus Dissenser presenteres for S- gruppen Medlemmene bidrar med stor arbeidsinnsats og sørger for konsistens innad i sine organer Søker faglige prosesser før de blir politiske Regional tenkning

32 Sekretariatsgruppe Fylkeskommunen (plansjef) Fylkesmannen (plankoordinator) Stavanger kommune Sandnes kommune Vegvesenet Sekretær Drøfter opplegg for sakene til P-gruppen Arbeidsutvalg: Formulerer tekstforslag

33 Samordnet areal og transportplanlegging Gunnar Eiterjord, RFK, leder Stine Askeland, Statens Vegvesen Marit Storli, Stavanger Håkon Auglend, Sandnes Leif Soland, Randaberg Ingrid Nordbø, Sola Odd Magne Sørfossmo, RFK Vern av ikke-fornybare arealressurser Dagfinn Hatløy, Fylkesmannen, leder Merete Landsgård, Stavanger Knut Harald Dobbe, Sola Ståle Undheim, Sandnes Anne Grete Cazon, Randaberg Trond Leirflåt, Strand Temagrupper Godt leve og oppvekstmiljø Effektiv arealbruk Eli Aarskog Monsen, RFK, leder Marco Zanussi, Sandnes Einar Skjæveland, Stavanger Hilde Tjemsland, Time Styrking av byens og tettstedenes sentra Per Grimnes, Stavanger, leder Trygve Valen, Time Mirjana Gvozdic, Sandnes Svein Nyback-Nilsen, Statens Vegvesen Lars Olav Tjeldflaat, Fylkesmannen Prognosegruppa Vicky Gramstad, RFK, leder Einar Skjæveland, Stavanger Nina Prytz, SVV Sidsel Haugen, Sandnes kommune