REGIONALPLAN FOR JÆREN REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN

Transkript

1 Saksutredning: REGIONALPLAN FOR JÆREN REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN FORSLAG OM VEDTAK AV PLAN Trykte vedlegg: 1: Planforslag med arealkart, begge datert : KU av regional planbestemmelse for lokalisering av handel, datert : Sammendrag av høringsinnspill med kommentarer, datert : Referat fra møter i politisk styringsgruppe etter offentlig høring, hhv og : Brev fra Fylkesmannen i Rogaland, datert : Oppsummering fra styringsgruppemøte med kommunenes viktigste innspill til FU og FT. 7: Utviklingstrekk, areal- og boligbehov, datert : Notat om handelslokalisering, datert : Høringsinnspill i sin helhet, se link: Sett inn saksutredningen under denne linja 1. Bakgrunn: I 2007 ble det besluttet at Fylkesdelplanen var moden for revisjon på noen områder, herunder tetthet/bomiljø, transport og lokaliseringsstyring av handel. Det var bred enighet om at planens grunnleggende, strukturerende element, langsiktig utbyggingsretning, langsiktig grense landbruk og regional grøntstruktur ikke skulle revideres. Fire fokusområder for arbeid med den reviderte planen ble besluttet; Godt leve og oppvekstmiljø og effektiv arealbruk Vern av ikke fornybare arealressurser Samordnet areal- og transportplanlegging Styrking av byens og tettstedenes sentre Regionalplan for Jæren legger overordnede føringer for byutviklingen på Jæren. Planen legger opp til samordnet areal- og transport samtidig som hensyn til jordvern, kulturminner, naturvern og friluftsliv ivaretas i et langsiktig perspektiv. Planen omfatter de 10 kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Time, Klepp, Hå, Gjesdal, Rennesøy og Strand og vil bli retningsgivende for kommunenes planlegging. 2. Problemstilling: Forslag til Regionalplan for Jæren med tilhørende konsekvensutredning legges frem for Fylkesutvalget og Fylkestinget for sluttbehandling og vedtak av planen. 3. Saksopplysninger: Hovedmål Hovedmål for planen er at Jæren skal ha en byutvikling basert på regionale helhetsløsninger som effektiviserer arealforbruket og transportarbeidet, styrker verdiskapingen, sikrer natur- og kulturverdier og gir høy livskvalitet.

2 Målet blir ytterligere konkretisert gjennom tekstdel, handelsbestemmelse, retningslinjer og faglige anbefalinger. Sammen gir dette et strategisk dokument som sier noe om hva slags region vi ønsker å utvikle på tvers av kommunegrensene. Organisering Revidering av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren har vært en omfattende prosess med stor arealmessig betydning for de 10 kommunene og deres arealplaner. I tillegg har flere nye lovverk fått betydning for framdrift i revisjonsarbeidet, blant annet revidert plan- og bygningslov med nye krav til regionalt planarbeid og konsekvensutredning, og Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre. Planarbeidet har vært organisert på en måte som ivaretar et godt faglig innhold og en bred forankring. Kommunene i planområdet har gjort en betydelig innsats i planprosessen. De har vært representert i faglige arbeidsgrupper, internsekretariat, administrativ prosjektgruppe og politisk styringsgruppe. Som en følge av at arbeidet har pågått over lang tid, har det vært større utskiftning i styringstrukturen enn det som er vanlig. Dette har gitt noen utfordringer i forhold til kontinuitet og framdrift. Planprosess og framdrift Fylkesutvalget fattet i 2007 vedtak om at arbeidet med rullering av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren startet opp. Planprogrammet ble vedtatt i fylkestinget våren Arbeidet med utarbeiding av planforslag ble senere satt i bero i påvente av utarbeidelsen av KVU (konseptvalgutredning) for Transportsystemet på Jæren med hovedvekt på byområdet. Arbeidet med utarbeiding av planforslag på bakgrunn av fastsatt planprogram startet opp igjen høsten Forskrift om Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre aktualiserte bruken av regional planbestemmelse i retningslinjene for temaet senterstruktur og handel. Ny plan- og bygningslov trådte i kraft sommeren 2009, altså etter at planprogrammet for Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren var vedtatt. Bruk av regional planbestemmelse ble derfor varslet og hørt separat, mens innspillene ble vurdert og behandlet som en del av den pågående planprosessen. Bruken av regional planbestemmelse for handel har vist seg å få arealmessige konsekvenser for deler av de eksterne handelsområdene. Følgen er at krav om konsekvensutredning ble utløst. Framdriften ble dermed ytterligere utsatt i påvente av konsekvensutredningen. Medvirkning Det har vært lagt opp til utstrakt medvirkning med kommunale og statlige etater gjennom bred deltakelse i prosjekt- og styringsgruppene. I prosessen er det videre lagt vekt på informasjonstiltak, med hovedvekt på en 2-dagers konferanse der arbeidsgruppenes innspill til planarbeidet og hovedinnholdet i fagrapportene ble presentert og drøftet. Konferansen var åpen for både politisk og administrativ deltagelse fra kommunene, interesseorganisasjoner og næringsliv. Ved oppstart av høringsperioden ble det arrangert et heldags høringsmøte med samme brede deltagelse fra private og offentlige virksomheter. Intensjonen med

3 møtet var å gi et overblikk over rammer, prosess og hovedgrep i planen og å presentere hovedtemaene i høringsutkastet. Temaet handel ble i tillegg belyst gjennom et eksternt foredrag med tittelen «Handel som byutvikler». Offentlig ettersyn Forslag til Regionalplan for Jæren med tilhørende konsekvensutredning ble lagt ut til offentlig ettersyn i tråd med vedtak i Fylkesutvalget Høringsutkastet var et resultat av et omfattende samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune, de involverte kommunene, Fylkesmannen i Rogaland og Statens vegvesen. Høringsperioden var fra til I praksis ble høringsperioden ytterligere forlenget ut november fordi mange av kommunene ønsket høringsinnspillet politisk behandlet og derfor ba om forlenget frist. Det ble i høringsbrevet spesielt bedt om innspill på følgende: Forslag til retningslinjer, særlig retningslinje hvor to alternative forslag ble lagt fram Forslag til regional planbestemmelse for lokaliseringsstyring av handel Forslag til oppfølgingspunkt i kapittel 11 Deler av planen var ikke på høring. Dette gjaldt arealkart, planens grunnleggende og strukturerende element som langsiktig utbyggingsretning, langsiktig grense landbruk og regional grøntstruktur. Høringsinnspillene I høringen kom det inn 46 innspill. Det er utarbeidet et sammendrag hvor innspillene er delt opp i totalt 379 delinnspill som alle er kommentert og sortert på tema. Dette er gjort for å systematisere arbeidet og for å gi en bedre oversikt over innspillene kapittelvis. Alle kommunene samt de viktigste regionale og statlige myndigheter har levert innspill. I tillegg har det kommet mange fra næringsvirksomheter og næringsorganisasjoner og øvrige interesseorganisasjoner. Også privatpersoner har gitt gode og viktige innspill til bearbeidingen av planen. Hovedinntrykket er at høringsinnspillene ga positiv tilbakemelding til planen og understreket planens betydning for helhetlig utvikling av regionen. Mange av innspillene ga konkrete forslag til endringer eller supplering av innhold. Enkelte påpekte manglende sammenheng mellom de ulike kapittel i dokumentet. Det er forsøkt å imøtekomme innspillene så fremt det fra et regionalt perspektiv kan bidra til å forbedre planforslaget. Det var også innspill som oppfordret til store strukturelle endringer. De fleste var kjente problemstillinger som er vurdert tidligere i prosessen. Her er det valgt en restriktiv linje pga. lojalitet til den prosessen som har vært forut for høringen. Allikevel viste innspillene at enkelte problemstillinger burde løftes fram på nytt for blant annet å sikre en bedre sammenheng med pågående prosesser som f.eks. KVU for transportsystemet på Jæren og Regional planstrategi. De mest krevende innspillene gjaldt mulig revisjon av arealkartet, oppdatering og supplering av faktagrunnlag og indikatorer, høyere krav til arealutnyttelse, endret

4 prioritering av infrastrukturtiltak og utbyggingsrekkefølge, konkretisering av området Forus / Lura, detaljeringsgrad i retningslinjene, LNF-retningslinje , regelverk for handel og regional parkeringspolitikk. Generelt var mange opptatt av befolkningsvekst og håndtering av denne. Det ble også stilt spørsmål om regionalplanen er dynamisk nok til å være et egnet redskap for utviklingen på Jæren. Bearbeiding av høringsforslaget Innspillene generelt vurderes som grundige, omfattende og med uttrykk for høye ambisjoner for den regionale utviklingen. Fylkesrådmannen har hatt klare kriterier for hva som skulle legges til grunn når innspillene ble behandlet. Innspill til de deler av planen som ikke er på høring, f.eks. arealkartet, er ikke blitt vektlagt på samme måte som øvrige innspill. Framdrift har spilt en vesentlig rolle i vurderingen av f.eks. nye behov for tilleggsutredninger. Når interesser har stått mot hverandre, er de regionale interessene prioritert når dette ut fra en totalvurdering har vært hensiktsmessig. Alle innspill til planen er vurdert og kommentert. Det har vært stor grad av involvering fra de øvrige fylkeskommunale avdelingene kultur, næring og samferdsel. I tillegg har det vært behov for dialog med Miljøverndepartementet underveis for å få innspill til planarbeidet generelt og til enkelte juridiske problemstillinger. Det har vært flere pågående prosesser samtidig med planarbeidet som i ulik grad burde fått betydning for planen. Dette gjelder blant annet Regional planstrategi (RPS), KVU for transportsystemet på Jæren og forslag til Nasjonal Transportplan (NTP). Det har vært en utfordring å ta hensyn til disse, ikke minst fordi prosessene har gått parallelt. Vi har allikevel foretatt noen oppdateringer av blant annet transportmål (NTP), oppfølgingspunkt i planen (RPS) og begrepsbruken i kap.5 (KVU). Fylkesrådmannen har også foretatt endringer som ikke kan knyttes direkte til enkeltinnspill, men som er en følge av arbeidet med høringsinnspillene. Vi har sett en inkonsekvens mellom innhold i ulike kapittel (f.eks.kap.4 og 5), og mellom tekst og figurer i samme kapittel (f.eks.kap.5). Det var tydelig at enkelte retningslinjer kunne gi grunnlag for feil eller ulik tolkning når planen skal brukes som grunnlag for saksbehandling av kommunale planer (f.eks.kap.8). Vi har også foretatt en generell oppdatering av kunnskapsgrunnlaget og indikatorer der det har vært nødvendig. Dette gjelder i hovedsak kapittel 1 og 2, men også tekstdelen av temakapitlene 4-8. Det er foretatt en generell oppdatering av tekstdel på bakgrunn av ny Folkehelselov, Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet på Jæren, ny Norsk Transportplan (NTP) for og siste reisevaneundersøkelse (RVU) fra Arealanalysen «Utviklingstrekk, areal- og boligbehov» er revidert iht. statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

5 På bakgrunn av innspill er enkelte kapittel revidert og supplert. Dette gjelder spesielt kapittel 4 Bomiljø og kvalitet, men også enkelte retningslinjer i kapittel 5 og 8. Alle endringer framkommer i Sammendrag av høringsinnspill. I endelig planforslag er det foretatt endringer i organisering av dokumentet. Kapittel 2 Utviklingstrekk og forutsetninger og kapittel 3 Mål, er slått sammen og rekkefølgen på temakapitlene er endret slik at kapittelet Samordnet areal og transport kommer først. Prosjektgruppen og styringsgruppen har vært involvert i arbeidet med bearbeiding av høringsutkastet. Det ble nedsatt en egen arbeidsgruppe som bestod av kommunene Randaberg, Sandnes, Stavanger og Time samt fylkesmannen og fylkeskommunen. Arbeidsgruppen bistod administrasjonen i arbeidet med å revidere retningslinjene i kapittel 4 Bomiljø og kvalitet. Et flertall i styringsgruppen ønsket å løfte fram for Fylkesutvalg og Fylkesting et begrenset antall endringsforslag der kommunerepresentantene ber om et annet faglig resultat enn det som nå foreligger. Vedlagt saken følger en oppsummering av kommunenes viktigste innspill til FU og FT, jf. styringsgruppe-møtet Kommunene gir her en anbefaling mht. hvilke innspill FU og FT bør være ekstra oppmerksom på ved den videre behandling av Regionalplan for Jæren. Virkning av planen En vedtatt regional plan er retningsgivende og gjensidig forpliktende for kommunal og statlig planlegging for planens tema og geografi. Den er et politisk rammeverk som gir viktige føringer for noen hovedtrekk i kommunal arealforvalting og sikrer dermed en interkommunal samordning. I Regionalplan for Jæren brukes regionale planbestemmelser for ett tema; lokalisering av handel. Et kommunalt vedtak i strid med en regional planbestemmelse vil være et ugyldig vedtak. Samtykkemyndighet til å fravike regionale planbestemmelser ligger hos fylkeskommunen. Avvik fra retningslinjene er grunnlag for innsigelse, mens de faglige anbefalingene gir anbefalte prinsipper for god planlegging. Oppfølging og gjennomføring Plan- og bygningsloven krever at det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal iht. regional planstrategi rulleres årlig og inneholde konkrete tiltak, dvs. legge et grunnlag for å følge opp gitte indikatorer og medvirke til en dynamisk prosess. Dette vil kreve fortløpende oppdatering av grunnlagsdokumenter. I utgangspunktet er Regionalplan for Jæren retningsgivende for den kommunale planleggingen. Det innebærer at kommunene plikter å innrette sitt kommuneplanarbeid slik at det følger opp intensjonene i Regionalplan for Jæren. Samtidig ligger det en tilsvarende forpliktelse, både for statsetatene på fylkesnivå og fylkeskommunen, til å følge opp planen i et samarbeid med kommunene. Også statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging vil i så måte ha viktige funksjoner i oppfølgingen (for eksempel landbruk, miljøvern og kulturvern).

6 4. Fylkesrådmannens vurderinger: Fylkesrådmannen viser til innholdet i fylkesordførerens forord til plandokumentet som oppsummering og redegjørelse av planforslaget: Vi har bak oss 13 år der Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (vedtatt i Fylkestinget 10. oktober 2000 og godkjent i kongelig resolusjon 4. mai 2001) har hatt vesentlig betydning for utviklingen av de ti kommunene som utgjør Jær-regionen. Grepet med innføring av langsiktig grense for landbruk, samordnet areal og transportplanlegging og innføring av en regional senterstruktur har vært viktige premisser for hvordan Jæren ser ut i dag. Jæren har i lang tid vært preget av sterke interessemotsetninger mellom utbygging og vern. Det er naturlig i Norges sterkest voksende region, med et dynamisk næringsliv og som også har noen av de beste landbruksområdene, tunge kulturminneinteresser og viktige forekomster for naturvern og biologisk mangfold. Før planen ble vedtatt fantes det ingen overordnet strategi for utvikling av området. Som følge av det ble interessemotsetningene mellom bruk og vern vanskelige å løse og forutsigbarhet for utbygging og utvikling dårligere. De fleste er enige om at fylkesdelplanen har gitt regionen et viktig styringsredskap. Det har vært stor oppslutning og engasjement fra kommunene i planprosessen fram til den reviderte planen vi nå har vedtatt. Det vitner om at planen anses som relevant og viktig også for videre utvikling av planområdet. I 2007 ble det besluttet at Fylkesdelplanen var moden for revisjon på noen områder. Det var bred enighet om at plankartet med langsiktig grense for landbruk og viste områder for utbygging ikke skulle revideres. Fire fokusområder for arbeid med den reviderte planen ble besluttet; Godt leve og oppvekstmiljø og effektiv arealbruk Vern av ikke fornybare arealressurser Samordnet areal- og transportplanlegging Styrking av byens og tettstedenes sentra Arbeidet med disse fokusområdene har medført at vi nå har en plan for Jærregionen som ikke bare tar sikte på at vi skal bo tettere, men at vi også sikrer livskvalitet og gode boforhold for våre innbyggere. Vi har vedtatt retningslinjer med sterkere styring og vern av våre landbruks- og grøntområder og vi har økt fokus på den nødvendige sammenhengen mellom utbygging av infrastruktur og utvikling av områder der bolig og næringsutbygging skal skje. Når det gjelder handel og sentrumsutvikling er det vedtatt retningslinjer som styrker våre eksisterende sentrumsområder og dermed også legger til rette for økt bruk av kollektivtransport.

7 Den sterke befolkningsveksten som har skjedd de siste årene og prognoser for fortsatt sterk vekst har preget diskusjonene i planprosessen. Mange mener det må legges ut nytt areal til utbygging for å håndtere behovene for nye boliger og næring. Samtidig vet vi at store infrastrukturprosjekt som Ryfast og Rogfast og forbedret togforbindelse mot Dalane er på gang. Alle disse prosjektene vil bidra til at vi får et større felles bo- og arbeidsmarked. Hvilke konsekvenser dette vil ha for utbyggingsmønsteret i vår region er fremdeles uvisst. Det vi vet, er at hvis vi skal sikre en bærekraftig utvikling og samtidig håndtere den store befolkningsveksten, så må vi holde på hovedgrepene i den allerede vedtatte utbyggingsstrategien. Denne strategien har fokus på tett utbygging og transformasjon i sentrumsområder, ved kollektivknutepunkt og langs kollektivtraseer og høyverdig kollektivforbindelse mellom områdene. Bare på den måten kan vi sikre nødvendig trafikkavvikling og ivaretakelse av klimamål, samtidig som vi opprettholder matproduksjon og grønne områder til rekreasjon/bevaring av biologisk mangfold. Gjennom regional planstrategi vil vi hvert fjerde år kunne ta opp spørsmålet om det er behov for korrigering av hele eller deler av planen. Det vil sikre at planen kan justeres i forhold til evt uforutsatte konsekvenser eller endringer i samfunnet som vi ikke har kunnet forutse. Avslutningsvis vil jeg vil takke kommunene i planområdet for svært god innsats i planprosessen. Deltakerne i prosjekt- og styringsgruppen har hatt regionens beste for øye ikke bare egen kommunes interesser. Det har medført at vi har fått en omforent plan som vil kunne legge grunnlag for en fortsatt bærekraftig og dynamisk utvikling av Jæren i mange år fremover. 5. Retningslinje alternativ A eller B: Retningslinjen sier noe om at det i tettstedene i kjerneområde landbruk kan legges til rette for en avgrenset lokal utvikling som er tilpasset stedet sin etablerte størrelse og struktur. De to ulike alternativene sier noe om hvorvidt landbruksinteressene skal ha avgjørende vekt, alt.a, eller bare stor vekt, alt.b, ved arrondering av nye områder. Høringsinnspillene tydeliggjør at alt.a har støtte fra kommunene Rennesøy og Strand samt Fylkesmannen, mens alt.b har støtte fra de øvrige kommunene. Styringsgruppen anbefalte i møte at begge alternativene til retningslinje legges fram for Fylkestinget. 6. Konklusjon: Representanter fra de berørte kommunene, Statens vegvesen, Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune har bidratt til en omforent plan som vil kunne legge grunnlag for en fortsatt bærekraftig og dynamisk utvikling av Jæren i mange år framover.

8 Fylkesrådmannen vurderer at forslag til Regionalplan for Jæren tilfredstiller målene i planprogrammet om å sikre kvaliteter i bo- og oppvekstmiljø, verne landbruksjord, samordne effektiv arealbruk med teknisk infrastruktur og å styrke by- og tettstedssentre. Planforslaget ivaretar gjeldende plans hovedprinsipper om langsiktig grense landbruk, regional grøntstruktur og langsiktige utbyggingsområder. Samtidig gir planforslaget et mer oppdatert og presist styringsverktøy for de utfordringer som i løpet av planprosessen er blitt løftet fram av kommunene.... Sett inn saksutredningen over denne linja Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det anbefales at retningslinje , alternativ A / B vedtas. 2. Forslag til Regionalplan for Jæren, datert , med tilhørende konsekvensutredning, datert , vedtas. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Trond Nerdal Fylkesrådmann Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Christine Haver Regionalplansjef